Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett



Like dokumenter
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Samhandling og forebygging til det beste for eldre og personer med kronisk sykdom

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

STRUKTURERT INFORMASJON VERSUS MØTE MELLOM MENNESKER. Anders Grimsmo, medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hemitkonferansen 2015

Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen

Samhandling og forebygging til det beste for eldre og personer med kronisk sykdom

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Samhandling og forebygging til det beste for eldre og personer med kronisk sykdom

Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Fra følgeforskning til veien videre

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Samhandlingsbarometer og portal - nyttige verktøy for bedre samhandling?

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Apoteket i helsetjenesten mot Legemiddeldagen

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Riktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Samarbeid for pasienter med Multidose i Hovedstadsområdet

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Hvordan kan multidose bidra til trygg legemiddelbehandling?

Hva vet vi om behovet for tilgang til pasientopplysninger på tvers? NSH konferanse, , juni 2009, Tromsø. Anders Grimsmo

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Mål. Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader. Rett medisin, til rett pasient, til rett tid KORREKT LEGEMIDDELLISTE

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

Legemiddelsamstemming Eit tilbakevendande problem i helsetenesta

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Pasientforløp for rehabiliteringspasienten

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Legemiddelsamstemming

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Helhetlig pasientforløp Fastlegens rolle hos eldre, multisyke pasienter. Andreas Nybrott Hals Fastlege Nordlandet legesenter og Praksiskonsulent

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Fremtidsrettet pasientforløp for de eldre multisyke pasientene. Fastlege og PKO- leder Spesialist i allmennmedisin Stian Endresen

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Lukket legemiddelsløyfe

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger, andre kommunale leger og Akershus universitetssykehus

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

HØRINGSNOTAT. Helse- og omsorgsdepartementet

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

Tilbakemelding på rapport fra internrevisjon ved Hjemmetjenesten Sør Modum kommune 6. November 2018.

Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, sykehjemslege og forsker Nasjonalt senter for distriktsmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen/Norce

ARENDAL KOMMUNE Kommuneoverlegen

Legemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang Kan det gjøres enkelt? (Alt på en chip?)

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal.

Gode pasientforløp. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF NTNU

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Transkript:

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Multidose Tabletter og kapsler for hvert doseringstidspunkt er pakket i poser på en sammenhengende rull til hver pasient Hver pose er merket med pasientnavn og fødselsdato dag, dato og tidspunkt for inntak innhold

Multidose i hjemmetjenesten Medisinkort Pasient Apotek Medisinkort Medisinkort Medisinkort/ resept Heimesykepleie Medisinkort Konsultasjon Fastlege

Utveksling av medisinlister apotek pasient pakkefirma hjemmetjeneste fastlege

Fordeler med multidose Økt pasientsikkerhet Sikrere dosering av legemidler Riktigere og mer effektiv bruk av arbeidsressurser for helsepersonell Redusert kassasjon av legemidler Reduserte legemiddellagre Bedre tverrfaglig samarbeid

Anna 84 år Hjemmeboende Høyt blodtrykk Benskjørhet Høyt kolesterol Sukkersyke KOLS Image: Brendan Smialowski for the New York Times

Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste multisyke er likevel under 65 år Om lag 2/3 av helsebudsjettet går med til behandlingen av multisyke Uijen AA. Eur J Gen Pract 2008, Vol. 14, No. s1, Pages 28-32 norskhelsenett

Anna har en ansvarsfull fastlege som følger faglige retningslinjer Summen: 12 Multisyke separate er medisiner, systematisk 5 ulike blitt utelukket tidspunkt fra på forskning dagen og totalt som 19 doser/dag. handler faglige retningslinjer. I Det tillegg som til finnes medisin: er faglige 14 anbefalte retningslinjer daglige for aktiviteter hver enkelt (sjekke sykdom, føtter, basert sjekke på En blodsukker, pasient én trene++). sykdom http://www.bmj.com/content/345/bmj.e6341?view=long&pmid=23036829 Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere (ernæring, diabetes, kols) og fysioterapeut. (Boyd CM et al. JAMA 2005;294:716-24)

