Region midt Strategi-, veg- og transportavdelingen Strategiseksjonen 15.04.2013 Handlingsplan mot vegtrafikkstøy Riks- og fylkesveger i Trondheim kommune Statens vegvesen
Forord I forbindelse med strategisk støykartlegging etter forurensningsforskriften kapittel 5 er det krav om utarbeidelse av handlingsplan mot støy. Intensjonen med handlingsplanen er at det lokalt skal utformes tiltaksstrategier som skal avbøte støyproblemer i særlig utsatte områder. Beregningene ble gjennomført med ny beregningsmetode (Nord2000Road). Resultatet av arbeidet må vurderes på bakgrunn av at dette er første gang det kartlegges i byområdet Trondheim for alle veger. Oppfølging og evaluering av planen blir en viktig del av arbeidet videre frem mot neste kartlegging i 2017. Statens vegvesen Region Midt legger med dette frem handlingsplan mot vegtrafikkstøy 2013-2017. Handlingsplanen omfatter alle riks- og fylkesveger innenfor byområdet Trondheim. Handlingsplanen oversendes Trondheim kommune som er ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Trondheim kommune koordinerer høringsprosessen og offentlig medvirkning. Rapporten fra strategisk støykartlegging 2012 og støysonekartet ligger på Trondheim kommunes og Statens vegvesen sine hjemmesider. Der vil også handlingsplanen bli lagt ut. Her kan allmennheten se hvilke områder som er vurdert med tanke på støytiltak. Strategiseksjonen er ansvarlig for arbeidet med handlingsplanen. Torunn Moltumyr ved Ressursavdelingen, Trafikkseksjonen og Grete L. Ørsnes ved Plan- og trafikkseksjonen i Vegavdeling Sør-Trøndelag har utført arbeidet. Trondheim, 2013 1
Innholdsfortegnelse Forord... 1 1 Sammendrag... 4 2 Ansvarlig myndighet riks- og fylkesveger... 4 3 Juridisk sammenheng og gjeldende grenseverdier... 5 4 Status støysituasjonen... 5 4.1 Utendørs støykartlegging... 6 4.2 Innendørs støykartlegging... 8 5 Nasjonale og lokale mål... 9 5.1 Nasjonale mål... 9 5.2 Lokale mål... 10 6 Medvirkning... 10 7 Gjennomførte og planlagte støyreduksjonstiltak (2007-2017)... 11 7.1 T-1442 - tiltak i vegprosjekter... 11 7.2 Beskrivelse av større gjennomførte prosjekt... 12 7.3 Beskrivelse av større planlagte prosjekt (2013-2017)... 15 8 Tiltak for støyreduksjon... 17 8.1 Skjermer... 17 8.1.1 Eksisterende skjermer... 17 8.1.2 Nye skjermer... 17 8.2 Tiltak på boliger... 17 8.2.1 Gjennomførte tiltak... 17 8.2.2 Kommende tiltak... 18 8.3 Kilderettet tiltak... 18 8.4 Støysvake vegdekker... 18 8.5 Arealplanlegging... 19 8.5.1 Byggegrenser langs riks- og fylkesveg... 19 8.5.2 Innsigelse... 19 8.5.3 Virkemidler for å redusere støyplage... 19 8.6 Miljøvennlig transport... 20 8.6.1 Miljøpakken... 20 8.6.2 Sykkel... 20 8.6.3 Kollektivtrafikk... 20 2
8.7 Trafikkregulerende virkemidler... 20 8.8 Forskning og utvikling... 21 9 Forslag til tiltaksplan for Trondheim (utover de som er beskrevet i kapittel 7)... 21 9.1 Riksveger... 21 9.2 Fylkesveger... 23 9.2.1 Rehabilitering av eksisterende skjermer... 23 9.2.2 Mulige nye støytiltak... 23 10 Finansiering... 27 10.1 Riksveg... 27 10.2 Fylkesveg... 27 10.3 Finansiering av tiltak... 27 11 Oppfølging av handlingsplanen... 28 3
1 Sammendrag Etter forurensningsforskriften kapittel 5 er det krav om utarbeidelse av handlingsplan mot støy som oppfølging av den strategiske støykartleggingen gjennomført i 2012. Intensjonen med handlingsplanen er at det lokalt skal utformes tiltaksstrategier som skal avbøte støyproblemer i særlig utsatte områder. Statens vegvesen har i samarbeid med Trondheim kommune kartlagt alle riks- fylkes- og kommunale veger i Trondheim. Støyplagen er størst for bosatte langs de mest trafikkerte vegene. Støykartleggingen viste at 74 000 personer i helårsboliger i Trondheim har støynivå over 55 db L den 1 ved boligen sin (støy fra riks-, fylkes- og kommunale veger). Av disse viste beregningen at halvparten ikke har stille side 2 ved boligen. Som ansvarlig myndighet for de mest trafikkerte vegene i Trondheim har Statens vegvesen utarbeidet denne handlingsplanen for at det skal utformes tiltaksstrategier som skal redusere støyplage i Trondheim. Det er i handlingsplanen foreslått støytiltak på konkrete strekninger. Aktuelle tiltak er fasadetiltak på boliger, etablering av nye støyskjermer, rehabilitering av støyskjermer, legge støysvak asfalt og redusere fartsgrensen, arealplanlegging og trafikkregulering. Statens vegvesen og fylkeskommunen satser på langsiktige støytiltak som arealplanlegging, sykkel- og kollektiv-strategier, samt at det blir gjennomført omfattende støytiltak i forbindelse med vegutbyggingsprosjekter. Det følger ingen egen økonomisk ramme til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen, og behov for midler må meldes inn til de årlige budsjettprosessene til vegeierne. Gjennom Miljøpakken for transport har vi imidlertid økonomiske midler til rådighet for å gjennomføre støyreduserende tiltak. 2 Ansvarlig myndighet riks- og fylkesveger Statens vegvesen er inndelt i fem regioner der Region midt omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal med regionvegkontor i Molde. Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Etter forvaltningsreformen som trådde i kraft den 1. januar 2010 ble Fylkeskommunen anleggseier for fylkesvegene, men gjennom sams vegadministrasjon er det Statens vegvesen som har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Statens vegvesen har i tillegg tilsyn med kjøretøy og trafikanter, og utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy, og har ansvar for ferjetilbud. 1 L den : A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10dB / 5dB ekstra tillegg på natt / kveld. 2 Stille side: Støynivået (Lden) foran minst støyusatt fasade er minst 20 db lavere enn foran mest støyutsatt fasade. 4
