PORSGRUNN KOMMUNE Sammen om et aktivt Porsgrunn" FRISKLIVSRESEPTEN

PORSGRUNN KOMMUNE Sammen om et aktivt Porsgrunn" FRISKLIVSRESEPTEN Prosjektrapport fra hovedprosjektets andre år (2012) Tilrettelegging for lavterskelog frisklivstilbud

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 OM PROSJEKTET... 4 2.1 NASJONAL VEILEDER FOR FRISKLIVSSENTRALER - BEGREPSAVKLARINGER... 4 2.2 PERSONELLMESSIG KAPASITET I PROSJEKTET... 5 2.3 INNHOLD... 5 2.4 ØKONOMI... 6 3 PROSJEKTORGANISERING... 6 4 UTPRØVING AV FRISKLIVSRESEPTEN... 7 4.1 RESEPTENE... 7 4.2 HELSESAMTALENE... 9 4.3 TIMEPLAN OG INNHOLD PR DESEMBER 2012... 11 4.4 BRUKERERFARINGER... 13 4.5 KURSING/HOSPITERING:... 13 5 OPPSUMMERING/KONKLUSJON... 13 6 VEDLEGG... 15 VEDLEGG 1. INFORMASJON SENDT TIL HENVISERE.... 15 VEDLEGG 2. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET SAMMEN OM ET AKTIVT PORSGRUNN OG UTPRØVING AV FRISKLIVSTILBUD, DIVERSE SENTRALE ANBEFALINGER.... 17 AKTUELLE REFERANSER.... 18 Side 2 av 18

1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Sentrale føringer i forbindelse med Samhandlingsreformen peker på Frisklivssentral som et viktig tilbud i det forebyggende helsearbeidet. Etter flere års erfaring og utprøving av ulike kommunale tilbud, spesielt innen fysisk aktivitet, er det konkludert med at modellen som er beskrevet i Veileder for kommunale frisklivssentraler, fungerer godt. Kommunene oppfordres derfor gjennom flere sentrale dokumenter til å utvikle frisklivstilbud og ta i bruk frisklivsresepten. I første omgang innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Utjevning av sosiale helseforskjeller er videre en viktig oppgave i folkehelsearbeidet og det er derfor nødvendig å skape gode tilbud med lav terskel, både praktisk og økonomisk. Fysisk aktivitet kombinert med riktig kosthold har en forebyggende effekt i forhold til en rekke sykdommer og gir økt overskudd og velvære. Dette er vel dokumentert gjennom forskning. I samsvar med internasjonale og nasjonale anbefalinger om viktigheten av økt forebyggende innsats, har vi i prosjektet Sammen om et aktivt Porsgrunn ønsket å legge til rette for organiserte lavterskeltilbud innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk i kommunen vår. Porsgrunn kommune fikk midler fra Telemark fylkeskommune til forprosjektfasen. Dette dekket en 80 % stilling i perioden fra 15. 06.10 til 31.12 10. I forprosjektets sluttrapport var hovedkonklusjonen at vi ønsket å utvikle lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet og prøve ut frisklivsresepten i tråd med den nasjonale veilederen for frisklivssentraler. Hovedprosjektet startet 1.1.2011 og ble avsluttet 31.12.2012. Det har blitt finansiert via folkehelsemidler fra Telemark fylkeskommune, støtte fra Fylkesmannen og midler fra egen kommune. Hovedfokuset har vært utprøving av frisklivsresepten med særlig fokus på fysisk aktivitet. Opplegget har vært i tråd med anbefalingene i Veileder for frisklivssentraler. I tillegg har man i prosjektet videreført lavterskelaktiviteter som kom i stand i forprosjektet.. Prosjektet er forankret i virksomheten Legetjenester og miljørettet helsevern. Det ble lagt fram for Referansegruppa i folkehelseprosjektet før oppstart, og det fikk sin tilslutning der. Saken ble ikke lagt fram til politisk behandling 1.2 Formål Overordnet mål: Forebygge mer for å reparere mindre Hovedmål: Legge til rette for organiserte lavterskeltilbud i Porsgrunn kommune innen levevaneområdene = les FRISKLIVSTILBUD Gjøre Porsgrunn kommunes innbyggere i stand til å ta vare på egen helse og legge grunnlag for å kunne endre egne levevaner Side 3 av 18

