Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister»
|
|
- Inga Henriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Unios notatserie nr. 1/2013 Yngre årskull om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 5. februar 2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:
2 Innhold Side Hva gjenstår?...3 Individuell garanti...4 Forholdsmessig garanti...6 Forholdsmessig versus 4 års utfasing...7 Lenger utfasingsperiode...8 «Nullpensjonister» og samordningsreglene...8 Viderefør verdien av samordningsfordelene...9 Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Uførepensjon og skatt Nr Kunnskapskommunen Nr På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon Nr Er forskning arbeid? Nr «Trygdeoppgjøret» 2012 Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2012 og Kommuneproposisjonen 2013 Nr Hybriden tjenestepensjon à la carte Nr Frontfagsmodellen modell under press Nr Hybriden Unios høringssvar Nr Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2013 Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 1/2013 2
3 5. februar 2013 Yngre årskull Hvordan skal grunnlovsvernet av opptjente rettigheter ivaretas for de som er født i 1959 og senere? Dette er et av spørsmålene som ikke er avklart etter pensjonsavtalen om offentlig tjenestepensjon fra Regjeringen antydet en overgangsperiode på 4 år for organisasjonene før jul i fjor. Det ville gitt full levealderjustering av bruttopensjonen for de som er født i 1963 eller senere. En ansatt som er født i 1963 kan lett ha jobbet 25 år i offentlig sektor før De opptjente bruttorettighetene i offentlige tjenestepensjonsordninger før 2011 er vernet av Grunnloven. Regjeringens antydede forslag må åpenbart være i strid med grunnlovsvernet. Etter forslaget ble det bråk. Mye tyder på at prosessen snubla i Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet tidlig i januar. Nå venter vi på at arbeidsministeren skal gi organisasjonene en tilbakemelding. I høst trodde alle at denne runden skulle bli «problemfri». Nå går det kanskje mot utsettelse til etter valget. Regjeringen ønsker øyensynlig ikke å sluttføre implementeringen av avtalen med organisasjonene fra Vi kan bare spekulere i hvorfor. Hva gjenstår? Stortingsbehandlingen i 2010 ga nye beregningsregler for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene for de «eldre årskullene» fram t.o.m kullet og den individuelle garantien på 66 pst t.o.m kullet. Etter dette gjenstår beregningsregler for de yngre årskull, nye samordningsregler, uførepensjon og etterlattepensjon. Unios syn på disse spørsmålene har hele tiden vært klart: «Yngre årskull», dvs. de som er født i 1959 eller senere, må vernes mot levealderjustering av opptjente bruttorettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene før Samordningsreglene må tilpasses ny folketrygd, men innrettes slik at de ivaretar mye av de samme hensynene som i dag, særlig de med lav lønn/deltid. Verdien av samordningspengene «i makro» må videreføres, dvs. at arbeidsgiver ikke skal spare penger på nye samordningsregler, men at det som kommer på toppen av bruttogarantien på 66 pst i gjennomsnitt skal utgjøre like mye som før innføring av nye samordningsregler. Uføre- og etterlattepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene må være like god som dagens ordning. Regjeringen har sagt at de uføre skal opprettholde kjøpekraften. Regjeringen har også sagt at de ønsker en nettoordning på toppen av den nye «sluttlønnsordningen» for uføre i folketrygden. Unio vil åpent vurdere regjeringens forslag, men mener at regjeringen også må utrede en videreført bruttoordning. Dette notatet ser bare på alderspensjonsrettighetene for yngre årskull og samordningsreglene. Unios notatserie nr. 1/2013 3
4 Individuell garanti I offentlig tjenestepensjon har bruttogarantien et sterkt grunnlovsvern. Det er derfor pensjonen som følger av «66-prosenten» i bruttoordningen som vernes, og ikke bare det som tjenestepensjonsordningen utbetaler på toppen av folketrygden. Samordningsfordelene som kommer på toppen av 66-prosenten antas å ha et svakere vern enn bruttogarantien. Stortingsbehandlingen i 2010 ivaretok grunnlovsvernet av opptjente rettigheter før 2011 for eldre årskull fram til og med 1958-kullet med en individuell garanti på 66 pst av sluttlønn. For disse årskullene blir først hele bruttopensjonen inklusive samordningsfordelene levealderjustert med folketrygdens forholdstall. Hvis levealderjusteringen gir en pensjon på under 66 pst, gis et tillegg, en individuell garanti, som bringer pensjonen opp til 66 pst av sluttlønn. 