Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler

Transkript

1 Høringssvar fra Forsvar offentlig pensjon Oslo Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler Innledning Høringssvaret fra Forsvar offentlig pensjon behandler kun forhold som dreier seg om endringer i samordningsreglene. Vi behandler derfor ikke et av de store grunnleggende problemene som regjeringen tidligere har signalisert er målet for utviklingen av offentlig tjenestepensjon og AFP: Det innføres levealdersjustering og forlater med det utgangspunktet, som er at alle pensjonister med full opptjening skal få minst 66 % av lønn i alderspensjon. Det foreslås å gjøre om AFP fra tidligpensjon til tilleggspensjon etter mønster av AFP i privat sektor. Det foreslås å forlate 30 års opptjening for full pensjon og gå over til alleårsopptjening med fleksibelt uttak. Dette vil gi dramatisk økte forskjeller mellom pensjonister, langt utover forskjellene i tidligere lønn. Hovedpunkter i vårt høringssvar Høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet om «Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler levealdersjustering og samordning» kommer med uakseptable forslag til endring av både prinsipper og metode for samordning som vil være et ran av pensjonsrettigheter for store grupper hvis det blir gjennomført. Av de viktigste konsekvensene vil vi nevne: Forslaget legger opp til en bruk av levealdersjustering ved hjelp av de såkalte delingstallene, noe som betyr en kraftigere innføring av levealdersjustering med større konsekvenser for alderspensjon enn det som var politikernes hensikt da pensjonsforliket ble inngått i Sammenliknet med å bruke forholdstall, som brukes for opptjening i folketrygden med dagens (gamle) opptjeningsregler, og som også brukes i privat AFP, betyr dette en reduksjon i pensjon på mellom 7 og 9 prosent, avhengig av fødselsår. Nå samordnes brutto tjenestepensjon med en folketrygd beregnet ut fra den inntekten som er grunnlag for tjenestepensjon. Forslaget går ut på å samordne med reell folketrygd, basert på all inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden. Dette er en dramatisk endring som for mange betyr store kutt i samlet pensjon. Det foreslås ikke å rette opp i den uretten som er begått mot mange med oppsatt rett ved at man samordner oppsatt rett med privat AFP, for de som har rett på begge deler. Forslaget til samordningsregler fra departementet er uakseptabelt som utgangspunkt for å vedta samordningsreglene mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygd opptjent med alleårsreglene. Det må finnes en måte for å ivareta opparbeidede rettigheter på som reelt tar vare på det som har vært grunnlaget for ansattes forventing til pensjon i offentlig sektor. Om ikke bedre løsninger finnes må det tas utgangspunkt i en beregning basert på de nåværende reglene med en fiktiv beregning av 1

