Til Arbeids- og sosialdepartementet Oslo, 19. august 2015 Høyring om "Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet - Sluttrapport fra ekspertgruppen, april 2015, ref. 15/1458. Vi oversender Akademikerforbundets uttalelse til oven nevnte høring. Med vennlig hilsen Akademikerforbundet Alfred Sørbø forbundsleder Astrid Tideman Sørland generalsekretær
Om Ekspertgruppas rapport, uttalelse fra Akademikerforbundet Akademikerforbundet mener at NAV ikke er i en krise. Det meste i NAV fungerer godt i dag. Akademikerforbundet mener ekspertutvalgets rapport er en god rapport. Utvalget har tatt NAV på alvor og sett på forenklinger og forbedringer som gir en bedre brukeropplevelse og som kan bidra til økt overgang til arbeid. Rapporten er konkret og tydelig. Generelt er Akademikerforbundet positive til hovedkonklusjonene i rapporten. Strukturelle grep som åpner for større NAV kontor, regionalisering av fylkesleddet, insourcing av oppgaver til NAV, tettere kobling mellom, evt. integrering av, arbeidslivssentrene og større NAV-kontorene er viktige grep. Det er fortsatt behov for modernisering og videreutvikling, noe som NAV er avhengig av for å innfri deler av Ekspertgruppens tiltak. Her må aktiviteter med brukereffekter prioriteres og komme først. Kanalstrategien og tiltak som bidrar til effektiv overgang til selvbetjente kanaler mener vi blir viktige framover. I Akademikerforbundet imøteser vi økt veiledertetthet for de NAV-brukerne som trenger det mest. Ved økt digitalisering, implementering av kanalstrategien og risikobasering av oppfølging kan vi bruke mer ressurser sammen med de som trenger det mest, mindre til de som klarer seg selv. Mye kan bli bedre. Men også i dag leverer NAV god kvalitet ut fra brukernes ståsted, jf. Personbrukerundersøkelsen der 76 % av brukerne var fornøyd med den helhetlige service de fikk av NAV, og 66,2 % hadde tillit til NAVs arbeid. Akademikerforbundet vil spesielt gi synspunkter punkt for punkt på de 17 punktene som oppsummeres i kapittel 9, pkt. 9.7: NAV-kontorene må gis større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes. Forsøkene i fem fylker hvor NAV har fått fullmakt til å omdisponere midler fra tiltaksbudsjettet til etatens driftsbevilgning slik at oppfølgingen skjer i regi av veiledere på NAV-kontoret, tyder sterkt på at vi gjennom dette får en positiv effekt på overgang til arbeid. Forsøket er treårig og sluttrapport (fra Arbeidsforskningsinstituttet) kommer i 2016. Gitt at resultatene da er signifikante, må omdisponeringsfullmaktene legges til grunn for videre drift i hele landet. Akademikerforbundet mener at dette kan implementeres i alle kontor som har et befolkningsgrunnlag av en viss størrelse (f.eks. 20 000) og som derved kan sikre sterke fagmiljøer i kontakt med arbeidsgiver. Det må permanente regelendringer til, i dag er regelverket for komplekst og detaljert. Kontorene må selv kunne velge hva de kjøper av tjenester for å tilpasse den enkelte bruker. Handlingsrom lokalt krever at det aksepteres en viss grad av forskjellsbehandling. Det må være større fleksibilitet i budsjettfordelingsnøklene til regionene (fylkene), slik at det er lettere for NAV å takle store endringer i tiltaksbehov. For ungdom er «drop out-problematikken» aktuell. Her kan én mulighet være å delta i arbeidslivet i kombinasjon med utdanning etter hvert som motivasjonen er der. Men heller enn å tenke «arbeid
først» må det tenkes «skole først». «Drop outs» må i størst mulig grad være undervisningssektorens ansvar. NAV må ivareta inntektssikring for marginale grupper. Både styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. De to eierne av NAV-kontoret må få en likere forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyring. Å tilpasse bruken av arbeidsmarkedstiltakene til individuelle behov er vanskelig i dag siden det er for mange styringskrav. NAV-kontorleder må kunne ta et helhetlig ansvar for arbeidet med å få flere brukere i jobb (bli i jobb). Da må det lokalt være stort nok handlingsrom. Dette krever at styringssignalene mot NAVkontoret blir mer samordnet. En likere forståelse hos eierne av hvordan mål- og resultatstyring skal skje, krever tettere dialog mellom regionleder/fylkesleder og den enkelte rådmann. Samtidig er det viktig med tydelige styringssignaler framover. Brukereffekter og dialogen med arbeidsgivere må prioriteres, ikke «bli bedre på alt». Kvalitetssikring og kontroll må flyttes fra prosedyrestyring og etterlevelse av dokumentasjonskrav til evaluering av møtene med bruker og resultatene av møtene. Prosedyrene er ikke målet. Prosedyrer er et nyttig hjelpemiddel for veilederens daglige arbeid, et arbeid der det må være resultatene som teller. Møteevaluering må deltakerne gjøre og da på bakgrunn av hvorfor møtet var nødvendig og også med bakgrunn i veiledningsplattformen. Etter vårt syn bør NAV i størst mulig grad legge vekt på å støtte oppgaveløsningen i front fremfor å styre og kontrollere; etter vår mening blir ikke NAV bedre enn i møtet med brukerne. Det krever en myk tilnærming basert på tillit og kunnskap. Det anbefales en felles tariffavtale for NAV. Ekspertgruppen mener ulike lønns- og arbeidsvilkår utgjør unødige barrierer for å skape integrerte NAV-kontor. En felles tariffavtale vil gjøre det enklere å utvikle en felles personalpolitikk for hele kontoret. Evalueringer tyder på at læringsevnen på lokale NAV-kontorer er større under enhetlig enn under todelt ledelse. NAV fylke og de aktuelle kommunene bør jobbe for at alle NAV-kontor på sikt ledes av én leder. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa i at alle NAV-kontor må ledes av én leder. Det er ikke nok at NAV fylke/region og aktuelle kommuner «jobber for» dette. Vi imøteser regjeringen beslutning om å innføre en-lederprinsippet i alle kommuner.