3 Juridisk sammenheng og gjeldende grenseverdier Når det gjelder støy fra vegtrafikk er det i all hovedsak to regelverk som gjelder. Begge regelverkene definerer en kartleggings- og tiltaksplikt for Statens vegvesen: Retningslinje T-1442 Forurensningsforskriften Retningslinje for å forebygge og redusere støyproblem gjennom arealplanlegging. Gjelder for nye utbyggingsprosjekt og skal virke forebyggende for fremtidige støyulemper. Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for både utendørs og innendørs støynivå. Veileder TA-2115 til retningslinjen gir mer utfyllende anbefalinger. http://www.klif.no/publikasjoner/luft/2 115/ta2115.pdf Forskrift for å prioritere de mest støyutsatte. Gjelder for eksisterende situasjon. Setter tiltaksgrense kun for innendørs støynivå. Stiller krav til periodisk kartlegging av både innendørs og utendørs støynivå. http://www.lovdata.no/for/sf/md/td- 20040601-0931-008.html T 1442, støyretningslinjen, legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk. Den omtaler flere typer støykilder. T-1442 er en veiledende retningslinje som ikke er rettslig bindende. Den gir anbefalte utendørs støygrenser for vegtrafikkstøy i og ved støyømfintlig bebyggelse når det planlegges nye veganlegg, eller når det planlegges ny støyømfintlig bebyggelse nær veganlegg. T-1442 gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelsene i arealplaner. Anbefalte grenseverdier for utendørs støynivå er 55 db Lden. Videre viser støyretningslinjen til NS8175 for innendørs støy, grenseverdien for bolig er 30 db fra utendørs støykilder. Forurensningsforskriften setter på den andre siden grenser for hvilke utslipp som er tillatt fra eksisterende forurensningskilder. Forskriftens kapittel 5. 5 4 definerer at 42 db LpAeq, 24h er maksimalt tillatt innendørs støynivå fra eksisterende støykilder. I bygninger der støynivået fra vegtrafikk er høyere enn denne grensen, plikter vegeier å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen. Forurensningsforskriften setter også krav til at det skal utføres kartlegging av innendørs støynivå hvert femte år, og at det samtidig skal utføres kartlegging av utendørs støynivå for høyt trafikkerte veger og i byområder og utarbeides tilhørende handlingsplaner. 4 Status støysituasjonen E6 er hovedtransportåren gjennom Trondheim. E6 går i dag gjennom både Midtbyen og som omkjøringsveg sørøst for Trondheim sentrum. På det meste, ved Kroppanbrua, har E6 (Hp 11, m 1311-3309) en årsdøgntrafikk på 48800 kjøretøy per døgn (2011-tall). I tillegg til E6 består også hovedvegnettet i Trondheim av Nordre avlastningsveg, rv. 706. Vi har også viktige ferdselsårer langs fylkesvegnettet, dette er blant annet Singsakerringen fv. 865, fv. 864 over Strindheim og fv. 812 Byåsveien. 5
Resultatene fra innendørs og utendørs støykartlegging gir en oversikt over hvor mange personer som utsettes for støy og hvilke områder og situasjoner som peker seg ut til å være mest støybelastet. Støy påvirker kroppen vår, både fysisk og psykisk. Vanlige plager er kommunikasjons- og konsentrasjonsproblemer, stress og søvnforstyrrelse. Folkehelseinstituttet har tidligere estimert at om lag 3 % av befolkningen opplever alvorlige søvnforstyrrelser på grunn av trafikkstøy i Norge. I mange situasjoner reduserer støy opplevelseskvalitetene i natur- kultur- eller friluftsammenheng. (http://www.miljostatus.no/tema/stoy/) (http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5583&mainarea_5661=5583:0:15,13 59:1:0:0:::0:0&MainLeft_5583=5603:96977::1:5585:1:::0:0) 4.1 Utendørs støykartlegging I Trondheim viser den strategiske støykartleggingen for vegtrafikk at 74000 personer utsettes for utendørs støynivå (Lden) over anbefalt grenseverdi (T-1442) på 55 db ved sin bolig. Av disse er det 34000 personer som ikke har stille side ved boligen sin. Støykartleggingen viser også at 47000 personer er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå (Lnight) om natten som overstiger 50 db og tilsvarende tall over 60 db er det 8500 personer. Rapporten ligger her: http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/miljo+og+omgivelser/stoy/rapporter Flest støyutsatte er det der det er boliger nær hovedvegnettet. Det genereres mest støy fra riks- og fylkesvegene, se figur 1. Utendørskartleggingen viser at områder nært E6 er støyeksponerte. Dette er områder som Selsbakk, Omkjøringsvegen fra Sunnlandsskrenten til Moholt, Innherredsvegen og Elgeseter gate. Problemområder langs fylkesveg er Kongens gate, Singsakerringen, Byåsveien, Utleirvegen, Dybdahlsvegen, Østre Rosten, Bratsbergveien, Kong Øysteins vei og fv. 950 (gamle E6). Det er bygget støyskjerming langs enkelte av disse vegene, men noen skjermer har redusert effekt på grunn av manglende vedlikehold. 6
Utendørs støynivå, Lden Figur 1: Støyeksponerte områder i Trondheim 7
4.2 Innendørs støykartlegging Statens vegvesen har ferdigstilt en innendørs støykartlegging for riks- og fylkesveger i 2012, jamfør forurensningsforskriften 5-5. Resultatene er midlertidige og blir fortløpende kvalitetssikret i forbindelse med tiltaksutredningen i henhold til forskriften. Foreløpige tall for antall personer med støy inne over tiltaksgrensen på 42 db er vist i tabell 1. Mye tyder på at dette antallet blir redusert betydelig etter mer detaljerte støyberegninger. Figur 2 viser antall boenheter med beregnet innendørs støynivå over 35 db fordelt på europa-, riks-, fylkes og kommunale veger. Tabell 1: Antall personer i Trondheim med innedørs støynivå over tiltaksgrensen på 42 db (forutsatt 2,34 personer per boenhet). Bare bygninger bygget før 1990 er med i tabellen. Antall personer med støy inne 42 db Riksveger 710 Fylkesveger 122 Kommunale veger 53 Antall boenheter - Støynivå innendørs 1200 1124 1000 996 800 600 618 662 714 615 400 200 221 305 269 216 0 Riksveg Fylkesveg Kommunal veg 53 23 35-38 db 38-40 db 40-42 db >= 42 db Figur 2: Trondheim - antall boenheter med innendørs støynivå over 35 db fordelt på type veg 8
I all hovedsak bor de mest støyutsatte personene langs E6. Problemområdene er spesielt Omkjøringsvegen fra Sunnlandsskrenten til Moholt, Innherredsveien, Holtermannsveien og Elgesetergate. Det er bygget støyskjermer langs de fleste strekningene hvor E6 går gjennom støyfølsom bebyggelse, men noen skjermer er muligens for lave. Av fylkesveger er både Kongens gate, Singsakerringen og Byåsveien høyt trafikkerte veger med stedvis bebyggelse tett inntil vegen og følgelig blir dette problemområder med tanke på støyeksponering. Stor befolkningsvekst og fortetting i byområdet har også bidratt til befolkningen i større grad bor i områder med mye trafikk. 