Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund(Sp) Innlegg til Næringsseminar Sandnessjøen, 15.september 2016. Foil 1:Innledning Mitt ansvar som fylkesråd er for den avgjørende rammebetingelsen for vekst langs Norges vakreste, men også den mest kronglete kyst nemlig samferdsel. Som dere ser er jeg ikke Hild Marit Olsen, fylkesråd for utdanning som egentlig skulle vært her. Likevel - uten et godt transportnett vil ikke de bedriftene i dette fylket som står for den største veksten i eksportrettet næringsliv i Norge ha transportveien ut for varene sine. Uten denne kan det heller ikke ansettes ungdommer fra fylket, og landet, til det beste for oss som samfunn. Foil 2: Lakseslakterier i Nordland Verdien av sjømat fra Nordland er fortsatt i stor vekst. Både i dag og i historisk tid har sjømat spilt en vesentlig rolle for inntektene i Nordland og resten av landet. Pr i dag slaktes det opp mot 300.000 tonn oppdrettslaks årlig, og som vi ser av kartet her foregår dette i hele fylket. Ikke mindre enn ca. 1.000 tonn laks pr. produksjonsdøgn. Godsstrømsanalysen utarbeidet av Transportutvikling AS i 2015 på oppdrag fra de tre nord norske fylkene viser dimensjonen på de tre største lakseslakteriene er Nordlaks Produkter AS, Hadsel Marine Harvest Norway AS, Herøy og Nova Sea AS, Lovund. I tillegg vises anlegg på Sør-Arnøy, i Skutvik, på Skrova og i Alsvåg, Øksnes. Foil 3: Villfanget fisk Fortsatt har villfanget fisk det største volumet i Nordland med godt over 500.000 tonn, fordelt på 50 fiskemottak i 2014. Disse har igjen knyttet til seg flere mottaksstasjoner. 50 fiskemottak og tilhørende differensierte fiske flåte er svært viktige arbeidsplasser og har en stor andel av verdiskapingen i Nordland. Foil 4: Utdanning og rekruttering 1
«Et nyskapende Nordland: Innovasjonsstrategi for Nordland 2014-2020», som fylkestinget behandlet i oktober 2014, poengterer viktigheten av tilgang på kunnskap og kvalifisert arbeidskraft som viktige faktorer for vekst og utvikling, særlig innenfor industri, sjømat og reiseliv. Neste måned vil fylkesrådet foreslå for fylkestinget å vedta å som grunnregel å legge ned yrkesfagklasser som ikke fører til læreplass. Dette kan synes dramatisk. Samtidig som vi har stort behov for arbeidskraft og fagarbeidere i næringslivet i Nordland. Så vil jeg når jeg har muligheten til å snakke til næringslivet og beslutningstakere i kommunene tenk på de 200 elevene som hvert år ikek får læreplass i Nordland. Mens jeg står her er det fortsatt om lag 330 unge mennesker som har fått satt livet sitt på vent bare i Nordland fordi de står uten læreplass Dette kan ikke fylkeskommunen løse alene og vi er helt avhengig av at næringslivet stiller opp. Jeg vil overbringe følgende hilsen fra fylkesråd for utdanning Hild Marit Olsen - «Jeg har en stående invitasjon til alle bransjer og bedrifter som ønsker å diskutere nye læreplasser og behov for utdanning i Nordland.» Som eksempel: Akvakulturfaget, havbruk, i videregående opplæring, har vi på Sortland og på Inndyr blant annet på bakgrunn av arbeid fra næringen og vedtak i fylkestinget. Det er et ønske om å få denne utdanninga flere plasser i fylket. Da må behovet være der og næringslivet stille opp med læreplasser er mitt budskap. Havbruk er ei næring med kompetansebehov inne mange temaer. Nordland fylkeskommune tilbyr derfor yrkesopplæring innenfor fag som transport og logistikk, maritime fag, automatisering, matfag med flere. Alle våre skoler studiespesialisering både med realfag, språkfag og økonomifag. Dette er viktige retninger inn i høgskolesystemet for å dekke havbruk sitt behov for personer med akademisk kompetanse. Vi har alle disse fagene og fagområdene på Helgeland i dag. 2
