Kartlegging av naturverdier på Vettre i Asker kommune

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier på Vettre i Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fristed arkitekter kartlagt biologiske verdier på et område i Asker hvor det er fremmet planforslag om utvikling av en fotballbane med tilhørende klubbhus. Det ble ikke registrert noen nye naturtyper i området, men det ble registrert fire rødlistearter. Dersom naturtypelokaliteter med nær tilknytning til planområdet ikke skal få forringede naturverdier må eventuelt bygge- og gravearbeid foregå varsomt og med god margin til lokalitetenes avgrensninger. Det er forholdsvis stort omfang av svartelistearter og varsomhet må utvises ved massehåndtering for å unngå videre spredning. Nøkkelord Fristed arkitekter Vettre Asker Akershus Naturtyper Kulturlandskap Rødlistearter Fremmede arter BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier på Vettre i Asker kommune Forfattere John Gunnar Brynjulvsrud Dato 6. juni 2017 Antall sider 13 sider Refereres som Brynjulvsrud, J.G Kartlegging av naturverdier på Vettre i Asker kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fristed Arkitekter v/ J.C. Meidell Omslag Deler av planområdet på Vettre. Foto: J.G. Brynjulvsrud Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn John Gunnar Brynjulvsrud og Joachim Restad (begge BioFokus har på oppdrag fra Fristed Arkitekter v/johan Christopher Meidell kartlagt biologiske verdier på et område innenfor GNR/BNR 56/116 og GNR/BNR 56/325 i Asker kommune, Akershus fylke (figur 1). Fristed Arkitekter har fremmet planforslag til Asker kommune om utvikling av en fotballbane med tilhørende klubbhus for den lokale klubben Frisk Asker på et område som i dag er uregulert og ubebygget. Hensikten med denne kartleggingen har vært å kartlegge arter og naturtyper, og vurdere naturverdier på området. Metode Området ble befart og vegetasjonen kartlagt Naturtyper er kartlagt og vurdert iht. DN-Håndbok 2013 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen & Hilmo, 2015). Fremmede arter er kategorisert etter Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste (Gederaas et al., 2012). Data fra undersøkelsen legges inn i BioFokus database, som er direkte knyttet opp mot Artskart. Området vurderes som godt undersøkt. Konsekvensutredning har ikke vært en del av oppdraget. Det er likevel gjort enkle vurderinger av konsekvenser av tiltaket og gitt noen forslag til avbøtende tiltak for å best mulig ivareta eksisterende naturmangfold. Vurdering av omfang og konsekvens er gjort iht. Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen, 2014). Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen & Hilmo

4 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2017) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2017). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. Tidligere registreringer Innenfor selve planområdet er det ikke registrert noen naturtyper, men området grenser mot Løkeneshalvøya landskapsvernområde (VV ) i nord. Naturtypelokalitet Vettre (BN ) og Esvika Sørvest (BN ), begge registrert som Rik edelløvsskog, ligger rett nord for avgrensningen til planområdet. Ved planområdets sørøstlige hjørne ligger naturtypelokalitet Vettre Øst (BN ), registrert som Andre viktige forekomster- velutviklede mosebergvegger (Miljødirektoratet, 2017). I følge artskart er skrukkeøre Auricularia mesenterica (NT) registrert innenfor planområdets avgrensning. Den svartelistede arten mongolspringfrø (SE) er registrert i området. I nærliggende områder er en rekke rødlistede arter innen artsgruppene karplanter, moser, sopp, insekter og fugl registrert (Artsdatabanken, 2017).

5 Resultater - naturvariasjon Undersøkt område ligger på Løkeneshalvøya i Asker kommune i en forsenkning mellom Vettreåsen og Løkeneshalvøya landskapsvernområde (VV ). Området ligger i hovedsak på tykk havavsetning og berggrunnen består av skifer med tynne lag av siltstein og kalkstein. På tilgrensende høydedrag består berggrunnen av kalkrik sandstein, skifer og tynne kalksteinslag (NGU, 2015). Figur 1: Oversiktskart over undersøkt område med grov inndeling av forskjellige naturområder, nye funn av rødlistede moser og allerede eksisterende naturtypelokaliteter hentet fra Naturbase. I planområdet er det forholdsvis store inngrep i form av grøfting fra nordøst og vestover. Omtrent midt på planområdet ledes vann gjennom rør fra nord til sør og grøftingsinngrep fortsetter et stykke vestover på både planområdets nordlige og sørlige side. Vestre del av området og øst til omtrent midt på undersøkt område, består i hovedsak av fylte og planerte arealer hvorav deler av områdene per i dag fungerer som parkeringsplass (figur 1, nr.5, figur 2). Østre del av dette området er dominert av den svartelistede arten kanadagullris, men med tydelig innslag av arter som vinterkarse, stormaure, engsnelle, løvetann, hengeaks, mjødurt, tveskjeggveronika, prikkperikum, markjordbær, fuglevikke, ryllik, brunrot, gjetertaske, korsblomst og bringebær. Spirea Spirea sp. av ukjent art ble notert og den svartelistede arten vinbergsnegl.

