Naturverdier i tilknytning til Gamle Leangvei, Asker kommune

Transkript

1 Naturverdier i tilknytning til Gamle Leangvei, Asker kommune Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Eget Hjem AS kartlagt en tomt vest i Gamle Leangvei i Asker kommune. Tomten er planlagt bebygd med eneboliger. Det ble registrert en viktig naturtypelokalitet med verdi viktig (B verdi) og en liten dam vurdert som lokalt viktig (C verdi). Disse naturkvalitetene utgjør søndre del av tomten, mens de nordre delene ikke har de samme naturverdiene. Det konkluderes med at prosjektet ikke har særlig negative konsekvenser for naturmiljø dersom dammen og kalkskogen som er avgrenset berøres av tiltaket. Nøkkelord Akershus Asker Gamle Leangvei Boligutbygging Konsekvensvurdering Naturtyper Rødlistearter Regulering Omslag Kalkskogen sør på tomten Foto: Terje Blindheim ISSN: ISBN: BioFokus-notat Tittel Naturverdier i tilknytning til Gamle Leangvei Forfattere Terje Blindheim Dato 23. november 2018 Antall sider 15 sider Refereres som Blindheim, T Naturverdier i tilknytning til Gamle Leangvei. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publisering BioFokus-notat serie som er tilgjengelig via BioFokus sine hjemmesider Oppdragsgiver Eget Hjem AS Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan søkes frem her: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ble kontaktet av Eget Hjem AS v/ Eivind S. Bugge 30 oktober2018 med ønske om en kartlegging av naturverdier helt vest i Gamle Leangvei i Asker kommune, gårds og bruksnr. 52/254. Det er ønske om å bygge 7-9 eneboliger på tomten, se figur 1. Figur 1. Situasjonskart for tomtenh02 på eiendom med gnr 52 og bnr 254. Tomten er merket med rød stiplet linje. Heltrukken gul, grønn og rød avgrensning angir eksisterende naturtyper i Naturbase med henholdsvis lokal verdi, viktig og svært viktig verdi. Gule og røde punkter angir funn av rødlistede arter i området. Helt vest på tomten er det i Naturbase avgrenset en gammel dam med verdi svært viktig (A verdi) og en kalkskog med verdi Viktig (B verdi) (Naturbase 2018). Det foreligger ikke registreringer av spesielle arter i Artskart (Artsdatabanken 2018), men det finnes registreringer av rødlistede arter i nær tilknytning til området som vurderes, se figur 1. BioFokus-notat , side 3

4 Metode I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: - Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). - Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2017). - Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Lindgaard og Henriksen 2011). - Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den seneste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). - Forekomster av svartelistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Naturbase 2017) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken og GBIF Norge 2017). Alle fotografier i notatet er tatt av Terje Blindheim. Feltarbeid Feltarbeid innenfor planområdet ble foretatt av Terje Blindheim, BioFokus, 6. november 2018 i løpet av en liten time. Kartleggingstidspunktet var noe seint. Karplantefloraen var lite synlig etter at et tykt dekke av løv dekket mye av bakken. Skogtypen som finnes i området er viktig habitat for mange arter av jordboende sopp, men fruktlegemer fra denne artsgruppen har etter tørkesommeren vært helt fraværende høsten Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), BioFokus-notat , side 4

5 rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2016) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2016). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. BioFokus bruker de samme kildene som nevnt under «kunnskapsgrunnlaget», og gjør overordnede vurderinger av forekomster, trusler og økologiske sammenhenger på landskapsnivå. Situasjonen i det aktuelle landskapet vurderes også i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Begrensninger i undersøkelsen/usikkerhet Arealer på kalkrik berggrunn i Asker kommune er i utgangspunktet svært viktige for biologisk mangfold innenfor en rekke ulike organismegrupper som karplanter, insekter, sopp, lav og moser. Grunnet årstiden og det faktum at dyptgående kartlegging av arter er svært ressurskrevende er det sannsynlig at rødlistearter som finnes i området ikke er fanget opp. Funn av rødlistede jordboende sopp i den registrerte naturtypelokaliteten er mest sannsynlig, men det er også funn av rødlistet karplante i nærområdet og det kan være et visst potensial for noe krevende moseflora, samt insekter som trives i den sørvendte varme lia. BioFokus-notat , side 5

