Brøyting, snø og isrydding

Like dokumenter
Brøyting, snø og isrydding

Brøyting, snø og isrydding. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøyting Generelt

Brøyting, snø og isrydding. Torstein Isaksen

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Kurs i vinterdrift. Kapittel D: Utstyr Kap D 1

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Utfordringer sett fra utfører siden

Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Opplæring drift og vedlikehold

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

VEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr. Innhold

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Kompetansekrav - Vinterdrift

Vegseksjonen Stavanger

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Navn/tittel: Prosess 95 Vinterdrift

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt

Ved snøvær skal brøyting settes i gang og fullføres i henhold til verdiene nedenfor: Seneste igangsetting før snødybden når: Våt snø (cm)

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Hvordan få drifts- og vedlikeholdserfaring inn i planlegging

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Standard for drift og vedlikehold

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED KRAV TIL FREMKOMMELIGHET

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Opplæring i vinterdrift for operatører

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: HMS, lover og forskrifter Kap F 1

Vinterdriftsplanlegging

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Vinterdriftsplanlegging. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16.

Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Snømåking og feiing ID 15-28

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

H A S V I K K O M M U N E

D2-ID9300e Bruk av salt

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

SNOWEK. Ploger og sandspredere I FRONT NÅR DET GJELDER UTVIKLING U-PLOGER V-PLOGER DIAGONALPLOGER SANDSPREDERSKUFFER BØRSTEUTSTYR

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

H A S V I K K O M M U N E

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

N101 - Ofte stilte spørsmål

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Tar alle typer snø, fantastiske kasteegenskaper, og driftssikkerhet i første klasse.

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: /236/CRH

Standard for vintervedlikehald

Vegseksjonen Stavanger

Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

...the snow professionals

SIKKERHET. Sikker transport

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

Syklister tar ansvar

Ploger og sandspredere

VINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad

Rundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger Kap H 1

Tittel: Prosjektnr: Forfatter: Totalt antall Sider: 98. Nils Kobberstad

I FRONT NÅR DET GJELDER UTVIKLING

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Transkript:

, snø og isrydding

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift

Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. 2. Sideanlegg: -Brøyte-, rydde- og strøareal på sideanlegg omfatter kjøreareal og parkeringsareal, samt ferdselsareal for gående og syklende.

Generelt 3. Ferdselsareal for gående og syklende: -Brøyte/ryddeareal og strøareal omfatter: Fortau Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Gang felt med tilhørende arealer på fortau og trafikkøy Venteareal ved leskur Trapper og ramper -For fortau hvor det er etablert veggsone, ferdselsareal og møbleringssone skal det foreligge instruks for brøyting, strøing og rydding av veggsone og møbleringssone.

Generelt Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele brøyte/strøarealet er bearbeidet med brøyting eller strøing. Syklustid beregnes uten forsinkelser som skyldes trafikk eller hendelser. Dimensjonerede hastighet maksimalt 30 km/t. Lavere hastighet må vurderes på f.eks. smale svingete veger eller på veger med mange tidkrevende objekteter.

Besiktigelse av roden er viktig. God besiktigelse er god investering. Uhell koster ofte store summer Hindringer (ujevnheter, kumlokk, ferister, røtter osv.) Siktforhold (kurver og kryss) Bruer/overganger underliggende gang-/sykkelveger Lokale forhold Topografi Klimaforhold Frostutsatte områder (bruer, etc.). Områder utsatt for vind og snøfokk. Plassering av snø (behov for bortkjøring) Foto: Rudi Thomassen

Vinterdrift er ingen spøk

Forberedelse Utstyrskontroll Plogmateriell og bærekjøretøy Tilstandskontroll Vedlikehold Reparasjon (skader, slitasje, brekkasje) Funksjonstest

Forberedelse Vedlikehold av plog - generelt Sjåføren har ansvar for det daglige vedlikeholdet Vedlikehold/reparasjoner skal følge instruksjonsboken Alle feil utbedres før bruk Benytt verksted som er godkjent av leverandør Bruke kun godkjente deler Daglig vedlikehold utføres med instruksjonsbok som veiledning Spenst i avfjæring skal sikre at slitestålet står riktig under bruk Kontroller slitegrenser for stål

