Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering Det nasjonale publiseringsutvalget, v/ Nils Erik Gilhus NFmR og NRT, Kristiansand 14.05.2014
Overordnet budsjettmodell; Vekt på forskning (?)budsjett for universiteter og høgskoler Studiepoeng siden 2002 Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert 2002-2005: Vitenskapelige stillinger. Fra 2006: Publiseringspoeng 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering
kr 45 000 kr 40 000 kr 35 000 kr 30 000 kr 25 000 kr 20 000 kr 15 000 kr 10 000 kr 5 000 Verdien av ett publ. poeng for universitetene kr - 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Høykonjunktur
Publikasjonspoeng 2004-2012 16 000,00 14 000,00 12 000,00 10 000,00 8 000,00 Nivå 2 Nivå 1 6 000,00 4 000,00 2 000,00 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Web of Science-artikler i 2012 pr. 1000 innbyggere Sveits Danmark Sverige Norge Nederland Australia Finland Belgia Canada Storbritannia Irland Østerrike Tyskland USA Frankrike Sør-Korea Japan Kina 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Artikler per 1000 innbyggere (ISI 1981-2012) 3,0 Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 2,5 Sweden 2,0 Denmark 1,5 1,0 Finland 0,5 Norway 0,0
1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Relativ siteringsindeks 1981-2011 for nordiske land i hele Web of Science 2,0 1,8 Danmark 1,6 1,4 Finland Norge 1,2 1,0 0,8 Sverige Verden 0,6 0,4 0,2 0,0
Andeler av artiklene i Web of Science 1981-2012 Klinisk medisin medisin 3,0 % 2,5 % Sverige 2,0 % Danmark 1,5 % 1,0 % Finland 0,5 % Norge 0,0 % 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
Vitenskapelige artikler 2008-2012 i klinisk medisin og helsevitenskap Klinisk medisin og helsevitenskap København Aarhus Helsingfors Oslo Bergen Karolinska Lund Gøteborg Uppsala Univ Sykehus 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
Institusjonelt forskningsresultat Insentiv, fokus, motivasjon Kommunikasjon mellom forskere, administratorer og samfunn («minst ett publikasjonspoeng per år») Finansiering
Publiseringsutvalget Universitet og høyskoler Helseforetak Instituttsektoren Alle fag, ulik publisering UHR Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet
Forskning; Resultatbevissthet Interesse og engasjement Kvantitet Kvalitet Sammenligninger Enheter internt Enheter eksternt Over tid Konsekvens av resultat Luftige planer og strategier kontra håndfaste resultater
Sammenligne enheter Hva skal stå i telleren? Antall, poeng, siteringer etc Hva skal stå i nevneren? Ansatte, totale årsverk, vitenskapelige årsverk, budsjett, kun bevilgningsfinansiert Hvilke enheter skal sammenlignes? Delte stillinger og adresser
Publikasjonspoeng ved de medisinske fakultetene 2005-2013 800 700 600 500 400 300 200 UiO UiB NTNU UiT 100 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Ressursfordeling etter ulike parametre Forskningsresultat Strategi Breddebehov Nysgjerrighetsdrevet Oppstartspakker Ulikt på ulike nivå og for ulike institusjoner
Nivå 1 Vitenskapelig arbeid; original, oversikt Fagfellevurdering, redaksjon Open access E-publisering Masseproduksjon, kommersielle krefter, sjarlataneri NSD > 20 000 tidsskrift > 1000 forlag
Registration of publications Books Indexed journals Indexed journals Journals and series 100% 90% 80% Scopus Web of Science 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Health Sciences Natural Sciences Engineering Social Sciences Humanities
Publikasjonsinsentiv Tidsskriftene har økonomisk interesse av flest mulig publikasjoner Forfattere har karrieremessig interesse av flest mulig publikasjoner Institusjonene har ressursmessig interesse av flest mulig publikasjoner Publikasjonsspiralen
Nivå 2 Fremme forskningskvalitet Fremme gjennomslag av norsk forskning Fagråd 20 % regelen Ulike fagfelt («artikler vs. bøker») Impakt faktor (siteringer) Oversiktsartikler Smale kontra brede felt Strategiske vurderinger
Nominering til nivå 2 Det nasjonale publiseringsutvalget Fagråd/fagorgan Instituttrepresentasjon Teknologisk publiseringsutvalg Fagutvalg (15) Teknologi - tverrfaglighet Anvendt geologi og petroleumsfag Materialteknologi Bygg og konstruksjonsteknikk Elkraft og elektrotekniske fag Datateknikk og datavitenskap Nett og nettverksfunksjonalitet Elektronikk og kybernetikk Kjemisk teknologi Maskinteknikk Marin og maritim teknologi Bioteknologi Miljøteknologi og industriell økologi Industriell økonomi Energi
Evaluering av publiseringsindikatoren Utfordringer: Kvantitet v.s. kvalitet Fagnøytralitet Nomineringsprosess nivå 2 Lokal bruk Andre aspekter: Økt fokus på forskning ved institusjonene «Løftet i bunnen» Den norske modellen billig i et internasjonalt perspektiv Samarbeid publiseringsutvalg, CRIStin, NSD og UHR fungerer godt (nivå 1) Rapporten anbefaler videreføring av 2 nivåer Ikke «salamieffekt» Norsk som publiseringsspråk
Gjennomsnitt publiseringspoeng ved UiO, UiB, UiT, NTNU 2010-2012 Humaniora Medisin Naturvitenskap Samf.vitenskap Teknologi 5 4 3 Ikke fagnøytral indikator Professor 1. aman. Postdok 2 1 0
Diskusjonspunkter Vitenskapelig artikkel Faggruppeinndeling Antall nivåer, toppnivå Større nivåforskjell Førsteforfatter viktigst, sisteforfatter viktig Ekskludere utenlandske adresser Ekskludere andre adresser Premie for (utenlandsk) samarbeid Nordisk nomineringssamarbeid
Optimal stimulering / premiering Universitet (helseforetak), fakultet, institutt, seksjon, forskergruppe, forsker Ikke friske midler, bare omfordeling Opplysningsvirksomhet Eierskap til systemet Forutsigbarhet
Impact Ikke bare vitenskapelige siteringer er impact: Sett: Diskutert: Lagret: Anbefalt: HTML-visninger (BMJ, Nature), PDF-nedlastinger Kommentarer (tidsskr, PMC, Twitter, Facebook, blogger, Wiki) PDF, Evernote, Mendeley, CiteULike, andre sosiale bokmerker F1000Prime Alt-metrics
Publikasjonsutvalgets oppgaver Sikre og utvikle et optimalt system Informere om systemet Utnytte systemet til bedre og mere forskning