6 Figur 2: Øverste bildet viser planert område i vestre del av undersøkt område. Nederste bildet viser planert område mot øst og østre del av undersøkt område i bakgrunnen. Foto: J.G. Brynjulvsrud. Området øst for ovennevnte arealer består i hovedsak av sterkt kulturpåvirket innmark (figur 1, nr. 4 og 6). De nedre delene av dette området er sterkt påvirket av sigevann hvilket resulterer i et våtmarksområde som er tilgrensende i vest mot ovennevnte planerte område. Våtmarksområdet er dominert av vasshøymol, mjødurt og elvesnelle. I tillegg er det innslag av bl.a. bekkeblom og i kantene noe vendelrot. Dette arealet er påvirket av inngrep (grøfting og kulturpåvirkning), men slike områder har allikevel en viktig funksjon for en rekke arter. Arealene i øvre deler mot øst er et forholdsvis ensartet grasdominert gammelt jorde som trolig ikke er i bruk (figur 3). Lengst i øst domineres dette området av vinterkarse. På dette jordet ble loppemose Physcomitrium pyriforme registrert. Denne arten har i henhold til Artskart ingen tidligere registrerte forekomster i Asker (Artsdatabanken, 2017).

7 Figur 3: Øverste bildet viser våtmarksområde. Nederste bildet viser gammelt jorde med dominans av vinterkarse i øvre del. Foto: J.G. Brynjulvsrud. I nordøst er det en marginal stripe med gråor-heggeskog (figur 1, nr.1) som fort går over i mer tørkeutsatt rik edelløvsskog mot naturtypelokalitet Esvika Sørvest (BN ) og Vettre (BN ). Her vokser bl.a. gråor, ask (VU), selje, spisslønn og hassel. I feltsjiktet finnes mer eller mindre krevende arter som storkonvall, skogbingel, leddved, skjellrot og brunrot. Noe lenger sør i kantsonen finnes trollbær, fredløs, kalkraggmose og piskraggmose. I dette området ble også de rødlistede mosene skorteagnemose Rhynchostegiella tenella (NT) og pyslommemose Fissidens gracilifolius (NT) registrert. Kantsonene videre vestover bærer større preg av inngrep i form av omfattende grøfting og fylling.

8 Figur 4: Overgang mot rik edelløvsskog. Foto: J.G. Brynjulvsrud. Kantsonene langs planområdet i sørøst er i hovedsak dominert av gråor med innslag av alm (VU), ask (VU), hegg og vier (figur 1, nr. 2). I feltsjiktet vokser arter som ormetelg, skogstjerneblom, vårkål og skjellrot. Noe lenger vest er det en liten sumpskog på litt over én daa som sannsynligvis har blitt til delvis pga. vann som er ledet via grøftingsinngrep (figur 1, nr. 3 og figur 5). Dette arealet er sterkt preget av inngrep (hogst, grøfting) men det er naturverdier i området i form av både stående og liggende død ved av bl.a. ask og alm i forholdsvis grove dimensjoner. Det er et potensiale for rødlistede arter (særskilt sopp og insekter) knyttet til dette elementet. Buorm ble notert i denne skogflekken noe som tyder på at det har visse kvaliteter også for mer arealkrevende arter. Området er imidlertid av marginal størrelse, det forekommer en del søppel og det avgrenses av fylling og flatehogst i vest og nord og plen/hageskråninger i sør. Lenger vest i undersøkt område er noe krattskog som er preget av inngrep og det er bl.a. deponerte løsmasser i disse områdene.

9 Figur 5: Øverste bildet viser deler av liten sumpskog i sørøst. Nederste bildet viser drenering i sør omtrent ved midten av planområdet. Foto: J.G. Brynjulvsrud.

