Medisinsk og odontologisk forskning i Forskningsrådet Finse - mars 2009 Strategiseminar MOF 2014, UiB Seniorrådgiver Berit Nygaard Divisjon for vitenskap
Rådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme kvalitet i UH-sektor og institutter Bygge kompetanse og kvalitet på nasjonalt prioriterte områder Mobilisere FoU for innovasjon i næringsliv Fremme internasjonalisering Møteplass
Driftsutgifter til FoU etter fagområde 1985-2007 UoH- og instituttsektoren, faste 2005-priser i mill. kroner mill. kr 4 500 4 000 3 500 Medisin og helsefag 3 000 Teknologi 2500 2000 1500 1000 500 Matematikk/naturvitenskap Samfunnsvitenskap Landbruk/fisk/vet.med. Humaniora 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kilde: NIFU STEP
FoU-utgifter i fagområdet medisin og helsefag i UoHsektoren etter utgiftsart (faste 2005-priser, mill. kr) 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2001 2003 2005 2007 Lønn Annen drift Vitenskapelig utstyr Nybygg Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Antall doktorgradstipendiater i UoHsektoren etter finansieringskilde 1400 1200 Totalt 1000 800 600 400 200 0 Andre (hvorav RHF) 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 UoH Forskningsrådet Kilde: NIFU STEP
Totalt antall doktorgrader per million innbyggere i medisin i perioden 1990 2007 i de nordiske landene 120 100 Sverige 80 60 Finland 40 20 Danmark Norge 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene (%) 70 60 50 118 leger 305 leger Lege Tannlege Realist/siv.ing. Annen 40 30 417 leger 20 10 0 1983 1995 1999 2003 2007 Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Andel stipendiater (%) med medisinsk grunnutdanning i de tre største faggruppene 1995 2005. Antall vist for 1995 og 2007. % 90 164 80 70 Klinisk medisin 60 275 50 40 30 88 27 Samfunnsmedisin 20 10 Basalmedisin 24 70 0 1995 1999 2003 2007 Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant professorene ved universitetene i 2003-2007 80 70 60 50 40 30 20 10 0 255 1983 1995 1999 2003 2007 86 55 Lege Tannlege Realist/siv.ing. Annen Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant ansatte i mellomstillinger 1 ved universitetene i 2003-2007 (%) %% % 60 50 Lege Tannlege Realist/siv.ing. Annen 40 30 20 Annen: Farmasøyt, veterinær, r, annen helserelatert utdanning og samfunnsvitenskapelig utdanning 10 0 1983 1995 1999 2003 2007 1) Førsteamanuensis, F amanuensis og førstelektorf Kilde: NIFU STEP
Hvor stor forskjell gjør Forskningsrådet? Totale ressurser til medisinsk forskning 2007 (4,85 mrd kr) Hvor pengene kommer fra Kunnskapsdepartementet - 1427 mill. kroner Hvor pengene går Universiteter og høyskoler 2158 mill. kroner Helse og omsorgsdepartementet 2436 mill. kroner Helseforetak 1926 mill. kroner Forskningsr ådet 460 mill. kroner Foreninger/gaver 281 mill. kroner Andre (næringsliv, utland ) 217 mill. kroner Institutter (FHI m. fl.) 770 mill. kroner
Medisinsk og helsefaglig forskning er evaluert Evaluering av biologisk og biomedisinsk forskning 1999-2000 Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning 2003 Evaluering av farmasøytisk forskning 2006
Gjennomgående funn Evalueringene understreker behov for samarbeid og strategisk lederskap Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard Fragmentering Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap Savner finansiell langsiktighet og stabilitet Svak internasjonal publisering Rekrutteringsproblemer og mangel på avansert utstyr
Forskningsrådet har utarbeidet strategi for medisinsk og helsefaglig forskning 2007-2012 Mer translasjonsforskning og tverrfaglighet Bedre utnyttelse av helseregistre og biobanker Fremtidens medisin helsetjenestens utfordring Bedre koordinering og mer samarbeid er nødvendig!