6 Usikkerheten i kartleggingen er tillagt vekt i vurderingene i henhold til føre var paragrafen i Naturmangfoldloven. BioFokus-notat , side 6

7 Resultater Den undersøkte tomten er forholdsvis skarpt todelt med tanke på naturkvaliteter. Den øvre delen som grenser mot Leangveien og som er nesten flat er nesten helt åpen, men er i ferd med å vokse noe igjen av ungt løvkratt. Området har trolig vært beitemark eller lignende tidligere, men det er ikke registrert spesielle kulturmarksverdier her. Sletta har ganske store mengder med den fremmede arten kanadagullris som er vurdert som en høyrisiko-art (SE). Det står en båt i opplag på sletta. Bilde av området kan sees i figur 2 og arealet fremgår av kart i figur 5. Figur 2. Bildet viser sletta nedenfor Leangveien hvor det ikke er funnet verdifull natur, men som derimot huser mye av den fremmede arten kanadagullris. Sør for dette stort sett åpne området finnes typisk kalkskog. Området ligger på kalkrik berggrunn og denne stikker stedvis frem i dagen som små berghamre i skråningen som ender i en liten og gammel vei som avgrenser tomten mot sør. Kalkskogen har trolig vært mer grandominert tidligere. I dag er det en del bjørk, alm, hassel, spisslønn, eik og andre løvtrær i tillegg til noe gran. Vegetasjonen er rik med bl. a. blåveis og fingerstarr. Skogen er moderat grovvokst med bl. a. noen gamle bjørketrær og noe eldre gran og gamle hasselkratt. Det finnes sparsomt med død ved i området av gran og løvtrær. Det finnes en naturtypelokalitet som er avgrenset hovedsakelig vest for tomten som skal bebygges. Denne er vurdert som rik edelløvskog da innslaget av løv er ganske høyt i dag. Kalkskog er trolig en bedre definisjon for denne lokaliteten da gran og furu vil dominere på sikt. Uavhengig av typebetegnelse er det mye av de samme kvalitetene som finnes i hele denne skråningen selv om det kanskje er noe grovere skog og noe mer død ved lenger vest. Avgrensningen bør derfor forlenges forbi dammen og østover langs skråningen til Gamle Leangvei. Denne typen kalkskog er rødlistet som sårbar (Lågurt grankalkskog - VU) og er under sterkt press fra utbygging i hele Indre Oslofjord som har slik kalkskog. Området BioFokus-notat , side 7

8 vurderes å ha potensial for jordboende sopp og potensielt spesielle moser knyttet til små kalkknauser. Skogkledde sørvendte åser i Indre Oslofjord er generelt en meget viktig naturtype for mange sjeldne og truete insektarter. Avgrensningen av den utvidete naturtypelokaliteten kan sees i figur 5. Verdien vurderes som viktig (B-verdi), men bedre dokumentasjon av hele området bør gjøres på en mer egnet årstid for å få et fullverdig godt bilde av naturkvalitetene og sikre en bedre verdivurdering. Figur 3. Bildet viser skråningen ned mot den gamle stien/veien som avgrenser tomten mot sør. Den allerede avgrensede dammen med verdi som svært viktig (A-verdi) sørvest i området er noe feil avgrenset i Naturbase. En mer nøyaktig avgrensning kan sees på kartet i figur 5. Dammen ligger rett ovenfor veien som danner grensen for tomten i sør og er ganske liten med mål på ca. 5x15 meter, se figur 4. Det er trolig at det er veien som har demmet opp en dam i dette søkket. Dammen er over år fylt opp med blader fra omkringliggende løvskog og det ble ikke registrert noe vegetasjon typisk for dammer. Det er registrert liten salamander her tidligere, men denne ble ikke gjenfunnet i 2007, men yngler trolig i dammen når det er gunstige forhold. Dammen har trolig vær en del av beiteområde tidligere og har ligget mer lysåpent før det har grodd igjen med løvtrær. Ut over å kunne huse enkelte amfibier ser det ut til at dammen er mindre egnet for å kunne huse et rikt artsmangfold. Tidligere verdi er basert på liten salamander sin tidligere rødlistestatus. Denne arten er ikke rødlistet i dag og dammen kan ikke vurderes som en særlig artsrik kulturlandskapsdam. Lokaliteten vurderes derfor kun som lokalt viktig (C-verdi) ut fra dagens kunnskap om den. BioFokus-notat , side 8

