Prosjektledersamling VRI. Bodø 5.-6.mars 2014

Transkript

1 Prosjektledersamling VRI Bodø 5.-6.mars 2014

2 Program, onsdag 5.mars Velkommen til Bodø! Prosjektleder Karin Kristensen Runde rundt bordet - hva er viktig i min VRI-region akkurat nå? Lunsj Rib-tur ut i Saltstraumen! Dypdykk i virkemidlet mobilitet Erfaringer med virkemiddelet; Troms og Buskerud innleder Case: bedrift og forsker Gruppearbeid; hvordan få fart på mobilitet- koblet mot regional policy Kort benstrekk Runde rundt bordet fortsetter - hva er viktig i min VRI-region akkurat nå? Vi diskuterer tema som er kommet opp ila. dagen Aperitif og middag på Smak,

3 Program, torsdag 6.mars 08:30-Nytt fra Forskningsrådet Utlysning innovasjonsforskningsprosjekter VRI3 Samling og kursing for kompetansemeglerne i 2013 Kort pause; utsjekking Oppfølging av bedriftsprosjekter Forskningsrådet innleder. Erfaringsutveksling Sluttmål og Samarbeid mellom VRI-regioner Hva gjør regionene for å forberede tiden etter VRI? Fokus på hva som fungerer i VRI og som bør videreføres i en eller annen form. Stikkord til diskusjon: type virkemidler, hvordan organisere, aktuelle finansieringsmåter, ansvarsdelingen region-nfr, osv. Nordland og Møre og Romsdal innleder til diskusjon Kort oppsummering, avslutning og lunsj

4 Mobilitet

5 Mobilitet i 2012 og Fou-miljø til Bedrift Studenmobilitet Bedrift til FoU miljø Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Personmobilitet Fou-miljø til Bedrift Studenmobilitet Bedrift til FoU miljø Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

6 Mobilitet Noen hypoteser om utfordringer: Dårlig finansiering? Dårlig markedsføring av de ordningene som finnes? Dårlig administrert dvs «byråkratisk»? Svake incentiver for forskerne? Svake incentiver for FoU-institusjonene? Svake incentiver for bedrifter? Kulturell avstand? Fordommer om hverandres motiver og egenskaper? Hva skal til for å få fart på mobilitet mellom forskning og næringsliv (og offentlig sektor) Hva kan hvem gjøre i praksis?

7 Nytt fra Forskningsrådet

8 Årsrapportering

9 Endring 2012 til 2013: Økonomi Finansieringen fra Forskningsrådet er ca. samme for de to årene Regional finansiering er samme eller har økt i alle regioner unntatt en Private bedrifters finansiering er samme eller har økt Økning i 8 regioner, flere steder betydelig Økning gjennom hele VRI 2-perioden DVS: Totalsum faktisk finansiering er høyere i 2013 enn i 2012

10 VRI i tall

11 Forskningsrådet bevilgning per år VRI 1 VRI

12 Involverte enkeltbedrifter i VRI fra VRI VRI

13 Antall bedriftsnettverk i VRI VRI 1 VRI

14 Antall søknader fra bedrifter sendt til regionale og nasjonale program som følge av VRI VRI 1 VRI

15 Antall søknader fra bedrifter sendt til internasjonale program som følge av VRI VRI 1 VRI

16 Kompetansemegling i VRI VRI 1 VRI

17 Mobilitet i VRI VRI VRI

18 Foresight i VRI , antall prosesser/arrangementer gjennomført VRI 1 VRI

19 Dialog og bred medvirkning i VRI VRI 1 VRI

20 Bedriftsprosjekter i VRI

21 2013 og 2012 i tall Antall involverte enkeltbedrifter Antall bedrifter involvert i mobilitet antall personer involvert i mobilitet Antall bedriftsprosjektsøknader sendt FR Antall forprosjekt godkjent av IN Antall søknader sendt til eksterne program av disse Totalt regionalt Nasjonalt Internasjonalt DPV Rapporte rt prosent 2012 prosent 2013 sone utenfor (sone 1) totalt

22 Tellekanter Antall 2011 Antall 2012 Antall 2013 Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 4 11 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 8 4 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder

23 Spørsmål til diskusjon dette trenger vi å svare på i årsrapporteringen! Enkeltbedrifter Færre enkeltbedrifter er involvert og likevel øker antall bedriftsprosjekter litt. Hvordan henger det sammen? Søknader Antall søknader til regionale og internasjonale program har gått litt ned og det er bare to regioner som har vekst i antall nasjonale søknader? Hvorfor er det sånn? Hvordan klarer de to å få så høy vekst? Er det store «mørketall» på søknader mobilisert til andre program? Hva vil være et rimelig nivå å forvente? Går det an å gjøre noe for å få til mer?