1 Et hovedproblem med den individuelle garantien er at den kun tar hensyn til hvor gammel den enkelte er, ikke hvor mange års opptjening arbeidstakeren har før Dette byr på ytterligere problemer når regjeringen vil bygge videre på den individuelle garantien og fase denne ut for de yngre årskullene. I et notat før jul i fjor antydet regjeringen at denne overgangsperioden skulle være så kort som 4 år, dvs. at de som er født i 1963 skulle ha full levealderjustering av all opptjent pensjon. Hvor urimelig et slikt forslag er blir tydelig når en arbeidstaker som er født i 1963 lett kan ha 25 års opptjening før Denne opptjeningen skulle da etter regjeringens syn ikke ha noe grunnlovsvern. Regjeringens antydede modell for utfasing av den individuelle garantien: 1958-kullet: Omfattes av den individuelle garantien på 66 pst av sluttlønn for de eldre årskullene 1959-kullet: Får 80 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1960-kullet: Får 60 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1961-kullet: Får 40 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1962-kullet: Får 20 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1963-kullet: Får full levealderjustering Individuell garanti for 1958-kullet Vi ser på en arbeidstaker med en sluttlønn på kroner, som er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønna for heltidsansatte i Samordningsfordelenes størrelse varierer etter yrkesmønster. Legger vi til grunn at disse utgjør 2 pst av sluttlønn blir samlet kompensasjon før levealderjustering 68 pst. Forholdstallet for 1958-kullet er 1,087. Vi har da: Med individuell garanti er bruttopensjonen 66 pst Uten individuell garanti, dvs. med full levealderjustering er bruttopensjonen 62,6 pst (68/1,087) Den individuelle garantien utgjør da 3,4 pst av sluttlønn eller kr 1 Arbeidstakerorganisasjonene kritiserte denne metoden i 2010 og mente at den ikke i tilstrekkelig grad ivaretok grunnlovsvernet av opptjente rettigheter. Organisasjonene foreslo en alternativ metode med delt beregning som direkte tok hensyn til hvor mange år arbeidstakeren hadde hatt opptjening i offentlige tjenestepensjonsordninger før og etter Unios notatserie nr. 1/2013 4
5 Samordningsfordelenes størrelse vil påvirke størrelsen på den individuelle garantien. Større samordningsfordeler vil gi mindre individuell garanti. Modell med utfasing over 4 år Regjeringens antydede modell med utfasing over 4 år ville i dette tilfellet gitt en individuell garanti for årskullene i følgende størrelsesorden: 1959-kullet: 3,4 pst x 0,8 = 2,7 pst = kr 1960-kullet: 3,4 pst x 0,6 = 2,0 pst = kr 1961-kullet: 3,4 pst x 0,4 = 1,4 pst = kr 1962-kullet: 3,4 pst x 0,2 = 0,7 pst = kr 1963-kullet: 0 En arbeidstaker som er født i 1963 ville med andre ord ha full levealderjustering av hele pensjonen til tross for at opptjening før 2011 kan være opp mot 25 år. Dette må være i strid med grunnlovsvernet av opptjente rettigheter. Modellen er tenkt slik at den individuelle garantien lønnsreguleres slik at en garanti på 3,4 pst av sluttlønn beregnet for 1958-kullet opprettholder sin relative betydning i forhold til lønn, men avkortes i forhold til årskull. Figur 1 viser en meget rask utfasing av grunnlovsvernet av opptjente rettigheter før Figur 1: Full levealderjustering av all opptjening sammenliknet med en modell som utfaser grunnlovsvernet over 4 år, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn Utfasing over 4 år Full levealderjustering Unios notatserie nr. 1/2013 5
6 Forholdsmessig garanti For å kunne vurdere utslagen av regjeringens (antydede) forslag, må vi ha et sammenlikningsgrunnlag som bedre tar hensyn til de grunnlovsvernede bruttorettighetene som er opparbeidet før Dette kan gjøres på forskjellige måter. Her velger vi å se på en individuell garanti som er forholdsmessig i den forstand at den direkte tar hensyn til hvor mange år opptjening arbeidstaker har før og etter Beregning av en forholdsmessig garanti Først beregnes bruttopensjonen før og etter levealderjustering. Den individuelle garantien utgjør da en andel av differansen mellom disse to beløpene. Andelen kan uttrykkes med en brøk som har opptjeningsår før 2011 i teller og samlet opptjeningstid i nevner. Modellen er presentert for både Arbeidsdepartementet og partene av KLP (alternativt kunne en i tråd med opptjeningskravet i de offentlige tjenestepensjonsordningene sette en øvre grense for nevneren på 30 år). Den forholdsmessige garantien innebærer at arbeidstakere med mange års opptjening før 2011 vil få en større individuell garanti enn de som har kort opptjening i tjenestepensjonsordningen før Dette er mer i samsvar med grunnlovsvernet