Vi skal arbeide for at vi stiller kompetent arbeidskraft til rådighet for næringslivet, utdanner ungdommer for å bli i fylket og skaper bolyst og utvikling, men vi er avhengig av næringslivet ønsker å være med. Vi skal for første gang lage en helhetlig melding om videregående utdanning i Nordland. Denne vil bli lagt frem for fylkestinget i nær fremtid. Det jobbes mer målrettet enn før med utdanning i Nordland og vi er del av flere interessante prosjekter, eller leder disse. Samtidig er vi nødt til å tilpasse tilbudsstrukturen til de fortrinnene skolene og regionene har. Vi kan uansett utdanne så mye vi vil men er ikke infrastrukturen på plass får vi vi som samfunn utbytte av alle de ressursene vi legger i å tilby et bedre og fremtidsretta utdanningstilbud. Selv om tittelen jeg har under mitt foredrag er utdanning og rekruttering så har jeg avtalt med blant annet ordføreren at jeg får benytte anledningen til å snakke også om samferdsel som rammebetingelse og jeg kan si det er altså ikke en jobb å være fylkesråd for samferdsel i Nordland det er en livsstil. (skift foil) Foil 5: Samferdsel Samferdsel er en pilar for at samfunnet skal utvikles. Arbeidstakere kommer seg ikke til jobb, elevene ikke på skole og næringslivet får ikke varene frem uten et godt transportnett. Alt henger sammen med alt. Dit går det en veg, en båt, ei ferje, et fly eller tog. Derfor jobber vi med å utvikle infrastrukturen i regionene, som her på Helgeland. Det er ei utfordring å utvikle et transportsystem der det tas hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og ikke minst miljø når pengesekken reduseres. Derfor bruker jeg og mange andre politikere betydelige krefter på å vise nasjonale myndigheter hvor klokt og nyttig det er for nasjonen å gjøre transporten av eksportvarer fra kysten enklere, billigere og mer effektiv. 3
Høy verdiskaping langs ytterste kyststripe, blant annet gjennom lokalisering av store lakseslakterier på øyer, understreker avhengigheten av tilstrekkelige transportløsninger. Vi vet at verdiskapingen fra sjømat er enormt viktig i en nasjonal sammenheng. Anslått vekstpotensial er 5 6 ganger større enn dagens nivå. Logostikk-kjeder blir aldri sterkere enn det svakeste ledd. Det slaktes eksempelvis knapt en fisk langs E6 og en stor satsing her uten at fylket settes i stand til å få frem transportene hit nytter ikke. Alle typer næringstransporter avhengig av vårt fylkesveinett som til sammen er over 4000 km. Det er et behov for en målrettet og koordinert innsats uavhengig av infrastruktureiere. Dette er særlig viktig for vårt fylke når vi vet at Nordland er et av de største eksportfylkene i Norge. Vi eksporterer nesten like mye som Trøndelag, Troms og Finnmark til sammen og ble i 2015 Norges tredje største eksportfylke. Den veksten vi opplever skaper voksesmerter og er langt over alle analyser. Som en ren opplysning til quizen kan det også nevnes at vi har 4 riksvegferger, 22 fylkesvegferger slik departementet regner i 2017, 23 slik de regnet i 2016 og 24 slik jeg regner og 28 hurtigbåtsamband. Foil 6: Fisketransporter Havbruksnæringen er av de raskest voksende og mest lønnsomme næringene, og det viser til gode utsikter i årene som kommer. Over halvparten av lakseproduksjonen slaktes og pakkes ved lakseslakterier ute på øyene i Nordland. Samfunn som er helt avhengig av et velfungerende vei og ferjetilbud. Disse bidrar til en verdiskapning som er mange ganger høyere per hode enn skrivebords modellene tar hensyn til. Det koster å drive en ferje som skal gå langs en værutsatt kyst. At vi får like mye for ferja til Lovund som Oppland fylke får for Ransfjordferga si er for meg en gåte. Og for den som måtte lure, det er ikke en fjord slik vi definerer det. Det er heldigvis nå startet opp et arbeid etter mange år å mye protester av regjeringa. Med de store volumene med oppdrettslaks som slaktes årlig genereres det godt over 50 vogntogenheter hver dag ut fra slakteriene i Nordland. Fra de to anleggene, Marine Harvest 4
