Fag- og årsmøte i Norsk Fjørfelag Slaktekylling-, egg- og fellessesjon

Fag- og årsmøte i Norsk Fjørfelag Slaktekylling-, egg- og fellessesjon Deltakere under slaktekyllingsesjonen. Foto: YF forbruk på 2,78 kg på 50 dager. Det har vært fine tråputescore på Premium kyllingen. Karianne Fuglerud Ingerø, Reidun Kristiansen, Hannele Hesteun & Torill Møystad. Fagdagen på dag 2 var delt opp i sesjoner for kalkun, egg og kylling og en fellessesjon. Kalkun ble referert i forrige nummer av Fjørfe. Her gjengir vi en siste oppsummering av eggog kyllingsesjon i tillegg til fellessesjon. Erfaringer med ny premium produksjon. Christin S. Bjønnes fra Den Stole Hane holdt et innlegg om Premium produksjon som nå utgjør ca. 6,5% av totalvolum, mens økologisk utgjør 0,4% av totalvolum hos DSH. DSH har avtale med Coop om leveranse av Premium kylling under varemerket Smak forskjellen. Det er hybriden Ross Rowan som benyttes og som er en blanding av Ross 308 høne og Rowan Ranger hane. De slaktes ved 49-53 dager. Det gir en stor og saftig kylling. Dyretettheten er maksimal 10 stk. per m2 og alle dyr har maksimalt 1 times transport til slakteri. Selve slakteprosessen har vært utfordrende siden kyllingen har tjukke bein og det er en tyngre kylling. De vokser også raskere enn forventet. I kyllinghusa har de miljøberikelse for å tilfredsstille kyllingene sitt atferdsbehov. De gis torv, flis, halm og strøballer. Man registrerer støvbading helt fra dag 3-4 og kyllingen liker best torv til strøbading. Spon- og torvballer blir raskt oppbrukt. Hardpakka høyballer aktiviserer kyllingene, men skaper ikke like mye aktivitet som strø/torv. Kyllingen har også tilgang til platå med ramper opp og ned. DSH har 9 kyllinghus til Premium produksjonen, med gjennomsnittlig størrelse på 450 m2. Foreløpig, per mars, er 28 flokker slaktet. Slaktevekt har vært ca. 2,2 kg ved 48-51 dager med et fôr- Kan kamera i kyllinghuset måle dyrevelferd? Anna Silvera fra Svensk Fågel hadde et foredrag om kamera i kyllinghus. Imidlertid har vi omtalt dette som en egen artikkel i Fjørfe nr. 3 s 44-45, og vi omtaler ikke hennes innlegg her. Avl for saktevoksende raser hvordan arbeider Aviagen med dette? Magnus Swelander fra Aviagen formidlet at 7% av alle foreldredyr blir brukt til saktevoksende kyllingproduksjon. Frankrike er desidert størst med saktevoksende med 27% og Nederland har ca 20%. Det er stor konkurranse mellom matvarekjedene i Europa, de prøver å finne nye salgpunkt og prøver å kapre konsumentene med stor kjøpekraft. Enkelte kjeder har gått over til 100% av saktevoksende kylling. Swelander fortalte at avlsprogram er helt uten antibiotika og koksidiostatika. Det etterstrebes selvsagt best mulig helse på avlsdyra. Man selekterer i dag for om lag 40 ulike parametere. Tilvekst er bare en liten del av seleksjonsprogrammet. Helse- og velferd, pluss fôrforbruk utgjør 60% av seleksjonskriteriene. Det er sterk seleksjon for beinhelse, men også på seleksjon for egenskaper som styrer CO2-utslepp. Jo mer saktevoksende, jo høyere CO2-utslipp per kg produsert kjøtt. Det utføres individuell måling av fôrforbruk i de ulike avlslinjene. Det er mulig å sortere kyllingene på vingene. På Rowan Ranger forsøker man å sortere ut de hvite, siden man ønsker en så jevn brunfarge som mulig. På Ranger Classic og Ranger Gold kan man gi fôr med høgere proteininnhold uten at det blir altfor høg tilvekst. Disse dyra har mange fargenyanser i fjørene. I Sverige er Rowan Ranger vanligst og det er ingen problem med pigmentering i skinnet selv om fjørene er farga. Dyrevelferd i praksis for slaktekylling Julie Grell formidlet at Dyrevernalliansen er 15 år 11