2 OM PROSJEKTET Prosjektet var eid av virksomhet Legetjenester og miljørettet helsevern, v/ virksomhetsleder Terje Nygaard og folkehelsekoordinator Guri Resell. Prosjektleder har vært fysioterapeut Anett Herbjørnsen i 80 % stilling. Hovedprosjektet har strukket seg fra 01.01.11 31.12.12., og målet har vært å gjøre egne erfaringer med frisklivsresepten og utvikle et godt frisklivstilbud i Porsgrunn. 2.1 Begrepsavklaringer (Nasjonal veileder for frisklivssentraler) Begrepet friskvern har i mange år vært brukt om tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og trivsel, og det er mange gode tilbud i kommunen på dette området. I forbindelse med den nasjonale satsingen på gode tiltak som kan hjelpe folk til å endre levevaner i kommunene, har man samlet seg om begrepene frisklivstilbud og frisklivssentral. Den mye omtalte grønne resepten som leger har skrevet ut tidligere, er endret til frisklivsresept og gitt et mottakerapparat i en frisklivssentral. Frisklivstilbud : Frisklivssentral : Frisklivsresept : individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og tiltak for å sikre sosiale fellesskap kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innenfor levevaneområder. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene en blankett for henvisning fra fagperson til frisklivssentralen. Gir oppfølging av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i tre måneder eller mer Aktuelle deltakere mottar en frisklivsresept av legen eller annen helsefaglig person. Deretter tilbys deltakerne individuell helsesamtale basert på effektive kommunikasjonsmetoder for endring av atferd, samt tilpassede tilbud om fysisk aktivitet, kostveiledning og/eller tobakkslutt. Målgruppen for slike tiltak er personer som ut fra en helsefaglig vurdering trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Typiske deltakere er personer med: risiko for diabetes eller diagnostisert diabetes overvekt/fedme moderate psykiske problemer/lidelser hjerte- og karlidelser muskel- og skjelettlidelser sykemeldte/risiko for sykemelding Frisklivstilbudet omfatter Motivasjonssamtale: samtale ved start og slutt for å kartlegge motivasjon og lage en individuell plan med egne mål. Det er enkelte ganger aktuelt å ha flere samtaler underveis. Side 4 av 18

Gruppetrening: tilbud om tilpasset trening eller fysisk aktivitet i gruppe, ledet av kvalifisert instruktør Bra mat-kurs (Kosthold) Røykesluttkurs Noen etablerte frisklivssentraler har også tilbud om kurs i mestring av depresjon og frisklivstilbud til barn. 2.2 Personellmessig kapasitet i prosjektet På grunn av begrenset personellmessig kapasitet (80 % stilling), valgte man i Porsgrunn å begrense tilbudet i første omgang til motivasjonssamtaler og grupperettet fysisk aktivitet. I 2012 ble det i tillegg mulig å tilby kurs i tobakkslutt fordi folkehelsekoordinator Guri Resell ble godkjent røykesluttveileder. Høsten 2012 ble fysioterapeut Marianne Kjelland Hauge koblet inn et par timer i uka, som medhjelper i det grupperettede tilbudet om fysisk aktivitet, 2.3 Innhold I forprosjektet ble det satt i gang et lavterskeltilbud i samarbeid med Frivilligsentralen og lokalavdeling av Nakuhel (Natur-kultur-helse). Navnet ble Vær lur, gå tur og det fikk egen logo. Det ble annonsert i avisene etter turvennledere og responsen var god. Et eget nettverk av turvennledere ble etablert, og to og to sammen fikk ansvar for å lede gåturer i nærmiljøene. Det ble informert om oppmøtested og tid i mediene og ved oppslag i nærmiljøer. I dag er det 6 slike tursteder rundt om i kommunen. Oppfølging av turvenn-nettverket har vært en del av prosjektet. Hovedfokuset har vært å prøve ut deler av en frisklivssentral (jfr. veileder). Det ble tatt kontakt med de store legesentrene og informert om prosjektet. De fikk utlevert skriftlig informasjon og en frisklivsreseptblokk. Deltakere fikk komme til en helsesamtale som er basert på metoden Motiverende intervju (MI). Veilederen ble fulgt og både verktøy og skjemaer derfra ble brukt. Det ble også utført enkle tester og undersøkelser. Etter å ha gjennomført helsesamtale 1, kartlagt fysisk og psykisk form og deltakers motivasjon, fikk de henviste tilbud om grupperettet frisklivstrening to ganger i uka, ledet av fysioterapeut. I tillegg har man i prosjektperioden vurdert ulike muligheter for oppfølging rundt kosthold. Konklusjonen her ar at man i en evt. framtidig frisklivssentral bør utdanne egne instruktører til «Bra- Mat-kurs». Lokalisering og samarbeid Som en del av prosjektet skulle det det tas stilling til mulig organisering og lokalisering. Både Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter og GREP helse og rehabilitering, har vært arenaer som har blitt prøvd ut i prosjektperioden. Begge lokaliseringene har positive muligheter med tanke på samarbeid, lokaler og utstyr. Uten at det har vært prøvd ut i praksis, har Frisklivssenteret også vært vurdert som en aktuell lokalisering. Videre har man vurdert samarbeid med ulike treningssentra og fysikalske institutt. Det er ikke konkludert, men man har sett mange muligheter. Side 5 av 18

