NINA Minirapport 270. Biologiske registreringer langs Enebakkveien ved Gjersrudtjern, Oslo kommune. Av Anders Often

Transkript

1 NINA Minirapport 270 Biologiske registreringer langs Enebakkveien ved Gjersrudtjern, Oslo kommune Enebakkveien nordvest for MIX-butikken. E6 i bakgrunnen og nordre del av Klemetsrudtjern bak kratt til vestre i bildet. Foto: AO Av Anders Often

2 Biologiske registreringer langs Enebakkveien ved Gjersrudtjern, Oslo kommune Oslo, juli 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Erik Framstad (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Region Øst KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Lars Amundsen NØKKELORD - Oslo og Akershus, Klemetsrud, Gjersrudtjern - kollektivfelt - karplanter, vegetasjon KEY WORDS - Norway, Akershus county - Oslo municipality, Klemetsrud, Gjersrudtjern - public transport -vascular plants, vegetation NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2

3 Forord Undersøkelsen er utført av Anders Often, Norsk institutt for naturforskning, Oslo (NINA) på oppdrag for Statens vegvesen, Region Øst ved Lars Amundsen. Det er lagt vekt på forekomst av karplanter. Takk til Erik Framstad for gjennomlesning av rapporten. Oslo Anders Often 3

4 Sammendrag I forbindelse med planlagt kollektivfelt langs Enebakkveien ved Klemetsrud skole er det foretatt kartlegging av flora og vegetasjon innen foreslått utvidelsesområde langs veien på over- og nedsiden, og i mulig influensområde ned mot Gjersrudtjern. Rett SØ for planlagt rundkjøring, der veien Tjernlia møter Enebakkveien, vokser en stor klon av den rødlistede arten stautstarr Carex acutiformis (vurdert som EN-sterkt truet). Forekomsten er spesiell men verdifull da den består av planter som ble flyttet hit fra fyllplassen på Grønmo da denne ble utvidet på 1980-tallet. Den planlagte utvidelsen vil trolig ikke påvirke forekomsten av stautstarr. Det er ikke påvist andre spesielt verdifulle forekomster innen foreslått utbyggingsområde, og antatt influensområde. En eventuell utvidelse er vurdert til ikke å influere selve Gjersrudtjernet eller tjernkanten. 4

5 Innledning I forbindelse med planlegging av kollektivfelt langs sørsiden av Enebakkveien forbi Gjersrudtjern er det kartlagt biologiske verdier innen planområdet (Figur 1). Undersøkelse Området ble undersøkt av Anders Often Navnsetting for karplanter følger Lid & Lid (2005). Eventuelle rødlistede arter er klassifisert i henhold til Kålås et al. (2006). Figur 1. Det undersøkte området mellom Klemetsrud skole og Gjersrudtjern. Delområder Nordsiden av Enebakkeveien Dette er mest ruderatmark og veikant med liten botanisk interesse. Det gjelder hele strekningen fra opp for MIX-butikken og til forbi planlagt rundkjøring vest for Klemetsrud skole. Der det ikke er grus og berg er det 5

6 stedvis mye hundekjeks og hagelupin. Det er kun ett punkt som er vurdert til å ha noe interesse. Det er en liten knaus rett ned for Klemetsrud skole (PM 0333,2442; 115 m o.h.; figur 2). Her var det litt tørrbergvegetasjon med blant annet kanelrose, tjæreblom, ettårsknavel og liljekonvall. Figur 2. Det lille tørrberget rett på nedsiden av Klemetsrud skole hvor eventuell veiutvidelse vil komme ganske nær. Foto: AO Sørsiden av Enebakkveien, ned mot Klemetsrudtjern (1) Sørsiden av Enebakkveien fra MIX-butikk og mot nordvest til E6. Dette er ut mot nordre del av Gjersrudtjern (fra PM 0316,3448 og vestover; 115 m o.h.) Den tørre veiskuldra er dominert av hundekjeks, hundegras, mjødurt, engreverumpe og noe burot. Utenfor vegfyllingen var det tidligere fukteng ned mot tjernet. Nå er området grodd til med istervier, mye gråseljekratt, svartvier og dunbjørk. Vanligste urter var mjødurt, vassrørkvein og strandrør. Langs bekken ut fra Gjersrudtjern (PM 0315,3442) var det noe kjempepiggknopp, engkarse, klourt, vasshøymol og slyngsøtvier. (2) Sørsiden av Enebakkveien mot Klemetsrud. Her er det ei stor fukteng med spredt dunbjørk. Den er ganske fargerik og fin, dog ensartet og arts- 6