Minimumsgarantien for NAV-kontor med færre enn 3 ansatte fra statlig side avvikles, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan disponere ressursene basert på behov. Minimumsgarantien er verken lov- eller regelfestet. NAV må kunne disponere sine ansatte friere enn i dag for å kunne utvikle mer myndige NAV-kontor som driver med tettere og mer individuell oppfølging. Det må bli færre NAV-kontor med større kompetansemiljøer som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturlige arbeidsmarkedsområder Vi mener at NAV-kontor må tillegges større myndighet og ansvar, derfor må NAV etablere NAVkontor som dekker større områder enn i dag. Dette uavhengig av kommunereformen. Vi er også enig med ekspertgruppa i at det bør opprettes tjenesteområder der hvor det blir klart at kommuner planlegger å slå seg sammen. På den måten kan man raskt få på plass større fagmiljøer som kan gi innbyggerne bedre tjenester, og få en mer smidig kommunesammenslåing for NAV-kontorets del. I arbeidet med å etablere større kompetansemiljøer må det diskuteres hvordan en best kan utnytte ekspertisen som i dag er i Arbeidslivssentrene og Intro-kontorene. Ekspertgruppa foreslår å integrere Arbeidslivssentrene med de større NAV-kontorene og legge Intro-enhetene til NAV-kontor i de fem fylkene som har Intro-enheter. Med større NAV-kontor sier Ekspertgruppa at forholdene vil ligge til rette for at oppgavene til ALS og Intro kan ivaretas av NAV-kontoret på en bedre måte enn ved dagens organisering. Dette er et alternativ, men også andre måter å benytte kompetansen på kan diskuteres, bl.a. ALS som fylkets/regionens eget «markedssenter» for alle virksomheter. Det er viktig å sette inn tiltak der årsaken til problemet er. Mange innvandrere mangler både språkkunnskaper og utdanning og det kan være hovedårsaken til at de ikke kommer i jobb. Da er det språkopplæring og utdanning som må tilbys. I tillegg er det viktig at det ikke skapes insentiver for å «ikke delta i arbeidslivet». Når det gjelder funksjonshemmede, har NAV, samlet sett, kompetanse på området. Kompetansen må samordnes tettere med arbeidsgivere, det må være tverrfaglig kompetansedeling og samarbeid internt i NAV. Arbeidslivssentrene, hjelpemiddelsentralene og NAV-kontorene må samarbeide tettere, slik at både IA-arbeid og sykefraværsoppfølging sees i sammenheng med rekrutterings- og formidlingsarbeid. I forbindelse med kommunereformen må arbeids- og velferdsetaten vurdere å slå sammen fylkeskontorene til regionale enheter, med mål om flytte personellressurser ut til NAV-kontoret. Som andre statlige store organisasjoner har gjort, må også NAV etablere regionsenheter til erstatning for dagens fylkesvise enheter. Noen regioner kan ha nasjonale, ikke bare regionale oppgaver. Regionalisering må føre til overføring av ressurser både fra direktorat til regioner og fra regioner til NAV-kontor. Det er i dag ulik regionalisering at større statlige organisasjoner. Vi ser ikke bort fra at det kan være gevinster å hente ved mer enhetlig statlig regionalisering.