Interkommunalt samarbeid har også blitt vurdert da samarbeid mellom kommuner gir økt tilgang på kompetanse og tilbud. Geografiske avstander kan imidlertid være en barriere for deltakelse, så derfor vil lokale tilpasninger av tilbudene være viktig. Denne samarbeidsformen er foreløpig kun diskutert, men den er ikke prøvd ut. Men vi har god dialog med Frisklivssentralen i Skien, og vi har hatt noen tematimer sammen. Dersom Frisklivstilbudet blir videreført i Porsgrunn, vil det være svært aktuelt å se nærmere på koblingen mellom lærings- og mestringstiltak og frisklivstiltak, da disse tiltakene er nært beslektet. 2.4 Økonomi Tilskudd - finansiering 2010 2011 2012 Telemark fylkeskommune, folkehelse kr 200 000 Kr 35 000 Fylkesmannen i Telemark Kr 30 000 Kr 120 000 Kommunale folkehelsemidler (50 % Kr 50 000 Kr 50 000 tilskudd fra Telemark fk 50 % kommune) Fastlønnstilskudd for fysioterapeuter 80 % Kr 140 000 Kommunale midler Kr 400 000 Kr 350 000 Sum Kr 250 000 Kr 605 000 Kr 520 000 Drift: Driftskostnader 2010 2011 2012 Lønnsutgifter prosjektledelse Kr 250 000 Kr 450 000 Kr 450 000 Driftsutgifter Kr 155 000 Kr 70 000 Sum Kr 250 000 Kr 605 000 Kr 520 000 3 PROSJEKTORGANISERING Styringsgruppe (SG) Rolle Virksomhetsleder Legetjenester- og miljørettet helsevern Kommuneoverlege Folkehelsekoordinator Prosjektgruppe Rolle Virksomhetsleder Folkehelsekoordinator Kommuneoverlege Fastlege avdelingsleder Leder NAV Porsgrunn avd. leder NAV Porsgrunn Fysioterapeut Arbeidsgruppe/faggruppe (AG) Rolle Prosjektleder Folkehelsekoordinator Avd. leder Aktivitetssenteret Borgehaven Teamleder SOLA, GREP rehab. AS Person Terje Nygaard Bent Poulsson/Bjørnar Nyen Guri Resell Person Terje Nygaard Guri Resell Bjørnar Nyen Kai Heier Hilde Hagen Grunde Grimsrud Oddrun Goksøyr Marianne Kielland Hauge Person Anett Herbjørnsen 80 % stilling Guri Resell Hilde Hagen Gro Margit Thorstveit Side 6 av 18

I prosjektperioden ble det også nedsatt en arbeidsgruppe som så på utvikling av frisklivstilbud til barn og unge. Referansegruppe Ved oppstart ble prosjektet forankret i folkehelseprosjektet og tilhørende referansegruppe, bestående av: Inger Lysa, kommunalsjef for Barn og unge, Ingrid E. Kåss, kommunalsjef for Helse- og velferd, samt to valgte politikere. Fra 2012 har leder av Helse og omsorgsutvalget Tone B. Hansen og kommunalsjef Ingrid Kåss vært referansegruppe. Prosjektleder har brukt prosjektgruppen aktivt i jevnlige møter/arbeidsmøter og dialog for samarbeid om fremdrift, muligheter, ideer og innspill. I 2012 ble det ved enkelte møter også kalt inn representanter fra Familietjenester og avdeling for fysio- og ergoterapeuter og tekniske hjelpemidler. Arbeidsgruppene/faggruppene er blitt brukt til utvikling av Frisklivstilbudets ulike fokusområder. Referansegruppen har vært en kobling til politisk og administrativ ledelse i kommunen. Prosjektleder har hatt hovedansvaret for driften av tiltakene. 4 UTPRØVING AV FRISKLIVSRESEPTEN Med etablering av en Frisklivssentral som hovedmål, ble det bestemt å kjøre en pilotgruppe med utprøving av frisklivsresepten, med oppstart i april 2011. Fire store legesenter ble invitert med. I forkant ble det gjennomført både skriftlig og muntlig informasjonsarbeid av prosjektleder. Resepter ble levert ut, og legene begynte å henvise til piloten. Etter piloten, som varte i 3 måneder, ble tiltaket videreført og driftet ut 2012. Hovedfokus har vært på fysisk aktivitet, men i tillegg har vi prøvd ut kostholdsveiledning i form av Bra Mat -kurs, samt røykesluttkurs. Ved prosjektslutt har kommunen en utdannet røykesluttveileder, og det vurderes hva som er den beste organiseringen/ressursbruken for kostholdsoppfølging. Oppsummering På de neste sidene er utprøvingsperioden fra april 2011 til desember 2012, forsøkt oppsummert. 4.1 Reseptene Antall mottatte resepter: 2011: 59 (fra april desember, se rapport for 2011) 2012: 123, derav 91 kvinner og 32 menn Alder fra 21 til 71 år; gjennomsnittsalder 46 år Henvist av: Leger: 102 Fysioterapeuter: 9 Sykepleiere: 11 Andre: 1 Side 7 av 18