5 Nasjonale og lokale mål Hovedmål miljø i forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 er at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Å bidra til å oppfylle nasjonale mål for støy betyr å redusere støy på bred basis, samtidig med en særskilt satsing på støyreduksjon for de som er mest støyutsatt. For å bidra til å nå det nasjonale målet om å redusere støyplagen med 10 % innen 2020, er det svært viktig å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Statens vegvesens visjon er «På veg for et bedre samfunn». For å bedre samfunnet må vi også bedre støysituasjonen for de som oppholder seg nær vegene. Det er et overordnet mål å tilfredsstille tiltaksplikten i Forurensningsforskriftens kapittel 5 når det gjelder støytiltak på boliger med innendørs støynivå over 42 db. Videre så har etaten satt ambisjonsnivå om å oppfylle retningslinje T-1442 når det planlegges nye veger. Støyretningslinjen praktiseres også ved bygging av såkalte miljø- og trafikksikkerhetsprosjekt. I 2008 ble Miljøpakken for transport etablert i Trondheim. Dette er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Miljøpakkens mål er å gi et nytt og bedre hovedvegnett, kollektivtilbud og bedre forholdene for de som går og sykler. Gjennom en rekke tiltak skal byen oppnå bedre lokalmiljø, kortere bilkøer og mindre trafikkstøy. Miljøpakken gir oss handlefrihet til å kunne utrette støytiltak utover de lovpålakte støytiltakene i Trondheim. 5.1 Nasjonale mål I Stortingsmelding nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (2006-2007, forlenget til 2015) er det vedtatt følgende nasjonale mål for reduksjon av støyplage: Støyproblemer skal reduseres og forebygges slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas Nasjonale resultatmål: 1. Støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999. 2. Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 % innen 2020 i forhold til 2005. Det første målet er rettet mot den generelle støyplagen i Norge, mens det andre målet er rettet mot de som er utsatt for de høyeste støynivåene. 9
5.2 Lokale mål Gjennom arbeidet i Miljøpakken er det definert målsetninger for å redusere støyplage: Mål nr 6 i Miljøpakken for transport er: o Antall personer som er plaget av trafikkstøy i Trondheim skal være redusert med 15 % i 2025 i forhold til 2012. Nærmere spesifiserte delmål: o Det er ambisjoner om at antall personer utsatt for innendørs støynivå over 38 db, skal reduseres med 30 % innen 2025 i forhold til 2012. o Det skal også rettes inn tiltak spesielt mot utendørs støy ved skoler, barnehager og helseinstitusjoner. Statens vegvesen, som en av samarbeidspartene i Miljøpakken, vil jobbe mot å nå målsetningene i Miljøpakken. Vi vil i samarbeid med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune prioritere hvilke strekninger som skal prioriteres først og vil komme frem til hvilke type tiltak som er aktuelt for den enkelte strekning. 6 Medvirkning Dette dokumentet vil inngå i en samlet handlingsplan for Trondheim kommune og anleggseiere innenfor Trondheim. Trondheim kommune organiserer de offentlige høringene, se Trondheim kommunes internettsider. Det kom tre innspill til planen etter varsel om oppstart av planarbeid. Innspillene kom fra beboere i områdene Risvollan, Byåsveien og Nardo. Vi er klar over at alle disse tre områdene er støyutsatte og vi tar med oss innspillene i det videre arbeidet med handlingsplanen og prioriteringene gjennom arbeidet i Miljøpakken. Figur 3 gir en oversikt over de forskjellige faktorer som påvirker støynivå, og som kan gi en innfallsvinkel til å prioritere mulige tiltak. Figur 3: Oversikt over de forskjellige faktorer som påvirker støynivå. 10
7 Gjennomførte og planlagte støyreduksjonstiltak (2007-2017) Kapitlet gir en oversikt over alle støyreduksjonstiltak som allerede er i kraft og alle prosjekter under forberedelse, herunder også tiltak for å redusere innendørs støynivå i boliger langs riks- og fylkesveger i Trondheim. Fylkeskommunen utarbeidet i år 2000 et strategidokument til fylkesdelplan for utbyggingsmønster og transport i Trondheimsregionen: «Ny giv» for Trondheimsregionen. Fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster for perioden 2002 2011 (2030). Ny giv gir føringer for utviklingen av arealbruk og transportsystem. Kollektivplanen viser hvordan en kan utvikle et kollektivsystem med buss og bane som kan ta en vesentlig del av forventet trafikkvekst og gi en klart høyere kollektivandel. I Nasjonal transportplan 2010-2019 er det i kollektivstrategien et sterkere fokus på arealplanlegging som reduserer behovet for bruk av personbil i og rundt byene, fremmer kollektivtransport, sykling og gåing. Dette vil indirekte ha en positiv effekt med hensyn til reduksjon av støy. Gjennom Miljøpakken vil det investeres 7 milliarder i nye og bedre veger og miljøvennlig transport. Raskere og billigere buss, flere gang- og sykkelveger, støytiltak, bedre trafikksikkerhet og trivelige miljøgater. Dette er tiltak som vil være direkte og indirekte bidragsyter til å forbedre støysituasjonen i Trondheim. 7.1 T-1442 - tiltak i vegprosjekter Statens vegvesen følger anbefalingene i T 1442 i alle nye vegprosjekter. Siden 2007 har det vært gjennomført mange vegprosjekter på riks og fylkesveger i Trondheim. Langs disse prosjektene er støysituasjonen vurdert og avbøtende tiltak utført i henhold til T-1442. Overskridelse av støygrenser for støyfølsom bebyggelse langs et vegprosjekt avbøtes i første rekke med skjermingstiltak langs vegen. Der det ikke er tilstrekkelig eller kostnadseffektivt med tiltak nært vegen, utføres det lokale skjermingstiltak på støyutsatte bygg og eiendommer. De vanligste lokale tiltakene er støyskjerm for uteplass og fasadetiltak som kan kombineres med balansert ventilasjon. Statens vegvesen vil fortsette å følge anbefalingene i T-1442 i vegprosjekter som skal gjennomføres i framtiden. Større prosjekter som er gjennomført siden 2007 er listet opp i tabell 2. For disse er det også angitt hvor mange boliger som har fått støytiltak (hvis denne informasjonen har vært mulig å finne). Tabellen viser også kommende prosjekter for perioden 2013-2017. Støytiltakene for disse prosjektene er til dels uavklart ennå. 11