av opptjente rettigheter enn en modell som kun tar hensyn til arbeidstakers alder. Modellen er videre enkel, det kreves ingen ny registrering av data eller kompliserte datasystemer, det eneste som må plottes inn er antall års opptjening før og etter Eksempel med 1963-kullet Regjeringens modell med utfasing av den individuelle garantien over 4 år ville gitt full levealderjustering av hele pensjonen for en arbeidstaker som er født i Med en forholdsmessig modell ivaretas grunnlovsvernet mot levealderjustering av opparbeidede rettigheter før 2011 bedre. Vi ser på en arbeidstaker med kroner i sluttlønn, 23 års opptjening før og 19 års opptjening etter 2011 fram til pensjonsuttak ved 67 år. Forholdstall for 1963-kullet ved 67 år er 1,120. Samlet bruttopensjon inklusive samordningsfordeler og før levealderjustering er 68 pst av sluttlønn, eller kr Full levealderjustering gir en pensjon på 60,7 pst av sluttlønn, eller kr Differanse: 7,3 pst av sluttlønn, eller kr Forholdsmessig individuell garanti: 7,3 pst x 23/42 = 4,0 pst av sluttlønn, eller kr Forskjellen mellom en utfasing av dagens individuelle garanti over 4 år og en forholdsmessig individuell garanti, vil med andre ord kunne bli over kroner for en arbeidstaker som i dag er 50 år og har hele 23 års opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før Dette tapet må arbeidstaker ta. For 50-åringer med mindre enn 23 års opptjening før 2011 blir tapene mindre. Unios notatserie nr. 1/2013 6
7 Forholdsmessig versus 4 års utfasing Figur 2 viser forskjellige måter å ta hensyn til opparbeidede grunnlovsvernede rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene før Den røde nederste linjen viser kompensasjonen i bruttoordningen dersom all opptjening, både den arbeidstaker har før 2011 og etter 2011, levealderjusteres fullt ut. Den grønne øverste linjen viser kompensasjonen dersom du lar levealderjusteringen slå inn forholdsmessig som beskrevet over. Linjen er en «maksimallinje» i den forstand at arbeidstaker har maks antall års opptjening før For alle årskull er det lagt til grunn yrkesstart ved 24 år og pensjonsuttak ved 67 år. En som er født i 1963 har da 23 år i tjenestepensjonsordningen før 2011, mens en som er født i 1978 kun har 8 års opptjening før 2011 og endelig en som er født i 1986 har all opptjening etter Skulle en ha illustrert kompensasjonen for de som har kortere opptjening enn 42 år ville den grønne linjen ligger lavere fordi den relative betydningen av opptjeningsårene før 2011 ville bli redusert. Den blå linjen i midten viser regjeringens antydede utfasingen av grunnlovsvernet over 4 år. Det skulle være unødvendig å kommentere hastverket. Tapet for en som er født i 1963 kan bli over kroner. Tapet vil være stort for mange årskull. De fleste ganger tidligere (i uformelle sammenhenger) når en utfasingsperiode har blitt nevnt, har ingen noen gang nevnt noen kortere periode enn ti år. Selv det har vi oppfattet som «forhandlingssnakk». Figur 2: En sammenlikning av en modell som utfaser grunnlovsvernet over 4 år med en forholdsmessig utfasing, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn Forholdsmessig 42 Utfasing over 4 år Full levealderjustering Unios notatserie nr. 1/2013 7
8 Lenger utfasingsperiode Mye tyder på at regjeringen legger mye prestisje i å finne en modell for utfasing som bygger videre på den individuelle garantien som allerede er gitt for årskullene fram til og med kullet. Dette kan f.eks. gjøres ved å utvide 4-årsmodellen til en modell over 10 eller 20 år, se figur 3. En kunne for så vidt også tenke seg en utfasing over 30 år, det ville vært tilstrekkelig til å få tatt hensyn til alle som har opptjening før På den annen side er denne modellen kun knyttet til arbeidstakers alder. Det betyr at de som har relativt kortere opptjening før 2011 får en «overkompensasjon» med denne modellen. Her ville den forholdsmessige modellen truffet langt mer riktig mht. til den enkeltes faktiske opptjening før Departementet har derimot ikke drøftet eller presentert beregninger med slike modeller for partene. Figur 3: Utfasing av grunnlovsvernet over hhv 4, 10 og 20 år sammenliknet med en forholdsmessig utfasing, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn Forholdsmessig 42 Utfasing over 10 år Full levealderjustering Utfasing over 20 år Utfasing over 4 år «Nullpensjonister» og samordningsreglene En «nullpensjonist» i en offentlig tjenestepensjonsordning er en som har et samordningsfradrag som er høyere enn bruttopensjonen (66-prosenten). Samordningsfradraget er folketrygd minus samordningsfordeler. «Nullpensjonisten» får ikke Unios notatserie nr. 1/2013 8