Henviserne arbeider ved ulike legesentre i Porsgrunn og Skien, Distriktpsykiatrisk senter (DPS), Senter for sykelig overvekt i Tønsberg, Nordagutu rehabiliteringssenter, Diabetespoliklinikken, ulike avdelinger ved STHF (særlig diabetespoliklinikken), AiR rehabilitering Rauland og virksomheter i Porsgrunn kommune. I tillegg er prosjektleder blitt kontaktet av Lærings og mestringssenteret ved STHF, Kysthospitalet, ulike arbeidsgivere, andre kommuner etc om aktuelle temaer eller spørsmål angående oppfølgingstilbud for pasienter m.v.. Levevaneområder På resepten har det vært mulig å krysse av på oppfølging rundt en, to eller alle av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Fysisk aktivitet: Kosthold: Røykeslutt: 121 (98 % av de henviste) 67 (54 % av de henviste) 6 (5 % av de henviste) Rekruttering til røykeslutt har i tillegg til resepten foregått ved annonsering i lokalaviser og internt til ansatte i kommunen. I 2012 ble det holdt 2 kurs med 10 deltakere på hvert kurs. Henvisningsgrunner De fleste er henvist på grunn av inaktivitet, overvekt og/eller lettere psykiske plager. Fullstendig liste over henvisningsgrunner: Overvekt, fedme, fedmeoperert, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, dårlig kondisjon, inaktivitet, psykisk lidelse (depresjon, sosial angst, stress, utbrenthet), muskel/skjelettplager, behov for styrking av muskulatur, diabetes I og II, vanskelig forhold til kostholdspiseforstyrrelse,, hjelp med kosthold, KOLS, astma, manglende sosialt nettverk, blodpropp, smerteproblematikk, behov for røykeslutt, hjerteflimmer, gjennomgått kreftsykdom. Reseptperioder En reseptperiode varer 3 måneder, med mulighet til forlengelse. Det har vært ønskelig å bidra til at deltakere kommer videre eller over til andre mer egnede tiltak, evt. ved oppstart, underveis og/eller etter endt reseptperiode. Det har blitt henvist til eller formidlet videre til: Tilbake til eller ut i jobb 9 personer Turvennleder 1 person Overført treningssenter 5 personer Sluttet grunnet sykdom 1 person Inn på rehabiliteringssenter 3 personer Overført mestringsgruppe 2 personer Overført Skien Friskvern 2 personer Deltatt i mer enn en reseptperiode 27 personer (noen med oppstart i 2011) Antall deltakere i reseptperiode pr des 2012 På venteliste pr des 2012 25 personer 13 personer Side 8 av 18

4.2 Helsesamtalene Helsesamtalene er bygget på motiverende intervju (MI), og gjennomføres ved oppstart og ved endt reseptperiode (3 eller 6 måneder). Det kan også gjøres avtale om mellomsamtale. Det rapporteres tilbake til henviser etter hver helsesamtale. Grunnet stor pågang til prosjektet fikk flere deltakere helsesamtale 2 først etter to reseptperioder. Mål og plan Alle som er til samtale setter opp individuelle mål og en plan for å nå målene. Flere har satt seg viktige mål, men som ikke er gode å fremstille i form av tall. Eksempler på slike mål kan være å komme seg opp av sofaen, komme i gang med regelmessig aktivitet, tørre å møte andre, redusere medisinbruk eller å orke hverdagen. Helsesamtaler er ment å være motiverende og sette i gang endringsprosesser. Dette er ikke så enkelt å måle i tall, men det er ofte svært viktig for den enkeltes utvikling. Flere deltakere var overvektige, men da overvekten ikke har vært det vi har fokusert mest på, har vi ikke målt vekt. Antall gjennomførte helsesamtaler i 2011: 61 Antall gjennomførte helsesamtaler i 2012: 127 Vi har ikke klart å gjennomføre helsesamtaler hos alle. Måleparametre i helsesamtaler Helsesamtalen inneholder verktøy som skal gjøre det mulig å måle endring. Under gir vi noen eksempler. Helsesamtalene skal både avklare deltakers motivasjon og bidra til å øke denne, i tillegg skal de være med på å sette i gang endringsprosesser hos den enkelte, og være utgangspunkt for individuelle mål og plan. 1. COOP/WONCA - test på selvopplevd helse Her vurderer deltaker egen helsetilstand. Alle som har hatt både helsesamtale 1 og 2 har hatt signifikant fremgang på egenopplevd helse på alle de målte områdene; se figur 1. Gjennomsnitt for alle områdene samlet ved starten var 2,9 og 2,1 ved avslutningen; dårligst mulige skår var 5 og best mulige skår var 1. Side 9 av 18

