KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Transkript

1 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Arbeids- og sosialdepartementet - ASD Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 15/ Arkivkode: Saksbehandler: F00 Magne Hustad Deres referanse: Dato: Høringssvar - Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet. Vi viser til høringsbrev ref. 15/1458 vedrørende rapporten «Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet». I høringsbrevet ønsker arbeidsog sosialdepartementet at høringsinstansene i sine merknader er tydelig på hvilken del av rapporten uttalelsen gjelder. Hovedstyret i KS behandlet saken den 22. juni og i høringssvaret fremkommer hovedstyrets vedtak i fet skrift. KS har følgende merknader til forslag i rapportens kapittel 1 (strategisk utviklingsretning) og kapittel 7-9 (drøftinger og enkeltforslag): Merknader til kap.1 KS er enige i at NAV-kontorene skal få større myndighet. KS støtter langt på vei den strategiske utviklingsretningen for NAV-kontorene som ekspertgruppen skisserer. KS mener det er riktig at NAV-kontorene bør få mer myndighet og bedre muligheter til å tilpasse tjenester til brukernes behov. KS mener at myndige NAV-kontorer betyr å gi større handlingsrom lokalt. Da må NAV-kontorene ha gode ledere, kompetente veiledere og lokal handlefrihet og NAV-kontorene må måles på resultater for brukerne og ikke på antall tiltak og møter. Et myndig NAV-kontor vil foreta prioriteringer lokalt, ha tett kontakt med lokalt næringsliv, en mer helhetlig tilnærming og tilpasning til den enkelte brukers behov. KS mener at økt ansvar, myndighet og flere oppgaver til det lokale NAV-kontor tilsier at behovet for samling av kompetanse på det enkelte kontor blir enda større enn i dag. Eventuelle strukturendringer som følge av lokale vedtak om kommunesammenslåing vil bidra til dette. Samtidig er det viktig å understreke at kommunene selv vil kunne finne nye samarbeidsrelasjoner også om NAV i lys av endrede oppgaver, uavhengig av både kommunereform og statlige føringer. KS har merket seg at evalueringen av NAV-reformen ikke har kunnet påvise sammenheng med resultatene hva gjelder en eller to-delt ledelsen. Det har heller ikke betydning for resultatene om kontorene har et bredt eller smalt tjenestespekter. Derimot synes brukertilfredsheten å være noe høyere der kontorene har mange kommunale tjenester. Det eneste trekket ved NAV-kontorene som har hatt betydning for NAV-kontorenes resultater, er størrelse. Store kontorer har vist svakere resultater enn mindre når det gjaldt overgang til jobb. De mindre kontorene opprettholdt sine resultater sammenlignet med tiden før reformen. Disse kontorene jobber også mer helhetlig og integrert enn de store kontorene, og i større grad opplever medarbeiderne at de har felles mål og er på god vei mot å nå målene. KS Avd. Helse og velferd T: Bankgiro , F: Org. Nr Iban: NO

2 Merknader til kap. 7 KS er enig i ekspertgruppens vurdering av at det er behov for å styrke arbeidslivskompetansen i NAV og mener at overflytting av Arbeidslivssentrene er et mulig tiltak for dette, som imidlertid må ses i sammenheng med endrede strukturer for NAV-kontorene. KS er enig i ekspertgruppens vurdering av at det er behov for å styrke arbeidslivskompetansen i NAV. Dette handler om å anerkjenne arbeidsgivere som viktig brukere av NAV, og at NAV har et bedre system for å matche arbeidssøkere med det kompetansebehovet arbeidslivet faktisk har. I tillegg er det viktig at NAV har nødvendige virkemidler på plass i rett tid for arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for personer som har nedsatt funksjonsevne/arbeidsevne, enten det er egne ansatte eller i forbindelse med