9 noe fra tjenestepensjonsordningen, kompensasjonen fra folketrygden alene er høyere enn bruttogarantien på 66 pst. De aller fleste av disse pensjonistene får i dag likevel god uttelling i tjenestepensjonsordningen gjennom samordningen med folketrygden. Antallet «nullpensjonister» i dagens ordning er derfor meget lavt. Vi skal også huske på at «nullpensjonistene» har fulle rettigheter i AFP-ordningen, uførepensjonen og etterlatteordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Grunnen til at mange med lav lønn, deltid og kort tjenestetid likevel kommer relativt bra ut i de offentlige tjenestepensjonsordningene er dagens samordningsregelverk. Gjennom de såkalte samordningsfordelene som deltidsfordelen, fiktivfordelen og grunnpensjonsfordelen tilgodeses arbeidstakere med lav lønn, deltid eller mye inntekt utenom offentlig sektor, enten på full tid eller som biarbeid. Dagens samordningsregler er meget kompliserte og de er konkret knyttet til regelverket i den gamle folketrygden. Ingen på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden har satt seg i mot at de gjøres enklere. Mange på arbeidstakersiden har derimot sagt at det nye samordningsregelverket må ivareta mange av de samme hensynene som dagens regelverk. Ett av disse hensynene er åpenbart å tilgodese de som ellers ville endt som «nullpensjonister» i tjenestepensjonsordningen etter mange år med innbetaling av 2 pst av lønn i egenandel. I løpet av høsten i fjor presenterte Arbeidsdepartementet noen foreløpige forslag til nye samordningsregler. I siste runde før jul var det antydede forslaget en enkel kombinasjon av et fastbeløp til alle og et beløp som var inntektsavhengig. For de fleste med fulltidskarrierer ville de nye reglene vært greie. Det departementet ikke hadde undersøkt var hvor mange som ville bli «nullpensjonister» med forslaget. I kommunal sektor har samordningsfoldelene størst betydning. KLP har beregnet at innretningen av departementets forslag ville gjøre over 20 pst av pensjonistene til «nullpensjonister». Dette er selvsagt en uakseptabel virkning som ville undergrave hele bruttoordningen. Forslaget ville spesielt ramme kvinnedominerte grupper med lav lønn og høy andel deltid. Unio har overfor arbeidsministeren sagt at det må legges til rette for en minsteytelse fra offentlig tjenestepensjon i størrelsesorden 0,1-0,15 G for å unngå at noen blir «nullpensjonister» i tjenestepensjonsordningene. Det vil sikre et minimum av uttelling i alderspensjonen for medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning hvor den ansatte betaler et innskudd på 2 pst av lønn. En slik minsteytelse er ikke stor, den kan for eksempel sammenliknes med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor, som uansett kommer på toppen av folketrygdens ytelse. Viderefør verdien av samordningsfordelene Makroverdien av samordningsfordelene ble forutsatt videreført i nye samordningsregler i oppgjøret i I fellesordningene for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak utgjør samordningsfordelen for alderspensjonister i gjennomsnitt om lag 0,4 G. KLP har gjort beregninger som tyder på at departementets forslag gir en betydelig besparelse for offentlige arbeidsgivere i kommunal sektor. Videre har KLP gjort beregninger som viser at det i tillegg til de foreslåtte reglene er rom for en garantert minsteytelse fra tjenestepensjonsordningen innenfor de økonomiske rammer som følger av dagens samordningsregelverk. Unios notatserie nr. 1/2013 9
10 Unios notatserie Unio har over medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 1/
Uførepensjon og skatt
Unios notatserie nr. 5/2011 Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 10. juni 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerPensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011
Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Unios notatserie nr. 5/2009 Offentlig tjenestepensjon - om meklingsresultatet 2009 Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio 15. juni 2009 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata
DetaljerOfTP-prosessen har startet
OfTP-prosessen har startet Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio NTL-konferansen Oslo Kongressenter, 2. juni 2015 www.unio.no Offentlig ansatte står lenger i arbeid Ikke bare økonomiske incentiver som teller
DetaljerEr det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio
Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Hvorfor kommer debatten nå? Prosess om yngre årskull og uførepensjon siden
DetaljerOffentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.
Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene
DetaljerUnios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling
Unios notatserie nr. 9/2007 Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling 1. oktober 2007 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:
Detaljer«Trygdeoppgjøret» 2012
Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22
DetaljerAvtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio April 2018 www.unio.no 95 90 85 80 75 70 65 60 55 Levealdersjustering innført 2011 1967 pensjonsalder 70 år, forventet
DetaljerForhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009
DetaljerRegjeringen vil ikke forhandle OfTP
Regjeringen vil ikke forhandle OfTP Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Rettferdig pensjon - gjenreis AFP Oslo, 17. oktober 2016 www.unio.no «Allår», «beholdning» og «levealdersjustering»
DetaljerOppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte
Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerInformasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige
DetaljerPensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd
DetaljerPensjon er storkna sveite
Pensjon er storkna sveite Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig tjenestepensjon Trafikanten, 19. mars 2012 www.unio.no 1 Reformen i internasjonalt perspektiv Sterke anbefalinger fra OECD, EU
DetaljerUnios notatserie nr. 1/2011. Brutto er best. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. 2. februar 2011
Unios notatserie nr. 1/2011 Brutto er best Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 2. februar 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88
DetaljerTrygdedrøftingene 2014
Unios notatserie nr. 3/2014 Trygdedrøftingene 2014 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22
DetaljerAv A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no
Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler
DetaljerEndringer i offentligog privat tjenestepensjon
Endringer i offentligog privat tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 17. november 2016 www.unio.no Innskuddspensjon Sparing og utbetalingstid avgjør kompensasjonen
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerNÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14
DetaljerHva skjer med pensjonene?
Hva skjer med pensjonene? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Unios konferanse for høyere utdanning og forskning Scandic Holmenkollen Park 6. april 17 www.unio.no Siste nytt fra regjeringen 22. februar spør
DetaljerFra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)
Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen
DetaljerNy realinntektsnedgang for alderspensjonistene
Unios notatserie nr. 2/2017 Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mars 2017 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata
DetaljerPensjon i støpeskjeen
Pensjon i støpeskjeen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Grand Hotel Oslo 29. mars 2017 www.unio.no Viktig melding: Mye tyder på at pensjon blir tema i 2018-oppgjøret både i privat-
DetaljerUnios notatserie nr. 1/2011. Brutto er best. (med korrigerte tabeller fra SPK) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. 2. februar 2011
Unios notatserie nr. 1/2011 Brutto er best (med korrigerte tabeller fra SPK) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 2. februar 2011 Korrigert utgave 11. februar 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets-
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerHvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?
Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerNy uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?
Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:
DetaljerHvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.
Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerPensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008
Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerPensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Medlemsmøte Forskerforbundet og Utdanningsforbundet Høgskolen i Oslo og Akershus, 28. februar 2012 www.unio.no 1 Disposisjon
DetaljerGrunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall.
arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 dept 0030 Oslo M OTTATT 13 JAN2010 ARBEIDSDEPARTEMENT Trondheim 12.01.10 HØRINGSSVAR FRA NTL SENTRALFORVALTNINGEN OPPFØLGING AV AVTALE OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
DetaljerRealinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister
Unios notatserie nr. 2/2015 Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 7. april 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
DetaljerOffentlig tjenestepensjon status og utfordringer
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerOfTP og trygdeoppgjøret 2016
OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1 OfTP 2 OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret
Detaljer«Fra brutto til påslag hvordan går det?»
«Fra brutto til påslag hvordan går det?» Agenda Pensjonsreformen Egenskaper Levealdersjustering: forholdstall, delingstall og konstruerte forholdstall Overgangen Samordningsregler Beregning av oppsatt
DetaljerNy uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015
Unios notatserie nr. 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 om regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning i SPK Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 4. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen
DetaljerOffentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?
Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,
DetaljerNy uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015
Unios notatserie nr. 6/2013 Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 om Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjonsordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 18. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen
DetaljerKonsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO
Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO 07.12.2018 Kort om PKH PKH ble etablert 01.01.2014 gjennom virksomhetsoverdragelser Våre sponsorer/kunder/arbeidsgivere er:
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerPensjon: Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing?
Pensjon: Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Velferdskonferansen 2012 Oslo kongressenter 22. mai 2012 www.unio.no Sosialpolitisk forsikring eller individuell
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor 18. april 2018 Silje Aslaksen Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny langsiktig løsning Broen til nye ordninger
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny
DetaljerPensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning
Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Utdanningsforbundets pensjonister i Sør-Trøndelag Trondheim 25. november 2010 www.unio.no 1 Kina-effekten fra 2000 Lykkelandet
DetaljerIII Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget
III Unlo Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 21.11.2014 Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp
DetaljerNy uføreordning i offentlig sektor
Ny uføreordning i offentlig sektor Pensjonsforum 18. oktober 2013 Roar Bergan 2 Disposisjon 1. Bakgrunn hvorfor uføreordningen må endres 2. Nye beregningsregler for uførepensjon i OfTP 3. Barnetillegg
DetaljerHilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013
Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen
DetaljerTrygdedrøftingene 2015
Unios notatserie nr. 4/2015 Trygdedrøftingene 2015 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. mai 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerForslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon
Uravstemning Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon Avgitt stemme må være forbundet i hende senest 15. mai kl. 16.00. Forord Kjære medlem. Du mottar denne informasjonen i forbindelse med at
DetaljerNy uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger
Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Pensjonskassekonferansen 2013 Roar Bergan 24. april 2013 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hvorfor uføreordningen OfTP må endres 3. Ny uførepensjonsordning
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerTrygdedrøftingene 2016
Unios notatserie nr. 6/2016 Trygdedrøftingene 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 19. mai 2016 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerPensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus
Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli
DetaljerNy uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015
Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 www.unio.no «Uføreavvik» etter skatt for konvertitter Gitt standard fradrag ingen konverteringsavvik
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerHybriden - tjenestepensjon à la carte
Unios notatserie nr. 5/2012 Hybriden - tjenestepensjon à la carte Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. juni 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerMidlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense
Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,
DetaljerNy uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015
Unios notatserie nr. 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 om regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning i SPK Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 4. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo og Bergen 20.12.2017 Vår ref.: LAB/LMD Høringsuttalelse Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra
DetaljerPensjon og tariff 2008
Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerHøringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 09.01.2019 Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerStatus. Pensjonspolitisk
Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerUførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012
Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012
DetaljerMyter om offentlig tjenestepensjon
Stein Stugu Myter om offentlig tjenestepensjon Februar 2013 Om notatet Dette notatet er skrevet etter avtale med Forsvar Offentlig Pensjon. Foranledningen er at det i januar 2013 kom nye angrep på offentlig
DetaljerSamordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten
Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)
DetaljerPensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011
Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerNy tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)
Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering
DetaljerPress mot offentlig tjenestepensjon
Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerNye regler for offentlig bruttopensjon: forsterket levealdersjustering
Nye regler for offentlig bruttopensjon: forsterket levealdersjustering Jan Mønnesland, 8. februar 2013 I sitt forslag til nye regler for offentlig tjenestepensjon for årskullene fra 1953 av foreslår departementet
DetaljerUførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?
Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning
DetaljerPensjon etter privatisering
Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir
DetaljerHøring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler
Høringssvar fra Forsvar offentlig pensjon Oslo 19.12.2017 Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler Innledning Høringssvaret fra Forsvar
DetaljerAktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon
Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse
DetaljerTjenestepensjon i privat sektor
Tjenestepensjon i privat sektor Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio DNB Liv Bjørvika, 31. oktober 2012 www.unio.no Pensjonsreformen så langt Ny folketrygd: Posent av lønn til beholdning, nøytral, levealderjustering,
DetaljerNytt om pensjon. Personalledere 5. mai
Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
DetaljerFORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)
FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerOm Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam
Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerAvtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonsforum 9. mars Silje Aslaksen Disposisjon Prosessen Elementene i den langsiktige løsningen Broen til nye
DetaljerTrygdeoppgjøret 2011 og historien om G
Unios notatserie nr. 3/2011 Trygdeoppgjøret 2011 og historien om G (underregulering av pensjoner er ikke noe nytt) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets-
Detaljer