Figur 1: Gjennomsnittlig skår på «selvrapport helse» ved hjelp av verktøyet COOP/WONCA under helsesamtale 1 og helsesamtale 2 i 2012 (18 personer). Dårligste skår: 5, beste skår: 1. Det er signifikant bedring på alle områdene. Fysisk aktivitetsnivå Det ble registrert i et skjema, hvor mye tid pr uke og med hvilken intensitet personen var fysisk aktiv. Samtlige hadde økt aktivitetsnivå fra oppstart til fullført reseptperiode, og da spesielt var intensiteten på aktiviteten økt. Og de fleste kom innenfor helsemyndighetenes anbefaling om mengde fysisk aktivitet på minimum 30 min daglig, i tiden de deltok i resepten. UKK gåtest 1 Alle fikk tilbud om å gjennomføre UKK gåtest, som er en submaksimal kondisjonstest. Det har vist seg vanskelig å motivere til denne testen, så ingen ønsket å gjennomføre mer enn en gåtest i 2012. Veiing/BMI Det var intensjon om veiing og beregning av BMI, men dette ble ikke gjennomført. Tid brukt foran TV og PC Det ble også registrert tidsbruk pr uke foran PC og TV. Tidsbruken til dette var beskjeden og det kom ingen endring i løpet av reseptperioden. Loggføring Deltakere får eget deltakerhefte hvor egen målsetting og plan føres inn. De skal loggføre all fysisk aktivitet, og dette går man gjennom under helsesamtale 2.. Det er også mulig å gjennomføre samtaler og gjøre registreringer vedrørende kosthold, tobakk og 1 UKK gåtest: Testen heter UKK gåtest og er utviklet for å teste friske voksne (20 til 65 år) personers hjerte og lungekapasitet, det vi til daglig kaller utholdenhet eller kondisjon Side 10 av 18

alkohol, men vi har valgt å konsentrere oss om fysisk aktivitet. 4.3 Timeplan og innhold pr desember 2012 Timeplanen for frisklivsaktiviteter i en uke i desember 2012 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Egentrening basseng Spinning 2 Egentrening basseng Spinning 1 Frisklivstema kl. 06.00 08.00 Sted: Porsgrunnshallen kl. 09.00 10.00 Sted: Spinningsal GREP kl. 06.00 08.00 Sted: Porsgrunnshallen Kl. 09.00-10.00 Sted: Spinningsal GREP Kl. 10.30 11.30 (hver 1. mandag i mnd) Spinning 1 kl. 12.00-13.00 Sted: Spinningsal GREP Friskliv 1 kl. 10.00 11.30 Sted: Stridsklev (Flåtten) Tur med TTF kl. 10.45 Oppmøte: Skagerak Arena, TTF avd Skien (30,-) Friskliv 1 kl. 10.00 11.30 Sted: Stridsklev (Flåtten) Friskliv Turvenn-turer Turvenn-turer Styrke/avspenning 4 x 4 gåintervall kl. 11.00 Kl. 11.00 kl. 12.00-13.00 kl. 12.00 13.00 Sted: Stridsklev (legesenteret) Sted: Borgeåsen, oppmøte NRK Stridsklev, oppmøte Flåttenjordet Heistad, oppmøte KIWI Sted: Vessia, oppmøte Kirketjernet bhg Sted: Gymsal Borgehaven Turvenn-turer Månedens aktivitet Ferie/ egentrening kl. 09.30 Sted: Langangen, oppmøte Langangen Mat Kl. 18.00 - se egen plan - hver mnd prøver vi ut en ny aktivtet, som gruppe Kommer egne opplegg i ferier, enten egentrening, eller spinning/friskis & Svettis Sted: Midtbyen, oppmøte Meieritorget Timeplanen ble satt opp i samarbeid med frivillige, Frivilligsentralen, NaKuHel, KIF Porsgrunn kommune, Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter, Den Norske turistforening og GREP rehabilitering AS. Aktivitetstimene: Frisklivstimene og 4 x 4-treningen 2 foregikk i grupper ute, uansett vær. Øktene varte fra 1 til 1 ½ time. De ble lagt opp med innslag av kondisjon og styrke, delvis lekpreget og mye bruk intervall. Deltaker fikk veiledning i forkant og underveis. 4 x 4 er en ren intervalltime. 2 Forklaring på 4 x 4 trening = En ev de mest kjente former for langintervalltrening. I 4 x 4 intervall styres intensiteten av hjertefrekvensen. En skal ligge på 90-95 % av maksimal hjertefrekvens i 4 x 4 minutter, avbrutt av 3 minutts pauser på 70 % av maksimal hjertefrekvens mellom intervallene. Side 11 av 18

