Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk Safe Community KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012
Målsettinger for Trygge lokalsamfunn i Re Hovedmål: Re kommune leverer en søknad som beskriver arbeidsmetoder som fører til at kommunen blir godkjent som et Trygt lokalsamfunn. Delmål: (Prosessmål) Økt tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetanse i å bruke kartleggingsverktøy og arbeid med statistikk. God medvirkning og engasjement fra innbyggere og ansatte. Delmål: (Effektmål) Ulykkestallene i trafikken går ned. Ulykkestallene for hjemmeulykker går ned. Antall lovbrudd går ned. Bruk av rusmidler blant ungdom minker. Alle barnehager og skoler har trygge fysiske og psykososiale rammer. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn.
(FL) Friskliv / ulykkes/skadeforebyggende prosjekter/tiltak iverksatt uavhengig av/eller i samarbeid med FL/TL/SLT Kommunestyret 2005-2009 Prosjektfase 1 Tverrsektoriell styringsgruppe: Ordfører ledere av hovedutvalgene, Rådmannens ledergruppe, politi. Styringsgruppa er ansvarlig for å fremme sikkerheten i Re kommune Koordinator Referansegruppe: FTU/Høyskolen Kommuneoverlege Fase 1. 2005-2009. Ulike forebyggende prosjekter/tiltak basert på lokalkunnskap og statistikk, iverksatt av FL/SLT/TL, eller av virksomheter i kommunen, uavhengig eller i samarbeid med FL/TL/SLT Teknikk, skole, barnehage, kultur, politi. Barn og unge SLT tverrfaglig samarbeidsgruppe (Rus og krim.f.tiltak) (TL) Trygge lokalsamfunn tverrfaglig prosjektgruppe (Ulykkes-og skade.f.tiltak) (FL) Friskliv tverrfaglig arbeidsgruppe FL/SLT/TL SLT SLT SLT TL TL TL FL Fase 2: Omorganisering kartlegging av skader og ulykker på 6 felt gjennom 6 tverrsektorielle adhocgrupper (temagrupper). Gruppenes rapportering danner grunnlag for den videre utviklingen organiseringsmessig og tiltaksmessig FL 2009-2013 Fase 2 Trafikk Hjemmeulykker Fritidsulykker Sikkerhet barn Arbeidsplasser Mental helse
Eksempler forebyggende folkehelsearbeid Re kommune: Tverrfaglige TL /SLT grupper: Mental helse: Rusundersøkelser, Livsmestringstiltak: SmART oppvekst, 16 23, Unge og rus. Foreldre/elevmøter om rus i skolen, Kjærlighet og grenser - start 2012. Trafikk: Trafikksikkerhetsplan 2008-2012 (holdningsskapende og fysiske tiltak. Planen er under rullering), Tarkus, refleksutdeling, Si i fra! Sikkerhet for barn: Sikkerhet på lekeplasser, sikkerhetskurs. Kråd: Bedre plan færre farer Hjemmeulykker: lokal skaderegistrering, skaderapport, Sandbøtteprosjektet Fritidsulykker Arbeidsplasser: - Disse to gruppene planlegges oppstart i løpet av våren 2012 (planlegges samarbeid med jordbruket i Re) Tverrfaglig frisklivsgruppe - frisklivstiltak: Frisklivsresept. Mulig utvikling til Frisklivsentral: Motivasjonssamtale for endring av livsstil, røykeslutt, bra mat kurs. Aktive barn (barneskole/ungdomskole for overvektige barn - motivere til mer fysisk aktivitet. Tverrfaglig helse, miljø og trivsel gruppe - Helse i plan: (Kommunal planlegging tar hensyn til helseaspektet. KRÅD er invitert til å ha innlegg om bedre plan færre farer på et møte med kommunens planleggere.
Det skadeforebyggende arbeidet strukturert ut fra de 6 kriteriene: 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet Styringsgruppe: Rådmann, Ordfører, kommunalsjefer, lensmann, to politikere og TL koordinat Prosjektgruppe: Kommunelegen, leder miljørettet helsevern, miljøvernrådgiver, virksomhetsledere fra skole, kultur, helsetjenesten (helsesøster), leder rådgivningstjenesten, TL koordinator 2. Langsiktige og bærekraftig program som dekker alle aldersgrupper og arenaer Trafikksikkerhetsplan 2008-2012 (holdningsskapende og fysiske tiltak), rusundersøkelse (hvert 3 år), lokal skaderapport, foreldre/elevmøter om rus i skolen, Prosjekt 16 23, Unge og rus, Kjærlighet og grenser, SmART oppvekst 3. Programmene må inneholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper Trafikksikkerhetsplan 2008-2012, rusundersøkelse, lokal skaderapport, Prosjekt 16-23, Unge og rus, dialogmøter om rus i skolen, Kjærlighet og grenser, SmART oppvekst 4. Ulykkesmønster og årsaksmønster må kunne dokumenteres Rusundersøkelse, trafikksikkerhetsplan (2008-2012), oppbygging av lokal skaderegistrering, sandbøtteprosjektet 5. Evaluering må foretas for å vurdere programmer, prosessene og endringer Underveisevaluering: Eks, halvårsrapporter, rusundersøkelse og lokalt skaderegister som verktøy for måling av effekt, evaluering 16-23, evaluering Smart oppvekst
antall skadde Skader Re kommune 2006/2007 Skader menn 2006/2007 80 70 60 50 40 2006 2007 30 20 10 0 hodeskader buk, nedre rygg,bekken skulder/overarm albue/underarm håndledd/hånd hofte/lår kne/legg ankel/fot forgiftinger skade kroppsdel
