Pensjon er storkna sveite Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig tjenestepensjon Trafikanten, 19. mars 2012 www.unio.no 1
Reformen i internasjonalt perspektiv Sterke anbefalinger fra OECD, EU og nasjonale regjeringer Først og fremst økonomisk bærekraft (mål for reform) Incentiver til å stå lenger i arbeid (virkemiddel) Lavere pensjon eller høyere pensjonsalder, Europa velger ulikt Økonomiske virkemidler (levealdersjustering) Eller politiske virkemidler, høyere pensjonsalder ved lov/avtale Vanskelig å forklare at økt pensjonsalder er viktig for land med høy ledighet (men disse landene har også store økonomiske ubalanser) Enkelte land skyver store problemer foran seg Norge tar tradisjonelt vanskelige valg i tide, uten å ta til gatene Partssamarbeidet fungerer, men merker tøffere linje fra myndighetene Krisa i Europa har gitt markert stemningsskifte hos private arbeidsgivere, de ønsker billigere pensjonsordninger som ikke balanseføres 2
Reform for feite 50- og 60-åringer? - Pensjonsreformen er 68-generasjonens påfunn for å sikre seg offentlig finansiert sykehjemsplass (en ekte 68 er blir 85 år i 2030) Trekke opp stigen? Valg mellom mer skatt eller høyere kompensasjonsgrad Dagens unge ville blitt påvirket den ene eller den andre veien Samme kompensasjonsnivå som dagens pensjonister ville krevd økte skatter i hele yrkeslivet Lavere kompensasjonsnivå enn dagens pensjonister gjør det mulig med uendrede skatter som yrkesaktive Regjering og Storting valgte uendret skatt og lavere kompensasjon, derav levealderjustering (og indeksering), men med mulighet for individuell kompensasjon ved å stå lenger i arbeid men 1/3 av finansieringsbehovet må tas over budsjettene på lang sikt, kan gi økt skatt likevel 3
Levealderjustering og indeksering Unio er ikke i mot pensjonsreformen som sådan Tatt Stortingets beslutning om levealderjustering og indeksering til etterretning Vi har meninger om profil og fordeling Våre medlemmer og offentlig ansatte har lang utdanning og dertil kort opptjening Allårsregelen i ny folketrygd passer ikke like godt i offentlig som i privat sektor Levealderjustering og avkorting for tidliguttak vil slå sosialt skjevt ut, rammer tøffere i FT, privat AFP og privat tjenestepensjon enn i bruttoordningen (OfTP) Evalueringen av Pensjonsreformen 2017 Indeksering en del av dimensjoneringen i ny FT (gir mer tidlig, mindre senere), ren innsparing i OfTP og YTP m/lønnsregulering 4
Hvem tar regninga? Privat vs offentlig finansiering, de tre pilarer Skattefinansierte (universelle) ordninger: FT, pay as you go Kollektive arbeidsbaserte ordninger: Tjenestepensjon, fondert Den enkelte: Lov om individuell pensjonssparing, fondert Hvem skal ha reguleringsrisikoen for pensjonsgrunnlag (inkl. sluttlønn) og løpende pensjoner Staten: FT (begge deler) Arbeidsgiver: OfTP (begge deler), privat AFP (begge deler sammen med staten) og private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, YTP (pensjonsgrunnlag) Arbeidstaker: Privat YTP (løpende pensjon), IP (begge deler) Hvem skal ta risikoen i nye private TP-ordninger/hybridene? Andre land lar i større grad arbeidstakerne ta reguleringsrisikoen 5
Fordeling og sosiale utslag Fordeling bestemmes av opptjeningsprinsipper og uttaksregler Allårsregel: Pensjon proporsjonal med inntekt og antall år i arbeid Besteårsregel/40 år i FT, 30 år i OfTP/YTP: Bra for kortere opptjening og mindre streite yrkesløp Sluttlønn: Tar hensyn til karriereutvikling Fleksibilitet og aktuariell avkorting ved tidliguttak: Rammer sosialt skjevt Livsvarig eller opphørende: Tjenestepensjoner som utbetales i 10 år (til 77 år) kan gi økt fattigdom blant de eldste og økt ansvar for staten/kollektivet Fleksibilitet og individuell frihet best for de sterke Lovpålagt likebehandling og sosial rettferdighet best for de svake Effektivitet: Vil avkorting og levealderjustering øke arbeidstilbudet? Unio: Ikke mot P-reformen, men meninger om profil og fordeling 6