Rekvisisjon av MDD norske og internasjonale studier Effekter Bedre etterlevelse av foreskrevet behandling Bedre samstemming av legemiddellistene blant aktørene Andre effekter Sjeldnere revidering av legemiddellisten 7,0 Fastlegekontakter per år 6,0 5,0 4,0 3,0 Resepter, enkel kontakt Konsultasjoner 2,0 1,0 0,0 0-1 2-4 5-14 15-24 25-44 45-64 65-74 75-84 85+ Enkel Konsultasjon norskhelsenett

Effekter Rekvisisjon av MDD norske og internasjonale studier Bedre etterlevelse av foreskrevet behandling Bedre samstemming av legemiddellistene blant aktørene Andre effekter Sjeldnere revidering av legemiddellisten Flere med uhensiktsmessig legemiddelliste Økt antall legemidler Høyere andel psykoterapeutiske legemidler Flere potensielt skadelig legemidler og skadelige kombinasjoner Uklare ansvarslinjer 6 ganger økt risiko for feil

Anvendbarhet av faglige retningslinjer ved multimorbiditet Boyd et al. JAMA 2005;294:716-724 Tema/problemstilling Påvirkning av livskvalitet Målsetning for pasienten Mulige pasientpreferenser Gjennomførbarhet/byrder for pasienten Anbefalinger ved multimorbiditet Omtalt i retningslinjene Sjelden omtalt Aldri omtalt Sjeldent omtalt Sjeldent omtalt En sjelden gang blir betydningen av annen sykdom omtalt

BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6680 Thinking about the burden of treatment De siste par ti-år har også vært kjennetegnet av stadig økende mengde diagnosesentrerte retningslinjer som ikke passer til den kliniske hverdagen som er dominert av multimobiditet, som man møter overalt i helsetjenesten. Forskning viser at helsetjenesten påfører pasienter og omsorgspersoner en svær byrde som følger av behandlingen som helsetjenesten krever at de skal følge. «norskhelsenett NTNU

Antall leger besøkt siste to år og andel pasienter som rapporterer utilsiktede hendelser Land 1 lege 4 eller flere Australia 12 37 Canada 15 40 Tyskland 14 31 New Zealand 14 35 Storbritania 12 28 USA 22 49 Schoen C, et al. Taking the pulse of health care systems: experiences of patients with health problems in six countries. Health affairs 2005 Jul-Dec;Suppl Web Exclusives:W5-509-25 Starfield B, Chang H, Lemke KW, Weiner JP. Ambulatory specialist use by non-hospitalized patients in US health plans: correlates and consequences. J Ambul Care Manage 2009;32:216-25 norskhelsenett

Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) «Hva er viktigst for deg?» Pluss vurdere funksjonsevne, preferanser, gjennomførbarhet hjemme og den belastningen som behandlingsregimer i sum påfører pasientene norskhelsenett

Anna 84 år Hjemmeboende Image: Brendan Smialowski for the New York Times

Anbefalinger og krav til elektronisk rekvirering av multidose Det skal primært være fastlegen For andre leger en tidsbegrensning Pasientens ønske og med samtykke skal dokumenteres Bestilling fra hjemmetjenesten Med utfylling av sjekkliste, evt. prøveresultater Rekvisisjon av multidose fra fastlegen Multidose må være kopi av legemidler i bruk Tidsbegrensning ved mangelfulle opplysninger Kontaktopplysninger (konsultasjon/sykebesøk) Resultater av relevante funksjonsprøver og undersøkelser Begrunnelse skal følge endring av listen Sendes til pakkefirmaet via kvalitetssjekk ved apotek Multidoselisten må kunne bli endret kontinuerlig Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten norskhelsenett