Forberedelse Vedlikehold av plog smøring Instruksjonsboken angir når og hvor For de fleste ploger er smørepunktene: Parallellogram Innfesting av hydraulikksylindre Plogrammens svingbevegelse Justeringsmekanisme for hjul og ski

Krav til brøyteutstyr Førerens ansvar Vegtrafikkolven: 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. Lys og merking Dispensasjoner Krav i kontrakter

Krav til brøyteutstyr Forskrift om maskiner nr. 544 Maskinforskriften Samsvarserklæring Instruksjonsbok CE-merking Formålet med maskinforskriften er å sikre at maskiner bygges slik at arbeidstakere og forbrukere er vernet mot skader på liv og helse, og ikke blir utsatt for uheldige belastninger

Krav til brøyteutstyr Forskrift om maskiner nr. 544 For maskiner som er unntatt fra forskriften etter 1 nr. 2, følger produktkravene i utgangspunktet av annet regelverk eksempelvis forskrift om tekniske innretninger og kjøretøyforskriften. Maskinforskriften gjelder for de farer ved maskinene som ikke dekkes opp av de andre regelverkene

Krav til brøyteutstyr Samsvarserklæring Samsvarserklæring er produsentens egenerklæring. For maskiner tatt i bruk etter 01.01.95 krever maskinforskriften at utstyret skal leveres fra produsent/leverandør med en samsvarserklæring. Gjennom denne erklæringen påtar produsenten seg ansvaret for at utstyret fullt ut tilfredsstiller alle aktuelle krav i maskinforskriften.

Krav til brøyteutstyr Samsvarserklæring For spesielt farlige maskiner som er listet opp i forskriftens vedlegg IV skal det gjennomføres særlige prosedyrer for samsvarsvurdering av maskinen før produsenten leverer utstyret til bruker/eier. For maskiner som er eldre enn 01.01.95 stilles det ikke krav til samsvarserklæring. Konstruksjonsendringer som endrer maskinens originale funksjoner kan medføre krav til ny samsvarserklæring av den som har utført endringen.

Krav til brøyteutstyr Instruksjonsbok Instruksjonsbøker på norsk Skal ligge i bilen

Krav til brøyteutstyr CE-merking CertifiCate Europa i hht. EU-direktiv Gjelder alt utstyr Betyr at utstyret er i samsvar med forskriftene Symbolet skal ikke fjernes eller overmales Endringer av maskiner må godkjennes av kontrollmyndighet

Krav til brøyteutstyr Innfestingstyper To hovedtyper: Fast Avfjæret

Krav til brøyteutstyr Grunninnstilling av plogfeste Høyde til overkant av brøyteplate: 920 960 mm (alt. høyde opp til underkant av brøyteplate 420 460 mm) Brøyteplaten skal stikke 8-9 mm lengre frem nede (forspenning av gummidempere i bufferstag)

Krav til brøyteutstyr For høyt montert plogfeste For høyt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen bak sliteskjæret, som dermed løfter seg Plogen hopper Forverres ved økt snømengde og kjørehastighet Kan føre til at man mister styringen på kjøretøyet

Krav til brøyteutstyr For lavt montert plogfeste For lavt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen foran sliteskjæret, som dermed presses sterkere mot bakken når det møter motstand

Krav til brøyteutstyr Riktig justert skyve-/kraftlinje for diagonalplog

Utstyr for brøyting Plogtyper Vegstål Utstyr for fjerning av slaps Snøfreser Utstyr for gang- og sykkelveger

4.5 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog

4.5 Utstyr for brøyting Spissplog: Fordeler: + Brøyter i dyp snø + God kasteevne + Lite oversprut + Trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte boltforbindelser i plogfeste og parallellogram - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy - Fare for sprut på møtende trafikk