og Nova Sea, her på Helgeland betyr det ca. 25 vogntogenheter hver dag. For meg er det åpenbart at transporten fra denne næringen effektive transportkorridorer. Det er også bakgrunnen for at vi har økt kapasiteten i flere samband på Helgeland de senere årene, og mer må vi forsøke. Slakterienes beliggenhet og veien til markedene påvirker valg av transportruter. Det bør derfor utvikles et helhetlig transportnett for fisk, fra sjømatbedriftene langs kysten og frem til aktuelle hovedårer. For Helgeland er Fv17 og Fv12 viktig for nordre del av Helgeland mens Fv78 er viktig for søndre del av Helgeland. Her betyr selvfølgelig oppgradering av Fv78 med Toven-tunellen utrolig mye og hvor det nå er lagt tilrette for næringstransporter og ikke minst at Sandnessjøen og Mosjøen er knyttet tettere sammen. I tillegg kommer våre viktige utlandsforbindelser som E12 Umbukta, som nå er en del av TEN-T programmet, og Rv73 over Hattfjelldal. Foil 7: Fra Kyst til Marked Vi står sammen med Troms og Finnmark fylker om en felles overordnet strategisk satsing for transporten i nordområdene. Den tar utgangspunkt i sjømatnæringenes behov og ser i større grad enn tidligere på helheten i transportkorridorene. I tillegg har øvrig godsintensiv næring utvilsomt også et behov og jeg kommer til å be fylkestinget velge å videreutvikle denne som en del av fylkeskommunens strategiske arbeid gjennom Regional Transportplan. Det har hele tiden vært viktig for meg å få frem at verdiskaping og infrastruktur for framtidens eksportnæringer, må gi økt uttelling ved prioritering av større investeringsprosjekter. Når laksetraileren på Helgelandskysten teller omtrent like mye som matpakkekjøreren i en Tesla på tur inn til Aker brygge er det noe feil med beregningene. Med de økonomiske utfordringene som vi opplever innenfor olje, peker flere og flere på at det er i Nord-Norge veksten og framtida ser lysest ut. Derfor har vi gjennom «Kyst- til Marked» -strategien stilt krav om at det opprettes en egen «fylkesvegpakke». 5
I grunnlagsdokumentet fra transportetatene erkjenner de den store utfordringen det betydelige etterslepet på vedlikehold og forbedring av fylkesvegene utgjør for samfunnet. Standardforskjeller på riksveger og viktige fylkesveger svekker næringslivets transportkorridorer. Fylkeskommunen må gis betydelig økte rammer for å innhente etterslepet og legge til rette for helhetlige transportkorridorer. Når rapportene viser at fylkeskommunene er vel så gode vegeiere som staten burde løsningen være enkel gi fylkeskommunen rammene så skal vi prioritere rekkefølgen. Fylkestinget mener også, i likhet med transportetatene, at det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveiene. Regjeringen må i NTP-forslaget vurdere hvordan dette skal kunne løses på kort og lang sikt. Foil 8: Nordlandsbanen Som gods på skinner tilhenger og leder av Jernbaneforum nord må jeg nevne jernbanen. Vi er opptatt av at det stimuleres til at mere gods overføres fra vei til sjø og bane gjennom mulige virkemidler. Nordlandsbanen er viktig for å få mere gods over fra vei til jernbane og sjø. Nordlandsbanen er viktig for Nord-Norge og spesielt for Nordland. I nordområdesatsingen ser man for seg en dobling av godsvolum på Nordlandsbanen frem mot 2020 og en tredobling frem mot 2040. Dette gir store utfordringer for en bane som sliter med generelt vedlikehold, har lav standard og har store investeringsbehov innen bl.a. rasutsatte områder, nye lange og korte kryssingsspor, for ikke å glemme behovet for mer miljøvennlig fremdriftsenergi. Foil 9: RTP/NTP 2018 2029 Som flere her sikkert er kjent med så har den strategiske delen av Regional Transportplan Nordland «Fra Kyst til Marked» vært på høringsrunde. Planarbeidet går parallelt med arbeidet med NTP og de to planene har samme tidsperspektiv 2018 2029. 6
