Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket

Like dokumenter
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Overordnet del og fagfornyelsen


Strategi for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Høringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen.

Gratulerer med dagen

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Læreplanen - ny overordnet del

Nettverk ungdomstrinn

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole

VELKOMMEN. Nettverksmøte Fagfornyelsen

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S)

Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak

Fagfornyelsen. Ida Large og Beate Tislevoll, Udir

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Saksbehandler Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

Vurdering og dybdelæring

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar, ny generell del, Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

DIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

Læreplan i fremmedspråk

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Noen generelle kommentarer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

FAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK. Kárášjohka Sandra Nystø Ráhka

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Transkript:

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Geri Fosby Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/4992-9-93676/2017-RAGDAH B00 09.05.2017 Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket Oppvekstutvalget i Fredrikstad kommune behandlet høringen av ny generell del av læreplanverket i sitt møte 3. mai 2017 og vedtok følgende høringsuttalelse: Fredrikstad kommune har mottatt utkast til ny generell del av læreplanverket til høring. Den nye generelle delen skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringsfrist er 12. juni 2017. Fredrikstad kommune er i all hovedsak positive til utkastet, og vi vil utdype dette innledningsvis i vår høringsuttalelse. Videre vil vi peke på enkelte momenter vi mener bør understrekes sterkere eller tilføyes. Vi vil til slutt i høringsuttalelsen bemerke hva vi mener blir viktig i det videre arbeidet med fornyelsen av læreplanen. Kunnskapsdepartementet foreslår at ny generell del av læreplanen skal hete «Overordnet del verdier og prinsipper». Fredrikstad kommune mener dette er et godt forslag til navn, og vi vil videre i vår uttalelse bruke betegnelsen «Overordnet del verdier og prinsipper» og forkortelsen «Overordnet del» når vi omtaler utkastet som er sendt på høring. Positive bemerkninger Fredrikstad kommune synes omfanget av «Overordnet del» er bra, og tror det er viktig at det ikke øker vesentlig i omfang etter høringsrunden. Vi synes det er positivt at det samiske perspektivet er godt ivaretatt i måten det er beskrevet i forordet og i delkapittel 1.2. I forordet er det også uttrykt eksplisitt at «barnehagen og grunnopplæringen er deler av et felles opplæringsløp og bygger på et likt verdigrunnlag». For å sikre best mulig sammenheng og kontinuitet i barnas opplæringsløp er dette viktig. God Team skole Besøksadresse: Nygaardsgata 16, 1602 Fredrikstad Postadresse: Postboks 1405, 1602 FREDRIKSTAD E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no Telefon: 69 30 60 00 Org.nr: 940039541 Tlf. saksbeh.: 69 30 61 29 Bankkonto: 5122 05 77000

