SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 10/911 Arkiv: S05 HEIMFALL - NYE AVTALAR MED STATKRAFT Vedlegg: Kontrakt Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR SAMMENDRAG Kommunene Balestrand, Bremanger, Gaular, Høyanger, Kvam, Odda, Sauda og Ullensvang (kommunene) har alle kraftanlegg i kommunen som er hjemfalt til staten. Anleggene eies og drives i dag av Statkraft SF eller Statkraft Energi AS. Ved hjemfall skal kommunene etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven tildeles en andel av kraftanlegget eller dets verdi. Andelens størrelse og hvordan den skal tildeles kommunene, skal fastsettes av Stortinget. For disse kommunene fattet Stortinget vedtak om kommunenes andel 18. mai 1983. På daværende tidspunkt var anleggene utleid til tidligere konsesjonær, og kommunene fikk tildelt en andel av statens netto leieinntekter på kraftanleggene. Statkraft tok ved brev 18. august 2008 initiativ til å endre avtalene fordi Statkrafts leieavtaler med tidligere konsesjonærer er løpt ut eller er i ferd med å løpe ut, og nye avtaler bør være på plass fra 1. januar 2011. Etter innledende møte med Statkraft 23. september 2008 nedsatte kommunene et arbeidsutvalg bestående av Arvid Lillehauge (Høyanger), Finn Kristoffersen (Odda), Kjell Helvik (Kvam) og Alan Thompson (Sauda), som har forhandlet på vegne av kommunene. Advokatfirmaet Lund & Co DA v/ Stein Erik Stinessen og Mari Kjellevold Brygfjeld har bistått kommunene i forhandlingsprosessen. Partene har kommet til enighet om en avtalemodell hvor Statkraft avgir til hjemfallskommunen en andel av kraften som kraftverket produserer. Kraften skal etter modellen avgis på samme vilkår som for konsesjonskraft, og kommunene vil ha fri rådighet over kraften etter at den er tatt ut. HISTORIKK I perioden 1957-66 inngikk staten avtaler om foregrepet hjemfall med selskaper som hadde konsesjon for kraftanlegg i Sauda, Høyanger, Bjølvo, Tysso og Bremanger (Svelgen). Avtalene gikk ut på at staten formelt ble eier fra avtaletidspunktet, mot at selskapene fikk leie anleggene (og
dermed disponere produksjonen fra disse) for en periode som gikk utover den opprinnelige konsesjonstiden. For den tiden som var igjen av den opprinnelige konsesjonstiden ble det kun betalt en symbolsk leie. For tiden etter konsesjonstidens utløp reflekterte leien prisen på kraft til kraftkrevende industri fra Statkraft. Etter industrikonsesjonsloven 41 annet ledd skal en andel av hjemfalte anlegg eller dets verdi tilfalle kommunen: Når et vannfall med anlegg i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, dog ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunens andel derav og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbyttet anlegget måtte gi. I vassdragsreguleringsloven 10 post 6 er det en likelydende bestemmelse. Ved inngåelse av avtalene om foregrepet hjemfall mellom konsesjonærene og staten ble det forutsatt at kommunenes rettigheter ved hjemfall først skulle tas opp på det tidspunkt hjemfall ville inntre etter de opprinnelige konsesjoner. Prosessen med å fastsette kommunenes andeler startet i 1979. Saksbehandlingen er fremstilt i St.prp. nr. 126 (1981-82) og Innst. S. 167 (1982-83), og Stortinget fattet vedtak 18. mai 1983. Bakgrunnen for at kommunenes andel til disse vannkraftanleggene ble behandlet under ett, er beskrevet i Stortingsproposisjonen side 1: Det er tidligere bare behandlet hjemfall av mindre kraftanlegg. Det foreligger ikke praksis for så store hjemfallssaker som de fem sakene som nå er til behandling. Departementet har derfor funnet det hensiktsmessig å behandle disse sakene samlet og å drøfte visse generelle hovedsynspunkt knyttet til disse saksforhold. Både beslutningen om hvor stor andel av kraftanlegget den enkelte kommune skulle tildeles (innenfor lovens ramme) og på hvilken måte andelen skulle tildeles reiste prinsipielle spørsmål som det ikke var tatt stilling til i lovforarbeidene eller ved tidligere praksis, og det ble gjort grundige