2 folketrygd etter gamle regler slik en fortsatt gjør når en skal beregne tjenestepensjon fra private ytelsespensjonsordninger. Om høringsnotatet Arbeids og Sosialdepartementet har lagt fram et høringsnotat datert 21/ som inneholder forslag til samordningsregler mellom offentlig tjenestepensjon og ny folketrygd (heretter kalt forslaget eller høringsnotatet). Forslaget gjelder pensjon for alle som har opptjening av folketrygd helt eller delvis etter alleårsreglene i folketrygden. Dette er årskullene som er født i 1954 eller seinere. Forslagene vil få full virkning for årskullene født i 1963 og seinere. Årskullene fra 1954 til 1962 vil få sin pensjon beregnet delvis ut fra de gamle opptjeningsreglene i folketrygden (besteårsregelen) og delvis ut i fra nye opptjeningsregler (alleårsregelen), vekting mellom gamle og nye samordningsregler fases inn i takt med innfasing av alleårsreglene i folketrygden. Gjennomføres forslaget vil det bety betydelige endringer i samordningsregelverket, og kan få store konsekvenser for alle med offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder både de som i dag er omfattet av offentlig tjenestepensjon og de som har oppsatt rett fra tidligere arbeid i offentlig sektor. Dette høringssvaret vil vi ta opp noen av de elementene vi synes er mest bekymringsfulle fordi de kan bety betydelig forringelse for framtidige pensjonister utover en videreføring av dagens regelverk. Valg av metode for levealdersjustering reduserer alderspensjon kraftig Hvordan tjenestepensjon skal levealdersjusteres har stor betydning for hvor stor pensjon man får. Utgangspunktet for pensjonsreformen i 2005 var at pensjon skulle «justeres med endring i forventet levealder» 1. Hensikten var at alderspensjon skulle reduseres med utgangspunkt i gjenstående levealder ved pensjonsalder, 67 år, som øker over tid. Dette valgte man i praksis å gå bort i fra i et høringsnotat fra daværende regjering om ny lov for folketrygden av 28/ I stedet for gjenstående levealder ved 67 år tok man utgangspunkt i befolkningsprognoser som også omfatter et tilbakegående 10 års snitt ved 60 år. Slik fanget man opp en sterk økning av levealder de første årene etter Med delingstallene fanger en også opp endringer i dødelighet før 62 år, noe som bidrar til en raskere reduksjon av pensjon etter hvert som levealderen stiger 2. Også veksten i forholdstallene var kraftig. Derfor ble det lagt inn en begrensning på at forholdstallet bare kunne øke med 0,5 prosent i året fram til årskull 1949 fordi forholdstallene uten begrensning ville økt svært raskt. Begrensningen ble innført for at reduksjonen i pensjon fra et år til et annet ikke skulle bli for sterk. Ved meklingen om ny AFP i privat sektor ble et løfte om slik begrensning, formulert i et brev fra statsminister Stoltenberg, et vesentlig bidrag til at man ble enige om utformingen av ny AFP. Begrensningen førte da også til at en årlig regulering av forholdstallene videre får mindre dramatiske effekter for regulering av alderspensjon enn det vi får med en overgang til å bruke delingstall, slik det nå er vedtatt i folketrygden, og som nå foreslås også for offentlig tjenestepensjon for de som har opptjening i folketrygden med alleårsreglene. Dennis Fredriksen i SSB anslår reduksjonen i brutto pensjonsnivå ved bruk av forholdstall i stedet for delingstall til å være rundt 7 prosent for årskullet født i : 1 Pensjonsforliket mellom H, Ap, Sp, V og Kr.F. fra Høringsnotatet side 10 3 Fredriksen, Dennis: Utfordringer i offentlig tjenestepensjon. Økonomiske analyser 2/2015 2

3 Når man kommer til 1963-kullet, vil delingstallene en levealdersjustering som er anslagsvis 7 prosent sterkere enn forholdstallene. Brutto tjenestepensjon vil dermed bli redusert med 7 prosent ved en overgang fra forholdstall til delingstall. Grafisk kan forskjellen mellom bruk av forholdstall, delingstall og beregninger basert på Statistisk Sentralbyrås prognoser for levealder fra 67 år illustreres som i figur 1. Figur 1: Utvikling av levealdersjustering ved bruk av forholdstall og delingstall (justeringstall). I tillegg prognose om utvikling av levealder basert på tall fra SSB og hvordan forslaget faser inn en overgang fra å bruke forholdstall til delingstall ved beregning av pensjon. 4 Venstre akse hvor mye opptjent pensjon beregnet før levealdersjustering avkortes. Teknisk kan ikke delingstallene brukes direkte. Det foreslås derfor at delingstallene skal brukes ved at de omregnes til et «forholdstall», som kalles justeringstall. Dette gjøres ved å bruke beregnet delingstall for et årskull ved 67 år og dele det på 13,42, det beregnede delingstallet for årskullet. Prognosen for innstramningen ved å gå fra forholdstall til delingstall vil være fra 7 til over 9 prosent for de som er født rundt årtusenskiftet (tabell 1). Tabell 1: Utviklingen i forholdstall og justeringstall (delingstall) basert på NAVs prognoser fra juni % økning fra forholdstall til justeringstall 5,1 6,9 7,5 8,2 8,7 9,1 (delingstall) Justeringstall (delingstall omregnet) 1,0 1,115 1,205 1,283 1,362 1,435 1,484 Forholdstall 1,0 1,060 1,127 1,193 1,259 1,320 1,361 Gjenstående levealder. SSB. 1,0 1,057 1,114 1,168 1,220 1,268 1,300 4 Basert på og NAVs prognose for forholds- og delingstall av juni 2017 og SSBs siste framskriving av juni