rekruttering. KS mener at Arbeidslivssentrene spiller en viktig rolle i oppfølgingen av IA-avtalen og de virksomheter som inngår samarbeidsavtale med NAV for å være IA-virksomheter. Flere evalueringer av IA-avtalen peker på at kontaktpersonen ved Arbeidslivssentrene er det mest effektfulle virkemiddelet i IAavtalen, og et viktig insentiv for virksomheter til å inngå samarbeidsavtale. Betydningen av at IAvirksomhetene får personlig og «skreddersydd» oppfølging av sin kontaktperson, oppleves som verdifullt. Flere av partene i IA-avtalen har vært opptatt av å opprettholde særlige virkemidler for IAvirksomheter og vært bekymret for at integrering av arbeidslivssentrene i de lokale NAV-kontorene fører til at de mister status som særskilt IA tiltak. KS mener at det bør kunne legges føringer for at den særskilte oppfølgingen av IA-tiltak ikke skal berøres av hvorvidt arbeidslivssentrene er en separat enhet i det statlige NAV, eller integrert i de lokale NAV-kontorene på en egnet måte. Praktiske løsninger for dette bør kunne diskuteres med partene, samtidig som hovedtanken om å styrke arbeidslivskompetansen på de lokale NAVkontorene gjennom overføring av arbeidslivssentrene blir beholdt. Merknader til kap.8 KS støtter strategien der NAV-kontorene selv gjennomfører vesentlige del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv. Den lokale kunnskapen om enkeltbrukeren må danne grunnlag for tiltakene som iverksettes. KS støtter strategien om at NAV selv må gjennomføre en større andel av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgivere. Erfaringer fra Forsøket Kjerneoppgaver i NAV har som formål at flere brukere skal komme i jobb i ordinært arbeidsliv, gjennom at NAV-kontorene utfører avklaringsog oppfølgingstjenester i egen regi. Målgruppe er personer som tidligere er blitt vurdert aktuelle for ekstern avklarings- og oppfølgingsbistand (Arbeid med bistand). AFI- rapporten (2014) «Evaluering av forsøket med kjerneoppgaver i NAV», viser at de involverte i prosjektet og deres fylkeskontakter er svært entusiastiske. Det går særlig på det å ta «brukerne tilbake» og få jobbet mer kvalitativt og metodisk enn hva som ellers er vanlig i NAV. Kjerneoppgaveteamene har på kort tid initiert en rekke forbedringer, innovative grep og organisatoriske endringer som sannsynligvis bidrar til å utvikle NAV-kontorets prosedyrer og metodikk i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. KS mener at kjerneoppgaveforsøket viser gode resultater på dette området. Lokalt styrte tiltak vil iverksettes i tråd med de behovene som bruker har og ikke motsatt at bruker må passe med de innkjøpte tiltakene både i form og innhold. Den lokale kunnskapen om enkeltbrukeren må danne grunnlaget for tiltakene som iverksettes. KS mener at økt lokalt handlingsrom og myndige NAV-kontorer forutsetter mindre statlig detaljstyring, forenklede arbeidsprosedyrer og mer vekt på resultater for bruker. KS er enig i ekspertgruppens konklusjoner om at en sterkt sentral styring og standardisering begrenser det nødvendige lokale handlingsrommet for prioritering, valg av virkemidler og tilpasning til den enkeltes behov. Arbeidet med å endre retning og redusere byråkrati bør starte raskt. KS

