Rundskriv Til: Omseningskonsesjonærar med inneksramme Frå: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarleg: Siri H. Seinnes Dao: 4.2.2013 Vår ref.: NVE 201106593 Arkiv: 621 Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks 5091 Majorsua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-pos: nve@nve.no Inerne: www.nve.no Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkono: 7694 05 08971 Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inneksrammer og kosnadsnorm for 2012 I dee rundskrive skildrar NVE kor korleis inneksrammene for 2012 blir berekna. I illegg skildrar vi endringar i modeller og meodar i 2012 samanlikna med 2011. Kor om berekning av inneksrammene Dei årlige inneksrammene blir vedekne i medhald av forskrif av 11.3.1999 nr 302 om økonomisk og eknisk rapporering, inneksramme for nevirksomheen og ariffer (konrollforskrifa). Av konrollforskrifa kan ein ulede følgjande formel: IR 0,4K 0,6K * JP IR er inneksramme i år. K er kosnadsgrunnlage for de enkele neselskap. K * er kosnadsnorma for selskape, og er resula av samanliknande analysar av selskapa baser på daa frå år -2, inkluder KILE-kosnader. Tillegge for inveseringar blei fjerna frå og med inneksrammene for 2011, jf. konrollforskrifa 8-5. Kosnadsgrunnlage, K, i formelen over kjem fram eer følgjande formel: KPI K DV 2 KILE 2 NT 2 P AVS 2 AKG 2 rnve KPI 2 DV sår for drifs- og vedlikehaldskosnader, og inkluderar ubealingar il kundar ved svær langvarige avbro og individuelle KILE-avalar. KILE sår for KILE-beløp, med unnak av dei som er kny il individuelle KILE-avalar. KPI sår for konsumprisindeksen. NT er overføringsap (i MWh), og P er referansepris på kraf. AVS sår for avskrivingar, og AKG er avkasningsgrunnlag (inkluder 1% for arbeidskapial) og r NVE er referanserena. Verdiar for referanserene, krafpris og inflasjon er gi i ei eige noa på våre inernesider. På NVE sine inernesider ligg ei eige noa med releiing il korleis økonomisk og eknisk rapporering i erapp for selskapa er nya når kosnadsgrunnlage og kosnadsnorma skal bereknas. Der visas mellom anna kva for poser i erapp dei ulike kosnadselemena er hena frå. 1
Berekning av kosnadsnorma, K* Berekningane av kosnadsnormene for 2012 blir i sor grad gjennomfør på same måe som frå og med 2007, slik dee er skildra i ukas il rappor om modell for kosnadsnorm av 6.6.2006, noa om fassejing av kosnadsnormer av 4.12.2006 og rundskriv EMØ 5/2007. De blir likevel gjor endringar på meode for kalibrering av kosnadsnorma og uviding av veksyseme, slik a dee også omfaar merking av luffarshinder. Endringane er skildra nærmare under. Oppgåvene il neselskapa blir i DEA mål i forhold il kosnadene il selskapa i 2010. Neapskosnaden blir berekna ved a de fysiske neape blir mulipliser med ei volumveka gjennomsni av sysemprisen på NordPool for 2010. Denne er nærmare forklar i NVE-noa om berekning av referanserene, referansepris på kraf og inflasjon som ligg på våre inernesider saman med dee rundskrive. Vidare er NVE-rena for 2010 lag il grunn ved berekning av kapialkosnadane for 2010. Meirkosnadene for neselskap som er pålagd ansvar for krafsysemuredingar eller KDS blir haldne uanfor DEA-analysane. Berekning av DEA-resula for disribusjonsne DEA-resulaa il kalibrering for selskapa i disribusjonsnee blir berekna ved hjelp av o rinn. I førse rinn blir