Kartlegging av biologisk mangfold ved Nesbukta i Asker i forbindelse med reguleringsplan. Kim Abel. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold ved Nesbukta i Asker i forbindelse med reguleringsplan Kim Abel BioFokus-notat

2

3 Ekstrakt BioFokus har kartlagt biologisk mangfold på to tomter ved Holmen Yachtverft på Landøya i Asker i forbindelse med planlagt utbygging av eiendommene. ARCASA Arkitekter AS ved Anne Lee Holm har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver og Kim Abel fra BioFokus har gjennomført feltarbeid og rapportering. Det ble registrert en prioritert naturtype helt øst i området og det er en styvet ask verdisatt som lokalt viktig. Ingen rødlistearter ble registrert, men befaringetidspunktet lå ikke til rette for å fange opp artsmangfoldet på tomtene. Fremmede arter og svartelistearter forekommer i stort antall slik at all graving bør skje på en slik måte at en hindrer videre spredning av disse artene. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av biologisk mangfold ved Nesbukta i Asker i forbindelse med reguleringsplan Forfatter Kim Abel Dato 18. mars Antall sider 15 sider Refereres som Abel, K Kartlegging av biologisk mangfold ved Nesbukta i Asker i forbindelse med reguleringsplan. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter Asker kommune Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Oppdragsgiver er ARCASA Arkitekter AS ved Anne Lee Holm Omslag Tomtene sett fra sørøst. Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

4 Innledning/oppdrag I forbindelse med planlagt utbygging ved Holmen Yachtverft i Nesbukta i Asker kommune ønsket ARCASA Arkitekter AS en vurdering av naturverdiene på eiendommene med gnr/bnr 39/90 og 39/1918. Arealet mellom vegen nord for tomtene og selve tomtene er også sjekket ut. Anne Lee Holm har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver og Kim Abel fra BioFokus har gjennomført feltarbeid og rapportering. Oppdraget gikk ut på å kartlegge prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndbok 13, rødlistearter og fremmede arter. Figur 1: Kartet viser området som er undersøkt (rød markering). Kart utarbeidet av ARCASA Arkitekter AS og med rødt omriss lagt inn av BioFokus. Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra registreringsarbeidet. Konsekvenser av tiltak er ikke vurdert. 4

5 Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder kalles prioriterte naturtyper. Levesteder for rødlistearter. Forekomster av svartelistearter. Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring i reguleringsområdet. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel den 14. mars En viktig presisering er at BioFokus kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på naturtypenivå, men i enkelte tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Registrering så tidlig som 15. mars medfører at en ikke får fanget opp viktige detaljer om vegetasjonen, samt eventuelle rødlistearter og svartelistearter. Ved befaringen var det snøfritt i skråningen og mulig å artsbestemme enkelte planter via tørre plantedeler, men dette var ikke nok til å få en god oversikt over artsmangfoldet i feltsjiktet. Annen tilgjengelig data I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2016) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2016). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. 5

6 Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn for å verdisette. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 6

7 8. (kunnskapsgrunnlaget) "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2016) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter(miljødirektoratet 2016). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN (Halvorsen et al. 2008). 9. (føre-var-prinsippet) "Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. 7

8 Resultater Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet består av en bratt, solrik og sør-sørøstvendt skråning med et gammelt og rivningsklart hus sentralt i området. Berggrunnen er kalkrik og består av kambrosilurske bergarter. En mye brukt sti strekker seg gjennom tomta helt i vest hvor den går rett opp bakken og opp til Nes terrasse. Tomtene består stort sett av naturtomt, men mindre arealer rundt huset er opparbeidet med betongtrapp og betongplatting. En del av tomtearealet er også bearbeidet under oppføring av huset slik at det stedvis er noe stedegne fyllmasser med løs skifer som i dag er delvis bevokst med naturlig vegetasjon. Opp til huset fra vegen Nesbukta går det en gammel grus/jordveg. I skråningen rundt huset står det en glissen blandingsskog med hovedsakelig furu og ask og med noe hassel i busksjiktet, men det er også litt innslag av andre løvtrær som for eksempel lønn og rogn. Vegetasjonen er dominert av kalklågurtskog, men med arealer med mye fremmede hageplanter, samt mer vegetasjonsløse arealer. I nedre del av tomtene mot verftet er det mye slåpe og en kant med asketrær. De fleste av trærne er av små dimensjoner og står i kanten av en gammel sti. Flere av trærne er tidligere kappet i toppen og vedlikeholdet av denne «styvingen» har vært mer tilfeldig slik at de fleste har opparbeidet seg store grener etter at vedlikeholdet har stoppet. Dimensjonene er forholdsvis små på disse trærne og ligger opp mot ca. 30 cm i brysthøydediameter, men flere er hule. Selv om de er hule er de trolig ikke spesielt gamle da topping av slike trær fort medfører råteangrep. Helt øst i området er det en større styvet ask på ca cm i brysthøydediameter. Videre utenfor undersøkelsesområdet i øst står det noen flere styvede ask mellom 40 og 60 cm i brysthøydediameter. 8

9 Figur 2: Området sett ifra sørvest. Hovedveg/sti opp mot huset og en gjennomfartssti opp til venstre. Foto: Kim Abel. Figur 3: Området sett sørfra. Foto: Kim Abel. 9