utredninger både av NVEs hovedstyre og av Olje- og energidepartementet før Stortinget fattet sin avgjørelse. Det vises blant annet til departementets vurderinger vedr. tildelingen av kommunenes andel i Stortingsproposisjonen s. 20 flg.: Da det er Stortinget som skal bestemme om kommunene skal få tildelt eierandel eller andel av verdier, eventuelt fond eller andel av netto utbytte samt andelens størrelse, er det ikke utarbeidet retningslinjer for disse spørsmål. Det forutsettes avgjort ved en konkret vurdering i hver enkelt sak. Stortinget står fritt i valget mellom de lovbestemte alternativer. ( ) Departementet har forståelse for kommunenes ønske om å få råderett over deler av de ressurser som er innenfor deres områder. Skulle kommunene få utlagt kraft til egen
fordeling som medeiere, ville det imidlertid være i strid med de prinsipper som vil bli lagt til grunn for fremtidig organisering av elektrisitetsforsyningen. Kommunene er på sin side innforstått med at de ikke skal delta i drift og distribusjon av kraften så lenge leieavtalene mellom staten og de tidligere konsesjonærer består. Avtalene om foregrepet hjemfall utløper i perioden 1995-2009. Kommunene vil derfor i praksis få andel av statens nettofortjeneste så lenge avtalene består uansett hvilket av de aktuelle alternativ i loven som velges. ( ) På grunnlag av uttalelsene fant Stortinget det mest hensiktsmessig at kommunenes verdi skulle beregnes ut fra Statens (nå Statkrafts) netto leieinntekter fra kraftanleggene. Leiesummen konsesjonærene skulle betale var beregnet etter kraftverkets midlere årsproduksjon, jf. St.prp. nr. 126 (1981-82) s. 2: Den leie selskapene skal betale i leietiden er knyttet til bestemt angitte energikvanta uavhengig av den faktiske produksjon det enkelte år. Produksjon større eller mindre enn angitt i kontrakten vil således være det enkelte selskaps gevinst eller tap. For størrelsen av kommunenes andel fastsatte Stortinget en trappetrinnsmodell: Kommunene skulle ha en tredjedel av Statens (nå Statkrafts) netto leieinntekter av de første 250 GWh, en fjerdedel av de neste 250 GWh og en åttende del av resterende GWh som var fastsatt. Stortinget overlot til partene å inngå avtale om hvordan kommunenes andel av leieinntektene skulle innbetales. Alle kommunene har i dag avtaler med Statkraft - alle kommunene med unntak av Balestrand kommune i får tildelt et årlig beløp, enten et fast beløp eller etter en fastsatt prosentandel. NY AVTALE OM AVGIVELSE AV KRAFT Ulike avtalemodeller Avtaleforslaget fremforhandlet mellom Statkraft og kommunenes arbeidsutvalg er basert på de prinsipper som følger av Stortingets behandling av saken. Det har vært et bærende prinsipp i forhandlingene at avtalen skal baseres på loven og de prinsipper som følger av St.prp. nr. 126 (1981-82), Innst. S. nr. 167 (1982-83) og Besl. S. nr. (1982-83). Partene har i prosessen vurdert fire ulike avtalemodeller: a) Statkraft kjøper ut kommunens andel med en engangsutbetaling. Denne modellen har ikke blitt utredet i stor grad, men dette alternativet er fortsatt aktuelt for de kommuner som ønsker dette. Arbeidsutvalget anbefaler ikke denne løsningen, men ser at den kan være aktuell for kommuner med liten andel. b) Kommunen får en andel av Statkrafts overskudd. Modellen ble avskrevet på et tidlig tidspunkt, da kommunens andel etter denne modellen vil være avhengig av Statkrafts investerings- og driftsbeslutninger. Modellen virket også upraktisk da flere av de hjemfalte anleggene ikke lenger eksisterer slik de hjemfalt, fordi Statkraft i stor grad har opprustet og utvidet anleggene eller bygget nye kraftanlegg i vassdragene. c) Kommunen får sin andel som en fysisk kraftleveranse. Begge parter vurderte denne modellen som den mest hensiktsmessige. Arbeidsutvalget mener at denne avtalemodellen er robust og at den gir kommunene en reell verdi fra de hjemfalte anleggene. Arbeidsutvalget i Balestrand kommune fikk for årene 1998-2010 utbetalt sin andel i en engangsutbetaling.