7 fattig og dominert av mjødurt og vassrørkvein. Langs veien vokst noe hagelupin (PM 0353,3424). For det biologiske mangfoldet er det uproblematisk om noe av denne fuktenga går tapt ved en eventuell utvidelse på sørsiden av veien. Stautstarr Carex acutiformis Innen det undersøkte området vokser én art som er rødlistet. Det er stautstarr Carex acutiformis (Figur 3,4). Arten er vurdert som EN Sterkt truet i siste rødliste (Kålås et al. 2006). Figur 3. Fuktenga rett sør for MIX-butikken. Stautstarr vokser omtrent midt i bildet, i sørkanten av fuktenga og inn i krattet. Foto: AO Forekomsten ved Gjersrudtjern er egenartet da den ikke er naturlig, men plantet for 25 år siden (Wesenberg et al. 2001). I forbindelse med utvidelse av Grønmo fyllplass østover ble det oppdaget en stor forekomst av stautstarr. Denne ville helt sikkert blitt ødelagt ved utvidelse av søppelplassen. Det ble besluttet å flytte hele starrklonen. Den ble gravd opp, delt i biter og flyttet i oktober 1984 til 11 egnede steder i østre del av Oslo. To biter ble plantet i nordøstre kant av Gjersrudtjern: 7

8 GJE-1. Gjersrudtjern NV. PM WG 0331,3434. Plantet GJE-2. Gjersrudtjern NØ. PM WG 0334,3429. Plantet Status for plantene ble undersøkt etter 12 år (Wesenberg et al. 2001). De to klonene ved Gjersrudtjern ble oppsøkt Den ene, kalt GJE-2, ble gjenfunnet i form av en forekomst på 4 x 3 m i nedkant av åpen eng (Figur 3). Klonen kalt GJE-1 ble ikke gjenfunnet; utplantingsstedet var sør for området for denne undersøkelsen. Den år senere ble lokaliteten for GJE-2 kartlagt på nytt. Stautstarr er tilsynelatende vital ved Gjersrudtjern, og den er godt etablert. Den har vokst betydelig siden Voksestedet er rett sør for MIX-butikken, Enebakkveien 401 (PM WG 03369,34310, 107 m o.h.). Status pr er: Det er én klon stautstarr på ca 8 x 7 m i nedre, sørvestre hjørne av noe fuktig ødeeng. Dette er i kant mot gråseljekratt rundt Gjersrudtjern. Voksestedet er ca 70 m sør for asfaltkanten på dagens Enebakkvei og godt utenfor reguleringsforslag for ny omkjøring nord for Enebakkeveien. Stautstarr vokser fra kant av ødeeng og inn i sumpskog. Den delen som er inni i sumpskog er ca 12 x 5 m. Klonen er noe oppbrutt av små dammer/vegetasjonshull, istervier, dunbjørk, gråselje og myrkongle. Stautstarr strekker seg ut til der det åpne beltet der myrkongle danner tett bestand og ca 5 m videre utover mot vannet. Utenfor er et smalt belte slyngsøtvier, deretter takrør før åpent vannspeil overtar. Sammen med stautstarr vokste blant annet sennegras, myrkongle, elvesnelle, bekkeblom, myrhatt, engkarse og gulldusk. Helt ytterst mot vannet var det hengetorv med trådsiv, selsnepe og kattehale. I overkant av den delen av stautstarrklonen som vokste tørrest, og i kant av fuktskogen, og fra denne og opp mot Enebakkveien og MIXbutikken (PM WG 0338,3432, 113 m o.h.), var det middels artsrik ødeeng. Dette området har trolig vært en ganske artsrik fukteng. Enga har ikke vært beitet eller slått på mange år. Den nedre del er i gjengroing av mjødurt. På øvre, tørre del, langs Enebakkveien, er lupin kommet inn. Det ble funnet 42 karplanter på engstykket (Tabell 1). De mest interessante artene utenom stautstarr var stjernemarikåpe og vasshøymol. 8