Magnus Swelander forteller om avl for saktevoksende slaktekyllingraser. Foto: YF og har 9.500 faste bidragsytere til sitt arbeid. De har fokus på forsøksdyr, pelsdyr og dyr i intensivt landbruk. Grell formidlet at dyrevelferd handler om frihet fra sult, tørst og fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade, sjukdom, angst og frykt. Videre handler det om frihet til å utøve naturlig atferd. Jo mer press en legger på dyra, jo mindre dyrevelferd. Man må finne punktet for akseptabel dyrevelferd. Hun formidlet myter om kyllingvelferd og listet opp følgende om at man mener kyllingene har det bra fordi: de vokser og produserer godt, de er ikke syke, kjøttet smaker godt, kyllingene oppfører seg normalt og de har det bra fordi jeg bryr meg om de og steller de godt. Grell mente at i intensiv kyllingproduksjon er det ofte mangel på positive opplevelser og mulighet til å utøve helt basale atferdsbehov slik som: lete etter mat, støvbading, flaksing, hopping og vagling. Kyllingene vil oppleve stress om de ikke får utøvet disse basale atferdsbehovene. Grell listet opp følgende forhold som kan bedre dyrevelferden i praksis: sunnere raseutvalg, lavere dyretetthet, bedre innemiljø, bedre og mer naturlig belysning, reduksjon på belastning ved håndtering, transport og avliving og ved å gi miljøberikelse. Dyrevelferd må prioriteres. Markedet må betale for bedre dyrevelferd. Bondenæringen henger etter i utviklinga, og de må gi matvarekjedene det de spør etter, sa Grell. Økonomi i kyllingproduksjonen Ylva Freed og Jarle Hole holdt innlegg om økonomien i slaktekyllingproduksjon. Norsk kyllingproduksjon har vært gjennom store forandringer. Mange produsenter opplever at økonomien er anstrengt og etterlyser gode oversikter for å illustrere situasjonen. 12 Julie Grell fra Dyrevernallianse under sitt foredrag under slaktekyllingsesjonen. Foto: YF Ylva Freed fortalte hvordan NFL sentralt prøver å finne troverdig og sammenlignbar informasjon for å illustrere situasjonen for alle fjørfeproduksjonene. Så langt har NFL arbeidet med oversikter basert på Håndbok for driftsplanlegging. Formålet med håndboken er å samle, på ett sted, de data som en oftest får bruk for når en arbeider med kalkyler, planlegging, landbruks generelt, jordbruk, hagebruk, skogbruk, økologisk landbruk og statistikk. Mye av stoffet er konsentrert og forenklet, men settes tallene sammen så viser de utviklingen i økonomien over tid. Produsentlaget hos Den Stolte Hane har arbeidet strukturert med å sammenstille alle tall for produksjonen for å illustrere de faktiske kostnadene i produksjonen. Produsentlaget har gått grundig til verks. Tallene produsentlaget har sammenstilt er blitt brukt i forhandlinger med varemottaker for å gi et realistisk økonomisk bilde. Jarle Hole fortalte at mange har andre produksjoner på gården og glemmer at noen kostnader bør fordeles mellom produksjonene, for eksempel kostnader knyttet til diesel. NFL vil arbeide videre med oversiktene og håper at vi innen kort kan publisere oversikter i Fjørfe. Egg ut av markedsbalanseringsordningen. Hva kan konsekvensene bli for eggprodusentene? Jakob Simonhjell, direktør i Totalmarked kjøtt og egg, fortalte hvorfor markedsreguleringsordningen er så viktig: få produsenter, liten priselastisitet på egg, eggproduksjonen er en biologisk produksjon, sesongvariasjoner i salg kan være krevende å balansere, det er lav margin og høg risiko i produksjonen. Bonden må derfor ha sikkerhet for avsetning i hele perioden. Verdikjede for egg består av 5 mill. forbrukere, 500 eggprodusenter, 6 eggpakkeri og 3 kjeder. Alt handler om sikkerhet for produksjon og å sikre norsk mat for norsk forbrukere. Målet med markedsreguleringsordningen er høyest mulig og stabil pris over tid. For å oppnå dette gjennomføres ulike avsetningstiltak.