Tabell 2: Oversikt over utbyggingsprosjekter (2007-2017) hvor det er blitt utført eller skal utføres støyreduserende tiltak i henhold til T-1442. Prosjekt Støyreduserende tiltak 2007-2013 E6 Trondheim-Stjørdal Tunnel gir ca halvering av trafikkmengde og dermed 3dB støyreduksjon i Innherredsvegen. 200 m områdeskjerm Strindheim Rv. 706 Nordre avlastningsveg E6 sør Tonstad-Sandmoen, (Senterv.-Byggmaker) E6 sør Sandmoen-Jaktøyen 2-3 innløsninger 2013-2017 E6 Innherredsvegen E6 Elgeseter gate Fv. 864 Dybdahls veg, øvre del Rv.706 Sluppen-Stavne Tiltak ihht T-1442 Fv. 868 Brundalsforbindelsen, del I ca. 15 boliger Områdeskjermer, voller og fasadetiltak for ca. 15 leiligheter (Oslov.137-147 og Nedre Ila 27) samt innløst boliger. Fire tunneler som bedrer støysituasjonen lokalt. Vegen avlaster også trafikk i sentrum. 151 boliger, 670 m skjerm, 1 innløsning Omfattende støytiltak Omfattende støytiltak 6 boliger fasadeisoleres, 1050 m skjerm 7.2 Beskrivelse av større gjennomførte prosjekt Rv. 706 Nordre avlastningsveg Nordre avlastningsvei ble åpnet for trafikk 27. mai 2010. Nordre avlastningsveg er 4,9 km lang og danner et avlastende hovedvegnett vest og nord for Trondheim sentrum, Figur 4. Isolert sett bidrar Nordre avlastningsveg til å lette trafikkbelastningen gjennom Trondheim sentrum. Nordre avlastningsveg går fra Osloveien over Ila og Brattøra frem til Nidelv bru og E6 Trondheim-Stjørdal. Nordre avlastningsveg har fire tunneler, Marienborgtunnelen som møter Steinbergtunnelen i en underjordisk rundkjøring ved Ilsvika. Videre nordover ligger Ilsviktunnelen og Skansentunnelen. Ved å legge deler av Nordre avlastningsveg i tunneler har vi fått en betraktelig bedre støysituasjon for beboere ved Marinborg, Byåsen og Ila. I tillegg har vegen avlastet vegnettet i sentrum slik at i hovedsak går all tungtransport utenfor Trondheim sentrum etter siste utbedring av flaskehalser (lav kulvert) sør for Nordre avlastningsveg. Det er bygd absorberende støyskjermer, voller, innløst boliger og gjennomført fasadetiltak på en rekke boliger langs strekningen. Som en del av vegprosjektet Sluppen - Stavne ble det i november 2012 åpnet ny tunnel under Dovrebanen som gjør det mulig for tungtransporten å kjøre utenom Midtbyen. 12
Figur 4: Illustrasjonen viser ortofoto over Nordre avlastningsveg. E6 Trondheim - Stjørdal Prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal består av to delparseller. Disse er Nidelv bru - Grillstad i Trondheim kommune og Værnes - Kvithammar i Stjørdal kommune. Parsellen Nidelv bru - Grillstad vil fungere som en fortsettelse av Nordre avlastningsveg østover, figur 5. Nordre avlastningsveg ender ved Pirbrua, og da videreføres vegen gjennom dette prosjektet til Grillstad ved krysset til Omkjøringsvegen/E6. 13
Figur 5: Illustrasjon over veganlegget med tunnel. Innherredsveien er i dag hovedfartsåre (E6) fra øst mot Trondheim sentrum. Trafikkbelastningen er i dag på rundt 21 000 kjøretøy i døgnet (ÅDT) og går gjennom tett befolkede bydeler. Dagens trafikk gir store miljøbelastninger for beboerne langs vegen. Vegprosjektet med Strindheimtunnelen vil bli ny hovedfartsåre fra øst som vil avlaste dagens gatenett, boligområder og bystruktur i Østbyen betraktelig. Tunnelen går fra Nyhavna i vest til Strindheim (ved Nidar) i øst. Tunnelen er 2,5 kilometer i tillegg er det to 700 meter lange rampetunneler som knytter tunnelen med Bromstadvegen. Strindheimtunnelen åpnes for trafikk i våren 2014. Vegprosjektet har bygd høye absorberende støyskjermer på mur for å skjerme bebyggelsen langs vegstrekningen. I området Tunga og Rotvoll bygges det armerte jordvoller. Dette vil skjerme fremtidig gang- og sykkelveg og beboere langs Hørløcksveg og Jakobsli. E6 Innherredsveien Når Strindheimtunnelen åpnes for trafikk i 2014, blir det vesentlig mindre trafikk i Innherredsveien. Foreløpige trafikkberegninger anslår at trafikken vil bli halvert fra på det meste 21 000 biler i døgnet til rundt 10 000 biler i døgnet. Noen deler av strekningen får sannsynligvis enda mindre trafikk. Avhengig av de tiltakene som blir gjort i gata, kan gjennomgangstrafikken bli redusert ytterligere og støyplagen vil bli merkbart redusert. Støykartleggingen viser at svært mange er støyplaget, ca. 1200 har utendørs støynivå over 70 db (ved fasade mot Innherredsvegen). I Innherredsvegen er det mange bygårder hvor mange leiligheter er vendt bort fra Innherredsvegen, slik at resultatet fra støykartleggingen viser et for høyt antall støyutsatte personer (dette gjelder både innendørs- og utendørs støy). 14
E6 sør, Tonstad - Jaktøyen Vegprosjektet E6 sør er en del av Miljøpakken i Trondheim. Det omfatter utbedring av E6 mellom Tonstad i Trondheim kommune til Jaktøyen i Melhus kommune. Strekningen er på ca. 9,6 km og er delt inn i flere delprosjekter: Tonstad-Sentervegen, Sentervegen-Sandmoen, Sandmoen-Klett, Klett- Jaktøyen, figur 6. Arbeidet på delstrekning Tonstad-Sentervegen startet i 2011 og skal være ferdig I 2013. Prosjektet skal gi bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Et annet mål med prosjektet er bedre miljø og mindre støyplager i områder inntil E6 og andre hovedveger parallelt med E6. Tiltak på ca. 150 støyutsatte bygninger langs E6 skal gjennomføres. Vegen senkes noe ned i terrenget på deler av strekningen og det bygges støyskjermer langs store deler av strekningen. Det vil i tillegg til støyskjermen langs E6 bygges 670 meter områdeskjermer i parallet vegnett, Østre Rosten og Vestre Rosten. De mest eksponerte boligene får fasadetiltak og noen boliger er innløst. Figur 6: Illustrasjon over E6 sør fra Tonstad til Jaktøyen. 7.3 Beskrivelse av større planlagte prosjekt (2013-2017) Det planlegges flere større vegprosjekt i Trondheim framover. I forbindelsen med alle disse prosjektene vil det bli utført støytiltak i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442. Rv. 706 Sluppen - Stavne Sluppen - Stavne er et av de store vegprosjektene i Miljøpakken. Prosjektet skal bygge nye anlegg for både biltrafikk, kollektivtrafikk og myke trafikanter. Prosjektet er i planfasen og omfatter oppgradering av Osloveien, ny Sluppen bru og ombygging av Sluppenkrysset, figur 7. Det er 15
gjennomført støykartlegging og en har innløst noen boliger, men omfanget og finansieringen av prosjektet er ennå uavklart så detaljer rundt støytiltakene er ikke avklart. Som følge av økt tungtrafikk er det besluttet å bygge støyskjerm langs rv. 706 som vil skjerme boligene i Sivert Dahlens veg. Figur 7: Illustrasjon over vegprosjektet Sluppen Stavne. E6 Elgeseter gate Elgester gate er den mest forurensede gaten i Trondheim. Miljøpakken jobber med ny løsning for Elgeseter gate. Målet er å gjøre gaten mer utban og attraktiv, med småbutikker og restauranter på gatenivå, og mindre støy og utslipp. For å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken skal gaten bli en såkalt superbusstrasé. Elgester vil på sikt omklassifiseres fra riksveg til fylkesveg. En viktig del av dette prosjektet er støytiltak, hvilken type tiltak er ennå uklart, men det kan være aktuelt med enten miljøkulverter eller fasadetiltak. Fv. 864 Dybdahls veg Nytt sykkelfelt skal bygges i Dybdahls veg fra Bugges veg til Jonsvannsvegen. Prosjektet vil også bygge fortau på begge sider av Dybdahls veg. Støyskjermer skal settes opp for å redusere støybelastningen for boliger. Prosjektet er ikke fullt ut finansiert. Tidspunkt for byggestart og ferdigstillelse er usikkert. 16