Policyens mål styrke den beste medisinske og helsefaglige forskningen arbeide for økte ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning styrke internasjonalt forskningssamarbeid fokusere innsatsen og arbeide for større nasjonalt samarbeid arbeide for bedre rådgivning og bedre formidling av forskning arbeide for å styrke forskning for innovasjon og næringsutvikling
Forskningsrådet vil særlig prioritere og stimulere: Molekylærbiologi (inkl. stamcelleforskning) Nevrovitenskapelig forskning Forskning basert på helseregistre og biobanker Bildedannende teknologier ( imaging ) Store nasjonale kliniske studier og klinisk/basal translasjonsforskning Helse- og omsorgstjenesteforskning Forskning om psykisk helse, særlig hos barn og unge Folkehelseforskning
Forskningsrådet spiller på mange strenger Sikre kvalitet gjennom nasjonal konkurranse Stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og profilere Norge ute (landslag) Konsentrere midlene og sikre kritisk masse Iverksette nasjonale strategier som sikrer samordning og arbeidsdeling (SFF/SFI, infrastrukturinvestering) Iverksette strukturtiltak (Helseøkonomi, Rusforskningssenter) Stimulere forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling
Forskningsrådets virkemidler for medisin og helsefeltet Frittstående prosjekter: FRIBIO og FRIMED Helseforskningsprogram Klinisk forskning Psykisk helse Rusmiddel Folkehelse Helse- og omsorgstjenester (inkl. alderssatsing) Miljø, gener og helse Sykefravær Global helse- og vaksinasjonsforskning Stamcelleforskning Satsinger Kreftsatsingen Nevronor
Forskningsrådets virkemidler for alle fagområder SFF SFI YFF Store programmer for medisin og helsefeltet særlig FUGE, men også Nanomat og Petromaks Nasjonal satsing på infrastruktur
21 sentre for fremragende forskning (SFF) Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Middelalderhistorie Petroleumsforskning Språk/lingvistikk Kommunikasjonssystemer Geo-biosfære Klimaforskning Teoretisk kjemi Fiskefôr Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko
13 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Integrerte operasjoner i oljefelt Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Neste generasjons produksjonsteknikker Sikre og kosteffektive konstruksjoner Måleteknikk og sensorteknologi Telemedisin Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Neste generasjons søkeverktøy Naturgass prosesser og produkter Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Moderne statistikk i tjenestesektoren Stamceller i kreftbehandling
YFF Yngre fremragende forskere To utlysninger 1. gang 2003: 26 innstilt 2. gang 2006: 20 innstilt (179 søknader) YFFere fra UiB: 1. utlysning: To - hvorav en fra MOF 2. utlysning: Tre ingen fra MOF (en fra SARS)
Fri forskerinitiert grunnleggende forskning og Forskningsrådets totale budsjett Fri forskerinitiert grunnforskning, mill. kr 1 000,0 900,0 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Forskningsrådets totale budsjett, mill. kr 7 000,0 6 000,0 5 000,0 4 000,0 3 000,0 2 000,0 1 000,0 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,0 Fri prosjektstøtte Storforsk YFF SFF Totalt i NFR
Fri prosjektstøtte tilsvarte 5,6 % av UoH-sektorens grunnbudsjett i 2007 Andelen av midler som konkurranseutsettes er synkende Forsk nings rådets budsjett til Fri prosjektstøtte 2003 2005 2007 UoH-s ek torens grunnbudsjettet 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000
Fri prosjektstøtte utgjør 7,4 % av Forskningsrådets totale budsjett i 2009 Diverse FoU-relaterte aktiviteter Nettverkstiltak Sekretariater/ forvaltningsoppgaver Infrastruktur og institusjonelle tiltak Programmer Øvrige frittstående prosjekter Fri prosjektstøtte
UiB Det medisinsk-odontologiske fakultet Bevilget fra Forskningsrådet per år 2006-2008 mill kroner 30 25 20 15 10 2006 2007 2008 5 0 Fri prosjektstøtte FUGE Handlingsrettede program Øvrige virkemidler
De medisinske fakultetene. Søkt og innvilget for søknader mottatt i 2008 alle virkemidler. Mill. kroner 800 700 600 500 400 300 Søkt i 2008 for hele søknadsperioden Innvilget i 2008 for hele prosjektperioden 200 100 0 UiB UiO UiT NTNU
De medisinske fakultetene. Fri prosjektstøtte: Søkt og innvilget for søknader mottatt i 2008. Mill. kr 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 UiB UiO UiT NTNU Søkt i 2008 for hele søknadsperioden Innvilget i 2008 for hele prosjektperioden
Internasjonalisering - UiB (og MOFs) deltakelse i EUs 7RPI - Cooperation 1) Health 2) Food, Agriculture and Biotechnology 3) Information and Communication Technologies 4) Nanosciences, Nanotechnologies, Materials and new Production Technologies 5) Energy 6) Environment (including Climate Change) 7) Transport (including Aeronautics) 8) Socio-economic Sciences and the Humanities 9) Security 10) Space II - Ideas III - People IV - Capacities Research Infrastructures Research for the benefit of SMEs Regions of Knowledge Research Potential Science in Society Activities of International Co-operation Non-nuclear actions of the Joint Research Centre (JRC)
7RP: Deltakelser pr universitet Pr. mars 2009 Ant NO deltakelser i søknader Ant NO deltakelser i innstilte prosjekter Suksessrate (Deltakelser i innstilte/ Deltakelser i søkte) Ant NO koordinatorer i søknader Ant NO koordinatorer i innstilte prosjekter NO koordinatorandel i søknader. NO koordinatorandel i innstilte prosjekter NTNU 128 19 15 % 28 2 22 % 11 % UiO 114 24 21 % 20 6 18 % 25 % UiB 98 24 24 % 16 4 16 % 17 % UiT 39 7 18 % 8 1 21 % 14 % UiS 8 0 0 % 3 0 38 % 0 % UiA 12 1 8 % 0 0 0 % 0 % UMB 32 4 13 % 2 0 6 % 0 % TOTALT UNIVERSITETER 431 79 18 % 77 13 18 % 16 % (Eks IDEASog PEOPLE) DELTAKELSER KOORDINATORER
Health 1. Biotechnology, generic tools and technologies for human health 2. Translating research for human health 3. Optimising delivery of healthcare to European citizens The objective of health research under FP7 is to improve the health of European citizens and boost the competitiveness of health-related industries and businesses, as well as address global health issues.