24 Andre spørsmål Andel KM og BP Hvor stor del av aktiviteten i VRI i din region er kompetansemegling og bedriftsprosjekter? resultatene i forhold til ressursbruken? Nettverksjobbing Hva er hovedjobben som blir gjort i nettverkene? Hvordan får man opp den forskningsbaserte innovasjonen gjennom denne jobbingen?

25 Annet nytt!

26 Utvikling VRI 1 til 2 til 3 i bevilgning fra Forskningsrådet Fra VRI 1 til 2 ble budsjettene lavere To regioner fikk høyere budsjetter, resten fikk mindre Fra VRI 2 til VRI 3 er budsjettet litt høyere 8 regioner har fått høyere budsjetter 7 regioner har fått lavere

27 Vinternytt er sendt ut er det noen spørsmål? Årsrapportering og sluttrapportering for VRI 2 Nye søknader om samhandlingsprosjekt i VRI 3 Midler til innovasjonsforskning er lyst ut Bedriftsmidler Prosjektidéutlysning fra Forskningsrådet Synteseprosjektene trenger tilgang til VRI-data Brosjyre om innovasjonsforskningen i VRI 2 Læringsarenaer i 2014 Kontrakter Regional policy

28 Kompetansemeglersamling Dag 1 kompetansemegling Teori og praksis Erfaringsutveksling og opplæring Dag 2 programmer og mobiliseringsordninger Forskningsrådet Innovasjon Norge Horisont 2020 Samling april? Samling for både nye og erfarne meglere

29 Neste prosjektledersamling Hvor? I forbindelse med RIP okt? Ansvarlige? Formidling fra forskningsprosjektene Hva ønsker dere dere?

30 Anbefaling! Bok fra VRI 2; Hordaland, Agder og Finnmark ervisning.no/undervisning/produ ct-detail.action?id= Hva kjennetegner den norske innovasjonsmåten? Innovasjon organisasjon, region, politikk diskuterer sentrale begreper, modeller og teorier for innovasjon fra den internasjonale faglitteraturen, og setter dem i sammenheng med særegenheter ved norsk økonomi. Boken gir innsikt i hvordan innovasjonsaktivitet foregår i bedrifter og regioner, og hvorfor noen bedrifter og regioner fremstår som særlig innovative, mens andre bedrifter og regioner i liten grad evner å utvikle nye varer og tjenester. Videre beskriver boken hvordan innovasjonspolitikk utvikles og gjennomføres, og Norges utfordringer og muligheter innen innovasjonspolitikk.

31 Bokprosjekter? Virkemiddelhåndbok Kokebok og teori! Diskusjonsbok om innovasjonssystemteori og betydningen for politikk og samfunnsutvikling

32 Møter Dialogmøter med styringsgruppelederne og næringssjefene Regional policy (ikke for næringssjefene) VRI 3 Kobling regional policy og sluttmål Næringssjefene ønsker møte til høsten om organiseringen av VRI Rapportering Få kommentarer, men vi skal gjennomgå før 2014 Møte om S3 og Norge arrangert av KMD Nordland, Agder og Akershus FK deltok, Nordland presenterte Et verktøy for bedre koordinering, horisontalt og vertikalt? Uklart om betydning for Interreg og H2020

33 Oppfølging av bedriftsprosjekter

34 Viktig Forskningsrådet tar ikke lenger i mot søknader utenom det elektroniske systemet! Målgruppe for bedriftsmidlene er bedrifter med liten erfaring med å forske og bruke forskning i sitt utviklings- og innovasjonsarbeid

35 Bedriftsprosjektene i 2013 Totalt har Forskningsrådet godkjent 126 bedriftsprosjekter i bedrifter fra 10 regioner fikk bevilgning gjennom det elektroniske søknadssystemet Vi finner følgende når vi ser på disse: 24 % (19 bedrifter) har fått SkatteFUNN de siste ni årene 12,5 % (10 bedrifter)har vært prosjektleder for prosjekter som fått midler fra Forskningsrådet siden 2005 Disse har også hatt SkatteFUNN (untatt to) Flere bedrifter har ledet tre Forskningsrådsprosjekter Bedrifter kan ha deltatt i prosjekter uten at det framgår her Hva kan vi regne som liten eller ingen erfaring?