Fv. 868 Brundalsforbindelsen, del I Det skal bygges en forbindelse mellom Omkjøringsvegen ved Tunga til Jonsvannsveien mot Dragvoll for å bedre knytte sammen områdene på begge sider av Brundalsforbindelsen. Brundalsforbindelsen skal motvirke gjennomgangstrafikk på de lokale veggene og bedre trafikksikkerheten ved å avlaste dagens trafikk i nærområdet. Dette vil gi spart kjørelengde for mange og støyreduksjon. Som en del av prosjektet vil det bygges støyskjermer. I første omgang er det kun finansiering til og kunne bygge del I av Brundalsforbindelsen (fra Omkjøringsvegen og frem til General Wibes veg). Trafikkanalysen viser at trafikken over Skovgård og Jakobslivegen vil blir betydelig redusert med Brundalsforbindelsen. 8 Tiltak for støyreduksjon 8.1 Skjermer 8.1.1 Eksisterende skjermer Hvert år tas det en gjennomgang av støyskjermene langs vegnettet. Det registreres behov for maling og øvrig vedlikehold. Skjermene spyles og det gjøres mindre utbedringer. Ved behov for større utbedringer skal dette meldes inn som behov i investeringsbudsjettet. Det er vanlig at Vegvesenet drifter skjermene på vegsiden og grunneier på baksiden av skjermen. Det er imidlertid svært varierende når det gjelder avtaler om vedlikehold av skjermer på baksiden. Det finnes også mange private oppførte skjermer, spesielt langs fylkesveg, som er dårlig vedlikeholdt og følgelig har liten støyreduserende effekt. Langs enkelte vegstrekninger er det behov for vedlikehold på eller utskiftning av eksisterende støyskjermer. Det må gjøres en grundig registrering og tilstandsvurdering av eksisterende skjermer for å lage en oversikt til prioritering av vedlikehold og rehabilitering. Det ble startet opp et arbeid på registrering og tilstandsvurdering av skjermer langs riks- og fylkesveger sommeren 2010. Dette arbeidet må fullføres og vil da være grunnlaget for å finne ut hvilke støyskjermer som skal prioriteres. 8.1.2 Nye skjermer Nye støyskjermer blir satt opp i forbindelse med nye vegprosjekter eller andre typer utbyggingsprosjekter som for eksempel boligutbygging. Miljøpakken i Trondheim har gjort det mulig også å bygge områdeskjermer langs de mest støyeksponerte områdene. 8.2 Tiltak på boliger 8.2.1 Gjennomførte tiltak Med bakgrunn i forurensningsforskriften og støyretningslinjer har Statens vegvesen støyskjermet flere hundre boliger i byområdet i løpet av de siste årene. I 2007 kartla Statens vegvesen innendørs støynivå i alle boliger langs riks og fylkesveger med LpAeq, 24h 35 db. Slik forurensningsforskriften krever ble det deretter utført støydempende tiltak på boliger som hadde støynivå over tiltaksgrensen på 42 db. Etter forrige kartlegging ble det totalt innløst 4 boliger (avventer en til) og utført støydempende tiltak på 6 boliger i Trondheim langs riks- og fylkesveger, tabell 3. Fasadetiltakene bestod i utskiftning av vinduer, isolering av fasade og eventuelt installasjon av balansert ventilasjon. 17
Tabell 3: Oversikt over tiltak etter forrige kartlegging. Vegtype Innløsning av bolig Fasadetiltak Riksveg 3 (+ avventer en til) 2 Fylkesveg 1 4 8.2.2 Kommende tiltak Etter ny kartlegging av innendørs støynivå i 2012, vil det etter pågående detaljerte beregninger bli laget en tiltaksplan over de boligene som har krav på tilbud om støytiltak. Lovpålagte tiltak på boliger som har for høyt støynivå innendørs blir prioritert og nødvendige midler er avsatt i handlingsprogram 2013-2017. Behov for midler blir konkretisert i de årlige budsjettene. Tiltakene vil bli prosjektert i 2013 og 2014, for så å bli gjennomført i 2015. Utarbeidelse av tiltaksplan for innendørs støy skjer i en egen prosess parallelt med utarbeidelse av denne handlingsplanen. 8.3 Kilderettet tiltak Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 26 der det er vedtatt nasjonale støymål, ble det forventet fokus på forskning og utvikling av kilderettede tiltak. For vegtrafikkstøy er både kjøretøy, bildekk og vegdekke kilder til støy. Kjøretøy og bildekk reguleres gjennom internasjonale regelverk og direktiver, mens vegdekker er tiltak støykildeeier selv har ansvar for og best kan styre utviklingen av. Utredninger har imidlertid vist at det er mest kostnadseffektivt å redusere støy fra bildekk og kjøretøy, og Statens vegvesen søker å påvirke dette. 8.4 Støysvake vegdekker Statens vegvesen gjennomførte i perioden 2004-2008 prosjekt Miljøvennlige vegdekker, som hadde som mål å komme frem til vegdekker som er mer støysvake og gir bedre luftkvalitet. Det ble lagt ut mange prøvestrekninger. I Handlingsplan mot støy for Region midt 2008-2012 var intensjonen å videreføre arbeidet med bruk av støysvake vegdekker i perioden 2008-2012, men dette er gjort i et beskjedent omfang da dette var en utviklingsperiode. Det ble lagt Ska 8 asfalt på en begrenset strekning på E6 ved Horg kirke i 2012, men på grunn av dårlig kvalitet på leggingen skal denne strekningen legges på nytt i 2013. Støysvake dekker har vært tema i arbeidet med denne handlingsplanen og det har vært drøftet ulemper og fordeler med å legge støysvake dekker på ulike strekninger. Erfaringer har vist at støysvake dekker har kortere levetid enn vanlige dekker samt at de er dyrere å legge. Dette medfører at det ikke vil bli prioritert å legge støysvake dekker med et begrenset asfaltbudsjett. Bekostes legging av støysvakt dekke fra et annet budsjett kan dette imidlertid være et aktuelt tiltak. Skal en prioritere å legge støysvakt dekke må en ta flere faktorer i betraktning ved valg av strekninger. Det skal være tett befolket langs stekningen slik at beboere får oppleve den dempende effekten av støysvakt dekke. Videre skal det ikke være for høy ÅDT da dekket slites raskere. I Trondheim har piggdekkandelen økt etter at piggdekkgebyret ble fjernet og en høy piggdekkandel sliter følgelig asfaltdekket raskere enn om piggfriandelen hadde vært høy. Stor slitasje av dekket fører til økt støvproduksjon. En kombinasjon av støysvakt dekke, redusert hastighet og økt renhold på veg kan gi en gunstig effekt. 18
