1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3



Like dokumenter
1 Innledning Prosess og besvarelser Oppsummering og konklusjon 7-8

Nes kommune. Barnetråkk Årnes

VEDLEGG # 25 Rapport, medvirkningsmøte med ungdomsrådet

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Foreløpig rapport med prioriterte tiltak

Høringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski

Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård?

Alle kan snakke med alle!

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Plan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle komme med innspill til den.

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Medvirkningsnotat Februar 2016

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

LITT OM HVORFOR VI LURER

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

TRONDHEIM KOMMUNES RUTINER FOR BARNETRÅKKREGISTRERING I PLANSAKER Hilde Marie Prestvik

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Tre personer/grupper ba om møte. Agenda for alle tre var knyttet til egen eiendom og hvordan planen kunne ivareta deres eierinteresser.

Modum kommune MØTEPROTOKOLL

Barnetråkkregistrering i Søgne Tangvall ungdomsskole og Nygård skole. Fv 456 Hølleveien fra Tangvall til Stauslandsveien

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad des. 05

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

Dette er et oppsummeringsnotat som viser en sammenstilling av de innspille som kom inn gjennom oppgavene som ble gjennomført på plansmien.

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning Workshop/arbeidsseminar Plangrep for sentrum...2

Tarzanjungel og turnbasseng

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

BARNETRÅKK I RANDABERG

Brukte studieteknikker

Medvirkning kommuneplanens samfunnsdel

Nordreisa Familiesenter

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune

TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011

Longyearbyen Ungdomsråd. - Vi passer på at ungdommen blir hørt! Innholdsfortegnelse

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet

Ungdata junior Meløy kommune

Oppsummering 1.dag. Sjumilsstegkonferansen Med rett til å bli hørt. Ved Lisbeth Isaksen Utdanningsdirektør

Skriftlig innlevering

Rissamat Nullpunktsmålinger

Nysgjerrigper-konkurransen Blir det bedre trivsel på skolen med TL?

2015/

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV

FREMTIDSVERKSTED VILBERG SKOLE

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Floristen januar 2014

UTVIDELSE AV SANDVED SKOLE

Prinsipprogram 2018/2019

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR

Skole og utdanning PP 4

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Arbeidsrapport 01 / 12

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Skolebilde skoleåret

Referat fra ungdomsfolkemøtet 15. november 2017

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?

PROSJEKTLEDER. Svein Fagerjord OPPRETTET AV

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE

Tallinjen FRA A TIL Å

Oppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse. Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet

Medvirkningsprosess for ny kulturpolitikk. Fase 1

Kommunedelplan oppvekst

FORELDREMØTER MARS 2018

1 Barn og unges interesser i planleggingen 2. 2 Metode medvirkning barn og unge Elevrådsmøte i Langenes skole 2

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.

Ungdata i Vestfold februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke

Oppsummering av tidlig samfunnsdialog - grunnlag for videre arbeid

Referat fra FAU-møte. FAU Flåtestad skole Foreldrerådets arbeidsutvalg PÅMINNELSE. Sara Habberstad

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

SLIK GJENNOMFØRES KICK-OFF I #ERDUSIKKER?

SLIK GJENNOMFØRES KICK-OFF I #ERDUSIKKER?

Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn

Transkript:

Oppdragsgiver: Valle Kommune Oppdrag: 535233 Sentrumsutvikling Valle Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Vigdis Steinarsdottir Rishaug Kvalitetskontroll: Espen Evensen Reinfjord MEDVIRKNINGSPROSESS MED VALLE UNGDOMSSKOLE INNHOLD 1 Innledning... 1 1.1 Prosess... 1 2 Besvarelser og oppsummering... 3 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3 2.2 Ønsket aktivitetskategorier basert på kjønn... 4 2.3 Ønsket aktivitetskategori basert på klassetrinn... 6 2.4 Ønsket aktivitetselementer basert på kjønn... 8 2.5 Elevenes designforslag Valle skolegård...11 2.6 Elevenes designforslag Rysstad sentrum...12 2.7 Elevenes designforslag Valle sentrum...13 3 Konklusjon og anbefalinger...14 1 INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av ny kommuneplan for Valle kommune, ble Asplan Viak invitert av kommunen for å arrangere en medvirkningsprosess for elevene på Valle ungdomsskole. Hensikten med en slik prosess er å la barn og unge få sin stemme hørt i arbeidet med planarbeid som berører deres nærmiljø. Barn og unges medvirkning i planprosesser er nedfelt i Plan- og bygningsloven. Nasjonalt faller andelen barn som er aktive ute i pausene drastisk til et minimum i 10-ende klasse. Valle skole er heller ikke noe unntak, og rektor, lærere og elevene selv mener de tilbringer for lite tid ute i friminuttene. 1.1 Prosess Workshop for medvirkning ble avholdt 26.09.2014 på Valle skole. Alle elevene fra 8.-10.trinn deltok i prosessen, til sammen ca. 54 skoleelever i alderen 14-16 år, som alle var godt kjent i sitt lokalmiljø. Etter litt informasjon om prosessen og hvorfor vi ønsket deres medvirkning, ble elevene delt inn i 8 grupper med 6-7 elever på hver gruppe. Gruppene fikk tildelt et område hver og fikk utdelt 2 store flyfoto, tusjer og Post-it lapper. 3 grupper fikk flyfoto over Valle skole, 4 grupper fikk flyfoto over Valle sentrum og 1 gruppe fikk flyfoto over Rysstad sentrum. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 1