Strukturen i planen tar, med utgangspunkt korridortenkning, for seg temaer knyttet til fylkesveier og fergesamband, annen kollektivtrafikk, tanker rundt næringstransporter samt forholdet til sykling og gåing og ikke minst miljø. Et annet viktig tema som behandles i planen er begrepet «regionforstørring». Her har vi i Nord-Norge en spesiell utfordring knyttet til store avstander og spredt bosetning. I mai 2015 ble Nærings- og godsstrømsanalysen for Nordland presentert. Rapporten dokumenterer sammenhengen mellom næringsstrukturen og bruk av ulike transportmidler i fylket og har blitt møtt med interesse hos samferdselsministeren. Rapporten har vært et viktig bidrag til arbeidet med ny Regional Transportplan og i innspill til Nasjonal Transportplan 2018-2029. Den strategisk delen av den regionale planen skal vedtas i fylkestinget i oktober og innstillingen blir offentlig neste uke. Videre skal handlingsprogrammet knyttet til denne strategiske delen utarbeides framover høsten/vinteren, og skal vedtas endelig i juni 2017. Jeg har som mål å ha denne på høring også. Når det gjelder NTP så var høringsfristen 1.juli og hvor alle innspill samt fylkestingets vedtak ble sendt inn til departementet. Selv om høringsfristen er over, er det mange muligheter for påvirkning - som vi og dere må bruke.(skift foil) Foil 10: Tilbakemeldinger fra dialogmøtet i Sandnessjøen Som et ledd i å involvere brukerne av transportnettet i fylket og utviklingen av dette inviterte jeg til regionvise samlinger i fjor høst. Innspillene danner en meget god database over hva gjengangere og prioriteringer er. Fra møtet her i Sandnessjøen var næringslivet opptatt av forutsigbarhet, leveringssikkerhet og det å kunne få ut varene. Det er jeg også. Samtidig må der endringer til både grunnet naturlige endringer og ikke minst reduserte økonomiske rammer. Enkelte av disse endringene kan bli smertefulle, både for meg, fylkestinget og brukeren. Målet er likevel at flertallet skal få et bedre eller tilsvarende tilbud. Det jobbes for fullt med å utvikle mer sømløse betalingsløsninger for både ferje, hurtigbåt og buss i Nordland. AutoPASS er et eksempel på en mulighet som vi vurderer videre og som vi har forsøkt på en ferjestrekning i Nordland. 7
Jeg signerte i vår en kontrakt for nytt biletteringsmateriell til ferjene i Nordland for 25 millioner. Dette skal tilpasset fremtiden og mulighet for videre utvikling. Deriblant mulighet for betaling med mobil. Samtidig ser vi på muligheten for reservering med betaling. Systemet må for at det skal fungere være tilnærmet som en billigbilett på fly. Dette betyr samtidig at det vil kunne oppstå utfordringer med ombordkjøring på ferja som vi må løse. Appen som utviklingen foreløpig bygger på er under utprøving for buss i Bodø snart. Jeg har lært å være realistisk utålmodig. Alle som har prøvd å få tre forskjellige gamle IT systemer til å snakke sammen og lage korrekte rapporter vet at dette ikke er enkelt. Det var derfor jeg ansatte egen prosjektleder på dette like før jul i fjor. Jeg mener vi som Norges største ferje og hurtigbåtfylke er nødt til å være i forsetet for å gjøre hverdagen mer enkel og effektiv. Raskere ombordkjøring vil kunne være et virkemiddel for å øke ferjenes reelle seilingstid og dermed øke kapasiteten i sambandets åpningstid. Foil l1: avslutning Er det et budskap jeg har fremført det siste året er det følgende, - og dere kan gjerne som enkelte stortingsrepresentanter begynne å sitere meg: «Det å bygge landet er ikke en kalkulatorøvelse, det kreves strategiske og politiske vurderinger for hvordan vi best kan investere for å få vekst og utvikling.» Takk for oppmerksomheten. 8