NAV-kontorets omgivelser må bli mer koordinert. Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning flyttes til NAV fylke/region. Dette gir mer samlet, koordinert og konsistent rådgivning til NAV-kontoret og fylkesmannens tilsyns og klagerolle blir klarere. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa i at oppgavene med å støtte utviklingen av NAVkontorene og å spre god praksis, som i dag ligger både hos fylkesmannen og hos NAV fylke, må samles i ett regionledd. Ekspertgruppa peker på at dette blant annet vil tydeliggjøre fylkesmannens rolle som tilsyns- og klageorgan. Her savner Akademikerforbundet en diskusjon omkring fylkesmannen som klageorgan og NAVs klage- og ankeinstans. Ekspertgruppen støtter forslaget i Meld. St. 14 om å utrede nærmere om kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet bør utvides til å gjelde varig tilrettelagt arbeid/ varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/VTO). Det bør utarbeides et program for etterutdanning i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, blant annet med sikte på å styrke kompetansen på særlig krevende oppgaver, som for eksempel arbeidsevnevurderinger. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa at det er nødvendig å få et program for etterutdanning for å styrke kompetansen på særlig krevende oppgaver. NAV kan eventuelt samarbeide med dem som kan tilby rett kompetanse på de områdene som må dekkes. Sikre at NAV-kontorene har nødvendige ressurser til arbeidet med læring og innovasjon, og kan få faglig støtte fra utviklings-/kompetanseenheter som etableres på fylkes/ regionalt nivå, i samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa i at det etableres enhet(er) for utvikling- og kompetanse på fylkes-/regionsnivå. Slik(e) enhet(er) må være kompetansesterk(e) og må ikke nødvendigvis finnes i alle regioner. Det kan også tenkes at én region har/får et nasjonalt ansvar på området.
Etablere et lederprogram for ledere i NAV-kontoret, for eksempel inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse, som kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa her, men bemerker at det er nødvendig med lederprogram ikke bare for ledere i NAV-kontoret. Vi forutsetter at slike program tilpasses ledernivået. Skal NAV lykkes, er det etter vår oppfatning viktig at både de ansatte og lederne forstår og aksepterer behovet for endring. I det bildet er godt skolerte tillitsvalgte og verneombud viktige. Vi må ha ledere og ansatte som ser verdien av å ta gode prosesser i forkant, få fram kvalifiserte motforestillinger og gi modning i organisasjonen. Da får vi gjennomarbeidede beslutninger. NAV bør bidra til mer forskning og evalueringer av tiltak og ulike prosjekter som iverksettes blant annet ved i større grad å gjennomføre endringer og utprøvinger i kontrollerte former, i samarbeid med forskningsmiljøer. Når NAV skal implementere nye tiltak eller tilbud, bør dette i størst mulig grad følges med implementeringsforskning for å vurdere effekten av tiltakene. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa. Når det gjelder implementeringsforskning for å vurdere tiltakenes effekter, er det viktig at det framskaffes resultater kontinuerlig. I dag kommer ofte resultater så seint at de oppleves som historiske. Det er viktig at oppdragsforskningen skjer i form av tydelige bestillinger som gir relevant kunnskap til videre utvikling av NAV. Programforskningen på arbeids- og velferdsområdet i regi av Norges forskningsråd må bidra til mer forskning knyttet til samordnings- og samarbeidsutfordringene i skjæringspunktet mellom helsetjenester, Arbeids- og velferdsetaten og de arbeidsrettede tiltakene, blant annet for å sikre helhetlige og effektivt brukerforløp som favner både helse- og arbeidsdimensjonene. NAV må utvikles som lærende organisasjon i samarbeid mellom stat og kommune. Det må utvikles informasjons- og læringssløyfer for formidling og implementering av kunnskap fra forsøks- og utviklingsarbeid, både mellom NAV-kontor, og mellom nivåer i NAV. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa. Læringssløyfer vil bidra til raskt å få fram resultater også fra forskningsarbeid, slik at resultatene som leveres ikke blir opplevd som historiske, jf. over.
Etter utvalgets oppfatning bør det etableres et forsknings- og utviklingsprogram med tydelig mandat og tilstrekkelig ressurser for å sikre en profesjonell og enhetlig utvikling av tjenester som favner både helse- og arbeidsdimensjonene for å sikre helhetlige og effektive brukerløp. Akademikerforbundet er enig med ekspertgruppa. Arbeids- og sosialdepartementet og NAV/kommunesektoren må i ulike pågående prosesser tydeliggjøre hvilken kompetanse NAV etterspør, med sikte på å påvirke innholdet i utdanningene som fører til ansettelse i NAV, slik at disse i større grad enn i dag reflekterer kompetansebehovene i NAV. Akademikerforbundet mener det er viktig at NAV-kontoret har stor bredde i kompetansesammensetningen. Vi mener videreutvikling av ansatte skal skje gjennom praksisnær erfaring og også gjennom etterutdanning. Med et større mangfold i samfunnet, har en økende del av NAVs brukere innvandrerbakgrunn. Flerkulturell kompetanse blir viktigere og viktigere framover.