4 Det ville vært rimelig om man ved innføring av nye samordningsregler mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden foreslo å bruke forholdstallene, slik en gjør i privat AFP. Endring av prinsipper for samordning Samordningsreglene som foreslås betyr stor reduksjoner i ytelsene fra offentlig tjenestepensjon, for mange vesentlig mer enn effekten av hvordan en velger å beregne levealdersjusteringen. De samordningsreglene som foreslås er mer preget av et ønske om å stramme ytterligere inn på alle pensjonsytelser enn å videreføre de verdier som ligger i dagens offentlige tjenestepensjon. De viktigste elementene der det strammes inn er: Hvordan en skal kompensere for at dagens samordningsregler for grunnpensjon gir en pensjonsytelse ut over 66 prosent av grunnlønn (før levealdersjustering). Endring av prinsippet for hvordan brutto tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden. I stedet for at samordning skal skje med utgangspunkt i de inntektene som er basis for beregning av tjenestepensjon, så skal det samordnes med all inntekt et medlem har hatt som er pensjonsgivende i folketrygden. Dette omfatter både overtid og merarbeid som ikke er del av pensjonsgrunnlaget samt inntekt fra arbeid utenfor offentlig sektor. Fjerning av samordningsfordelene for deltid, som betyr store kutt i tjenestepensjon for de med lavest lønn. Dette får betydelige negative konsekvenser, noen av de viktigste: Prinsippendringen får dramatiske utslag, og bidrar til at utbetalingene fra offentlig tjenestepensjon reduseres med fra 15 til 30 prosent på grunnlag av systemendringene. Gjennomsnittet skjuler at noen kommer svært dårlig ut. Spesielt gjelder dette alle som har mye inntekt utover pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjon, også når denne inntekten stammer fra arbeid i offentlig sektor. Som eksempel kan nevnes ansatte i jernbane. Som alle andre statsansatte har de avtaler der det bare er variable tillegg opp til rundt kroner som inngår i pensjonsgrunnlaget 5. Gjennomsnittlig har medlemmer av Norsk Lokomotivmannsforbund kroner i tillegg utover det. I tillegg kommer eventuelt overtidsarbeid som er pensjonsgivende i folketrygden, men ikke i tjenestepensjon. I forslaget brukes pensjon opptjent i folketrygden på grunnlag av dette arbeidet til fratrekk i tjenestepensjonstillegget. Forslaget betyr dramatisk redusert pensjon for deltidsansatte, i praksis mange av dem som har dårligst lønn i offentlig sektor. For store grupper deltidsansatte med lav lønn, gjerne under minstelønn for heltidsansatte (omtrent kroner) betyr dette et tap i samlet pensjon på mellom 8 og 15 prosent av pensjonsgivende lønn ut i fra forslagets egne beregninger. I snitt kan dette utgjøre rundt kroner i mindre pensjon for store grupper, svært mange av dem er kvinner. For mange vil tapene være enda større. Samtidig skjermes de gruppene som tjener over 6 G (grunnbeløp i folketrygden, i dag , til sammen ca kroner). I gjennomsnitt vil de faktisk komme marginalt bedre ut. 5 I Norsk Lokomotivmannsforbunds avtale kr I hovedavtalen for staten kroner. Begrensningen har ligge fast som kronebeløp i lengre tid og har ikke økt med lønnstigning. 4

