Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Like dokumenter
Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Presentasjon av Krafttak for laks

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Klimaendring og vannkvalitet

Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?)

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Notat Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Sulfidprosjektet Problematikk, samarbeidsprosjekt og forslag til retningslinjer

NOTAT 12. november 2013

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Edelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag

Hvis ål er viktig, hvorfor dreper vi den da?

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Forslag til plan for kalking av vassdrag i Norge høringssvar

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Kvalitetsnorm for villaks

Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Mange bekker små gjør en stor Å!

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Prioriterte miljøtema

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

SMOLTFISKE I OTRA 2018 DRIFTSPLAN KULTIVERINGSUTVALGET

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

1. Hvilken rolle har du i vannregionutvalget?

Karakterisering Suldal innsjø

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Rådgivende Biologer AS

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Transkript:

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg

Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar, 23. og 24 mars 2017, Strand Hotel, Fevik Frist i dag Sjøørretseminar - Lista 7.-8. april

Forsuring i 2017? Jeg hører: Finnes det fortsatt forsuring? Jamen, dette ble jo løst for lenge siden Javel, men andre tema er viktigere Dette hører jeg fra: lokale politikere Nasjonale forståsegpåere Utlandet

Status, forsuring og kalking i 2017 En rungende taushet i media. Når hørte dere om dette sist? Er forsuring avblåst? Nei, men andre tema dominerer nyhetene Er forsuring glemt?, Nei, men andre tema når nyhetene Har dere glemt det? Nei, dere er her, men hvor er alle de som ikke er her? Forsuring er ikke avlyst, men etter 50 år med dugnad dabber interessen.

Forsuring før, nå og framtiden Forsuring påvirker: ph Aluminium Kalsium Organisk stoff (Humus; TOC) ANC Klima påvirker: Organisk stoff (Humus; TOC) ph Aluminium Kalsium ANC Overvåking Klima innvirker på forsuringsutviklingen Fisken bryr seg ikke om hvorfor den dør Men vi sliter med å tolke utviklingen

ph - Det går rett vei; mye det er fortsatt surt

ph er naturlig lav i vann med humus (TOC) Vann med ph omkring 5,5 kan være helt OK Det er mengde aluminium og kalsium som bestemmer hva fisken synes om vannet

ANC ph Utviklingen er topp Ikke-marin sulfat Ca*+Mg* Labilt Al Nitrat TOC; brunstoff Telem. og Agder Vestre del av Vest Agder og Rogaland

Kjemien bestemt ut fra ph, aluminium og syreindikatoren ANC tyder på at mye er godt. Hvorfor da kalke?

Ikke alle innsjøer i Agder har god ANC. Vi har 22.971 vann i Agder. Hvem er påvirket? Vi vil ha mye ½-surt vann, også i 2100

Elver Otra, forsuring, kraftverk og klima påvirker kjemien ph i Otra stabiliserer seg omkring 6. Er det OK?

Modellene sier ikke hvordan aluminium endres Sammenhengen mellom ph og giftig aluminium forventes å endres.

Elvene vil forbli sure lenge Og vi lever i en verden med flere påvirkninger Otra er representativ for mange elver i Europa Uten ytterligere tiltak vil miljømålene ikke oppnås i vår levetid KALKING MÅ FORTSETTE LENGE, SVÆRT LENGE Klimapåvirkninger kommer til å påvirke kalkingsbehovet, sannsynligvis i negativ retning Mer TOC Mindre kalsium Mer aluminium Mer vann til feil tid Andre årsaker enn forsuring kommer til å redusere produksjon og dermed fangst og dermed verdiskaping Vi må ha fokus på mer enn forsuring hvis vi skal i mål

Vi kalker ikke for kjemiens skyld: Vi kalker for biologien Ulike arter har ulik følsomhet Ulike livsstadier har ulik følsomhet Forsuring opptrer forskjellig i elver og i innsjøer. Stabile innsjøer, ustabile bekker og elver Når er vannet godt nok? Avhenger av hvem som er der Hvilken biologi kalker vi for? Fisk = laks (ja) Innlandsfisk (overlevelse eller kvalitet?) Biologisk mangfold (fisken må ha mat og rett mat)

Kalker vi godt nok for å oppnå biologiske mål? Svaret avhenger av hvilken «list» som benyttes Lista 1: Kjemi Lista 2: Fisk Lista 3: Evertebrater Lista har blitt endret over tid Opprinnelig: kun fisk (lista 2) Nå: naturmangfold & vannforskrift (lista 2 og 3) Kjemi er den operasjonelle-lista, ikke mål-lista Hvilken list skal vi kalke for mellom 2017 og 2100?