9 Figur 4. Dammen er som bildet viser ganske oppfylt med blader, veien som avgrenser området mot øst sees til høyre i bildet. BioFokus-notat , side 9

10 Figur 5. Tomtegrense er vist med rød stiplet linje. Med gul strek vises naturtypelokalitet Dam (71) med lokal verdi (C verdi). Med grønn strek vises avgrensning av naturtypelokalitet kalkskog (244) med verdi som viktig (B verdi). Økonomisk kartverk øverst, flyfoto nederst, samme utsnitt. BioFokus-notat , side 10

11 Viltverdier Det er tidligere kartlagt liten salamander i dammen og denne finnes nok der enda når det er gunstige yngleforhold. Området har trolig en funksjon for hjortevilt som rådyr på lik linje med øvrige gjenværende skogteiger i området. Tiltak og mulige konsekvenser Det er planlagt å bygge 5-7 eneboliger, potensielt i atriumstil med siktretninger mot nordøst og sørvest. En slik løsning vil kunne gi mindre konflikter med kalkskogen som vil bli liggende rett sør for husene. Husene er planlagt bygd på eksisterende åpne slette langsetter Leangveien. Dersom husene bygges nord for den avgrensede biotopen med B-verdi (grønn linje) i figur 1 vil konfliktene med de kartlagte naturverdiene være små. En langsiktig bevaring av kalkskogen vil imidlertid kreve at disse arealene ikke ødelegges under byggeprosessen eller desimeres i etterkant med sol- og utsiktshogster. Det bør derfor merkes skikkelig opp i byggeprosessen hvor grensene går og det bør legges inn i reguleringen hvordan kalkskogen skal ivaretas. Alle som kjøper husene bør få informasjon om at de flytter inn i tilknytning til et viktig naturområde og at dette ikke er arealer som beboerne kan gjøre med som de vil. Det bør vurderes om naturområdet skal fraskilles områdene som skal bebygges slik at det blir vanskeligere også juridisk å gjøre inngrep i området etter at boligene er bygd. Fremmede arter I anleggsfasen vil det være viktig å unngå spredning av fremmede arter inn av eller ut av planområdet i forbindelse med masseforflyttinger. Ved anleggsarbeidet er det viktig å håndtere jordmasser med fremmede arter (både levende plantemateriale og frøbank i jord) med stor forsiktighet for å unngå spredning og nyetablering i området eller spredning til nye områder. Mange arter sprer seg via frø og frøene overlever gjerne lenge i jorda. Kanadagullris som det finnes en del av på flata sprer seg med vind og via rotskudd. Ved graving som fører til oppdeling av rotsystemet kan biter av roten danne nye planter selv om området dekkes med nye ugressfrie jordmasser. Spredning kan skje både ved graving i jordmasser, flytting av jordmasser og via jord som følger med biler, maskiner og øvrig anleggsutstyr. Ved graving er det derfor viktig at massene håndteres lokalt. Massene bør deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser der det skal sås gress som klippes regelmessig, alternativt som fyllmasser dypt i fyllinger, minimum 1 m. under bakken. Det kan også være nødvendig å følge opp og bekjempe fremmede arter som utilsiktet sprer seg inn i arealet i etterkant av anleggsarbeidet. BioFokus-notat , side 11