informasjonsflyt, forståelse for og innsikt i hverandres arbeid på ulike områder bidrar til gode overganger fra barnehage til skole. Fredrikstad kommune opplever at «Overordnet del verdier og prinsipper» samsvarer godt med andre styringsdokumenter, stortingsmeldinger og NOUer som har kommet den siste tiden. Denne delen av læreplanen skal legges til grunn for fagfornyelsen, og vi ser det som svært viktig at det er en tydelig sammenheng mellom «Overordnet del» og andre styringssignaler som er aktualisert i forbindelse med fagfornyelsen. Vi lever i en verden der endring og utvikling skjer hyppig og i høyt tempo. Fredrikstad kommune mener at «Overordnet del» har klart å tydeliggjøre verdier og prinsipper som kan legges til grunn for opplæringen under «skiftende forhold», i dag og i tiden fremover. Verdidimensjonen er tydelig, og det kommer klart frem i de ulike delene av planen at verdigrunnlaget er i samsvar med formålsparagrafens andre ledd. Vi mener balansen mellom vårt felles verdigrunnlag og rom for mangfold og ulikheter er godt ivaretatt. Samtidig som overordnete verdier og prinsipper er godt beskrevet og tydeliggjort, mener vi «Overordnet del» er så konkret at den vil kunne bidra til at formålsparagrafens relevans og betydning for skolehverdagen synliggjøres i større grad enn tidligere. Det er positivt at beskrivelsen av formålet med opplæringen er tatt med inn etter forordet i planen. Skolens mandat og oppdrag kommer tydelig frem i de ulike delene av planen, og de innledende setningene som begynner med «Skolen skal..» bidrar positivt til å understreke dette. Dersom innholdet fra «Overordnet del» får gjennomsyre fornyelsen av fagplanene, vil den kunne tette gapet mange har opplevd mellom dagens generelle del og fagplanene. I «Overordnet del» er tre tverrfaglige temaer beskrevet i delkapittel 2.6. Disse temaene er: - Folkehelse og livsmestring - Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling I høringsutkastet står det at «arbeidet med temaene krever at skolen legger til rette for faglig dybdelæring» og at «de tre tverrfaglige temaene skal bidra til at elevene utvikler forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag» (s. 13). Fredrikstad kommune støtter disse formuleringene. Vi vil også understreke at det er av stor betydning at de tverrfaglige temaene skal komme tydelig frem i kompetansemål og hovedområder i fagene der det er relevant, slik målsetting for fagfornyelsen er, ifølge Meld. St. 28 (2015-2016), delkapittel 4.3.4. Fredrikstad kommune vil bemerke at det er særlig positivt at demokrati og medborgerskap er et av de tverrfaglige temaene. Dette er også tillagt stor vekt i kapittelet om opplæringens verdigrunnlag. Vi ser temaene som svært relevante, blant annet når det gjelder tidlig forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er prioriterte arbeidsområder i Fredrikstad kommune, og «Overordnet del», når den er fastsatt, vil kunne bidra positivt inn i dette arbeidet for skoler og skoleeier. Fredrikstad kommune ser arbeid med dybdelæring og utvikling av god vurderingspraksis som viktige utviklingsområder i skolen. Begge disse temaene

belyses på ulike og gode måter i «Overordnet del». Vi vil særlig påpeke at vi synes det er positivt at det står så eksplisitt i delkapittel 3.1 at vurderingens formål i opplæringen primært er å fremme læring og at «overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan svekke den enkeltes selvbilde eller hindre utviklingen av et godt læringsmiljø» (s.16). Dybdelæringens formål er blant annet beskrevet som at «elevene forstår det de lærer, og utvikler en kompetanse som gjør at de kan bruke faget i kjente og nye og ukjente situasjoner og sammenhenger» (s. 10). Dette krever at elevene involveres i egen læring, noe som også er et gjennomgående prinsipp i god underveisvurdering (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/involvering/). I dette ligger ikke at elevene har ansvaret for læringen, men at de involveres i den. Ved å bli involvert, får elevene gradvis økt sin kompetanse i å styre egen læringsprosess og gjort seg erfaringer som kan overføres til andre og ulike situasjoner senere i livet. Elevenes aktive og medvirkende rolle i læringsarbeidet er svært sentral i dagens og fremtidens skole, og vi mener dette kommer tydelig frem i «Overordnet del». Momenter vi mener bør utdypes eller tilføyes Videre vil Fredrikstad kommune understreke at det å innta en aktiv rolle i egen læring og i underveisvurderingen innebærer å tørre å stille spørsmål, tørre å velge utfordrende oppgaver og kunne være åpen om hva man kan og hva man må øve mer på. Dette krever gode relasjoner mellom elevene, mellom lærer og elev, og et læringsmiljø der elevene opplever at det er rom for å prøve og feile (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/laringsmiljo/). Et godt læringsmiljø er en rettighet og en forutsetning for god læring. Læringsmiljøets betydning er beskrevet i kapittel 3.2 i «Overordnet del». Fredrikstad kommune mener likevel at verdien av et læringsmiljø der det er rom for at elever kan vise både styrker og svakheter burde vært understreket ytterligere. Dette kunne også vært poengtert mer eksplisitt i delkapittelet «Folkehelse og livsmestring». Vi vet, blant annet av Ungdatas undersøkelser, at mange ungdommer opplever bekymringer og stress i hverdagen, og at dette er plager som øker gjennom årene på ungdomstrinnet, særlig for jenter (Ungdata 2016). Å være del av et trygt og støttende miljø, der det er rom for å vise både styrker og svakheter, vil kunne bidra til å dempe forventningspresset og til at elevene klarer å «håndtere ulike utfordringer i livet» og «lærer å mestre hverdagen» slik det er beskrevet i delkapittel 2.6.1 i «Overordnet del». I delkapittel 2.5 «Å lære å lære» står det beskrevet ulike årsaker og utfordringer som kan hindre elevers faglige progresjon. I forlengelsen av dette heter det at «ambisjonen om å utvikle evnen til livslang læring hos alle elever krever koordinert samarbeid mellom lærerne, slik at elevene hele tiden kan utvikle seg til selvstendige og reflekterte lærende mennesker» (s. 12). Fredrikstad kommune er enige i at koordinert samarbeid mellom lærerne er svært viktig, men mener at også skolens ledelse og andre instanser som er viktige i barnas liv kunne vært nevnt her. Det vil være til fordel for både elev og lærere å samarbeide tett med for eksempel PPT, helsesøster, skolepsykolog eller BUP. Fredrikstad kommune mener at betydningen av dette bør presiseres i «Overordnet del». De fem grunnleggende ferdighetene videreføres og beskrives i «Overordnet del» slik vi kjenner dem fra Kunnskapsløftet. Fredrikstad kommune mener dette er et klokt valg. Vi ønsker likevel å bemerke at digitale ferdigheter med fordel kunne fått større