3 mener at NAV-kontorlederne må få økt myndighet til å utøve ledelse og kontorene må endre retning fra å være produksjonsstyrt til å bli resultatstyrt. Merknader til kap. 9 KS mener at en felles tariffavtale for statlig og kommunalt ansatte i NAV-kontorene vil kunne bidra til å effektivisere NAV-leders komplekse administrative oppgaver og være med på å skape bedre integrerte NAV-kontor. Forslaget reiser imidlertid en rekke arbeidsrettslige problemstillinger som må utredes og avklares nærmere. KS og Oslo kommune må involveres i denne avklaringen. KS kan være enig i at en felles tariffavtale vil bidra til å effektivisere NAV-leders komplekse administrative oppgaver og være med på å skape bedre integrerte NAV-kontor. Forslaget reiser imidlertid en rekke arbeidsrettslige problemstillinger som må utredes og avklares nærmere. I forkant av en større utredning som blant annet må vurdere muligheter og begrensinger knyttet til at Hovedavtalene i dag har svært ulike bestemmelser om avtalestruktur, partsforhold og forhandlingsordning, mener KS det må foreligge god dokumentasjon på hvor de forskjellige tariffavtalene i dag har ulike lønns- og arbeidsvilkår og hvordan dette byr på unødige barrierer for å skape integrerte NAV-kontor. De få henvendelsene KS mottar, dreier de seg oftere om vilkår som følger av reglement og forordninger enn om vilkår etter tariffavtalen. KS mener at den enkelte kommune må selv bestemme ledelsesmodell i lokalt NAV-kontor ut i fra hvilken form en lokalt ser vil gi brukerne den beste oppfølgingen. KS mener at den enkelte kommune må selv bestemme ledelsesmodell ut i fra lokale forhold, samt vurdering hva som vil gi brukerne den beste oppfølgingen. Evalueringen av NAV-reformene har ikke kunnet påvise at det er bedre resultater dersom NAV-kontorene har én leder i stedet for to. De to største kommunene i landet, Oslo og Bergen, som har to-ledermodell, mener muligheten for å ivareta de kommunale oppgavene i NAV er bedre ivaretatt med todelte styringslinje og gir også rimelig drift. KS er ikke kjent med at læringsevnen er mindre der det er todelt ledelse. KS mener at minimumsgarantien for NAV-kontor med minst tre ansatte fra statlig side, ses i sammenheng med større prosesser for kommunereformen. KS mener forslaget om at minimumsgarantien skal avvikles, må sees i sammenheng med forslaget om «færre og større kontorer». Ressurskartleggingen fra Avdir viser at det er skjev fordeling på NAVkontorene. I de store by-kontorene må opptil 300 brukere dele på én veileder, mens én Nav-ansatt ved et mindre kontor kan ha ansvar for å følge opp rundt 30 personer. Minimumsgarantien er et Stortingsvedtak og det er politiske rammebetingelser som gjør at små NAV-kontorer har mere ressurser enn store NAV- kontorer. I dag er den statlige delen av NAV pålagt å være til stede i alle kommuner med en minste bemanning på tre personer. Dette berører bare ca. 7 pst. av de ansatte, men KS vil imidlertid understreke at dette gjelder ca. 170 av landets 456 NAV-kontorer. KS mener derfor at en organisasjonsendring med såpass store lokale konsekvenser, må ses i sammenheng med større pågående prosesser som kommunereformen. KS fraråder at Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning av kommunale tjenester i NAVkontoret flyttes til NAV fylke/region. Alternativt kan dette ansvaret overføres til fylkeskommunene. KS mener det er uheldig å legge ansvaret for faglig råd og veiledning overfor NAV-kontoret til fylkesleddet i NAV. Det er to grunner til dette. For det første er kommunene et selvstendig forvaltningsnivå med et selvstendig ansvar for en rekke tjenester, hvor den kommunale delen av NAV kun er en del av det totale tjenestetilbudet. Det er viktig at NAV-kontorets tjenester ses i sammenheng med de utfordringer kommunene står overfor for øvrig. Fylkesmannen har ansvar for tilsyn og veiledning på enn rekke av kommunens oppgaver og kjenner kommunens samlede situasjon godt. Dette gir fylkesmannen et bedre utgangspunkt også for å gi veiledning og råd med et mer helhetlig perspektiv enn fylkesleddet i NAV. For det andre er fylkesleddet i NAV overordnet instans i den statlige styringslinjen av NAV-kontoret. KS mener det er å blande rollene hvis fylkesleddet skal gi