12 For at bekjempelse av fremmede arter skal ha god effekt er det viktig å unngå nyetablering av fremmede arter etter endt tiltak. Det må derfor unngås å plante inn fremmede arter i forbindelse med opparbeiding av utearealer. Oppsummering/konklusjon Det vurderes som fullt mulig å gjennomføre en utbygging på tomten og samtidig ivareta biologiske verdier. Dette fordrer imidlertid at man klarer å ivareta de naturkvalitetene som finnes i den avgrensede naturtypen i den sørvendte skråningen på eiendommen. Dammen kan med fordel restaureres ved å graves opp og noen av løvtrærne rundt den kan hugges og holdes nede slik at problemet med bladnedfall blir noe mindre. Fragmentering og nedbygging av arters leveområder er både globalt og lokalt den største trusselen mot biologisk mangfold i dag. Det bør derfor legges vinn på å følge de rådene som er gitt i dette notatet slik at tapet av artsmangfold og viktig naturtyper ikke blir større enn nødvendig. Vurderinger, Naturmangfoldloven 8.(kunnskapsgrunnlaget) Området er middels godt kartlagt, noe for seint i sesongen, men godt nok til å kunne skille de viktige kalkskogsarealene fra mer ordinære arealer uten særlig viktig biologisk mangfold. Kartlegging av arter er i liten grad utført ut over det som er nevnt over. Det er imidlertid tatt hensyn til den generelle kunnskapen vi har om kalkskogene i Indre Oslofjord og det faktum at det er kartlagt en rekke rødlistede arter i samme type kalkskog i umiddelbar nærhet til den lokaliteten som er avgrenset innenfor planområdet. Dersom utbyggingen ikke strekker seg innenfor den avgrensede kalkskogen vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig. Dersom det planlegges å bygge innenfor kalkskogsavgrensningen bør det utføres en mer detaljert kartlegging for å unngå eventuelle spesielle verdier som ikke kunne fanges opp på kartleggingstidspunktet i november. 9.(føre-var-prinsippet) Usikkerheten i vurderingene som er gjort vurderes som liten på naturtypenivå, men som større dersom man trenger informasjon på artsnivå. Denne usikkerheten bør legges til grunn ved å utvise en føre-var holdning ved planlegging og gjennomføring av tiltak inn mot kalkskogen. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Planområdet er en del av de nasjonalt viktige kalkskogsforekomstene i Indre Oslofjord hvor det er påvist store naturverdier fra en rekke ulike organismegrupper. Mye av kalkskogene i denne regionen er og har vært under sterkt utbyggingspress over lang tid. Det pågår en sterk fragmentering av typen i forbindelse med infrastrukturprosjekter, ordinær hogst og bygging av boliger og næringsbygg. I tillegg forringes mange arealer i forbindelse med utsiktshogster, BioFokus-notat , side 12

13 bygging av turveier, hytter, lekeområder osv. Fragmentering av de gjenværende bitene er en særlig utfordring og bør unngås for å stoppe det langsiktige tapet av en skogtype som er vurdert som sårbar (VU) på rødlisten. For å unngå slik fragmentering må hensyn tas i hvert enkelt utbyggingsprosjekt da det i liten grad finnes noen samlet plan for hvor hensyn skal tas og ikke. Det anbefales derfor å ta i bruk de arealene som i figur 5 ikke er avmerket å ha viktige naturtyper, mens øvrige arealer blir spart. Det må samtidig sikres, via reguleringsbestemmelser, informasjon etc., at naturverdiene i kalkskogen ikke forringes vesentlig i driftsfasen i etterkant av utbygging. BioFokus-notat , side 13

14 Litteratur Artsdatabanken, rødliste for naturtyper. 2011a. Grankildeskog: ng/grankildeskog/221 Artsdatabanken, rødliste for naturtyper. 2011b. Rikere myrkantmark i låglandet: ng/rikere+myrkantmark+i+låglandet/231 Artsdatabanken og GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken. Henriksen, S. og Hilmo, O Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). BioFokus-notat , side 14

15 BioFokus-notat , side 15 ISSN ISBN BioFokus-notat