DEA-resulaa for selskapa berekna ved hjelp av ein DEA-modell. I rinn o blir DEAresulaa korriger ved hjelp av resulaa frå ein regresjonsanalyse, som skildra i NVE-noa av 22.10.2009 som ligg på NVE sine inernesider. Oppgåvene il neselskapa i disribusjonsnee er skildra i følgjande modell: Trinn 1 DEA-modell Sum kilomeer høgspenne Lever energi (MWh) Sum nesasjonar Sum abonnemener ekskl. friidsbusader Sum friidbusader Kor mykje liner som går gjennom skog med middels il svær høy bonie, mulipliser med km lufliner Gjennomsnilig eksremvind / avsand il kys mulipliser med km høgspen lufliner Gjennomsnilig sum mm nedbør som snø mulipliser med km høgspen lufliner Forkoring d_hs d_le d_ns d_abexfriid d_friidab d_skog2xhsll d_vindkxhsll d_snoxhsll Trinn 2 - regresjoner Grensesni Småkraf insaller effek Sum øyer meir enn 1 km frå fasland eller forsyn øy d_grs d_skyelse d_aoey1 Koeffisienane som er nya i rinn o er berekna ved regresjonsanalysar der for øyer, småkraf og grensesni er inkluder. 2012-koeffisienane er funne ved hjelp av ein paneldaamodell, der DEA-
resulaa uan supereffekivie over perioden 2004-2010 er nya som avhengig variabel. Grensesni (GRS), insaller ying med småkraf (SKY) og al på øyer som ligg mindre enn ein km frå faslande eller nærmase forsyne øy (aø1) er nya som uavhengige variablar 1. For å gjøre variablane uavhengige av sorleik er alle variablane divider på ein berekna neverdi (NV). Denne er berekna u frå neselskape si behaldning av nesasjonar, høgspenne og oal sum abonnenar. Følgjande koeffisienar blir nya il å berekne ein rammevilkårskorrigering for de enkele selskap (RVK i ) i vedake for 2012: RVK= [(e 4,4725913 (0,0037063*grs/NV) (0,18522539*sky/NV) (1,2638187*aoey1/NV ) e 4,4725913 ]/100 Berekning av DEA-resula for regional og senralne Oppgåvene i regional- og senralne er skildra i følgjande modell: Oupu Lufliner; veka verdi av lufliner, 185 ulike anleggskomponenar Jordkablar; veka verdi av jordkablar, 44 ulike anleggskomponenar Sjøkablar; veka verdi av sjøkablar, 34 ulike anleggskomponenar Grensesni; Transformaorer, bryarar og kompenseringsanlegg Kor mykje liner som går gjennom skog med middels il svær høy bonie, mulipliser med km lufliner Forkoring rs_vluf rs_vjord rs_vsjo rs_vgrs rs_lufkm_skog1 I regionalnesmodellen er lufliner korriger med veker som ar omsyn il kosnader ved merking av luffarshindre, jf. noa EØ 2/2011 send på høring 7. sepember 2011. Daa om luffarshindre er hene inn frå Nasjonal regiser over luffarshinder (NRL). NVE har lag ved en oversik over hvilke luffarshinder som er inkluder i våre analyser Tabell 1. Kosnadsveker for merking av luffarshinder. 2010-kroner. Verdi Inveseringskosnad Leveid Rene Annuie Markører km 550 000 20 5.6 % 46 406 Male an 200 000 10 15 885 Belysning (<132 kv) an 800 000 30 5.6 % 55 654 Belysning (>132 kv) an 1 500 000 30 5.6 % 104 351 Krierium for DEA-analysane Flying mellom nenivå Selskap som har spesielle karakerisika blir haldne uanfor DEA-analysane, hovudsakeleg fordi dei har lie eller ingen neanlegg (oupu) og derfor er lie eigna for samanlikning. Slike selskap får sa ei kosnadsnorm som er lik kosnadsgrunnlage. 1 DEA-resulaa er uavhengig av sorleik. Forklaringsvariablene må derfor også være uavhengige av sorleik. GRS, SKY og aø1 er ikkje de. Dei er gjor uavhengige av sorleik ved hjelp av ein berekna neverdi (NV).