9 Figur 4. Stautstarr ved MIX-butikken ved Gjersrudtjern, Oslo. Til venstre blomstrende stengel med hunnaks (nederst) og hannaks øverst. Til høyre stautstarrklonen som vokser ut i fuktenga, sett oppover, fra kant av sump og mot Enebakkveien. Foto: AO Tabell 1. Karplanter registrert på gjengroende fukteng langs Enebakkveien rett sørøst for planlagt rundkjøring, Oslo kommune (PM WG 0338,3432, 113 m o.h.). Areal ca 50 x 70 m. Registrert: ved Anders Often. Alsikkekløver Beitemarikåpe Bekkeblom Dunkjevle Engreverumpe Fredløs Fuglevikke Gulflatbelg Hagelupin Hestehov Hundekjeks Korsknapp Krypsoleie Lyssiv Markrapp Mjødurt Myrmaure Myrrapp Nyresoleie Osp Rød jonsokblom Sennegras Skogsivaks Slyngsøtvier Sløke Springfrø Stautstarr Stjernemarikåpe Stornesle Svartvier Sølvbunke Takrør Vanlig arve Vanlig vinterkarse Vasshøymol Vassrørkvein Vass-slirekne Åkertistel 9

10 Diskusjon Naturpåvirkning av den foreslåtte veiutvidelsen diskuteres for inngrepsområdet, for tilgrensende våtmark ned mot Gjersrudtjern og for eventuell påvirkning av selve tjernet. Inngrepsområde Det ble ikke funnet noen rødlistede arter eller andre spesielle forekomster langs Enebakkveien innen det området som er forslått utbygd til kollektivfelt. Området er fra før sterkt påvirket av vei og kant og består stort sett av forholdsvis triviell, nitrofil vegetasjon. Utvidelsen av Enebakkveien har derfor liten negativ effekt ved at verdifull natur blir direkte ødelagt ved arealtap. Det meste verdifulle naturelementet innen inngrepsonen er et fragment av knausvegetasjon rett ned for Klemetsrud skole. Det kan under noe tvil trolig tillegges lokal verdi. Om mulig bør det søkes bevart. Det vokste imidlertid ingen sjeldne eller truete arter her, så selv om dette var eneste området med knausvegetasjon innen det undersøkte området er naturtypen relativt vanlig i søndre del av Akershus slik at denne typen tørrberg ikke kan vurderes som svært verdifull verken lokalt eller regionalt. Tilgrensende våtmark ned mot Gjernerudtjern Den meste verdifulle forekomsten innen tilgrensende våtmark ned mot Gjersrudtjern er forekomsten av stautstarr på nedsiden av veien, i kant av ødeeng, ned for dagens MIX-butikk og fra denne og litt inn i sumpskogen ned mot tjernet. Selv om stautstarrklonen er flyttet hit fra Grønmo er den verdifull og interessant da den viser et eksempel på tidlig bevaringsbiologisk arbeid. Uten flytting ville denne forekomsten av planten helt sikkert blitt ødelagt den gang Grønmo avfallsplass ble utvidet. De skisserte planer for nytt gangfelt og rundkjøring ser imidlertid ikke ut til å berøre forekomsten av stautstarr da denne ligger ganske nær Gjersrudtjern sør for dagens MIX-butikk. Selve Gjersrudtjernet Det er en ganske brei sone med høgvokst vierkratt mellom hengetorva rundt tjernet og den foreslåtte utvidelsen av Enebakkveien. Det er derfor lite sannsynlig at en utvidelse slik det er antydet på figur 1 i noen nevneverdig grad vil påvirke plante- og dyreliv tilknyttet selve 10

11 tjernet. Det tette og høgvokste vierkrattet som vokser mellom tjernet og veien i dag vil selv om bredden reduseres noe med stor sannsynlighet i noen grad fortsatt fungere som barriere, både mot støy, og mot direkte innsyn ned til tjernet. En hver ny bygging ned mot vann og vassdrag vil kun utgjøre en potensiell fare for et vannøkosystem, men i dette tilfellet vurderes avstanden også etter en eventuell veiutvidelse som antydet (jfr. figur 1) til å være stor nok til av tjernet som økosystem ikke influeres i stor grad av det aktuelle inngrep. Dette forutsetter at vierkrattet ut mot tjernet, utenfor den foreslåtte utvidelse, forblir inntakt og dermed også i fremtiden vil fungere som buffer mot nordøstsiden av Gjersrudtjern. Litteratur Kalås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norge, 416 s. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. 7 utgåve ved Reidar Elven (red.). Det Norske Samlaget, 1230 s. Wesenberg, J., Wischmann, F. & Sandaas, K Transplantasjon av stautstarr Carex acutiformis til 11 nye lokaliteter i Oslo SØ resultater etter 12 år. Blyttia 59 (1):