plass og vært mer utfyllende beskrevet. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har forandret vår måte å lære, kommunisere, og delta i demokratiet på. Fremveksten av digitale verktøy og ressurser gir en variasjon av uttrykksformer og muligheter for samhandling og kommunikasjon som langt på vei har revolusjonert læringsarbeidet. Når vi snakker om «det 21. århundrets ferdigheter», er det å beherske teknologi nevnt som et av hovedområdene. Alle de muligheter og utfordringer som den utstrakte bruken av sosiale medier fører med seg, burde også tilsi at et begrep som «digital danning» med fordel kunne vært trukket fram i «Overordnet del». Riktignok kan det hevdes at digital danning inngår naturlig i selve danningsbegrepet, og at verdiene som beskrives i utkastet, blant annet under kritisk tenking og etisk bevissthet, er universelle og viktige uansett arena og medium. Likevel har de digitale arenaene blitt så dominerende at vi mener det er naturlig å understreke behovet for en særskilt kompetanse på disse områdene. Videre mener Fredrikstad kommune at samarbeidet mellom hjem og skole burde vært mer utfyllende beskrevet, gjerne i et eget delkapittel. Beskrivelsene av samarbeidet mellom hjem og skole i delkapittel 3.1 er gode, og vi vil særlig trekke frem at det er positivt hvordan betydningen av hjemmets holdning til skole er beskrevet. Vi savner imidlertid en tydeligere beskrivelse av de foresattes rolle og ansvar. Dette kunne bidratt til ytterligere forventningsavklaring for alle parter i det viktige samarbeidet mellom skole og hjem. Innspill til videre arbeid og implementering av læreplanene Til slutt i vår høringsuttalelse vil vi si noe om hva vi tenker blir viktig i prosessen videre i fagfornyelsen og i arbeidet med de fornyede fagplanene. I «Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet» er de ulike fasene i fagfornyelsen beskrevet. På side 7 i strategien er innholdet i arbeidet og tidsplanen fremstilt grafisk. Fredrikstad kommune mener det er positivt at arbeidet med ny generell del er planlagt å fortsette inn i første del av arbeidet som har overskriften «Fase 1 i fagfornyelsen». Det er også bra at «Overordnet del» er planlagt fastsatt før «Fase 1 i fagfornyelsen» avsluttes. Dette åpner for at erfaringer i første del av arbeidet med fagfornyelsen kan få innvirkning på utforming og innhold i «Overordnet del». Samtidig vil man etter at ny generell del er fastsatt vite hvordan den endelige overordnete delen vil bli, slik at denne blir førende for utviklingen av læreplaner for fag. Fredrikstad kommune ser det som særdeles viktig og helt avgjørende for helheten i den fornyede læreplanen at sammenhengen mellom «Overordnet del» og fagplaner blir tydelig. Fredrikstad kommune mener det er svært viktig at det utarbeides gode implementeringsstrategier for det fornyede læreplanverket. Rapporter fra Evalueringen av Kunnskapsløftet og erfaringer som ble gjort underveis i arbeidet med implementeringen, har vist at mange skoleeiere og skoler hadde behov for mer støtte og veiledning enn det departementet i utgangspunktet la opp til ved innføringen av den nye læreplanen (Aasen mfl. 2012). Arbeidet med Kunnskapsløftet har gitt oss verdifulle erfaringer og økt kompetanse, men vi tror det fortsatt er behov for veiledning i det å lede gode prosesser og utarbeide rutiner for å implementere endringer, både på skole- og skoleeiernivå. Ikke minst vil det være viktig at forventninger formidles klart og tydelig til de ulike nivåene i sektoren.