EU-prosjekter hvor er MOF? 7RP: Deltakelser i Health pr universitet Pr. mars 2009 Ant NO deltakelser i søknader DELTAKELSER Ant NO deltakelser i innstilte prosjekter Suksessrate i % Ant NO koordinatorer i søknader KOORDINATORER Ant NO koordinatorer i innstilte prosjekter NO koordinatorandel i søknader. NO koordinatorandel i innstilte prosjekter NTNU 13 2 15 % 2 1 15 % 50 % UiO 24 4 17 % 4 1 17 % 25 % UiB 30 8 27 % 5 2 17 % 25 % UiT 7 0 0 % 1 0 14 % 0 % UiS 2 0 0 % 0 0 0 % 0 % UiA 1 1 100 % 0 0 0 % 0 % UMB 2 0 0 % 0 0 0 % 0 % TOTALT UNIVERSITETER 79 15 19 % 12 4 15 % 27 %
Internasjonalt samarbeid resultater i EU s 6. og 7 rammeprogram EU 6RP den totale norske suksessraten var relativt høy Life Sciences Sverige Danmark Finland Norge Finansierte prosj. 230 150 99 45 Koordinatorer 34 22 10 11 EU 7RP Health 1&2 call Sverige Danmark Finland Norge Suksessrate (%) 24 26 25 20 Finansierte prosj. 118 73 58 27 suksessrate = andel finansierte av antall søknader
Takk for oppmerksomheten!
UiB Det medisinsk-odontologiske fakultet Søknader mottatt i 2008 mill. kroner og antall 300 250 200 150 100 Søkt i 2008 for hele søknadsperioden Innvilget i 2008 for hele prosjektperioden 50 0 Fri prosjektstøtte Handlingsrettede program Øvrige virkemidler 60 50 40 30 Antall søknader mottatt i 2008 Antall innvilgede i 2008 20 10 0 Fri prosjektstøtte Handlingsrettede program Øvrige virkemidler
UiB Det medisinsk-odontologiske fakultet Søknader mottatt i 2007 mill. kroner 250 200 150 100 50 Søkt i 2007 for hele søknadsperioden Innvilget i 2007 for hele prosjektperioden 0 Fri prosjektstøtte Handlingsrettede program FUGE - Funksjonell genomforskn.i Norg Øvrige virkemidler 35 30 25 20 15 10 5 0 Fri prosjektstøtte Handlingsrettede program FUGE - Funksjonell genomforskn.i Norg Øvrige virkemidler Antall søknader mottatt i 2007 Antall innvilgede i 2007
UiB Det medisinsk-odontologiske fakultet Søknader mottatt i 2006 mill. kroner 250 200 150 100 Søkt i 2006 for hele søknadsperioden Innvilget i 2006 for hele prosjektperioden 50 0 Fri prosjektstøtte Handlingsrettede program Øvrige virkemidler 60 50 40 30 20 Antall søknader mottatt i 2006 Antall innvilgede i 2006 10 0 Fri Handlingsrettede prosjektstøtte program Øvrige virkemidler
Medisin og helsefag: Antall personer og FoU-årsverk i vitenskapelige og faglige stillinger i UoH-sektoren i 2007. Prosentvis fordeling av årsverk på personalgrupper. Personalgruppe Personer % FoUårsverk FoUårsverk Fast ansatt personale 2126 424 16 % Sykehusansatte leger 1 1422 450 17 % RHF-lønnede stipendiater/ postdoktorer/forskere 585 593 23 % UoH-lønnede stipendiater/vit ass/ postdoktorer/forskere 642 402 17 % Eksternt lønnet personale 2 1103 690 27 % Totalt 5878 2606 100 % 1 Av disse var 223 professor II 2 Omfatter stipendiater, vit ass, postdoktorer og forskere lønnet l av Forskningsrådet og andre kilder Kilde: NIFU STEP