Nash Mamfumba og Tone Steinsland i samtale med Christian Nielsen fra Triova. Foto: KFI For å kunne utføre reguleringstiltak, må Nortura ha mottaksplikt. Mottaksplikt og reguleringstiltak henger sammen. Mottaksplikt sikrer landbruk over hele landet, uavhengig av bosted og gir trygghet for etablering samtidig som det sikrer den frie bonden. Mottaksplikt gir grunnlag for utvikling av lokalmat og nisjeproduksjon. Som markedsregulator har man forsyningsplikt til konkurrentene, dobbel mottaksplikt. Man har også informasjonsplikt med prognoser, priser og markedssituasjonen. I 2016 ble det en historisk avtale mellom Nortura og KLF, det ble enighet om markedsregulering. Nortura skal i en slik eventuell avtale fortsatt ha ansvar for markedsregulering men det skal være et felles råd om markedsreguleringen. Rapport fra Grühne Woche, potensialet for eggprodusenter til å bli en del av lokalmatnæringen og det landbruksbaserte reiseliv. Inger Lise Aarrestad Rettedal er en energibunt av de sjeldne og hun holder et høyt aktivitetsnivå. I tillegg til gårdsdrifta er hun styremedlem i Nortura, får utløp for sitt norsk-engasjement som styremedlem i Det Norske Teateret og er dessuten styreleder i Glamox. Hun holder til på Utstein gard nord for Stavanger, dit hun ble gift, og der hun etter hvert har brukt det meste av sin tid. Hun forlot en god jobb i Statoil for å kunne vie seg til bruk og utvikling av alle gårdens ressurser. Turisme med lokalmat og opplevelser er hennes hjertesak. I år ble hun invitert med minister Dales næringslivsgruppe til Grühne Woche i Berlin, som er verdens største mat- og reiselivsmesse. Man kan sikkert diskutere verdien av å delta, men messa er uhyre viktig for turisme og markedsføring av mat og den norske standen blir lagt merke til. Dale var flink til å profilere Norge og deltakerne i delegasjonen markerte seg og produktene sine på en positiv måte og fikk god mediedekning. Det blir nå laget en ny strategi for landbruksbasert reiseliv, der mat er en viktig del. Målet er å øke lokalmat-omsetningen til 20 mrd. innen 2025. Ivan Noes Jørgensen fra Dava Foods i samtale med Anne Lise Kindingstad. Foto: KFI Lokalmat er inn og har et enormt potensiale. Det skal utvikles et nasjonalt matmanifest for Norge, og strategier for ulike deler av landet. Her må fjørfeprodusentene med. Våre salmonellafrie egg og sykdomsfrie dyr er noe vi kan være stolte av og markedsføre overfor turistene. Turister vil ha opplevelse og vi har mye å tilby! Fra dekk til egg Arne Stangeland, adm.dir. i Norgesdekk har en fortid som egg- og melkeprodusent, men satset også på salg av dekk og felger som tilleggsnæring fra 1984. I dag er eggproduksjonen en saga blott, og Stangeland er Norges største uavhengige dekk og felg-grossist. På garden var det 1.200 høner i Pennsylvania-system, som etter hvert ble utvidet til en konsesjonsbesetning på 5.000 dyr. Fra 1989 ble det full satsing på dekk, og omsetningen økte fra 500.000 i 1984 til 18,4 mill. i 1997 i Jæren Dekk. I 2005 ble melkeproduksjonen lagt inn i samdrift, jorda utleid og eggproduksjonen avviklet. I dag er Norgesdekk ledende på sitt felt. Stangeland fant en ny vei til velstand og lykke, og ære være han for det! Fremtidens eggtrender Ivan Noes Jørgensen fra Dava Foods fortalte at Dava Foods er et internasjonalt selskap med ca. 1,6 milliard i omsetning og 300 ansatte. Markedsandelen ved salg av skallegg er i Danmark 50%, i Finland 40% og i Sverige ca 25%. Dava Foods er nå også etablert i Norge etter at de ble deleiere av firmaet Eggprodukter i Larvik. Hovedtrenden generelt er at lokal mat er in. Plussord er protein, ernæring og helse, dyrevelferd, vegetar og vegan. Negative ord er sukker, melk, rødt kjøtt, hvete og buregg. Når det gjelder fjørfe og særskilt egg, så er burdrift i enhver form ute. Selv om de objektive kriteriene gir gode resultater for miljøinnredninger, så er de subjektive synspunktene sterkere og sier «UT med buregg». I 2020 er det slutt med produksjon i miljøbur i Danmark, også når det gjelder 13