RUSUNDERSØKELSE REVETAL UNGDOMSSKOLE - HOVEDTENDENSER Foreldrenes betydning som beskyttende faktor i forhold til å drikke alkohol bekreftes i 2010. Henter 2007% 2010% Drikker ikke 44,2 48,5 Drikker min 30,6 23,7 Ingen betyd 11 10,1 Drikker mer 2 1,4 Ukjent 12 16,3 Sterkest effekt på redusert alkoholinntak skjer når foreldrene henter ungdommen på fest hos venner. Ca 75 % av elevene i 2007 og 72 % av elevene i 2010 vil da enten la være å drikke, eller drikke mindre enn de ellers ville ha gjort. Totalt 99,8 100 Venter 2007 % 2010 % Om foreldrene venter med å legge seg til ungdommen kommer hjem, eller ber dem si i fra at de er kommet hjem, har også god effekt Drikker ikke 45,7 47 Drikker min 22,9 20.5 Ingen betyd 16,4 12.8 Drikker mer 1,5 0 Ukjent 13,4 19.8 Re kommune ny og varm Totalt 99,9 100,1
RUSUNDERSØKELSE REVETAL UNGDOMSSKOLE - HOVEDTENDENSER Alkohol Klar positiv nedgang i alkoholbruk: 27 % oppgir i 2007 at de ikke har debutert med alkohol - Mange flere oppgir ikke ha debutert i 2010 (45 %). Ca 61 % (2007) og 45 % (2010) har kun smak noen få ganger, eller bare av og til, og ikke så ofte som månedlig. Nedgang ses også i forhold til de som drikker nokså jevnt 1-3 ganger i måneden : Ca 11 % (26 elev) i 2007 og 7 % (22 elev) i 2010. Likt for begge årene er en liten gruppe på ca 2 % som oppgir å drikke hver uke. Re kommune ny og varm
Prosjekt 16-23: Økt selvtillitt og tro på egen fremtid Det sterkeste signalet på at prosjektet har truffet målgruppen, er målgruppens egne uttalelser om at entreprenørens hjelp har ført til økt selvtillitt og tro på egen fremtid. Dette gjenspeiles i diagrammet nedunder. Her har de trukket en strek i forhold til egen tro på utdannelse/jobb/karriere. Streken er i tid trukket fra før kontakt med entreprenør, og viser frem til i dag en klar positiv utvikling i forhold til den enkeltes tro på utdanning/karriere/jobb. Motivasjon I hvilken grad har du tro på at du skal klare utdanning/jobb/karriere i dag sammenlignet med før du fikk kontakt med Øystein Høy Lav Før kontakt I dag
Hvordan oppleves organiseringen av TL/SLT (Folkehelsearbeidet )i Re Høyere organisatorisk forankring gir bedre forståelse for helhet i folkehelsearbeidet. Reduserer tunnelsyn som ofte kan prege fagfelt/fagavdelinger. Alle ser ut fra sitt område, men uten å se helheten og sammenhengen mellom de ulike områdene. Koordinator plassert i rådmannens stab forsterker helhetstenkingen fordi han/hun er i tettere kontakt med ledelsen og letter kan formidle helhetstenkning uten å tråkke noen på tærne. Det reduserer rivalisering mellom ulike fagfelt/fagavdelinger fordi koordinator ikke representerer en spesifikk avdeling/fagfelt.
Modell Re kommunes folkehelsearbeid Visjon for Re kommunes folkehelsearbeid: God helse i Re Helse i plan/trygge lokalsamfunn Fysisk/psykis Trygge k helsearbeid lokalsamfunn / SLT Miljørettet helsevern Livsstil prosjekter Beredskap Levekår
Frivillighet Samtidig med de kommunale satsningsområdene, hører også lag og foreningers innsats for bedre folkehelse. Det handler om å aktivere de 90 %, som Wildavsky (1977) fremhever som den viktigste arena for forebyggende folkehelsearbeid. Eksempler på aktivering/samarbeid med frivillige TL/SLT: Sandbøtteprosjektet, natteravnere Et mål er å få frivillige lag og foreninger ennå mer med i TL/SLT/Friskliv. De gjør allerede en stor innsats. Det handler mer om økt samarbeid mellom kommune og lag og foreninger.
Folkehelse påvirkes fra mange plan. Modellen er ment å vise hvordan nærmest alt det jobbes med i kommunen har påvirkning på folks helse. Alle som jobber forebyggende, enten det er å redusere rusbruk, kriminalitet, eller jobbe for bedre trafikksikkerhet, bedre psykisk helse, levevaner, kost, mosjon osv - jobber alle mot et felles overordnet mål/visjon vi kan kalle God helse i Re. Modellen beskriver virkeligheten slik den er og alltid har vært. Forskjellen ligger mer i hva samfunnet har fokusert på som folkehelse. Folkehelse blir ofte knyttet til usunne levevaner som røyk, dårlig kosthold, lite mosjon, samt til helsevesenet som institusjon og behandler. Det er selvfølgelig riktig, men påvirkning av folkehelse er så mye mer. 10/90 % regelen: I følge Wildavsky 1977 er det bare 10 % av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med. De resterende 90 % må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil, og ved bedring av de generelle livsvilkårene. NOU Rapport fra 1998 Det er bruk for alle, sier det på følgende enkle måte: god helse skapes der folk bor, leker og elsker.