I Meld. St. 28, i kapittel 7 om implementering av læreplanen, står det at «involvering og god informasjon underveis i læreplanutviklingen, skal gjøre det mulig for skolene å legge opp til prosesser allerede i forkant av at de nye læreplanene skal tas i bruk.» Dette mener vi er svært viktig, og vi opplever at prosessen rundt utarbeidelsen av ny generell del har invitert til involvering av lærere, skoleledere og skoleeiere. Fredrikstad kommune håper på en fortsatt stor åpenhet og god informasjon om arbeidet med fornyelsen av fagplanene, slik at skoler og skoleeiere best mulig og på et tidlig tidspunkt kan legge til rette for god implementering. Ved siden av klare forventninger, involvering og god informasjon, mener Fredrikstad kommune det er nødvendig at skoleeiere får støtte til implementeringsarbeidet gjennom fylkesmannen. Deres rådgivende og veiledende funksjon har blitt styrket de siste årene, og de kan spille en viktig rolle i implementeringsarbeidet dersom også de utrustes til og tar ansvar for å bistå i kapasitetsbygging, støtte og oppfølging på lokalt nivå. I den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen som beskrives i Meld. St. 21 (2016-2017), heter det at et av hovedmålene med den nye modellen er å «bidra til mer og bedre samarbeid mellom lokale myndigheter og universiteter og høyskoler». Dersom man lykkes med dette, kan også universiteter og høyskoler fungere som en støtte i implementeringsarbeidet. Fredrikstad kommune vil også foreslå at rektorutdanningen ivaretar og styrker vektleggingen av temaer som er viktige for å lede implementeringen av de nye læreplanene. I «Overordnet del» beskrives profesjonsfellesskapet og skoleutvikling på en god og konkret måte i delkapittel 3.3, og det samsvarer godt med innholdet i Meld. St. 21. Samlet bidrar dette til å understreke betydningen av at lærere, ledere og andre ansatte i skolen reflekterer, vurderer og videreutvikler sin praksis i fellesskap. Dette vil være av avgjørende betydning for å forstå læreplanen og utføre samfunnsoppdraget skolen er satt til å utføre. Delkapittel 7.2 i Meld. St. 28 oppsummerer på en god måte det Fredrikstad kommune ønsker å påpeke vedrørende implementeringen av de fornyede læreplanene: «God implementering forutsetter tilstrekkelig informasjon og veiledning sammen med læreplanene, nok tid til forberedelse og tydelige forventninger til hva som kreves av de ulike aktørene. ( ) Forankring av en felles forståelse av læreplanverket som helhet er viktig for at endringene skal bidra til utvikling og forbedringer i praksis.» Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Jon-Ivar Nygård ordfører