God eller dårlig pensjon - et kostnadsspørsmål Alderspensjon i FT er pay as you go : Antatt å koste 18,1 pst av lønn opp til 7,1G, i tillegg kommer reguleringskostnader og kostnader for uføre, etterlatte mv. OfTP og AFP for offentlig ansatte: I snitt 15-20 pst av lønn (2 pst betales av arbeidstaker) dekker AFP, alderspensjon, uføre, etterlatte mv. Ny privat AFP: ca 4 pst av lønn, staten dekker en tredel Innskuddspensjon: min. 2 pst av lønn, maks 5 (8) pst av lønn Privat foretakspensjon: om lag som offentlig tjenestepensjon, avhengig av hvilken kompensasjonsgrad det siktes mot (60-70 pst) og om det er uføredekning mv. Arbeidstaker betaler ikke egenandel på 2 pst Forskjellen mellom en 2-pst.ordning og OfTP er pluss/minus 15 pst Anbud kan bare spare på lønn, pensjon eller arbeidstidsordninger Unio: La HTA gjelde også ved innleie og entreprise 7
Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Obligatorisk TP (lovpålagt minimum): 2 pst innskudd av lønn >1G eller tilsvarende i YTP IP (spareordning): Min. 2 pst av lønn, maks 5/8 pst av lønn, min. 10 års utbetaling (til 77 år), fleksibelt uttak fra 62 år Forsikringsbasert foretakspensjon/ytp: sikte mot samlet kompensasjon, 60-70 pst, (lønns)regulering av pensjonskapital, avkastning regulerer løpende ytelser Uføredekninger, etterlatte mv. Skatteloven stiller krav til forholdsmessighet, likebehandling og maksimale grenser pga muligheten for skattefradrag 8
Endringer i privat tjenestepensjon Banklovkommisjonen og Finansdepartementet BLK I: Fleksibilitet fra 62 år (avkorting), utbetaling til 77 år Tidliguttak gir (vanligvis) kraftigere avkorting enn i FT BLK II: Innstillinger i 2012 (først hybrid) Hybrid på beholdningsform, med allårsopptjening og levealdersjustering «Billigutgave», trenger ikke balanseføring, all risiko hos arbeidstaker «Dyr utgave», lønnsregulering av pensjonskapitalen, «fast» regulering av løpende pensjoner, sluttlønnsregulering, samt uføredekning mv. Obligatorisk TP, fjerne grensen på 1G? Innskuddspensjon, øke maksgrensene, hvor mye? Videreføre dagens foretakspensjon, sikte mot? 9
Overgang fra ytelse til innskudd Flere bedrifter lukker ytelsesordningene og oppretter innskuddsordning for nye ansatte (og nåværende ansatte som ønsker det) IP fra 2002, ser vi på tegnede kontrakter 2002-2011 har Avkastningen vært lavere enn lønnsveksten i alle år Avkastningen vært lavere enn inflasjonen i 5 av 10 år Eksempel: lønn 450.000, tar ut pensjon ved 67 år i 2012 Beholdt YTP: 297.000 kr (66 pst), herav FT: 235.000 og TP: 62.000 Overgang til IP (5 pst-ordning) i 2002: 280.000 kr (62 pst), herav FT: 235.000, fripolise fra tidligere YTP: 35.000 og IP: 10.000 Tap på 17.000 kr per år, med privat AFP blir regnestykket et annet 10
Videreført brutto i OfTP (2009-avtalen) Pensjonsuttak før 67 år bedre med videreført brutto Forskjellen ville vært flere titusen kroner per år livsvarig sammenliknet med regjeringens modell Modellene om lag like for pensjonsuttak ved 67 år Lang opptjening og pensjonsuttak etter 67 år ville kommet bedre ut med påslagsmodellen Brutto best for yrkesmønstrene i offentlig sektor: 2/3 kvinner, 2/3 høyere utdanning, 50 pst deltid, kort opptjening Kun 11 pst av kvinnene jobber full tid (4 G) til 67 år, 25 pst av mennene Påslagsmodellen ville forsterke sosiale forskjeller Videreført brutto er tilpasset prinsippene i Pensjonsreformen 11
95 85 75 65 55 45 35 Omlegging til lønnsskatt for uføre Kompensasjonsgrader etter skatt. Det er ikke kompensert for skatteomleggingen i OfTP. Skatteregler for 2011, enslig 234 312 390 468 546 624 702 780 858 936 Uførepensjon OfTP m/dagens pensjonistskatt Uførepensjon OfTP m/lønnsskatt Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt 12
Tilpasset uførepensjon i OfTP Ny uføretrygd i FT vedtatt fra 2015, OfTP må tilpasses Regjeringen i Prop. 130 L (2010-2011): offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft invitere organisasjonene til en prosess bør utformes som et direkte tillegg Tariffavtalen fra 2009: Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres Bra i Prop. 130 L: Kompensasjon for skatteomleggingen Glemt i Prop. 130 L: Verdien av samordningsreglene 13