Krieria som må være oppfyl i disribusjonsnesanalysane, er a selskape verken har liner eller kablar og/eller har under 100 abonnemen kny il seg. I illegg il desse o krieria har vi se på forholde mellom mengd lever energi og linelengder eller al på abonnemen. Dei selskapa som peker seg u med lågas og høgas lever energi i forhold il km luf eller al på abonnemen, er dei same selskapa som blir eke u av analysane eer dei o førse krieria. De er også o krierium for å halde selskap uanfor DEA-analysane i regional- og senralnesmodellen. Selskapa som blir haldne uanfor her har enen ingen lufliner eller relaiv lien anleggsmasse, noe vi har definer il under 2500 i samla oupu (veka TEK-verdiar for liner, kablar og sasjonskomponenar). De er il saman 17 selskap som blir haldne uanfor DEA og får kosnadsnorm sa lik kosnadsgrunnlag il varsel om inneksramme for 2012. Flying mellom nenivå For selskap under ein viss sorleik i regionalnee, blir kosnader og ilhørande neanlegg il selskap i regionalnee over il dei samanliknande analysane for disribusjonsnee. Denne flyinga gjeld selskap som eig svær lie regionalnesanlegg, og anlegga har som formål å levere sraum il selskape si disribusjonsne. NVE meiner dei akuelle selskapa er så små i regionalnee a de ikkje er formålsenleg å samanlikne dei med andre regionalne. Luflinene il selskapa blir lag il i berekning av geografivariablane i rinn 1, og summen av veka regionalne blir lag il i rinn 2. Krieria for å flye ei selskaps kosnader og neanlegg i DEA-analysene fra regionalne il disribusjonsne, er a anleggsmassen er under ein viss sorleik. Dersom sum av veka liner, kablar og sasjonskomponenar (sum oupu i regional- og senralnee) er mindre enn 10 000, og kosnadene i regional- og senralnee er mindre enn kosnadene i disribusjonsnee, blir selskape flya over i disribusjonsnesanalysane. Baser på disse krieria er de i al 32 selskap som flyes il disribusjonsnee i 2012. Selskap som blir flya over il disribusjonsnesmodellen får som hovudregel neape i regionalnee lag il neape i disribusjonsnee. Årsaka il dee er a regionalnee i hovudsak forsyner eige disribusjonsne. Unnake er Lærdal Energi AS, som har vesenleg høgare innmaing frå produksjon i regionalnee enn uak il eige disribusjonsne. I illegg har vi vurder neape i regionalnee i forhold il uak i disribusjonsne. Lærdal Energi AS får dermed ikkje lag il kosnaden ved neap frå regionalnee i analysen for disribusjonsnee. De er også nokre selskap som blir flya frå disribusjonsneanalysen il regional- og senralnesanalysane. Dee er selskap som har så lie oupu i disribusjonsnee a dei oppfyller krieria for å bli haldne uanfor analysane i disribusjonsnee, men har nok oupu il å bli inkluder i regional- og senralnesanalysane. Dee gjeld re selskap i varsel 2012, dei same som i oppdaer varsel for 2011. Referenar i DEA-analysane I regional- og senralnesanalysane er de nokre selskap vi har vurder il å være for små il å være målesokk for andre selskap. Dee er selskap som har oale kosnader (inkluder kapialkosnader finansier med ilsko) under 13 millionar kroner. Denne grensa var på 12,5 millionar i 2011, men vi meiner a ei grense på 13 millionar er rimelig når ein ar berakning uviklinga i kosnader for bransjen generel. I illegg har vi i varsel 2012 se på oupu-variablane i analysen, og ille ikkje selskap å være referen for andre dersom dei har veldig lien mengd lufliner i illegg il å ha ei
verksemd som i hovudsak er produksjonsrelaer. De er il saman 13 selskap som ikkje får være referenar for andre selskap i 2012. Endra kalibrering av kosnadsnorma Kalibreringa av kosnadsnorma er endra som følgje av konklusjonane frå arbeide med NVE-rappor 21:2011.Frå inneksrammer for 2012 vil vi derfor bruke avkasningsgrunnlag i saden for kosnadsgrunnlag som ve ved kalibrering av kosnadsnorma. Kalibrering av avvik mellom fakisk kosnadsgrunnlag for 2010 og kosnadsgrunnlag frå vedak 2010 Ved fasseing av inneksrammene for 2010 blei de bruk 2008-kosnader juser for uvikling i KPI som ei anslag på forvena kosnader i 2010. På same måe som for årene 2009, 2010 og 2011 vil derfor inneksramma for 2012 bli kalibrer for avvike i bransjens samla fakiske kosnader i 2010 og kosnadsgrunnlage som er bruk i vedake om inneksrammer for 2010. Korrigeringa kommer o år forsinka, og er derfor illag rene for 2010 (5,62 %) og 2011 (5,31 %). De fakiske kosnadsgrunnlage for bransjen er lågare enn kosnadsgrunnlage som blei lag il grunn ved vedak om inneksrammer for 2010. Korrigeringa er derfor negaiv. Dee inneber a inneksramme eer korrigering (IR2) er lågare enn inneksramme før korrigering (IR1) i excel-arke som er lag u på våre nesider.