Styrke/avspenning foregikk i gymsal på Borgehaven. Spinning, turvennturer og TTF-turer ble gjennomført av henholdsvis GREP rehabilitering, frivillige og Telemark Turist forening. Det er til nå 6 turvenn-steder i nærmiljøene, hvor det møter 10-40 personer på hvert sted hver uke. Turene drives i et samarbeid mellom frivillige, Frivilligsentralen, NaKuHel og frisklivssentralen. Månedens aktivitet Hver måned ble det satt opp månedens aktivitet, hvor deltakerne og frisklivsleder reiste sammen som gruppe og prøvde ut nye aktiviteter. Eksempler på aktiviteter: spinning, tur med Telemark turistforening, bosu, zumba, kajakk, oppmerksomhetstrening (mindfulness), orientering, slyngetrening, tennis, klatring. Målet har vært at deltakerne skal delta i nye aktiviteter i en gruppe man er trygg i slik at de lettere kan finne aktiviteter de kan fortsette med. Egentrening Deltakerne hadde mulighet til egentrening i basseng tirsdag og torsdag morgen i reseptperioden og 3 måneder etter. Dessuten ble det gjennomført tur som egentrening, i regi av gruppa. Dette ble gjennomført også ferier. I ferier ble det også satt opp gratis utetrening med Friskis & Svettis. Hverdagsaktivitet og egenaktivitet Deltakerne ble i tillegg oppfordret til mer hverdagsaktivitet ved å legge inn noe egenaktiviteter som turgåing, dans eller en annen aktivitet de trives med. Tematimer Hver første mandag i måneden ble det arrangert tematime for deltakerne i frisklivsresepten, noen ganger sammen med deltakere i SOLA og Grep helse- og rehabilitering. Temaene har vært: Fysisk aktivitet betydning og virkning Faktorer som fremmer og hemmer fysisk aktivitet, relatert til psykisk helse Bra Mat - matens betydning for helsa Fysisk aktivitet virkning og anbefalinger Selvhjelp Utholdenhetstrening hva og hvordan? Frisklivssentralen har hatt hovedansvar for å sette temaene, men deltakerne ble oppfordret til å komme med forslag eller ønsker. Side 12 av 18

4.4 Deltakererfaringer m.m. Utsagn fra deltakere: Mer moro å trene sammen med andre - Jeg svetter!! Det har ikke jeg gjort på mange, mange år! - Jeg merker at jeg orker mer - Jeg pleier å ha 6-7 penicillinkurer i året, i denne perioden har jeg ikke hatt bruk for noen - Jeg er ikke i form i dag, men jeg kunne ikke bli hjemme. Vet jo at dere venter på meg Jeg vil bruke fysisk aktivitet for å forhindre at jeg havner inn i det offentlige psykiske helsevesenet - Jeg vil gjerne komme i form, slik at jeg kan leke med barna mine! - I samråd med legen vil jeg prøve trening før ny vurdering om medisinering av nyoppdaget diabetes - Frisklivssentralen har vært helt avgjørende for at jeg nå er tilbake i arbeid - For meg er dette nesten blitt livsnødvendig, når en tenker over de sykdommene som henger over en diabetiker som ikke er i form - Jeg får en vennlig dytt for å komme i gang igjen - Treningen har blitt det som gjør at jeg kommer meg gjennom hverdagen - Fått med meg mannen ut. - Positivt med en "dytt".- Meningsfullt og virkningsfullt. - Enkelt å overføre til hverdagen Jeg har seponert antidepressiva Prøver å gå opp i stillingsprosent på jobb Dette burde alle hatt tilbud om når de ble arbeidsledige Friskliv har vært en avgjørende faktor for at jeg er tilbake i jobb. Uttalelser fra leger Frisklivsresepten kan kontinuere slik den er Pasienter gir tilbakemelding om at innhold og engasjement er bra. Det er viktig at dette fortsetter som et lavterskeltilbud. Media Både Turvenn-turene og Frisklivssatsingen i Porsgrunn har blitt slått opp og fått positiv omtale i ulike aviser. 4.5 Kursing/hospitering I prosjektpersioden har det vært viktig å følge med på den faglige utviklingen innen frisklivssatsingen nasjonalt. Prosjektleder og prosjektgruppemedlemmer har deltatt på den årlige Frisklivskonferansen i regi av Helsedirektoratet. Videre har opplæring i anbefalte faglige teknikker og metoder som MI (motiverende intervju) og treningslære, vært nødvendig for å sikre god faglig kvalitet. Det har også vært nyttig med hospitering ved Aktiv Eiker som har utviklet en flott frisklivsentral. Aktiv Eiker er også oppnevnt som en av flere besøkssentraler av Helsedirektoratet. Utadrettet aktivitet: Prosjektleder har tatt imot studenter, hospitanter og veiledet andre kommuner i oppstartfase og også hatt 2 timers seminarinnlegg på Høgskolen i Oslo og Akershus. 5 OPPSUMMERING/KONKLUSJON Rapporten er en prosjektrapport for 2012, men den sier også noe om hele prosjektet fra forprosjekt til prosjektslutt. 182 resepter har kommet inn i løpet av prosjektperioden og mer enn 30 fastleger og andre instanser henviste til frisklivssentralen. Som beskrevet er det gjort mange erfaringer underveis, og deltakerne har vist flere endringer i positiv retning. Side 13 av 18