36 Avslagene på bedriftsprosjekter 19 avslag på bedriftsprosjektsøknader i 2013 Avslagene er gitt etter råd fra eller i dialog med regionene Begrunnelser avslag Formelle feil Dårlige søknader Utenfor målgruppen og/eller lav addisjonalitet av andre grunner

37 Hva er egentlig Industriell forskning er forskning! Teknisk forstudie støtte til kostnader ved tekniske forstudier i forkant av industriell forskningsvirksomhet og eksperimentell utvikling. Som tekniske forstudier regnes utgreiinger av mulige tekniske tilnærminger, hvilken teknologi som er tilgjengelig og vurderinger av tvilsmomenter i prosjektplanen. Eksperimentell utvikling

38 Eksperimentell utvikling er en overordnet kategori Tilegnelse, kombinering, utforming og bruk av eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter for å utarbeide planer, prosjekter eller tegninger til nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Begrepsmessig definisjon, planlegging og dokumentasjon av nye produkter, prosesser og tjenester. Utarbeiding av utkast, tegninger og planer eller annen dokumentasjon, forutsatt at de ikke er beregnet på kommersiell bruk.

39 Eksperimentell utvikling (fortsatt) Utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter, dersom prototypen nødvendigvis er det endelige kommersielle produktet og dersom det er for dyrt å produsere prototypen for bare å brukes til demonstrasjon og validering. Dersom demonstrasjons- eller forsøksprosjekter ved en senere anledning brukes kommersielt, må all inntekt av slik bruk trekkes fra de støtteberettigede kostnadene. Eksperimentell produksjon og prøving av produkter, prosesser og tjenester skal også være støtteberettiget, forutsatt at de ikke kan brukes eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål. Eksperimentell utvikling skal ikke omfatte rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, eksisterende tjenester eller annen pågående virksomhet, selv om slike endringer kan innebære forbedringer.

40 Verifisering og pilotering er eksperimentell utvikling Verifisering: uttesting og dokumentasjon av at foreslåtte løsninger (teknologiske eller tjenester) virkelig fungerer etter hensikten i slike omgivelser eller under slike forhold som de er tiltenkt. Ofte må det utvikles en pilot eller et demo-anlegg for å avklare funksjonsdyktig-heten, eventuelt teste dette mot pilotkunder. Begrepet validering brukes i mange sammenhenger tilnærmet synonymt med verifisering. Pilotering: utvikling av en ny (state of the art) fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i mindre skala enn fullskala. Skalaen kan variere mellom teknologiområder og overlappe med demonstrasjonsprosjekter. Testen kan gjelde rent tekniske forhold eller utprøving mot en (pilot) kunde. Det er en forutsetning at det er teknisk, industriell eller markedsmessig risiko forbundet med uttestingen. Begrepet prototyping brukes i mange sammenhenger tilnærmet synonymt med pilotering.

41 Demonstrasjonsprosjekter er eksperimentell utvikling Demonstrasjonsprosjekter: videreutvikling av en (state of the art) fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i stor skala før den eventuelt settes i full industriell produksjon eller lanseres som fullverdig tjeneste. Testen kan gjelde rent tekniske forhold eller utprøving mot kunder. Det er en forutsetning at det er teknisk, industriell eller markedsmessig risiko forbundet med uttestingen. Det er også en forutsetning at produktet, tjenesten eller prosessen ikke brukes eller tilpasses/endres for å brukes i en industriell applikasjon eller kommersielt. State of the art refererer til selve kobling mellom det problem/ den mulighet som skal undersøkes og den konkrete løsningen som prøves. Hvert enkelt element i løsningen trenger ikke i seg selv være ny.

42 Prosjektidé Pilotutlysning fra Forskningsrådet: /p ?progId= &visAktive=true Enkel vei inn til rådgivning Løpende, en epost, raskt svar Hva skal bedriften svare på Beskriv den planlagte innovasjonen (bakgrunn, ideen, markedsverdien og nytteverdien) Beskriv behovet for ny kunnskap (den forskningsmessige utfordringen) Hvilken type kompetanse kreves for å gjennomføre prosjektet? (fagområder, aktører: Bedrifter, kompetansemiljøer, næringsorganisasjoner, andre) Hvilke steg tror dere gjenstår før ideen kan bli et prosjekt? Kan kompetansemeglerne hjelpe å få inn idéer?

43 Sluttmål

44 Sluttmål - etter VRI Tre «kategorier» sluttmål i regionene Etablere arbeidsform for fortsatt samhandling i regionen Sikre videreføring av spesifikke innsatsområder Sikre videreføring av enkelte virkemidler (fremst kompetansemegling) Forskningsrådets regionale policy satser på Sikre nytte og relevans (med utgangspunkt i regionenes egenskaper og forutsetninger) Bidra til mobilisering og mobilitet Utvikle kunnskap om regionale innovasjonssystemer (innovasjonsforskningen) Veien videre: samarbeid mellom regionene? RFF-basert samarbeid? Forskningsrådets rolle? Nasjonal koordinering? Hvordan sikre sammenheng og arbeidsdeling mellom regionale, nasjonale og internasjonale aktører?