eggprodukter. Krav til dyrevelferd sier at hønene skal kunne gå fritt og helst ute. Selv om folk flest er nokså likegyldige til produksjonsformer, så er det butikkene og kjedene som bestemmer både produkt og produksjonsform ikke forbrukeren. Det siste moteordet er flexitarianer. En flexitarianer er en person som dropper kjøtt i hverdagskosten sin nå og da. Flexitarianeren er ikke konsekvent vegetarianer, men han svinger mellom å være kjøtteter og ikke kjøtteter. Og får han lyst på en biff, ja da gafler han i vei! Man er oppmerksom på at ingrediensene man finner i kvinners brystmelk er det beste man kan gi sin baby. Samme stoff finnes også i kyllinglever, og det kan motvirke utvikling av demens. Kumelk inneholder 96% vann, mens egg er en ernæringsmessig bombe. Egget har alt, unntatt vitamin C. Ivan Moss Jørgensen avsluttet sitt foredrag med en hyggelig konklusjon: EGG og fjørfe er verdens cooleste mat! Dette har vi fokus på i management i dansk eggproduksjon Christian Nielsen, dir. og rådgiver i Triova fortalte om rugeriet som har 80% markedsandel i Danmark og har hybriden Lohmann. Mål i rugeriet er lav 1. ukes dødelighet, minimalt med e- coli og flest mulig rene rugeegg med god skallkvalitet. Han fortalte videre at det totalt er 3,8 mill. høner i Danmark, av disse er 600.000 brune. Gjennomsnitts husstørrelse i Danmark er: miljø 45.000 stk., skrab 32.000 stk., friland 24.000 stk. og økologisk 24.000/30.000 stk. Produksjon i miljøinnredning er på vei ut. Økologisk produksjon går bra. Det er 110 eggprodusenter og slaktealder på innsettene er 72/80/90 uker. Flytting fra oppdrett skjer ved 16-17 uker men anbefalt ved 16 uker. Produksjonsresultater, kg egg pr. innsatt høne, er ved 76 uker i miljøinnredning 23,1 kg, i skrab produksjon 22,7 kg og økologisk produksjon 22,6 kg. Optimale forhold hos oppdretter er svært viktig for god produksjon videre. Det er viktig med felles kjøreplan og samkjøring av rugeri, oppdrett, eggprodusent, fôring, veterinær. Nielsen viste videre til at det er viktig å ha som mål at både lyskilde og lysprogram er så likt som mulig hos oppdretter og eggprodusent og at det er max 2 timer forskjell i lys mellom oppdretter og eggprodusent.han anbefalte varmt hvitt lys 27.000 kelvin. Hva angår temperatur i oppdrett Vi leverer alt av utstyr & innredning til fjørfe: * Ventilasjonsutstyr og styringer * Fôr og drikkeanlegg for kylling * Aviarsystemer for konsumeggproduksjon * Eggpakkemaskiner og brettstablere * Eggvaskemaskiner * Vaskemaskiner for plastrister * Alt av innredning for foreldredyr * Kraftfôrsiloer og inntrekksskruer * Varmeanlegg * Varmegjenvinnere Vi har egne erfarne montører & servicemenn som vil ivaretar montasje og service på ditt anlegg på beste måte. Spør oss om tilbud! Fjørfespesialisten: Adresse hovedkontor: Hanshus, 7288 Soknedal, Avdeling østlandet: Storgata 173A, 2390 Moelv, Telefon: 992 02 290-482 24 806 E-post: geir@fjorfespesialisten.no Sokna Elektro as, har lang erfaring med landbruksinstallasjoner, data og brannvarsling og er vår samarbeidspartner innen disse fagområdene. De innehar alle godkjenninger, og kan utføre alt av elektrobaserte fag. 14