Første gruppeoppgave var å tusje plusser og minuser på flyfotoet, for å vise positive og negative sider ved sitt område. Neste oppgave var individuell. Vi hengte opp inspirasjonbilder med ulike aktivitetskategorier og aktivitetselementer/bilder. Hver og en elev ble tildelt en lapp, hvor de skulle skrive ned 3 aktivitetskategorier og 5 aktivitetselement/bilder som de likte best og ønsket seg i sitt nærmiljø. Disse bildene ble nærmere gjennomgått i plenum, sammen med et inspirasjonsforedrag om uterom, aktivitet og hva man kan påvirke utformingen av uterom. Det ble også fokusert spesifikt på jenters preferanse til fysisk aktivitet i uterommet. Deretter var det nytt gruppearbeid, og gruppene fikk i oppgave å designe og komme opp med nye forslag til aktiviteter og forbedringer i sitt område. Inspirasjonsbildene ble benyttet som rettesnor og kreativ huskeliste. Elevene presenterte til slutt sine forslag i plenum. I tillegg har vi til slutt oppsummert de viktigste punktene fra første gruppearbeid, telt opp stemmene i individuell oppgave og presentert disse i diagrammer, og vedlegger oppsummerende planer og kommentarer i siste gruppearbeid. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 2

2 BESVARELSER OG OPPSUMMERING 2.1 Pluss og minus Valle skolegård Elevene ble bedt om å markere positive og negative elementer ved skolegården. Oppsummering av de viktigste punktene som kom frem i oppgaven om pluss og minuser på Valle skolegård, i et felles kart. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 3

2.2 Ønsket aktivitetskategorier basert på kjønn Hver elev fikk velge 3 av disse aktivitetskategoriene. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 4

Begge kjønn Aktivitetskategori: «klatre, henge, slenge», «sosial arena, sitte og prate», og «turn og rytmisk aktivitet» er de kategoriene som får best uttelling hos begge kjønn. Kategoriene «Parkour, free running», «felt for lek og spill» og «stier og løyper» for minst uttelling. Ingen valgte kategoriene: «utstyrsbod», «vannaktivitet», «dyrking» og «skapende aktivitet». Derfor har disse gått ut. Gutter Aktivitetskategori «klatre, henge, slenge» er den mest populære kategorien blant guttene, etterfulgt av kategoriene «vinteraktivitet» og «sosial arena, sitte og prate». Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 5

Jenter Aktivitetskategoriene «turn- og rytmisk aktivitet» er den mest populære kategorien blant jentene, tett etterfulgt av kategoriene «klatre, henge, slenge» og «sosial arena, sitte og prate». 2.3 Ønsket aktivitetskategori basert på klassetrinn 10.klasse 9.klasse 10. og 9.klasse ønsker seg de samme aktivitetskategoriene. Kategori «Klatre, henge, slenge» er en favoritt, tett etterfulgt av kategoriene «sosial arena, sitte og prat» og «vinteraktivitet». Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 6

8.klasse Kategorien «klatre, henge, slenge» får best uttelling hos 8.klasse også. Dernest kommer kategoriene «turn- og rytmisk aktivitet» og «sosial lek», og dermed skiller de seg ut fra de to andre trinnene for ønskede aktivitetskategorier. Det kan ha sammenheng med at 8.klassingene ønsker mer lekpreget aktivitet, enn de andre trinnene. 9. og 10.trinn ønsker seg til gjengjeld flere arenaer for sitting og prating. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 7