4.5 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad

4.5 Utstyr for brøyting Kommunalblad: Fordeler: + Rimelig plog i standardutgave + Kan tilkobles alle typer bærekjøretøyer/-maskiner + Enkel og lett plogkonstruksjon + Fleksibel ved rydding, kan svinges til begge sider + Avfjæring og angrepsvinkel gjør at den flyter over hinder + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder Ulemper: - Dårlig kasteevne - Ikke egnet i høyere hastigheter (ikke over 30-40 km/t) - Avgir en del støy

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog

Utstyr for brøyting Diagonalplog: Fordeler: + Lettkjørt + Svært god kasteevne selv ved lav kjørehastighet + Lite oversprut / unngår sprut på møtende trafikk + Enkleste utgave trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte bolteforbindelser i plogfeste og parallellogram (bidrar til at plogen hopper) - Stor kastelengde kan gi skader på skilter, eiendom osv. - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy grunnet fast innfestning av sliteskjær - Utkast til kun én side

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog

Utstyr for brøyting Kombinasjonsplog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av fleksibel skjærholder og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder + Støysvak Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt med alt utstyr montert - Mindre egnet ved store snømengder og snøskavler

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog

Utstyr for brøyting Seksjonsoppdelt plog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av oppdelte plogseksjoner og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Støysvak + Godt sikret ved påkjørsel av faste hindringer Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt - Ikke egnet ved store snømengder og snøskavler

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog

Utstyr for brøyting Sideplog: Fordeler: + Optimal utnyttelse av ett bærekjøretøy da utstyrskombinasjonen gjør jobben for to vanlige brøytebiler i visse situasjoner. + Økt lønnsomhet Ulemper: - Krever en del ombygging og utvidet hydraulikkanlegg på lastebilen - Krever god planlegging for tilfredsstillende utnyttelse - Krever høy oppmerksomhet fra sjåføren under bruk (stor totalbredde)

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog

Utstyr for brøyting V-plog (Vikeplog): Fordeler: + Ett redskap til mange oppgaver + Kan tilkobles de fleste bæremaskiner + Samme egenskaper som et kommunalblad med avfjærede sliteskjær og sjokkventiler på svingbevegelsene + Mange anvendelsesmuligheter med kun 2 hydraulikkfunksjoner + Effektiv for rydding av plasser Ulemper: - Krever tilvenning før effektiv bruk oppnås - Ved noen typer bæremaskiner kan plogen lett ta styringen over maskinen

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær

Utstyr for brøyting Underliggende skjær: Fordeler: + Effektiv utnyttelse av ett bærekjøretøy + Gjør lastebilen om til en liten veghøvel + Fjerner effektivt snøsåle + Øker friksjonen ved å rive opp snø-/issålen Ulemper: - Krever en del ombygging - Gir redusert bakkeklaring - Skjæret reduserer lastebilens lasteevne

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær Bakmontert skjær

Utstyr for brøyting Vegstål Slett stål 10/12 mm God skrapeevne Benyttes ved snø- og issåle Perforert stål God skrapeevne, spesielt rundt 0 C JOMA 6000 Gummi og hardmetall Gode renskeegenskaper på sporet veg Lite støy og lang levetid Benyttes på veger som saltes P 300 Joma 6000

Utstyr for brøyting Vegstål (forts.) Gummi-Küpper Gummi og stål/keramikk Lite støy og lang levetid Hardmetallskjær Lang levetid Kan benyttes på de fleste veger Avgir støy Gummiskjær Gode renskeegenskaper på sporete veg Støysvakt Fjerning av slaps

Utstyr for brøyting Mest vanlige typer til høvel: Glatt stål (6 og 12 mm) Isriverskjær Perforert Hardmetallstift-skjær (System 2000)

Utstyr for brøyting- Utstyr for fjerning av slaps Lameller Børster

Utstyr for brøyting- Utstyr for fjerning av slaps Lameller

Utstyr for brøyting- Snøfreser Bakmontert Frontmontert

Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger Viktig å bruke egnet utstyr Aksellast Bredder

Brøyting Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger

Brøyting Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger

Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger Egnethet- sett fra hvilket ståsted.?

Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger Egnethet- sett fra hvilket ståsted.?

Gjennomføring Riktig start-tidspunkt Brøyteteknikk Effektivitet utstyr Byer og tettsteder Gang- og sykkelarealer HMS/Miljø

Gjennomføring-Brøytehastighetens betydning 60 km/t 40 km/t

Gjennomføring Byer og tettsteder Opprettholde kjørebane- og fortausbredde Plass for lagring av snø Fotgjengeroverganger Fortau og G/S-veger Vekt på utstyr Framkommelighet for utstyr Brøytesjåfør har vikeplikt Unngå brøyteranker: Gangfelt, leskur, avkjørsler osv.

Gjennomføring-Byer og tettsteder Eksempel på uheldig utførelse

Gjennomføring-Byer og tettsteder Eksempel på uheldig utførelse. (eksempelvis feil tverrfall, ikke ryddet kantsteinsklaring, skader på bygning/gjerde m.m.)

Gjennomføring- Byer og tettsteder Viktig å utføre brøytingen riktig og med fokus på myke trafikanter Her er snøen lagt ut fra kantstein/bygning/gjerder. Tverrfall er opprettholdt og gs-vegen er det foretrukne arealet å benytte for trafikantene. Snøranke må selvsagt fjernes. Her er det prioriteringen av å tilrettelegge for myke trafikanter som er viktigst i situasjoner som på bildene.

Gjennomføring- Byer og tettsteder Viktig å utføre brøytingen riktig

Gjennomføring- Byer og tettsteder Opplasting med hjullaster eller fres Deponering SJA Hjelpemann Tidspunkt utførelse

Gjennomføring- Snø-og ishøvling Hensikt: Etablere jevnt snø-/isdekke Redusere snø-/issålen Uthøvling av vegkanter

Gjennomføring-Snø og ishøvling Veghøvelen skal være i bevegelse før skjæret senkes ned på vegbanen Kjør med overlappende drag Riktig avstand til vegkant Unngå stor fart! Ved sporslitt veg kan flere overfarter være nødvendig for å oppfylle kravene til såletykkelse Stø kurs. Unngå «sikksakk» høvling. Kan oppleves ubehagelig å kjøre på. Ser heller ikke bra ut.

Veghøvler kan utrustes med utallige tilleggsutstyr. Eksempeler på tilgjengelig utstyr: -Snø-/grusstopper (bildet) -Kantvinge -Grusstrengspreder (sommer) -Kantslott utstyr -Brøyteplog -Slapsefjerningsutstyr -Koster -Freser (asfalt og snø) -Etc.

Gjennomføring Reparasjon av skader pga. vinterdrift Reparasjoner som skyldes vinterdrift må utbedres innenfor angitt tiltakstid: Skader på skilt Skader på rekkverk Skader på kantstolper og brøytestikk

4.7 Brøyting, snø- og isrydding ved ulike driftsklasser fullstendige krav i kontrakt DkA Godkjent føreforhold er bar veg. Løs snø tillates ikke DkB DkC DkD DkE Godkjent føreforhold er bar veg, hard snø/is tillates utenom hjulspor i begrenset tidsrom. Godkjent føreforhold er bar veg i milde perioder og hard snø/is i kalde perioder. * Maks 2 cm løs snø, 2 cm snø/issåle Godkjent føreforhold er hard snø/is. Maks 2 cm løs snø, 3 cm snø/issåle Godkjent føreforhold er hard snø/is. Maks 3 cm løs snø, 3 cm snø/issåle * Gjelder i perioder hvor salt ikke kan benyttes

4.7 Brøyting, snø- og isrydding ved ulike driftsklasser Felles for alle driftsklasser:

Alternativt utstyr vinterdrift Hjulgraver med snøfres Bruksområder: - Rydding bak rekkverk - Rundt portaler - Rundt installasjoner - Fokksnø - Siktsoner - Unngå terrengkjøring - Bedre utnyttelse av maskinpark