5 Hvordan endres prinsippet for samordning Offentlig tjenestepensjon samordnes i dag med folketrygd ut i fra et hovedprinsipp om at den pensjon du mottar fra offentlig tjenestepensjon skal samordnes med den delen av opptjent pensjon fra folketrygden som baserer seg på samme inntekt (SPK) 6 : Dersom du har hatt inntekt som ikkje har vore pensjonsgivande i tenestepensjonsordninga, vil vi ikkje gjere frådrag for dette. Vi bereknar ein tilleggspensjon ut frå pensjonsgrunnlaget ditt hos oss. Denne tilleggspensjonen bruker vi i samordninga dersom det gir deg eit lågare frådrag enn den tilleggspensjonen i folketrygda gjer. Har du mye inntekt fra andre arbeidsforhold enn offentlig sektor eller mye arbeid som ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjon, så kan dette dreie seg om betydelige beløp som i dag kan gi mye pensjon i tillegg til de 66 % av sluttlønn (levealdersjustert) som er brutto offentlig tjenestepensjon. Grunnpensjonsfordelen Grunnpensjonsfordelen består i at når offentlig tjenestepensjon beregnes, så samordnes det med en grunnpensjon på 0,75 G (G-grunnbeløp i folketrygden, nå kr ). Den reelle grunnpensjonene er imidlertid på 0,9 G for gifte og samboende, 1 G for enslige. Alle offentlige pensjonister med full opptjening beholder da henholdsvis 0,15 G (kr ) eller 0,25 G (kr ) i pensjon fra folketrygden (før levealdersjustering) slik at reell pensjon blir høyere enn 66 % av sluttlønn (før levealdersjustering). I høringsutkastet foreslår departementet at denne samordningsfordelen framover skal settes til 0,19 G, dvs. litt under snittet av grunnpensjonsfordelen for gifte og enslige. Dette betyr et trekk i pensjon for enslige på 0,06 G, i dag ca. kr Fiktivfordelen Når det gjelder forslaget om hvordan verdiene av fiktivfordelen skal ivaretas gir det til dels dramatiske utslag. Fiktivfordelen oppstår ved at når tjenestepensjon skal beregnes så trekker man fra verdien av den alderspensjon fra folketrygden som baserer seg på samme inntekt. Den opptjening du får i folketrygden fra annen inntekt, som overtidsarbeid eller arbeid for andre arbeidsgivere skal ikke gå til fradrag i tjenestepensjon. Et prinsipp som er helt i tråd med hvordan ytelsespensjoner i privat sektor beregnes. I stedet for å videreføre at opptjening av alderspensjon som stammer fra annet arbeid enn det som er pensjonsgivende i tjenestepensjonen skal videreføres, foreslås det å erstatte dette med et fradrag som bygges opp av to elementer. For det første et kronebeløp som trekkes fra pensjonsbeholdningen i folketrygden på 2,5 G (kr ), samt at pensjonsbeholdningen reduseres med 2 %. I sum gir dette en samordningsfordel som i verdi er lavere enn dagens samordningsfordeler. Dette gir en betydelig innstramming av tjenestepensjon. Hvor sterkt innstramningselementet er, kan illustreres med tall fra SPK og KLP, her inkludert effekten for de som har oppsatt rett (Tabell 2). Av tabell 2 vil vi se at effekten av forslaget til ny samordning vil bety reduserte ytelser fra tjenestepensjon i intervallet fra prosent. Dette er gjennomsnittstall, og for mange vil da selvfølgelig reduksjonen bli enda større. For enkelte grupper med sterke begrensninger i hvor stor del av inntekten som inngår i pensjonsgrunnlaget, som medlemmer i Norsk Lokomotivmannsforbund, 6 5

6 kan vi snakke om en rasering av opparbeidede rettigheter til pensjon. (Se neste avsnitt og vedlegg for nærmere beregninger) Tabell 2. Konsekvenser for tjenestepensjonstillegget for de som har offentlig tjenestepensjon av forslaget til nye samordningsregler. Målt i G. (Kilde: kpt. 9 i forslaget) Gruppe Gamle regler (i G) Nye regler (i G) Endring % SPK stat og skole 1,08 0,84-21,7 SPK stat 1,00 0,73-26,9 SPK skole 1,16 0,97-16,5 KLP. Fellesordningen kommuner og bedrifter 0,75 0,55-26,7 KLP Sykepleiere 1,02 0,87-14,7 KLP statlige helseforetak 0,80 0,59-26,3 Noen eksempler Vi skal her illustrere konsekvensene ved å se på beregninger AON har foretatt for Norsk Lokomotivmannsforbund. Beregningene er med utgangspunkt i virkelige tall. For detaljene i beregningene se vedlegg 1. I Norsk Lokomotivmannsforbunds tariffavtale holdes betydelige inntekter utenfor når pensjonsgivende inntekt beregnes. Det er lagt et tak på variable tillegg, som tillegg for kvelds- og nattarbeid, helgearbeid, delte skift m.m. slik at det bare er inntekt fra variable tillegg opp til kr som regnes som pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen. Den samme begrensningen finnes i hovedavtalen for staten. Gjennomsnittlig variable tillegg for forbundets medlemmer er kr I snitt har da forbundets medlemmer variable tillegg ut over taket, tillegg som ikke er pensjonsgivende på I tillegg kommer eventuell overtid. Gjennomsnittlig lønn uten tillegg for forbundets medlemmer er ca Vi gjengir her AONs beregninger for tre personer, født i 1964, 1965 og Alle vil da omfattes fullt ut av opptjening i alleårsregelen i folketrygden og forslaget til nye samordningsregler. AON sammenlikner hva de vil få i tjenestepensjon med forslaget fra departementet sammenliknet med hva tjenestepensjonen ville gitt beregnet etter dagens regler, levealdersjustert. I praksis kan denne måten å beregne tjenestepensjon på sammenliknes med den måten en beregner private ytelsespensjoner. AONs beregninger illustrerer at konsekvensen av den prinsipielle endringen som foreslås er at svært mye av den offentlige tjenestepensjonen kan forsvinne. Dette vil, naturlig nok, bli oppfattet som om man ikke får noe igjen for å betale 2 % pensjonsinnskudd i årevis, og vil utvilsomt bli opplevd som et ran. Fra å være en god og trygg tjenestepensjonsordning, så vil offentlig tjenestepensjon bli en elendig ordning fordi viktige forutsetninger for hele ordningen foreslås endret. 7 Opplysninger fra Norsk Lokomotivmannsforbund 6