Samordningsfordelene for uføre i OfTP KLP: Gjennomsnitt 0,3 G per person (23.800 kr), SPK noe lavere Ny FT krever nye regler for samordning Kan ha forskjellige samordningsregler for alderspensjon og uførepensjon, og ingen er i mot at reglene gjøres enklere Den samlede verdien av samordningsfordelene for uføre- og alderspensjonister må videreføres i makro Gjennomsnittlige samordningsfordeler for uføre i Fellesordningene i KLP Heltidsansatte Deltidsansatte Samlet I pst av brutto tjenestepensjon 8,7 pst 19,6 pst 13,1 pst Gjennomsnitt per person i G 0,25 G 0,35 G 0,30 G Kilde: KLP 14
Brutto vs netto for uføre i OfTP Prosess om tilpasningen Netto per def mindre verdt, svekkes uføre-ft svekkes uføre- OfTP. Brutto gjør det lettere å holde på vilkår og utmåling Rett på uførepensjon i OfTP med en gang lønn opphører, med AAP kun fra søknadstidspunktet Kompensasjon for skatteomleggingen enklere i brutto Samordningsfordeler kan videreføres enkelt i begge modeller Bruttogarantien sikrer uførepensjon i OfTP når uføregrad er lavere enn 50 pst. OfTP dekker uførepensjonen fullt ut Uklart hvordan regjeringen vil sikre disse og andre rettigheter med netto, bevisbyrden ligger på regjeringen 15
Alderspensjon i OfTP yngre årskull 2009-oppgjøret ga videreført bruttoordning 2009-oppgjøret ga individuell garanti for eldre årskull, t.o.m. 1958-kullet OfTP-lovarbeidet ferdig for eldre årskull t.o.m. 1953-kullet, overgangsordningen i FT slutt med 1963-kullet Regjeringen med modifisert individuell garanti for yngre årskull for å ivareta grunnlovsvernet av opptjente rettigheter i OfTP før 2011? Forholdsmessig garanti? Samme utfordringer i forhold til grunnlovsvernet som dagens individuelle garanti Ny FT krever nye regler for samordning mellom tjenestepensjonen og FT for yngre enn 1953/1963-årskullene, viktig å videreføre «makroverdien» av samordningsreglene og profilen 16
Samordningsfordelene Grunnpensjonsfordelen: ¼ G eller 1/10 G («kronetillegg») Fiktivfordelen: Uttelling for opptjening utenfor OfTP-grunnlaget Deltidsfordelen: Uttelling for deltid (ville ellers fått lite fra OfTP) KLP: Gjennomsnitt 0,41 G per person (32.500 kr) SPK: Usikkert anslag på 0,25 G per person (19.800 kr) KLPs anslag på verdien av samordningsfordelene i Fellesordningene i KLP, beregnet for årskullene 1940 til første halvår 1943 Heltidsansatte Deltidsansatte Samlet I pst av brutto tjenestepensjon 13,0 pst 26,4 pst 20,5 pst Gjennomsnitt per person i G 0,40 G 0,41 G 0,41 G Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP 17
En typisk kommuneansatt Født 1953: Stillingsprosent 73 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert Folketrygden Bidrag fra bruttogarantien Bidrag fra samordningen med folketrygden -grunnpensjonsfordel 1/4 G -fiktivfordel -deltidsfordel 75,6 pst 57,8 pst 3,4 pst 14,4 pst 5,1 pst 5,2 pst 4,1 pst Forutsetninger: Poengår i folketrygden 30, tjenestetid TPO 21 år, lønn fulltid 4,5 G (356.500 kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: KLP 18
Lektor eller forsker Født 1953: Stillingsprosent 100 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert* Folketrygden Bidrag fra bruttogarantien Bidrag fra samordningen med folketrygden -grunnpensjonsfordel 1/4 G -fiktivfordel -deltidsfordel 66,0 pst 43,9 pst 17,5 pst 4,6 pst 3,4 pst 1,2 pst 0,0 pst * Den individuelle garantien slår inn ved uttak 67 år i dette tilfellet Forutsetninger: Poengår i folketrygden 40, tjenestetid TPO 35 år, lønn fulltid 7 G (554.500 kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: Unio 19
Unio er klare og tydelige Videreført brutto fra 2009 er en god avtale God AFP-ordning OfTP tar hensyn til de spesielle yrkesmønstrene i offentlig sektor, 30 år for full opptjening viktig, mange slitne kvinner går tidlig Sluttlønn gir uttelling for lønnsvekst ut over vanlig lønnsvekst Før 2009-oppgjøret sa Unio at vi ikke har møtt noen som synes 2/3 av sluttlønn i pensjon er dårlig. Det står vi ved ( 30-65-66 ) Kjempe for garantier for de yngre årskullene, videreføre verdien av samordningsfordelene, god uførepensjon i OfTP og videreføring av særaldersgrenser 20
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening 21