Kunnskap Lista 2: fisk Før: fisken døde ut i store deler av vannregionen Nå: Fisken vender tilbake, også i ukalka vann Mange bekker og innsjøer med fisk, men fisken er ofte liten, småvokst og lite attraktiv Hvis tilstedeværelse av fisk er tilstrekkelig som mål, kan kalking stoppes mange steder i dag Men hva med det at fisken er liten og parasittbefengt? Den var også liten opprinnelig (1000-brødre), men vokser fisken dårligere i dag enn før? Vet ikke! Suboptimal vannkvalitet; mer energi medgår til å opprettholde livsfunksjoner mindre til vekst? Endringer i næringstilgang mindre til vekst? Begge hypotesene ble lansert i 1976 (SNSF-prosjektet) ingen er forkastet.

Hvis tilstedeværelse av fisk er et tilstrekkelig kriterium, kan kalking stoppes mange steder Hvis «kvalitet» er et kriterium, er svaret mer usikkert Lider fisken av suboptimal vannkjemi? Kalking reduserer miljøgiftnivået i fisk. Er det et kriterium for fortsatt kalking?

Vi har 1971 innsjøer > 0,1 km2 Ca 15 % kalkes Kalkingsvolumet er redusert mellom 1995 og 2017 Båtkalking. 49 lok Pågår 23 lok Avslutta 26 lok Helikopterkalking. 48 lok Pågår 23 lok Avslutta 25 lok Kalkingsvolum er redusert i alle Tilsvarende i Vest-Agder 50% reduksjon i antall lokaliteter i Aust. 5 % kutt i Vest

Dette er stort sett lokal kalking Kalking stanset pga manglende interesse det er fisk der Men er stansen riktig?

Kunnskap Lista 1: kjemi Lite som tyder på grunnlag for å slutte Grunnlag for redusert dose Hele vannregion domineres av moderat til dårlig vann Skal vi stole på fisken eller kjemien? Og hva hviss fisken er der, men lider?

Bunndyr og kjemi i vannregion Agder ANC Høst inn og utløp Ulike svar, avhengig av hvilken list du spør Høstkjemi tilsier gode forhold Bunndyrene er ikke enig Forsuringsskadde bestander dominerer Forsuringindeks 2 Høst inn og utløp

Kunnskap Lista 3: bunndyr «God» og «svært god» bestander er vanlig i doseringskalka elver og i bekker under marin grense (upåvirket av forsuring) Data hentet fra Vannmiljø

Agder har dårligere bunndyrstatus enn omkringliggende områder. Bunndyrene sier at kjemien er påvirket selv om fisken er tilbake

Kan vi kutte kalkingen i fjellområdene? Bunndyr skal undersøkes i 2017.

Fisken er tilbake. Kjemien er god. Hvorfor lider bunndyr? Tidsforsinkelse teorien: Bunndyrene mangler fordi de bruker lang tid på å innvandre Da burde biologien være tilsvarende forsinket i doseringskalka elver Stabilitetsteorien: Forsuringolerante arter etablerte et nytt stabilt økosystem. Da burde biologien heller ikke reetableres i doseringskalka elver Episoder & vannkvalitetskrav: Episodene begrenser restaureringen, & ulike arter tåler episodene ulikt Forventer senere forbedring i innløps- enn i utløpsbekker Forventer variasjon i respons knyttet til bekkenes og innsjøenes størrelse (følsomhet for episoder) Tiltaksstrategien håndterer ikke episoder

Innsjøkalking Forsuring under isen gir episoder Vannprøver tas om høsten gir det feil svar? Fisk kan unnvike surt vann Insekter i bekken kan ikke rømme

Selv om vannprøver tilsier at vannkvalitet er forbedret, begrenses bunndyrene fortsatt av dårlig vann Kjemi alene er ikke tilstrekkelig som forvaltningskriterium i forhold til vannkvalitetsfastsettelse og kalking Påvirkes fiskekvalitet av at bunndyrene lider? Trenger bedre faglige analyser. FM har fått penger til å starte dette

Bør vi avslutte kalkingen i flere innsjøer? Nei. Vi har heller kutta i for mange Men innsjøkalking som den utføres i dag er en utilfredsstillende strategi hvis mål om biologisk mangfold skal nås før om 100 år (vannforskriften) Har vi alternativ? Nei, ikke med dagens bevilgning

Er da alt grått og trist Nei Vi har fått til 30-40 tonn laks i elvene Det går bedre med sjøørreten Vi må jobbe mer på verdiskaping, særlig i forhold til innlandsfisk Vi må bruke den ressursen som er skapt Men det er fylkeskommunens ansvar Hva gjør kommunene? Noen vil noe

..Og har vi alltid rett fokus?