2.4 Ønsket aktivitetselementer basert på kjønn Hver elev fikk velge 5 aktivitetselementer/bilder. Bildene nedenfor viser de aktivitetselementene/bildene som ble valgt av flest elever. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 8

Begge kjønn Bilder over de aktivitetselementene som hadde best oppslutning blant elevene på ungdomsskolen. Aktivitetsbilde 202 stort hengenett har dedisert best oppslutning blant elevene. Gutter 202: Stort hengenett 505: akebakke for tube 210: klatretårn Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 9

Jenter 202: Stort hengenett 3002: store plastikkballer 1009: rund sittegruppe Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 10

2.5 Elevenes designforslag Valle skolegård Oppsummerende plan for gruppenes designforslag til skolegården. Det går en tydelig grense mellom framside og bakside på skolegården. Elevene ønsker at all bilparkering skal skje på baksiden av skolen. De ønsker sykkelparkering med tak på framsida. Gruppene har fylt framsida av skolegården opp med ulike typer aktiviteter, der de har tatt hensyn til sesongvariasjonene vinter/sommer. Rundt inngangspartiet og i den «usynlige grensen» mellom ungdomsskolen og barneskolen har det blitt foreslått sitteplasser med både varmekabler og overdekning. Det har kommet negative kommentarer på at det er sand under huskene, dette kan tyde på at ungdomsskoleelevene ønsker seg reinsligere underlag under aktivitetsfasilitetene. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 11

2.6 Elevenes designforslag Rysstad sentrum Oppsummerende plan for gruppens designforslag til Rysstad sentrum. En gruppe fikk lage et designforslag for Rysstad sentrum. Gruppen kom opp med et bredt spekter av aktiviteter, som de kunne tenke seg å hatt i sentrum. Det kom fram at ungdommene hadde en fast møteplass ved bensinstasjonen i sentrum. De likte å oppholde seg her, men de kunne tenkt seg at plassen var større og at dette var et sted som var mest for de unge. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 12

2.7 Elevenes designforslag Valle sentrum Oppsummerende plan for gruppenes designforslag til Valle sentrum. Elevene var opptatt av at forbipasserende biler skulle legge merke til Valle sentrum når de kjørte på hovedveien i sør. De ønsker at flere skal stoppe opp i sentrum. De løste dette ved å flytte mye av bebyggelsen ned til hovedveien, samt tilføye nye butikker, rasteplasser og bensinstasjon i dette området. De ga uttrykk for at de ønsket seg et forsamlingshus for bygdas innbyggere, som kunne brukes til blant annet kino, kultur og andre fritidsaktiviteter. Aktivitetsområdet i sør-vest har i elevenes forslag blitt utvidet og tilføyd flere typer aktiviteter. I tillegg har det kommet forslag til flere lokaliteter til der det kan foregå aktivitet. Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 13

3 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER De som deltok i denne workshopen på Valle ungdomsskole, viste et stort engasjement for sine nærområder, og vil helt sikkert følge spent med på den utvikling som skjer på deres hjemsted. Den strukturerte formen for tilbakemelding gir en form for etterprøvbar statistikk som gir en retning på prioriteringene i forhold til valg i uteanlegget. Som oppsummering av workshopen har vi trukket ut noen punkter som er særlig viktig å ta med seg videre i utviklingen av hhv. Valle skolegård, Valle og Rysstad sentrum. Valle skolegård: Legg til rette for aktiviteter som innebærer det å «klatre, henge og slenge», gjerne med litt størrelse, og sosial arena, prate. Gjerne i kombinasjon. Legg fasiliteter for aktivitet på framsida av skolen. Tenk sesongvariasjon med ulike aktiviteter på sommer- og vinterstid. Tilby lune og solfylte sittemuligheter med overdekning. Skap et tydeligere skille mellom barne- og ungdomsskole. Rydd opp, og avgrens bilparkeringen til baksiden av skolegården. Legg til rette for en sentral sykkelparkering med overdekning. Rysstad og Valle sentrum Kunne tilby ulike typer aktiviteter, samlet på et sted Legg fasiliteter for aktivitet sentralt der folk flest ferdes Forbedre de møteplassene barn og unge allerede benytter i sentrum Kunne tilby et åpent samlings hus til ulik type aktivitet, kultur etc. Forbedrer visuell kobling mellom hovedvei og sentrum Notat: Oppsummering arbeidsseminar Valle u-skole Side 14