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten under sitt foredrag på fellessesjonen. Foto: KFI bør det være god, frisk luft og heller 16-18 enn 20-22 grader. Igjen er det viktig med mest mulig like forhold mellom oppdrett og eggprodusent. Det er stort fokus på struktur og fôrtype. Utfordring nummer en er lavt fôropptak i konvensjonell produksjon ved flytting, men en ser ikke samme problem i økologisk produksjon. Utfordring nummer to er tarmfloraen ved 18-20 uker. Det er uheldig med tynn avføring som fører til stress og fjørplukking og at hønene vil ete fjær. Nytt fôringsprogram som er innført for å møte disse utfordringene er ved 16-19 uker et pre-layerfôr med 2 % kalsium og ved 20-22 uker et overgangsfôr med 3,2 % kalsium. Fôret har lavere energi og proteininnhold enn på de senere verpefôr. Teorien er at en skal ha sterkere fôr etterhvert. For sterk fôr tidlig kan hindre fôropptak. Fra 22 veker brukes et verpefôr med 3,5 % kalsium. Seinere brukes et annet type verpefôr med mer kalsium og mindre linolsyre for å stabilisere eggvekt. Når eggvekt er på 48-58 gram er det fokus på å øke eggvekt, fôr med nok linolsyre. Når eggvekten er over 58 gram og skal stabiliseres brukes fôr med mindre linolsyre. Det gis kalktilskudd i form av østersskall, spesielt om ettermiddagen. Det er store Ca-partikler. Hønene spiser mest kalk fra kl. 14 når de selv får velge. Ved bruk av ferdigblandet fôr får ikke hønene i seg nok Ca på ettermiddagen. Som berikelse gis peckstone og hel havre. Sistnevnte inneholder mye magnesium som bidrar til fordeling av Ca i kroppen. D-vitamin hjelper for utnyttelse av Ca. Slik skal jeg bidra til å få landbruket på dagsorden til de som ikke er involvert i landbruk til daglig. Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, redaktør og daglig leder i Bondevennen, fortalte at nordmenn er storkonsumenter av media og aviser. Landbruk og bonden er på agendaen. Det er viktig at folk flest ser at landbruket er viktig. Men mange Kolbjørn Frøseth i samtale med Inger Lise Aarestad Rettedal. Foto: KFI vet for lite om hva som skal til for å produsere mat. Manglende kunnskap gir manglende nærhet. Mange ser på landbruket i Norge som en veldig liten produksjon. Byfolk mener at det ikke er noen spennende historier om landbruk. Vi bør gjøre rapportene og omtale fra landbruket lettfattelige og relevante. Landbruksnæringa må i større grad inn i den offentlig debatten. Det er for lite skremselspropaganda om hvordan det er i utlandet. Vi bør snakke frem norsk landbruk, være ei bru mellom landbruket og resten av samfunnet. Det er videre viktig å bite fra seg der landbruket blir feilsitert eller neglisjert. Tida er inne til å være tøffere og vise frem hvilke fantastiske produkt de norske bøndene produserer, sa Nordsletten. Derfor er jeg en optimistisk bonde med tro på fremtidig norsk landbruk! Inger Lise Aarestad Rettedal fra Utstein Gard formidlet sin optimisme om landbruket. I 2050 er det trolig 9,7 mdr. folk i verden. Det skal konsumeres 70% mer mat enn i dag. Landbruket i Norge har ca. 110.000 arbeidsplasser og omsetter for 230 mrd. kroner. Landbruket blir stempla som en klimaversting. Dette er helt feil. Vi har redusert klimautslippa med 13% fra 2014. Vi importerer 60-65% av alt kraftfôret, mest soyabønner fra Brasil. Tang og tare og skog kan redusere importbehovet av protein til nesten ingenting, det jobbes det med i dag. Folk er opptatt av høy dyrevelferd. I Norge har vi svært friske planter og dyr og lite bruk av antibiotika og lite MRSA. I DK er det 65-70% MRSA. I Norge har vi salmonellafrie egg. Vi har mye positivt å fokuser på. Vi utfører forsøk med å bruke insekt til dyrefôr, eller kanskje som menneskemat. Vi ser at kjøttfrie alternative er økende. Turisme og lokalmat blir viktigere og viktigere, sa Rettedal. n 15