4 råd/veiledning. For de ansatte ved NAV-kontoret kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et nøytralt og velment råd og hva som er pålegg i den statlige styringslinjen. KS hovedstyret har i sak om «Plattform for regionalt folkestyre» den 12. desember 2014, foreslått en del regionale statlige oppgaver som egner seg overført til et fremtidig folkevalgt nivå. En alternativ løsning kan derfor være at fylkeskommunen utfører råd- og veiledningsfunksjonen som Fylkesmannen har i dag. KS mener kommunene kan overta det samlede ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene og foreslår at det prøves ut en slik ordning. KS støtter forslaget om at varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/VTO) bør overføres til kommunene. KS støtter forslaget om at kommunene skal ha ansvaret for tiltaksinnsats hva gjelder VTA/VTO. KS mener imidlertid at det samlede ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene overfor personer med sammensatte bistandsbehov og nedsatt arbeidsevne kan flyttes fra stat til kommune. Dette vil sikre at ansvaret for alle virkemidler er samlet ett sted, og dermed legge til rette for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. For brukere med sammensatte behov er det en fordel å kunne se arbeidsmarkedstiltakene i sammenheng med kommunenes helse- og omsorgs- og rehabiliteringstjenester, samt tjenester knyttet til integrering og det boligsosiale arbeidet. Videre har kommunene allerede i dag ansvaret for kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, hvor staten har ansvaret for å tilby tiltakene. Et samlet ansvar for alle arbeidsmarkedstiltak i kommunen vil kunne bidra til et mer helhetlig tilbud for brukerne. KS mener at den danske modellen kan overføres til norske forhold, forutsatt at en endret kommunestruktur. Etter kommunestrukturreformen i Danmark ble ansvar og eierskap til «Jobcentrene», som er danskenes parallell til NAV-kontorene, overført fra felles eierskap mellom stat og kommune, til kommunene. I Danmark er det 94 «Jobsentre» som drives av 98 kommuner. «Jobcentrene» følger opp arbeidsledige mottakere av dagpenger, sykemeldte, kontanthjelp- /sosialhjelpsmottakere og en del øvrige grupper. «Jobcentrene» var frem til 2009 drevet av stat og kommune i fellesskap, men ble fra da en ren kommunal oppgave. Kommunaliseringen har styrket kontakten mot næringslivet, og gitt bedre samspill mellom kommunal arbeidsmarkedspolitikk og kommunal næringspolitikk. Det danske inntektssystemet legger økende vekt på økonomiske incentiver for overgang fra stønad til arbeid. De kommunale «Jobcentrene» ivaretar på oppdrag også førstelinjen for de statlige ytelsene. I første omgang bør det kunne gjennomføres nye forsøk med et større ansvar for arbeidsmarkedstiltak i utvalgte kommuner (også utenfor Oslo, som har hatt forsøk tidligere). KS mener at ledelsesprogram for ledere i NAV-kontorene må basere seg på erfaringer og metodikk fra tilsvarende programmet innen utdanning og helse- og omsorgssektoren. KS forutsetter at ledelsesprogrammet utvikles i fellesskap mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og kommunesektoren/ks. KS mener at mindre detaljstyring fra direktoratet og NAV-fylke vil muliggjøre bedre lokal samhandling. Og dersom NAV-kontorene skal få mer myndighet, må både ledelsen og kompetansen på NAV-kontorene styrkes. Økt handlingsrom vil forsterke kravet til ledelse. KS er enig at det klokt å tenke etablering av et ledelsesprogram. Ledere er rollemodell for fagutvikling, holdninger og arbeidsmiljø. Lederne skal tilrettelegge og bidra til innovasjon. NAV-kontorets samfunnsoppdrag er komplekst. Leder må forholde seg aktivt til brukere, medarbeidere, lokalsamfunn, samarbeidspartnere