fikk aksept fra kommunene om å legge denne modellen til grunn for de videre forhandlingene. Det fremforhandlede avtaleutkastet er vedlagt som vedlegg I. d) Kommunen får en eierandel i kraftanleggene. var ikke ønskelig fra Statkrafts side, men modellen var likevel et mulig alternativ i forhandlingsprosessen fram til partene ble enige om å konsentrere forhandlingene rundt alternativ c). Nærmere om avtalemodell basert på en fysisk kraftleveranse (alternativ c) Avtaleforslaget om fysisk kraftleveranse er basert på at kraften leveres på samme vilkår som for konsesjonskraft. Bakgrunnen for at partene valgte å henføre leveransen under konsesjonskraftsystemet er at et kraftuttak vil bygge på en gjennomregulert ordning som utløser et sett med trykknappvirkninger, herunder hvor kraften skal leveres, på hvilke vilkår den skal leveres og til hvilken pris. Partenes vanskeligste punkt i forhandlingene har vært spørsmål om hvilket volum Statkraft skal levere til kommunene. I forhandlingene ble det fremført av Statkraft at volumet skulle fastsettes slik at kommunens andel hadde samme verdi som kommunene får etter dagens avtaler. Etter omfattende forhandlinger ble dette standpunktet forlatt. Partene er kommet til enighet om å legge til grunn det volumet som fremkommer av St.prp. nr. 126 (1981-82) med de justeringer som følger av dagens avtaler. Det betyr at arbeidsutvalget ikke fikk gjennomslag for sitt synspunkt om at dette volumet skulle justeres etter endrede hydrologiske og/eller tekniske forhold. Arbeidsutvalget mener likevel at partene har kommet til et tilfredsstillende resultat. For [kommunenavn] gir dette XX GWh per år. Med en kraftpris på 35 øre/kwh og selvkostpris på 11 øre/kwh kan kraftleveransen gi kommunen en inntekt på ca. XX NOK per år. Kommunens inntekter fra avtalen vil følge prisutviklingen i kraftmarkedet. Beregning av grunnrenteinntekt Et gjenstående spørsmål i forhandlingene er beregning av grunnrenteskatt etter skatteloven 18-3. Etter denne bestemmelsen skal beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten fastsettes på følgende måte: a) Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: 1. Kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, verdsettes til oppnådde priser. (Vår understrekning). Etter lovens ordlyd skal kraften som leveres til kommunene til selvkostpris, beregnes som den var solgt til spotmarkedspris. Det vil gi en skjev skattebelastning for Statkraft som ikke er forankret i en tilsvarende inntekt på foretakets hånd, noe Statkraft ikke kan akseptere. En forutsetning for at avtaleforslaget skal anses som endelig, er derfor at kraftleveransen regnes som kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon. Det er gode grunner for at leveransen skal falle inn under dette unntaket, men på grunn av manglende teori og praksis på området valgte partene å framlegge spørsmålet for skattemyndighetene. Det ventes en avklaring fra Sentralskattekontoret for Storbedrifter i løpet av uke 50.
MIDLERTIDIG ORDNING Dersom kommunen godtar avtalen om kraftleveranse, vil kraften leveres fra og med 1. januar 2011. Kraftleveransen må håndteres fra første dag, og dersom kommunen ikke har noe system for omsetning av kraften i kraftmarkedet risikerer kommunen at store verdier går tapt. Arbeidsutvalget er av den oppfatning at kommunene bør bruke noe tid på velge hvordan kraften skal håndteres og disponeres av kommunen. Anskaffelse av forvalter eller fullmektig til å håndtere kraften for kommunen tar også noe tid, da slik anskaffelse i de fleste tilfeller må ut på anbud. Arbeidsutvalget jobber med å finne midlertidige løsninger for håndtering av kraftmengden samlet for alle kommunene inntil den enkelte kommune har fått etablert sitt eget system. Det tas sikte på at den midlertidige løsningen ikke har lengre varighet enn 6 måneder. Det pågår en dialog med Statkraft om en midlertidig ordning. Løsningen vil bli presentert i møte 20. desember 2010. I dette møtet må det også fattes beslutning om midlertidig håndtering av kraften. Arbeidsutvalget anbefaler derfor at kommunen gir fullmakt til ordfører/rådmann til å håndtere kraften midlertidig på egnet vis i samråd med advokatfirmaet Lund & Co DA og de øvrige kommunene VURDERING Rådmannen si tilråding 1. Balestrrand godtar avtalen slik den er fremlagt i vedlegg I til denne saksframstilling. Ordfører/rådmann gis fullmakt til å inngå avtalen med Statkraft SF. 2. Ordfører/rådmann gis fullmakt til å håndtere kraften midlertidig på egnet vis i samråd med advokatfirmaet Lund & Co DA og de øvrige kommunene.