Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene er inne i siste del av prosjektperioden. Programstyret har besluttet at resterende midler skal benyttes til «Magne Espedal stipend» - doktorgradstipend og postdoktorstipend for yngre talent som tilbringer hele stipendperioden i utlandet. I 2014 er det innvilget to nye doktorgradsstipend, hvor stipendiatene tar doktorgrad ved topp universiteter i henholdsvis USA og Tyskland. Programmet bidrar til Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), en fellesnordisk satsing på evitenskap i regi av Nordisk Ministerråd og NordForsk. I 2014 har NeGI gitt støtte til tre nordiske prosjekter innen verktøy og teknikker for evitenskap. Alle tre prosjektene ledes fra norske institusjoner, og har deltagere fra to eller flere andre nordiske land. Programmets overordnede mål/formål evitenskapelig forskning er nødvendig for å løse komplekse problemer innen mange områder i samfunnet. Fremskritt innen metodefagene matematikk, statistikk og informatikk vil gjøre det mulig å utvikle verktøy for behandling og utnyttelse av store datamengder fra eksperimenter og observasjoner, samt adressere problemstillinger hvis løsninger tidligere har blitt ansett for å være praktisk umulig. evitenskapelig forskning utgjør også et stadig viktigere tillegg til teoretiske studier og fysiske eksperimenter i form av simuleringer. Simuleringer krever stor regnekraft og er i mange sammenhenger det eneste alternativet der fysiske eksperimenter ikke kan gjennomføres fordi de for eksempel er kontroversielle (biologi, medisin), farlige (brann), ulovlige (radioaktivitet), umulige (klima) eller for kostbare (strøm i oljefelt). evita skal gjennom metodeforskning, kompetanseutvikling og investeringer i ny einfrastruktur sikre norsk evitenskapelig forskning på et høyt internasjonalt nivå, samt løse viktige nasjonale utfordringer innen de tematiske områdene energi og miljø, hav, mat og helse. Fra 2011 har investeringer i einfrastruktur vært organisert utenfor evita, og det er innført en ny modell for finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur fra 1.1.2015. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 7 945 016 kr Forbruk i 2014: 16 160 982 kr Programmets finansieringskilder i 2014: KD (16 000 000 kr), NHD (7 400 000 kr) Antall og type prosjekter i 2014: 6 forskerprosjekter, 3 postdoktorstipend, 3 doktorgradsstipend, 5 annen prosjektstøtte. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Metodefagene matematikk, informatikk og statistikk utgjør, sammen med utvalgte vitenskapelige og industrielle anvendelsene, hovedinnholdet i programmet. I den første fasen (2006-2007) av programmet ble det bevilget forskerprosjekter med hovedsakelig metodisk og tverrvitenskapelig fokus, i alt 12 prosjekter. I 2011-2012 ble det bevilget midler til seks større

forskerprosjekter innen ulike anvendelsesområder, og dette er de siste forskerprosjektene som blir tildelt i programperioden. Progresjonen i prosjektene er god og tre av prosjektene er nå avsluttet i henhold til prosjektplan. De seks prosjektene tar for seg faglige problemstillinger med anvendelser innenfor områder som helse, kjemi, energiøkonomi, transport, og materialteknologi. Programmet organiserer møteplasser i form av en årlig vinterskole i evitenskap og har også avholdt flere forskermøter. Programmet bidrar til Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), en fellesnordisk satsing på evitenskap i regi av Nordisk Ministerråd og NordForsk. NeGI har så langt gitt støtte til tre Nordic Centre of Excellence innen anvendelser av evitenskap i klima (2) og helse (1). Begge de to senterne innen klima ledes fra Norge. Videre har NeGI gitt støtte til tre prosjekter innen verktøy og teknikker for evitenskap. Alle tre prosjektene ledes fra norske institusjoner. Støtten til NeGI bidrar til å sikre internasjonalt nivå på forskningen, og passer tematisk svært godt med programmets formål. Programmet har fått tildelt betydelig mindre midler enn anbefalt i programplan, noe som har påvirket aktivitetsnivået og ambisjonene. Det har ikke vært utlysning av forskerprosjekter fra programmet i 2014. Programstyret har identifisert et behov støtte til yngre talent som ønsker å reise ut til fremragende miljøer innen evitenskap for å bringe nye impulser tilbake til Norge. Et virkemiddel er etablert med dette som formål, og åtte stipendier (fem postdoktorstipend og tre doktorgradsstipend) er til nå tildelt. De resterende midlene i programmet vil bli benyttet til slike stipend. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 17, herav 4 nye i 2014 Dr.gradsstipendiater: 6 årsverk, herav 1,4 årsverk kvinner og 4,6 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 7,4 årsverk, herav 1 årsverk kvinner og 6,4 årsverk menn Prosjektledere: 17, herav 3 kvinner og 14 menn Måltall kvinner 2014 For dr. gradsstipendiater er andelen kvinnelige årsverk økt litt, fra 16 % i 2013 til 23 % i 2014. For postdoktorstipendiater er andel kvinnelige årsverk gått litt ned, fra 18 % i 2013 til 14 % i 2014. Andel kvinnelige prosjektledere er uendret fra 2013 til 2014. Det er særlig krevende å rekruttere kvinnelige kandidater til stillinger innen realfagene. Videre er det totale antall årsverk i programmet lite, slik at det kan gi stort prosentvis utslag om en stipendiat blir ferdig og en annen av motsatt kjønn starter. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Publisert artikkel i periodika og serier 21 Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 195 Antall Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, 1 2

utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Det er en reduksjon i antall artikler fra 2013 til 2014. Dette kan skyldes at flere av prosjektene i den første gruppen som fikk tildeling fra evita er avsluttet og ikke lenger rapporterer til evita. Internasjonalt samarbeid 2014 evita bidrar til Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), et nordisk forsknings- og utdanningsinitiativ som skal fremme nordisk samarbeid om evitenskap. De to tematiske satsingsområdene for NeGI er forskning på klimaendringer og på helse/sosiale forutsetninger for helse. NeGI har gitt støtte til to Nordic Centre of Excellence innenfor klima, begge disse senterne ledes av norske miljøer og har bred nordisk deltagelse. Innenfor helseområdet har NeGI gitt støtte til et Nordic Centre of Excellence, ledet fra Sverige. I 2014 har NeGI gitt støtte til tre prosjekter innen verktøy og teknikker for evitenskap. Alle tre prosjektene ledes fra norske institusjoner. NeGI arbeider med å utvikle en felles nordisk forskerutdanning innen evitenskap. NeGI finansieres av NordForsk, Nordisk ministerråd, Vetenskapsrådet i Sverige, Finlands Akademi og Norges Forskningsråd, gjennom evita. evita har en stipendordning for postdoktor og PhD kandidater som gjennomfører hele utdanningen i utlandet. I 2014 har to postdoktorer og tre PhD kandidater hatt stipend gjennom ordningen, og de har oppholdt seg i hhv USA (3), Belgia og Tyskland. Programmet har en løpende utlysning av disse stipendene, og det er midler igjen til to stipender. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Fire forskerprosjekt ble avsluttet i overgangen 2013/2014 eller i løpet av 2014. Alle har vært produktive, med et stort antall artikler og utdanning av PhD-kandidater i henhold til plan. Spesielt hadde et prosjekt innen biologi (forståelse av koblingen mellom genotype og fenotype) og et prosjekt innen energiøkonomi svært høye publikasjonsrater. Tre av postdoktor stipendiatene som har hatt opphold i utlandet avsluttet sine stipend ved inngangen til eller i løpet av 2014, og resultatene fra disse prosjektene var også i henhold til plan. Tre forskerprosjekter innen anvendelsesområder fra andre tildelingsrunde pågår ved inngangen til 2015. Progresjonen er i hovedsak i henhold til planene, med få overføringer av midler fra 3

2014 til 2015. Videre har programmet nå tre PhD stipendiater i utlandet finansiert av «Magne Espedal stipend». evita er en aktiv pådriver for nordisk samarbeid innen evitenskap, og støtter Nordisk evitenskaps Globaliseringsinitiativ (NeGI) i regi av Nordisk ministerråd og Nordforsk, som beskrevet over. Programadministrasjonen i evita deltar også i arbeidet med en ny nordisk escience Action Plan. Planen ble ferdigstilt i 2014, og er nå til behandling i en nordisk embetsmannsgruppe. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Vinterskole i evitenskap ble avholdt på Geilo 19-24 januar 2014 med tema "Moderne statistikk med fokus på Big Data". Det var 72 deltagere på vinterskolen, hvorav om lag 60 PhDstudenter. Det ble utgitt ett elektronisk evita nyhetsbrev i 2014, med fokus på profilering av to prosjekter innen anvendelsesområder. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble ikke avholdt programstyremøter i 2014. Alle saker ble behandlet av styret per e-post. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det var to søknader om PhD stipend i utlandet i 2014. Ingen av programstyrets medlemer var inhabile ved behandling av disse søknadene. Det var to søknader om konferansestøtte i 2014. Programstyrets leder var inhabil ved behandling av en av disse. Høydepunkter, resultater og funn evita har i 2014 støttet fem forskerprosjekter innen anvendelsesområder. De fem prosjektene arbeider med evitenskapelige problemstillinger innen henholdsvis helse, materialteknologi, kjemi, transport og energiøkonomi. I 2014 har programmet støttet to postdoktorer og tre PhDkandidat som alle gjennomfører sin utdanning i utlandet. Vinterskole i evitenskap med over 60 studenter ble avholdt på Geilo 19-24 januar 2014 med tema "Moderne statistikk med fokus på Big Data". Videre støtter evita Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), et nordisk forsknings- og utdanningsinitiativ som skal fremme nordisk samarbeid om evitenskap. De to tematiske satsingsområdene for NeGI er forskning på klimaendringer og på helse/sosiale forutsetninger for helse. NeGI har gitt støtte til to Nordic Centre of Excellence innenfor klima og et innenfor helse. I 2014 har NeGI også gitt støtte til tre prosjekter innen verktøy og teknikker for evitenskap. Vinterskolen og to av forskerprosjektene ble spesielt profilert i 2014, ett innen transport og ett innen kjemi: 15 år med vinterskole i evitenskap I januar møtes rundt 60 studenter på høyere grad til evita-vinterskole på Geilo for 15. gang, for en uke med forelesninger, nettverksbygging, god mat og ski. Temaene er moderne metoder i skjæringspunktet mellom informatikk og matematikk. Knut-Andreas Lie er sjefsforsker ved SINTEFs avdeling for anvendt matematikk, og grunnlegger av vinterskolen. Han forteller at det var behovet for flere kurs i moderne beregningsmetoder som startet det hele. Det var ikke veldig mange slike kurs på de norske universitetene, sier han. I tillegg så vi at norske stipendiater og yngre forskere kunne ha god nytte av å bygge ut nettverket sitt mer, og bli kjent med flere mennesker på samme eller tilstøtende fagområder, forklarer Lie. Jeg tror det er mye 4

lettere å innlede samarbeid med folk man har møtt. Det gjør det lettere å plukke opp telefonen eller sende en e-post, sier Lie. Full artikkel: http://bit.ly/1bloqhi Best i verden på ruteplanlegging Norske forskere lager transportruter som knuser de fleste. Industrien kan spare opp til 40 prosent av transportkostnadene ved å la en datamaskin finne de beste rutene. Forskningen ligger langt foran industriens praksis på dette feltet, sier Marielle Christiansen. Hun er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, og leder prosjektet DOMinant II som er støttet av evita. Forskerne tar for seg transportoptimering, og forsøker å redusere gapet mellom forskningsfronten og praksisen for norsk og internasjonal transport på sjø og vei. Å planlegge en transportrute er nemlig ikke så enkelt som det kan høres ut. Selv med en superrask datamaskin er det ingen garanti for å finne den aller beste løsningen. Grunnen er at det er så veldig mange muligheter, sier Christiansen. Full artikkel: http://bit.ly/1aqphai Designer molekyler med kunstig evolusjon I dag ligger det mye testing, prøving og feiling bak utviklingen av for eksempel nye katalysatorer, isolasjonsmateriale, solceller eller superledere. Den møysommelige prosessen koster mye tid og penger. Muligheten for å oppdage nye, nyttige molekyler på en mer effektiv måte, er derfor svært attraktiv. Vi jobber med en teknologi som kan gjøre det mye raskere, billigere og enklere å utvikle nye molekyler med egenskaper som er bedre enn det vi har hatt fra før, sier professor Bjørn Kåre Alsberg ved Institutt for kjemi ved NTNU. Ideen er å la datamaskiner regne seg fram til både organiske og uorganiske forbindelser med attraktive egenskaper. I dag benyttes såkalt kunstig evolusjon i farmasøytisk forskning, for å finne bedre virkestoffer. Så langt har metoden kun blitt benyttet på organiske molekyler, som er enklere å beskrive enn de uorganiske. Full artikkel: http://bit.ly/1aqsr0w 5