10 Det ble gjennom kartleggingsarbeidet ikke avgrenset områder som kvalifiserte som viktige naturtyper i henhold til DN håndbok 13 fra Miljødirektoratet. Sumpskogen (figur 1, nr. 3) og våtmarksområdet (figur 1, nr. 4) har imidlertid viktige naturkvaliteter med funksjon for en rekke arter selv om områdene er delvis kunstige og noe påvirket. Rike sumpskoger på marin leire er en rødlistet naturtype (NT), men er vurdert som for påvirket av ytre forhold for å avgrenses som naturtypelokalitet. I kantsonene til undersøkt område er det også naturverdier og da særskilt i arealene som er tilgrensende og delvis innenfor Løkeneshalvøya landskapsvernområde (figur 1, nr. 1). Det er i disse områdene de rødlistede mosene pyslommemose og skorteagnemose ble registrert, mens ask og alm ble notert i kantsonene både i nord og i sør. Grensene til naturtypelokalitetene Esvika Sørvest (BN ) og Vettre (BN ) bør trekkes noe sørover ned skråningen. Det ble registrert et fåtall fremmede arter i området, men særskilt kanadagullris forekommer i relativt stort omfang. Fremmede arter er i hovedsak knyttet til ovennevnte flater (figur 1, nr.5). Spirea sp. og vinbergsnegl ble også notert i nevnte område. Omfang Planlagte tiltak innenfor planområdet innebærer mer eller mindre full utnyttelse av arealene. Omfattende drenering av området er en forutsetning for å få gjennomført planlagte tiltak, og dette vil kunne påvirke tilgrensende områder ved endring av fuktighetsforhold i jordsmonnet, i tillegg til en total forandring av arealene innenfor planområdet. Konsekvenser av tiltak For område nr. 5 og 6 (figur 1) er omfanget stort, men da naturverdiene her er lave, blir den negative konsekvensen av tiltaket liten. For at naturtypelokalitetene med nær tilknytning til planområdet ikke skal få forringede naturverdier må eventuelt bygge- og gravearbeid foregå varsomt og med god margin til lokalitetenes avgrensninger. Kantsoner er særdeles viktige for å bevare naturverdiene inne i naturtypelokalitetene, og med særskilt hensyn til tilgrensende lokaliteter langs nordre del av planområdet (figur 1, nr. 1), har kantsonene isolert sett i tillegg et restaureringspotensiale som skogsområder. Ytterligere grøfting vil trolig forringe naturverdiene i den lille gråor-heggeskogen langs jordekanten (figur 1, nr. 1), og kan muligens ha noe negativ effekt for fuktighetsforholdene i randsonene til tilgrensende naturtypelokaliteter. Våtmarka (figur 1, nr. 4) er ikke vurdert å ha naturtypeverdi iht. DN-håndbok 13, men området har allikevel en funksjon for en del arter og artsgrupper til tross for relativt høy grad av menneskelig påvirkning. Naturverdi i

11 konsekvenssammenheng vurderes lavt-middels. Omfanget av planlagte tiltak er stort og vil trolig ha middels negativ konsekvens på naturverdiene. Sumpskogen (figur 1, nr. 3) er vurdert å ha lav-middels verdi, men omfanget av planlagte tiltak er stort. Inngrepet vurderes å ha middels negativ konsekvens da sumpskogen i liten grad kan bevares. Avbøtende tiltak Sumpskogen (figur 1, nr. 3) ligger i kanten av utredningsområdet, og man bør om mulig spare denne lokaliteten ved å flytte grensene for planlagte tiltak noe mot nord. Det ble registrert fremmede arter i forholdsvis stort omfang under befaring og det er særdeles viktig at varsomhet utvises ved massehåndtering for å unngå videre spredning av fremmede arter.

12 Referanser Artsdatabanken. (2017). Artskart. Hentet 1. juni, 2017, fra Direktoratet for naturforvaltning. (2007). Kartlegging av naturtyper : verdisetting av biologisk mangfold- 2. utg. 2006, oppdatert Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Retrieved from _LOW.pdf Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S., & Larsen, L. K. (2012). Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen, S., & Hilmo, O. (2015). Norsk rødliste for arter Hentet fra Miljødirektoratet. (2017). Naturbase. Hentet 1. juni, 2017, fra NGU. (2015). Berggrunn N250. Nasjonal berggrunnsdatabase. Hentet fra : : : &map=Berggrunn%252EN250%252Eme d%252elineamenter Statens vegvesen. (2014). Håndbok V712. Konsekvensanalyser.

13 ISSN ISBN BioFokus-notat