7 Tabell 3: Beregnet samordningsfordel etter departementets forslag sammenliknet med samordningsfordel beregnet etter dagens modell. Beregningene er foretatt av AON for Norsk Lokomotivmannsforbund. 8 Født 1964, 1965 og Pensjon fra 67 år Pensjonsgrunnlag SPK Pensjonsbeholdning folketrygden, ny modell Brutto pensjon før levealdersjustering (66 % av lønn) Bruttopensjon levealdersjustert Samordningsfradrag nå Samordningsfradrag forslag Tjenestepensjon nå Tjenestepensjon forslag Tap Pensjon fra folketrygd Samlet pensjon nå Samlet pensjon forslag Det er for øvrig verdt å merke seg at her bruker AON justeringstall, dvs. delingstall. Ved bruk av forholdstall ville den levealdersjusterte bruttopensjon for personen født i 1964 vært kr (forholdstall 1,133). Tjenestepensjon ville da blitt ca. 7 % mer, rundt kr Endringene ville vært omtrent tilsvarende for de to andre eksempelpersonene. Forslaget kan, som vi ser, bety en reduksjon av pensjon tilsvarende rundt 15 prosent av lønn. Endringene vil ikke bare ramme de som går av med pensjon fra arbeid i offentlig sektor født i 1963 eller seinere, men i større eller mindre grad alle født mellom 1954 og 1962 også, avhengig av hvor mye av deres pensjon som tjenes opp ved bruk av alleårsreglene. Dette vil for mange framstå som et ran av opparbeidede rettigheter, og et brudd på forutsetningen om tjenestepensjon som er en vesentlig del av arbeidsavtalen. Viktigste årsak er at høringsutkastet fjerner en viktig forutsetning for offentlig tjenestepensjon, samordningen skal skje med utgangspunkt i en beregnet folketrygd som baserer seg på samme inntektsgrunnlag som tjenestepensjon. Opparbeidede pensjonsrettigheter fra annet arbeid eller tillegg til pensjonsgivende inntekt i offentlig sektor brukes til avkortning av tjenestepensjon. En slik prinsippendring er uakseptabel. Deltidsfordelen Samordningsreglene i dag er utformet slik at grunnpensjonen det samordnes med avkortes med stillingsandel. Dette bidrar til en høyere pensjon for de som ikke har jobbet full tid. I sum gir denne innstramningen sammen med prinsippendring for samordning (fiktivfordelen) en svært kraftig innstramning i samlet alderspensjon fra de lavest lønnede, som også er de som i størst grad arbeider deltid. Begrunnelsen for dette er at dagens regler gir lavere pensjon for en person som har jobbet fulltid enn for en som har samme lønn basert på deltid. Dette er isolert sett riktig, men det ser bort fra at svært mange av de som jobber deltid har en lønn som er lavere enn den lønna en vil ha i full 8 7