10 Figur 4: Gjennomfartsstien sett sørfra. Foto: Kim Abel. Figur 5: I nedkant av tomtene går det en gammel sti og med en rekke med asketrær på siden. 10

11 Prioriterte naturtyper I undersøkelsesområdet ble det registrert en prioritert naturtype og det er en gammel, grov og styvet askekall helt øst i undersøkelsesområdet (figur 6 og 7). Det foreligger ingen tidligere registrerte naturtyper i Naturbase. Figur 6: Oversikt over registrerte naturtyper i undersøkelsesområdet. Lokalitetsbeskrivelse, Nesbukta vest, nr 599: Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med planlagt utbygging av tomter. Oppragsgiver er ARCASA Arkitekter AS. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Landøya i Asker kommune, nærmere bestemt vest for Nesbukta og nord for Holmen Yachtverft. Her står det en gammel askekall i en bratt sør-sørøstvendt skråning. Skråningen er mellom en veg i nord og verftsbygninger i sør. Berggrunnen er kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen tilhører naturtypen store gamle trær med utformingen ask. Feltsjiktet er sparsomt og det er gamle fyllmasser med skifergrus på siden av treet. Treete er styvet og det 11

12 står noen flere styvede asketrær videre øst, men disse er ikke tatt med på grunn av at de lå utenfor undersøkelsesområdet. Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Asketreet er styvet og i forholdsvis dårlig forfatning. Siste styving er gjennomført for noen få år siden og det er ingen store og grove stammer som står igjen. Treet er hult og med en stor åpning langs hele den ene siden. Barken er ikke spesielt grov og med lite mosedekning. Diameteren på treet er cm. i brysthøydediameter. Treet står forholdsvis fritt, men noen større trær mot sør og sørvest skygger kraftig. Skjøtsel og hensyn: Gamle, styvede trær er viktige elementer for en lang rekke arter. Treet er i dårlig forfatning og med svakt utviklet sprekkebark uten funn av spesielle arter. Verdien vurderes til å være lokalt viktig (C-verdi). Verdivurdering: Treet er ikke spesielt grovt og i dårlig forfatning. Dårlig utviklet sprekkebark uten funn av spesielle arter trekker også ned. Verdien vurderes til å være lokalt viktig (C-verdi). Figur 7: Styvet ask helt øst i undersøkelsesområdet. 12

13 Rødlistearter Ingen rødlistearter ble registrert i området, men forholdene lå ikke til rette for å få med seg arter knyttet til mark og feltsjiktet. Det foreligger heller ingen funn av rødlistearter Artsdatabankens Artskart. Fremmede arter/svartelistearter Undersøkelsesområdet er i stor grad berørt av fremmede arter, og flere er oppført på svartelista (Gederaas et al. 2012). Det foreligger ingen funn av fremmede arter på Artskart. Det er ikke gjort en detaljkartlegging av fremmede arter da registreringstidspunktet ikke lå til rette for å fange opp disse artene. Tabell 1: Oversikt over registrerte fremmede arter i undersøkelsesområdet. Kolonnen «Status fremmedart» viser trusselkategorien de enkelte artene er plassert i (SE svært høy risiko, HI høy risiko). Svartelistearter er arter i kategoriene SE og HI. Norsk navn Vitenskapelig navn Status Kommentar Funnår Observatør gravmyrt Vinca minor SE kanadagullris Solidago canadensis SE fagerfredløs Lysimachia punctata HI Store deler av vegetasjonen i skråningen er dekket av denne planten. Spredte forekomster i nedkant av tomter. Spredte forekomster i nedkant av tomter Abel, K./BioFokus 2016 Abel, K./BioFokus 2016 Abel, K./BioFokus syrin Syringa vulgaris HI En god del busker rundt huset Abel, K./BioFokus gullregn sp. Laburnum sp. SE Minst en busk i skråning vest for huset Abel, K./BioFokus vinbergsnegl Helix pomatia HI Skall av en snegle vest for huset Abel, K./BioFokus 13

14 Figur 8: Den fremmede arten gravmyrt dekker store deler av skråningen. Foto: Kim Abel. Oppsummering Det ble ikke registrert noen rødlistearter i undersøkelsesområdet, og det foreligger ingen kjent informasjon på Artskart. Trolig er det et visst potensial for kalkkrevende sopp i skråningen, men dette er ikke undersøkt nærmere. Det ble registrert en prioritert naturtype helt øst i undersøkelsesområdet med verdien lokalt viktig (C-verdi). Det ble registrert flere svartelistearter i området. De registrerte forekomstene gir ingen fullstendig oversikt over hva som finnes av fremmede arter da det ikke er gjort noen detaljkartlegging av fremmede arter. Grunnet de store forekomstene av svartelistearter bør utbygger gjennomføre tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter uavhengig av hvor det graves. Registreringene er gjennomført sent på vinteren slik at vegetasjon og spesielle arter knyttet til marka kun i svært begrenset grad er fanget opp. Det trengs nøyere undersøkelser på andre tider av året for å kunne si noe mer konkret om dette. 14

15 Litteratur Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S., et al Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., et al Naturtyper i Norge - et nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. 1, s Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al Norsk rødliste for arter Lindgaard, A. og Henriksen, S Norsk rødliste for naturtyper s Miljødirektoratet Naturbase. 15

16 ISSN ISBN BioFokus-notat