8.5 Arealplanlegging Vegstyresmaktene har ansvar for å avgrense støyulempene som blir påført naboer til det eksisterende vegnettet. For forurensing fra veier gjelder forurensingsloven så langt forurensingsstyresmaktene bestemmer, jf. forurensingsloven 5. Ved planlegging av nye boliger eller etablering av ny støykilde som regel anbefalte støygrenser i retningslinje T-1442/2012 om støy i arealplanlegging legges til grunn. I forslag til NTP 2014-2023 står det at i de største byområdene må kollektivtrafikk, gåing og sykling ta veksten i persontransporten. I byene prioriteres derfor gode kollektive løsninger og tiltak for å legge til rette for gåing og sykling. Det legges også opp til støytiltak for å redusere støybelastningen i forbindelse med innendørs støy og reduksjon av utendørs støyplage. 8.5.1 Byggegrenser langs riks- og fylkesveg Vegloven fastsetter en generell byggegrense mot riks- og fylkesveger på 50 meter. I reguleringsplaner og i kommuneplanens arealdel kan det fastsettes egne byggegrenser. Det kan søkes om dispensasjon fra byggegrensen langs veg. Formålet med byggegrensene er å sikre nødvendig rom for drift og vedlikehold, trafikksikkerhet, mulig vegutvidelse og unngå at det blir bygd i miljøbelastede områder nær veien. I saker som gjelder oppføring av boliger og andre bygg med støyfølsomme bruksformål, er støyvurderingene viktige i Statens vegvesens saksbehandling. 8.5.2 Innsigelse Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens vegvesen har anledning til å fremme innsigelse til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Dette er et sterkt virkemiddel i arealplanleggingen, og skal bare benyttes i saker som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for saksområdet. Det er en nasjonal målsetting å redusere støyplagen. Om innsigelse skal benyttes som virkemiddel for å oppnå dette målet, må vurderes konkret i hver enkelt sak. 8.5.3 o o o Virkemidler for å redusere støyplage Utarbeide støysonekart i henhold til støyretningslinjen T-1442 for veger med ÅDT (årlig døgn trafikk) over 500. Støysonekartene er ment å fungere som et planverktøy for kommunen i arealplanleggingen. Statens vegvesen har utarbeidet støysonekart for Trondheim til bruk i arealplanlegging. Forby/begrense etablering av ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Det bør eventuelt pekes ut avviksområder hvor en legger opp til fortetting rundt kollektivknutepunkt og hvor en da kan avvike fra støyretningslinjen T-1442. Dette er foreslått i kommuneplanens arealdel for Trondheim. Stille krav til absorberende fasader på nyetablering av bygninger der støy kan reflekteres til ny og/eller eksisterende støyfølsom bebyggelse. 19
8.6 Miljøvennlig transport 8.6.1 Miljøpakken I Miljøpakken er det er satt 10 målsetninger som omhandler reduksjon av CO₂-utslipp, bedre kollektivtilbud, økt andel gående og syklende, fortetting, bedre bymiljø, redusert støy og reduksjon i antallet trafikkulykker. For å nå disse målene er det nødvendig med restriktive tiltak og goder, en kombinasjon av pisk og gulrot. Det er en 50/50-fordeling mellom vegutbygging og miljøtiltak i pakken. Det bygges et nytt avlastende hovedvegsystem rundt byen og det bygges samtidig ut et bedre kollektivtilbud, sykkeltraéer, miljøgater og støytiltak. Det er satt opp innkrevningspunkter som finansierer deler av pakken. I april 2012 vedtok bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag å endre innkrevingssystemet. Endringen må vedtas av Stortinget, og de nye bompunktene kommer trolig opp i 2014. Inntil videre er Miljøpakkens bompunkter plassert i tre snitt (Klett, Sluppen og Være). 8.6.2 Sykkel Statens vegvesen har vært pådriver for å øke sykkelbruken. Trondheim har den høyeste sykkelandel i Norge med 8,5 prosent. I Miljøpakken skal et sammenhengende sykkelvegnett ferdigstilles. Arbeidet med å utarbeide en sykkelstrategi for Trondheim er i gang. Det skal brukes 1,3 milliard kroner på sykkeltraséer i Trondheim innen 2018. Målgruppen er barn og ungdom og arbeidsreisende. En vil satse tyngst på utbygging av sykkelanlegg nært sentrum og rundt skoler. Bedre vintervedlikehold er også en innsatsfaktor. 8.6.3 Kollektivtrafikk Det er etablert sammenhengende kollektivfelt, signalprioritering i lyskryss, sanntidsinformasjon, bedre rutetilbudet, elektronsik billettsystem, billigere billetter, miljøvennlig busspark og det planlegges egne superbusstraséer. Dette er noe av det det satses på for å øke andelen kollektivreisende på bekostning av personbilandelen. 8.7 Trafikkregulerende virkemidler Trafikkstyring i form av skilting, fartsreduksjon, signalprioritering og ulike former for trafikksanering virker regulerende. Miljøfartsgrense er et eksempel på trafikkregulerende virkemiddel som kan tas i bruk. Reduksjon av fart kan gi merkbar reduksjon i støynivå, tabell 4. I 2010 ble hastigheten i Midtbyen redusert fra 50 km/t til 40 km/t. Et annet eksempel på fartsreduskjon er redusert fartsgrense til 70 km/t på Omkjøringsvegen. Miljøfartsgrense vil bedre luftkvalitet og trafikksikkerhet i tillegg til å redusere støy. Innenfor byområdet er det innført kollektivprioritering i alle lysregulerte kryss der det kjøres buss. Tabell 4: Viser støyreduksjon ved redusert fart, forutsatt 10 % tungtrafikk (ref. Støyskjermer, Region øst. 2008). Fartsendring Støyreduksjon Fra 100 til 90 km/t 0,7 db Fra 90 til 80 km/t 1,3 db Fra 80 til 70 km/t 1,7 db Fra 70 til 60 km/t 1,8 db Fra 60 til 50 km/t 2,1 db Fra 50 til 40 km/t 1,4 db Fra 40 til 30 km/t 0,0 db 20
8.8 Forskning og utvikling Miljøverndepartementet har forlenget sin handlingsplan mot støy 2007 2011 til 2015, som en oppfølging av Stortingsmelding 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/planer/2007/handlingsplan-motstoy-2007-2011.html?id=465549). 9 Forslag til tiltaksplan for Trondheim (utover de som er beskrevet i kapittel 7) Statens vegvesen planlegger flere større og mindre utbyggingsprosjekter i Trondheim (se kapittel 7). Mange av dem er sykkel- og kollektivprosjekter som i noen grad er indirekte støytiltak i seg selv eller utbygging av større veger som utløser krav om å inkludere omfattende støytiltak for støyømfintlig bebyggelse. Aktuelle støytiltak utover disse er: Rehabilitere støyskjermer - Kartlegging/tilstandsvurdering av eksiterende skjermer Legge støysvake vegdekker Redusere fartsgrenser Bygge nye støyskjermer (områdeskjermer og lokal skjerming av uteplass) Innløsning av boliger I utarbeidelse av denne handlingsplanen har Statens vegvesen kommet frem til konkrete forslag til tiltak som reduserer støyplage. Tiltakene er knyttet til strekninger som er sortert på vegtype. Foreslåtte støytiltak og strekninger er vurdert ut fra informasjonsgrunnlag i de strategiske støykartene med støysoner, data om befolkningstetthet, kostnader, byggtekniske utfordringer samt vurderinger av hvilke tiltak som er gjennomførbare basert på kunnskap og erfaring i etaten. 