8 stilling. I dag er garantert minstelønn i kommunal sektor for ufaglærte med 16 års ansiennitet kr , tilsvarende 4,18 G. Med en slik lønn vil offentlig tjenestepensjon brutto være kr , levealdersjustert med justeringstall for en som er født i 1963 kr , bare rundt over dagens nivå for minstepensjon for enslige, kr Som vi skal se legger forslaget opp til store reduksjoner i alderspensjon for disse gruppene. Figur 2. Kompensasjonsgrad og antall personer i fellesordningen for kommuner og bedrifter. Deltid (Figur 5.17 i høringsutkastet) Tall fra fellesordningen (figur 2 og 3) er her brukt som en illustrasjon på den nedskjæring og omfordeling forslaget innebærer. Virkningen vil være den samme i andre pensjonsområder. Vi ser av tallene at omtrent samtlige av de med pensjonsgrunnlag under 4 G jobber deltid. Kutt i kompensasjonsgrad på 15 prosent for de som tjener under 3 G og 8 prosent for de som tjener mellom 3 og 4 G betyr rundt kr mindre i pensjon for en lang rekke personer som allerede med dagen regler får lav alderspensjon, det store flertall er kvinner. Derimot får de få som tjener over 6 G (ca ) og jobber deltid, i gjennomsnitt en liten gevinst. I praksis betyr prinsippendringen også omfordeling fra de som har lavest opptjening, slik vi ser av figur 3. Et slikt kutt i pensjon for de som får lavest pensjon fra før er uakseptabelt. Figur 3. Kompensasjonsgrad og antall personer i fellesordningen for kommuner og bedrifter, alle (Figur 5.15 i høringsutkastet) 9 8

9 Noen andre forhold Forsvar offentlig pensjon vil påpeke to andre forhold som ikke er omtalt i høringsnotatet, men bør endres. Økt pensjon ved utsatt pensjonsuttak For de som har jobb, helse og arbeidsgiver som gjør det mulig og ønskelig at de arbeider lenger enn pensjonsalder 67 år, så begrenses tjenestepensjon ned til 0 ved at opptjening i folketrygden øker. Dette er helt i strid med den uttalte målsettingen ved pensjonsreformen, at den skal bidra til at folk arbeider lenger. Nå kan det være all mulig grunn til å diskutere hvor viktig denne målsettingen er, men for de få som har helse og ønske om å jobbe så lenge virker det åpenbart urimelig at de ikke får beholde meropptjening i folketrygden ved at samordningsfradraget øker med økende avgangsalder, for de som jobber lengst ned mot 0. Dette skjer teknisk ved at det forholdstallet ikke skal bli lavere enn 1,0 ved utsatt avgangsalder. Noen vil komme i den situasjonen at de ikke får noe utbetalt fra tjenestepensjonen, på tross av at de har betalt inn 2 prosent av lønn i året hele yrkeskarrieren i offentlig sektor. Vi ber om at denne begrensningen fjernes slik at de som kan arbeide så lenge ikke får redusert tjenestepensjonspåslag ved utsatt avgangsalder. Samordning mellom privat AFP og oppsatt rett fra offentlig tjenestepensjon I dag er det mange med oppsatt rett som også har rett på privat AFP. Samordningsreglene er utformet slik at oppsatt rett reduseres med den AFP som er opptjent på grunnlag av den del av inntekten som kommer fra arbeid i offentlig sektor. Stortinget vedtok at for de som har opptjening i folketrygden basert på besteårsregelen skulle 85 prosent av tapet kompenseres 10 : Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd 11. Av begrunnelsen for at 85 prosent av tapet skulle kompenseres framgår det at flertallet (H, KrF, Sp, V, Ap og SV) mener den opprinnelige innstillingen fra daværende regjering (Ap, SV og Sp) var urimelig 12 : Det kan tyde på at man har fått dårlig samvittighet, og dermed forsøker man å være snill ved å gi litt mindre tilbake enn hva man har tatt med den andre hånden. Urimeligheten er ikke blitt noe mindre ved overgang til alleårsopptjening i folketrygden og vi ber derfor om at denne samordningen fjernes, eller i det minst at man viderefører en kompensasjon på 85 prosent, slik det praktiseres for årskull født i 1953 eller tidligere. 10 Innstilling 360 L ( ) 11 Det vises her til første og andre ledd i samordningslovens 25, der det heter: «Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3. Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.» 12 Innstilling 360 L ( ) 9

10 Vedlegg 1: Beregninger fra AON Tabell 1: Beregnet samordningsfordel etter departementets forslag sammenliknet med samordningsfordel beregnet etter dagens modell. Beregningene er foretatt av AON for Norsk Lokomotivmannsforbund. 13 Født

11 Tabell 2: Beregnet samordningsfordel etter departementets forslag sammenliknet med samordningsfordel beregnet etter dagens modell. Beregningene er foretatt av AON for Norsk Lokomotivmannsforbund. Født

12 Tabell 3: Beregnet samordningsfordel etter departementets forslag sammenliknet med samordningsfordel beregnet etter dagens modell. Beregningene er foretatt av AON for Norsk Lokomotivmannsforbund. Født