De positive erfaringene kan kort oppsummeres: Det har vist seg å være behov for et mottaksapparat som kan ta i mot personer som trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Innhold og metoder i frisklivstilbudet, som er i tråd med Veilederen, fungerer bra og det er dokumentert betydelig framgang hos deltakerne ved måling av egenopplevd helse. Deltakere uttaler seg i stor grad positivt om tiltaket, mange mener å ha fått en ny start Grupperettet fysisk aktivitet er nøkkel til suksess, det bygges sosiale relasjoner i tillegg til bedre fysisk og psykisk helse Aktivitetene er enkle, foregår ute med minimalt med hjelpemidler og er enkle å videreføre. Det er viktig med god kvalitet og høy faglig standard på tilbudene Bruk av metoden MI i helsesamtaler bidrar til å styrke motivasjonen til deltakerne Innholdet i et frisklivstilbud har fellestrekk med andre mestringstiltak og kan med fordel samorganiseres og samlokaliseres med slike tilbud. Herunder lærings- og mestringstilbud. Samarbeid med frivillige om lavterskelaktiviteter i nærmiljøene er en suksess. Det er stor etterspørsel etter tilbudet og vi registrerer en forventing om at det finnes et slikt tilbud i kommunen. I forbindelse med samhandlingsreformen oppfordres kommunene til å etablere frisklivstilbud som beskrevet i den nasjonale veilederen for frisklivssentraler. Et slikt tilbud vil være med å gi Porsgrunn kommunes innbyggere som trenger strukturert oppfølging, en mulighet til å endre levevaner. Det vil være et viktig bidrag i arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom, samt at rapporteringen vil danne grunnlag for å følge endringer over tid. Konklusjonen er at man kan drifte en sentral fra mange steder, samarbeide med mange aktører og innlemme flere tiltak under samme paraply. Kvalitet og høy faglig standard er viktig og derfor har tilgang til egnede lokaler og utstyr (trening/ avspenning, samtalerom og lager) og natur en sentral betydning. Deltakerne bør lett kunne komme seg dit og til aktivitetssteder med kollektivtransport. En frisklivsentral vil kunne være en viktig møteplass, som i tillegg til levevaneendring, kan bygge sosiale nettverk. Porsgrunn, 13. mars 2013 Terje Nygaard, Guri Resell Anett Herbjørnsen Virksomhetsleder Folkehelsekoordinator Prosjektleder Side 14 av 18

VEDLEGG Vedlegg 1. Informasjon sendt til henvisere Informasjon til deg som henviser Frisklivsresepten varer i 3 måneder og inneholder helsesamtaler, kondisjonstester, aktivitetstilbud, undervisning og kurs. Målgruppen for reseptordningen er personer som vil ha helsemessig gevinst av å endre levevaner innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Helsesamtalen er en sentral del av reseptordningen og gjennomføres ved oppstart og etter endt reseptperiode. Helsesamtalen er en endringsfokusert samtale hvor målet er å styrke deltakerens motivasjon og komme videre i endringsprosessen. Resepten Du som henviser fyller ut resepten, sender den med deltakeren og sender kopi til din lokale frisklivssentral. Resepten er tilgjengelig på frisklivssentralen og hos fastlegene. Forklaring til helsesamtalerapporten Det finnes flere rapportskjemaer. Helsesamtale 1 og 2 inneholder personlige opplysninger og opplysninger om fysisk aktivitet. Kopi av rapportene sendes deg som henviser. COOP/ Wonca Er et anerkjent evalueringsverktøy med høy validitet hvor deltakeren vurderer egen helsetilstand. Skjemaet fylles ut ved oppstart og etter reseptperioden. Det benyttes en skala fra 1 5, der 1 = svært bra og 5 = svært dårlig. I rapporten Helsesamtale 2 står resultatet for test 1 og 2. Kartlegging Fysisk aktivitet, tid per uke: All tid personen bruker på fysisk aktivitet, også med spørsmål om grad av intensitet. Eks: Fysisk aktivitet, minst 30 minutter, svett/ andpusten: Antall ganger personen er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter og med en intensitet som gjør at han blir svett og andpusten, inndelt i lett, moderat og hard fysisk aktivitet. Borg skala Benyttes for å angi den subjektive opplevelsen av anstrengelse under fysisk aktivitet. Tallet i rapporten gjelder den aktiviteten med høyest intensitet som personen vanligvis gjør. Det benyttes en skala fra 6-20, der 6 = svært lett og 20 = svært anstrengende. UKK gåtest En submaksimal kondisjonstest, validitetstestet og godt korrelert med direkte måling av VO2 max. Testen benyttes primært til å sammenligne resultat fra test I til test II. Resultatet uttrykkes med en kondisjonsindeks på en skala fra under 70 til over 130. Kondisjonsindeksen kan bli stående med negativt fortegn dersom personen går meget sakte og/ eller er meget overvektig. Alder, kjønn, høyde, vekt, gåtid og sluttpuls ligger til grunn for følgende klassifisering: < 70 betydelig under gjennomsnittet 70-89 noe under gjennomsnittet 90-110 gjennomsnittet 111-130 noe over gjennomsnittet > 130 godt over gjennomsnittet Mål/ plan Deltaker og veileder kommer i samarbeid frem til en målsetting og en plan for reseptperioden. I helsesamtale II blir det satt mål og planlagt videre frem i tid. Side 15 av 18