9.1 Riksveger Forslag til strekningsvise støytiltak langs riksveg er beskrevet under. Det er foreslått en prioritert rekkefølge, men prioriteringen kan endres etter nærmere utredninger av de aktuelle prosjektene, se figur 8. I noen tilfeller må en også se tiltakene i sammenheng med andre prosjekttyper i Miljøpakken for å få en helhetlig planlegging og gjennomførelse av tiltakene. 1) E6: Støyskjerm over Kroppanbrua og Okstadbakken. Langs denne strekningen er det ca. 450 personer med støynivå over 60 db. Det er utarbeidet et forprosjekt på dette tiltaket. Det er vurdert flere alternative løsninger. Det er vurdert skjermer langs vegen med ulik høyde og det er i tillegg vurdert skjerm i midtdeleren. Det er også vurdert kostnader med å bytte ut dagens skjerm i Okstadbakken til en mer effektiv skjerm. Beregninger i forprosjektet viser at en skjermingsløsning med 3 m skjermer på hver side av E6 (1,5 m over Kroppanbrua) og 2 m skjerm i midtdeleren vil gi 150-170 færre hus (350-400 personer) med støynivå Lden 60 db utenfor boligen, avhengig av om eksisterede støyskjermer bygges høyere eller ikke. 2) E6: Langs Omkjøringsvegen ved Sunnlandsskrenten er det ca. 260 personer med støynivå over 60 db. Flere bygg ligger høyt over vegen og er vanskelig å skjerme med støyskjerm. I dag er skjermen imidlertid noe lav på deler av strekningen pga bedriftenes ønske om profilering. Det er mulig med flere typer tiltak: Høyere støyskjerm og/eller krummet skjerm kan være et aktuelt tiltak. Eventuelt i kombinasjon med absorberende skjerm på midtdeler. I dag er fartsgrensen 70 km/t, men reell 21
hastighet er rundt 80 km/t på deler på stekningen. Streknings ATK vil kunne gi ca. 2 db støyreduksjon, dette vil være merkbart for beboerne. 3) E6: Langs Omkjøringsvegen ved Røllikvegen er det ca. 230 personer med støynivå utendørs over 60 db. Vurderingene her vil være tilsvarende som for Sunnlandsskrenten. 4) E6: Langs Omkjøringsvegen ved Moholtsvingen er det ca. 120 personer med støynivå utendørs over 60 db. Her er det lokale skjermer ved boligene i dag. Det planlegges et forprosjekt for strekningen Omkjøringsvegen på strekningen Nidarvoll-Moholt for å vurdere aktuelle støytiltak og effekt samt kostnader. Figur 8: Antall støyeksponerte personer i bolig langs riksveg i Trondheim (støykartleggingen 2012). 22
9.2 Fylkesveger Utendørs støykartlegging viser at det er flere støyutsatte strekninger langs fylkesveg. Både rehabilitering av eksisterende støyskjermer og nye støytiltak vil være aktuelle tiltak. 9.2.1 Rehabilitering av eksisterende skjermer Langs strekninger med eksisterende skjermer bør det gjøres en tilstandsvurdering av støyskjermene. De som har dårlig tilstand må vedlikeholdes eller rehabiliteres (tabell 5). Tabell 5: Rehabilitering av eksisterende skjermer langs fylkesveg. Fylkesveg Beskrivelse Fv. 902 Østre Rosten Skifte ut skjermer ved krysset Østre Rosten/John Aas veg, Ivar Skjånes veg, Arne Solbergs veg, Ole Ross veg Fv. 864 Bromstadvegen Skifte ut dårlig og forlenge skjerm fra vegprosjektets nyskjerm ved Nidar til rundkjøring Fv. 950 Skovgård Forbedre skjerm på sørsiden av fv. 950 Fv. 812 Kolstadvegen Dagens skjermer i dårlig stand. Vurdere å forbedre skjermene (Kolstadflata og ved innkjøring ved Huseby). Fv. 812 Saupstad Dagens skjermer i dårlig stand. Vurdere å forbedre skjermene (ved Rema Saupstad) 9.2.2 Mulige nye støytiltak De fylkesvegene som har flest støyplagede, og hvor nye tiltak bør vurderes er listet under med forslag til prioriteritert rekkefølge, se figur 9. Tiltakene må imidlertid ses i sammenheng med andre prosjekttyper i Miljøpakken samt at en må gjennomføre både mer nøyaktige støyberegninger og vurdere effekt av de ulike tiltakene før en kan si noe sikkert om prioriteringen. 1) Langs Fv. 865 Singsakerringen (Stadsingeniør Dahls gate, Festningsgata, Eidsvollsgata, Christian Fredriks gate). På strekningen Rv.706/Innherrdsvegen-Tyholtveien er det ca. 600 personer med støynivå over 60 db. På strekningen Tyholtveien-Høgskolebakken er det ca. 300 personer med støynivå over 60 db, mens det på strekningen Høgskoleveien-Samfunnet er ca. 200 personer med støynivå over 60 db. Den midterste strekningen har 40-sone. En forlengelse av 40-sonen til å gjelde hele Singsakerringen vil forbedre støyforholdene og trafikksikkerheten. Det er stor tetthet av støyfølsomme bygg (barnehager, skoler og boliger) på begge sider av vegen. Fartsreduksjon fra 50 km/t til 40 km/t vil gi 1,5 db støyredusksjon. Ytterligere en 0,5-1,0 db reduksjon kan oppnås ved legging av støysvakt dekke. Total støydempende effekt på begge tiltakene vil være 2 db, dette vil være merkbart for beboerne. Kun fartsreduksjon vil gi ca. 300 færre personer med innendørs støynivå over 38 db. 2) I Kongens gate er det ca. 150 personer med støynivå over 60 db. Forlengelse av fartsreduksjonen vil forbedre støyforholdene og trafikksikkerheten. Fartsreduksjon fra 50 km/t til 40 km/t vil gi 1,5 db støyredusksjon. Ytterligere en 0,5 db reduksjon kan oppnås ved legging av støysvakt dekke. Total støydempende effekt på begge tiltakene vil være 2 db, dette vil være merkbart for beboerne. 3) I Sandgata er det ca. 60 personer med støynivå over 60 db. Forlengelse av fartsreduksjonen vil forbedre støyforholdene og trafikksikkerheten. Fartsreduksjon fra 50 km/t til 40 km/t vil gi 1,5 db støyredusksjon. Ytterligere en 0,5 db reduksjon kan oppnås ved legging av støysvakt dekke. Total støydempende effekt på begge tiltakene vil være 2 db, dette vil være merkbart for beboerne. 23
4) Langs Fv. 864 Kong Øysteins vei på strekningen fra rundskjøringen ved Plantasjon til Valentinlyst er det ca. 300 personer med støynivå over 60 db (9 blokker, ca. 25 eneboliger/tomannsboliger hvorav nesten alle har støynivå over 65 db). Videre på strekningen fra Valentinlyst til Jonsvannsveien er det ca. 150 personer med støynivå over 60 db (1 blokker, ca. 20 eneboliger/tomannsboliger hvorav nesten alle har støynivå over 65 db). Delstrekninger kan være aktuell å områdeskjerme. Verste området et fra rundkjøringen ved Plantasjoen til Valentinlyst. 