og politisk og administrativ ledelse i både statlig og kommunal styringslinje. En god lederopplæring kan styrke lederrollen og gi verktøy til å være en veiviser for god drift, kvalitet og innovasjon. KS mener det er hensiktsmessig å dra nytte av erfaringer fra allerede etablerte ledelsesutdanninger som rektorskolen og helse- og omsorgslederutdanningen KS vil fremheve at et lederprogram må fokusere på dyktiggjøring av medarbeidere, på metode og brukermøter. Eksempelvis ser vi at kanalstrategien hvor brukerne løser sine behov over

5 selvbetjeningsløsningene på nettet, ikke ivaretar de svakeste brukerne som har et behov for personlig oppfølging av kompetente medarbeidere. Tjenester mot utsatte grupper må bli bedre og ikke minst må lederne ha oppmerksomheten på denne gruppen. AFI-rapporten NAV-reformen 2014 viser til at det er en opplevelse av statlig dominans ved kontorene, særlig blant kommunalt ansatte. Det kan handle om at den statlige styringen/linja i liten grad tar inn over seg de kommunale oppgavene. Dette gjør at de kommunale oppgavene kan oppleves å bli mindre synlig, og at arbeidet med brukere som står langt unna arbeidsmarkedet ikke får den oppmerksomheten det burde. Innsatsen for denne gruppen er også vanskelig å måle, noe som gjør at den ikke trekkes frem på kontor- og avdelingsmøter på samme måte som for statlige brukere. KS forutsetter å være en sentral aktør i utviklingen av et lederprogram, slik at kommuneperspektivet ivaretas. KS ser mestring i sluttleddet som en avgjørende suksessfaktor. Dette forutsetter at kompetanse og ressurser samsvarer med oppgavene som skal løses ved lokale NAV-kontor. KS deler ekspertgruppens beskrivelse av utfordringsbildet av NAV, men mener at rapporten og anbefalingene har størst oppmerksomhet på den gruppen som står relativt nært arbeidslivet. For de mest marginale i forhold til arbeidsmarkedet, personer med rusproblematikk, sykdom, språkproblemer og manglende kunnskap om arbeidslivet og som kanskje aldri vil komme dit at de anses som arbeidssøkende, er ekspertgruppen lite konkrete i sine forslag. I anbefalingene heter det at kommunene må sikre at de innfrir sine forpliktelser til å gi grunnleggende kompetanse, samt at NAV-kontorene må bedre den individuelle tilpasning av kvalifiseringsprogrammet. Dette er en forenkling av hva det innebærer å drive godt sosialfaglig arbeid. KS mener det er viktig å anerkjenne betydningen av det sosialfaglige arbeidet som en likeverdig del av NAV-kontorets samfunnsoppdrag. Det dreier seg om å styrke mestring, motvirke utenforskap og ivareta menneskelig verdighet. KS har også merket seg at rapporten i liten grad tar inn over seg at kommunene har et selvstendig utviklings- og kompetanseansvar, og savner en drøfting på hvordan staten kan samhandle bedre med kommunene i deres arbeid, også når det gjelder utvikling av NAVs samlede portefølje og ansvar. Avsluttende merknad: Ekspertgruppen problematiserer ikke partnerskapsmodellen, men legger til grunn at det er et politisk flertall for at NAV fortsatt skal ha både statlig og kommunal linje. KS er opptatt av at partnerskapet skal være likeverdig mellom stat og kommune. For å få dette til, må kommunene bli behandlet som en likeverdig part i partnerskapet, både når direktoratet utvikler sine strategier og «ruller ut» sine henvendelser til NAV-kontorene, ved utvikling av lokale strategier, plattformer og metoder. Likeverdighet handler ikke om å informere den andre part, men å involvere og samhandle. KS skulle ønske at ekspertgruppen i enda større grad diskuterte og synliggjorde det mulighetsrommet som faktisk ligger i partnerskapsmodellen. Lasse Hansen adm.dir Helge Eide direktør interessepolitikk

6