Motivasjon Med utgangspunkt i målet som er definert ovenfor, vurderer veileder deltakerens motivasjon til endring og finner ut hvor i endringshjulet vedkommende befinner seg. Kjennetegn for fasene i endringshjulet: -Føroverveielse: Ikke bevisst problematiske sider ved atferden, vurderer ikke å endre atferd. -Overveielse: Bevisst negative sider ved atferden, overveier å gjøre endring. -Forberedelse: Beslutter å gjøre endring nå. -Handling: Klar for eller har iverksatt handling. -Vedlikehold: Jobber for varig endring -Tilbakefall: Tilbake i samme mønster som før endring. Viktig for deg som henviser: Informer om reseptordningen og henvis de som kan ha nytte av å endre levevaner også når personen ikke etterspør resepten selv. Støtt og motiver personer til å møte til en Frisklivsamtale/helsesamtale. Dette gjelder spesielt de som er i en tidlig fase i forhold til endring (føroverveielse og overveielse). Litteraturhenvisninger - Prescott P, Børtveit T: Helse og adferdsendring. Gyldendal norsk forlag 2004 - Barth T, Prescott P, Børtveit T: Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal norsk forlag 2001 - Proschaska JO, Norcross JC, Di Clementes CC: Changing for good. New York: Morrows 1994 - Bentsen BG, Natvig B, Winnem M: Vurdering av egen funksjonsevne. COOP/WONCAs spørreskjemaer klinikk og forskning. Tidsskriftet Nor Lægeforen 1997: 117: 1790-3 - Borg`s Perceived Exertion and Pain Scales, Champaign; IL: HK. Kan skaffes fra: Human Kinetics, P.O. Box IW14, Leeds; LS16 6TR, UK - www.ukkinstituutti.fi - Heatherton TF, Kozlowski LT, Frecker RC, Fagerstrøm KO. The Fagerstrøm Test for Nicotine. Dependence: A revision of det Fagerstrøm Tolerance Questionnaire. British Journal of Addiction 1991; 86 111 1127 Side 16 av 18

Vedlegg 2. Bakgrunn for hvorfor man satte i gang prosjektet Sammen om et aktivt Porsgrunn og utprøving av frisklivstilbud og diverse sentrale anbefalinger Partnerskapsavtalen Porsgrunn kommune har skrevet under på en partnerskapsavtale for folkehelse med Telemark fylkeskommune. Gjennom denne avtalen har kommunen forpliktet seg til å legge til rette for økt helse og trivsel blant innbyggerne, gjennom bedre samarbeid med frivillige og andre. Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat 2010-2012 Hovedsatsinger: Forankring av folkehelse i virksomheter Helse i plan og helseovervåking Helsefremmende barnehager og skoler Friskvern (friskliv) Aktiv senior Telemark Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2010 En satsing på lavterskeltiltak innen levevaneområdene vil være helt i samsvar med nasjonale føringer: Hovedbudskap: Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler til kommunens ramme i 2010, med varslet oppfølging bl.a. for dette formålet. Det bes om at kommunene prioriterer: Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid Etablere og utvikle av lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2011 3.1.3 Styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Gjennom statsbudsjettet for 2010 ble de frie inntektene økt med 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene. Midlene foreslås videreført i 2011 i kommunens inntektsramme. Aktiviteter /satsningsområder i 2011 Helsedirektoratet ber om at kommunene vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor levevaneområder som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og røykeslutt. Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2013 Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunen skal styrkes. Dette gjelder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, svangerskaps- og barselomsorgstjenester og frisklivssentraler Side 17 av 18

Aktiviteter/satsingsområder 2013 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner til personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer eller utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse i henhold til Veileder for kommunale frisklivssentraler Kommunale frisklivssentraler bidrar med kunnskap og data i forskningsarbeid relatert til endring av levevaner St. meld. Nr 47(2008-2009) Samhandlingsreformen I denne fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunene skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid retter mot grupper i befolkningen. Aktuelle referanser Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet) St.meld nr. 47 Samhandlingsreformen St.meld. nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge (Rapport) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (Rapport) Fysisk aktivitet og psykisk helse (Tipshefte) Fysisk inaktive voksne i Norge (Rapport) Evalueringsrapport Ein resept å gå for ( Høgskolen i Volda og Møreforskning) Evaluering av fysisk aktivitet på resept (Nordland fylkeskommune) Veileder for Frisklivssentraler (Revideres i 2013) Side 18 av 18