5) Langs Fv. 860 Utleirveien er det på strekningen fra Nornevegen til Nardosenteret ca. 100 personer med støynivå over 60 db. På strekningen fra Nardosenteret til Blaklivegen er det ca. 400 personer med støynivå over 60 db. Delstrekninger kan være et aktuell å områdeskjerme og for andre områder vil det ikke ha noen effekt pga terrenget. Lokal skjerming av uteplass kan da være aktuelt tiltak. Verste området er på østsiden fra Nardosenteret til Nornevegen og prioriteres derfor høyt. Her kan det være aktuelt å bygge voll/skjerm langs vegen. Boligområdet på Risvollan har lavere støynivå enn boligene på vestsiden av Utleirveien på grunn av større avtand til veg. 6) Langs Fv. 812 Byåsveien for strekningen Ila-Breidablikk er det 400 personer med støynivå over 60 db. For strekningen Breidablikkvegen-Johan Falkbergets veg er ca. 200 personer med støynivå over 60 db. For resten av Byåsveien er det enkelthus og mindre enkeltstrekninger som er støyutsatt. Delstrekninger kan være aktuell å områdeskjerme. Støyskjerming av nedre Byåsveien er utfordrende på grunn av mange avkjørsler, bratt terreng, inngangsparti og parkering. Helhetlige områdeskjermer blir da oppbrutt og følgelig får støyskjermen en liten effekt. Lokal skjerming av uteplass kan da være et aktuelt tiltak. Innendørs støykartlegging viser at det er 150 personer i boliger med innendørs støynivå over 38 db. Rundt 2002 ble det gjort omfattende fasadetiltak av boliger i Byåsveien. 7) Langs Fv. 856 Bøckmansvegen er det ca. 400 personer med støynivå over 60 db. Noen boliger i Bøckmansveien har sørvendt uteplass mot vegen og en områdeskjerm hadde vært gunstig. På deler av strekningen er det mange avkjørsler som vanskeliggjør skjermtiltak. Det er fortsatt usikkert om Byåsentunnelen blir bygd, men blir denne bygd vil Bøckmansvegen bli betrakelig avlastet. Dette gjør at Bøckmannsvegen prioriteres lavt i påvente av nærmere avklaring. 8) Langs Fv. 868 Jarleveien 44 og Sigmundsv. 4 og 5: er det ca. 35 personer med støynivå over 60 db. (3 flermannsboliger har støynivå over 65 db). Det kan være aktuelt med en 150 m lokal skjerm langs Jarleveien, men da må avkjørselen til Sigmunds vei 4 og 5 stenges. Boligenes uteområde vender ut mot 4-felts veg. 9) Langs Fv. 885 Bratsbergveien, på strekningen fra Nidarvoll skole til Venusveien er det ca. 75 personer med støynivå over 60 db. På strekningen fra Venusveien til Tverreggen er det 25 personer med støynivå over 60 db. Deler av strekningen har spredt bebyggelse og områdeskjermer vil skjerme få personer. Avkjørsler vil også gi brudd i skjermen og følgelig redusert effekt av skjermen. Strekningen prioriteres derfor lavt. Langs øverste del av Fv. 864 Dybdahlsvegen (på strekningen Jonsvannveien-Bugges veg) er det ca. 110 personer med støynivå over 60 db. Det er fedig regulert sykkelveg med fortau og støyskjermer i øverste del av Dybdahlsvegen. Finansieringen av prosjektet må endelig avklares. 24
Langs Fv. 950/Være/Ranheimsvegen 299-305 er det ca. 7 personer (3 eneboliger, to boliger er bygd etter 1990) med støynivå over 60 db. Fv. 950 har mye trafikk og er i tillegg omkjøringsrute til E6. 200-250 meter voll/skjerm i eiendomsgrensen vil skjerme 6 boliger. Fv. 950 Skovgård er det 25 personer med støynivå over 60 db, ingen boliger over 65 db. Omkjøringsrute til E6. Boligene på nordsiden av vegen har uteplass mot vegen. 200 m skjerm vil skjerme 5 boliger. Når Brundalsforbindelsen blir bygd vil trafikkmengden gjennom Skovgård reduseres betraktelig. Langs Fv. 950/E6 i Olderdalen er det ca. 45 personer med støynivå over 60 db, ingen boliger over 65 db. Aktuelt tiltak kan være skjerm/voll mellom bebyggelse og fylkesveg for skjerming av støy fra fv. 950 og E6. Mange i gul sone (55-60 db). Langs Fv. 900 Bjørndalen øvre, fra Sivert Thonstadsv. til John Aas vei er det ca. 80 personer med støynivå over 60 db (2 boliger og ei blokk er bygd etter 1990). Stigende terreng gjør at støyskjerm langs vegen vil gi en liten støyreduksjon ved boligene. Det kan derfor være mer aktuelt med lokal skjerming av uteplass ved de mest utsatte boligene. Figur 9 viser antall støyeksponerte personer i bolig langs fylkesveger i Trondheim (støykartleggingen 2012). 25
26
10 Finansiering Handlingsplanen har ingen egen økonomisk handlingsramme, og oppfølgingen av tiltak må skje i de respektive handlingsprogram for riks- og fylkesveger. 10.1 Riksveg For riksveg blir de økonomiske rammene og prioriterte vegprosjekter vedtatt i handlingsprogrammer. Disse er utarbeidet på grunnlag av strategier og mål som er fastlagt i Nasjonal transportplan (NTP). Handlingsprogrammene revideres vært fjerde år. Økonomiske rammer for riksveger i Region midt i perioden 2010-2013 er vedtatt. Handlingsprogram 2014-2017 blir vedtatt i 2013. Deretter settes det i gang budsjettprosesser. Vegavdelingene har et selvstendig ansvar for å melde inn behov i de årlige budsjettene. Det er Styring- og strategistaben som i hovedsak har ansvar for prioriteringen, men Vegavdelingene blir gjerne invitert på slike prioriteringsmøter. Endelige bevilgningsrammer blir fastsatt ved Stortingets årlige behandling av statsbudsjettet. 10.2 Fylkesveg Generelt for fylkesveg blir de økonomiske rammene og prioritering av vegprosjekter vedtatt i handlingsprogram. Disse er utarbeidet på grunnlag av strategier og mål som er fastlagt i Fylkes vegplan (fra 2013 Fylkets transportplan (FTP)). Handlingsprogrammene revideres hvert fjerde år. Økonomiske rammer for fylkesveger i Sør-Trøndelag i perioden til og med 2013 er vedtatt. Forslag til handlingsprogram 2014-2017 blir vedtatt i 2013 etter at ny FTP blir vedtatt. Økonomiske midler til fylkesveger i Trondheim er kanalisert gjennom Miljøpakken og eventuelle tiltak langs fylkesveg i denne handlingsplanen må finansieres gjennom Miljøpakken. 10.3 Finansiering av tiltak Et godt kartleggingsgrunnlag for dagens støysituasjon gjør det mulig å prioritere hvor det bør gjennomføres støytiltak. Det er de fylkesvise Vegavdelingene som tar eierskap til handlingsplanen mot støy, og melder inn behov for midler til gjennomføring av tiltak i budsjettprosessene både for riks- og fylkesveg. Kartlegging og tilstandsvurdering av støyskjermer tas av driftsbudsjett, mens rehabilitering av støyskjermer skal tas over investeringsbudsjettet. Støysvake vegdekker finansieres over asfaltbudsjettene. Dersom det er aktuelt å sette ned fartsgrensen på ulike strekninger, finansieres dette av gjennom driftskontraktene. Behov for midler til å gjennomføre tiltak på boliger i henhold til forurensningsforskriften står i Handlingsprogrammets programområder (Miljø- og servicetiltak), og Plan- og trafikkseksjonene under hver fylkesvise Vegavdeling tar ansvar for å konkretisere behovet til de årlige budsjettene. Støytiltak i utbyggingsprosjekter i henhold til retningslinje T-1442 finansieres i hvert enkelt investeringsprosjekt gjennom Handlingsprogrammet med statlige midler eller midler fra Miljøpakken. Egne støytiltak i Miljøpakken (kapittel 9) finansieres gjennom Miljøpakken. 27