- Frikraft behandling i grunnrenteinntekt - Kontorvedtak KV

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "- Frikraft behandling i grunnrenteinntekt - Kontorvedtak KV"

Benjamin Caspersen
7 år siden
Visninger:

1 - Frikraft behandling i grunnrenteinntekt - Kontorvedtak KV

2 KV - Problemstilling En viss mengde kraft ble levert årlig, omtalt av skattyter som frikraft. I forhold til grunnrenteinntekten krevde skattyter frikraften verdsatt som en langsiktig kraftkontrakt, med vederlag kr 0. Subsidiært krevde skattyter fradrag for en driftskostnad tilsvarende markedsverdien av kraftmengden. Konklusjonen i s vedtak: - Ikke en langsiktig kraftkontrakt. Kraftmengden skulle for grunnrenteformål verdsettes til spotpris. - Ikke en driftskostnad som gir fradrag ved grunnrenteberegningen. Vedtaket er påklagd til skatteklagenemnda.

3 KV - Faktum Skattyter ervervet kraftverk. Av salgsavtalene følger det at kraftverk samt eiendommer, bygninger og kraftlinjer som er nødvendige for kraftproduksjon og -overføring, med tilknyttede rettigheter og forpliktelser, overdras til skattyter. Ervervene skjedde før Vederlagene var avtalt til: - Et kronebeløp, samt årlig frikraft med en viss mengde. - Et kronebeløp, eventuelt årlig frikraft med en viss mengde. (Oppgjøret av frikraften er senere endret til en ren økonomisk avregning.) Ved GAV 97 ble verdien på kraftverkene fastsatt etter gjenanskaffelsesverdier. I årene etter har det derfor blitt beregnet friinntekt og avskrivninger av de skattemessige verdiene.

4 KV argumenter for skattyters syn Skattyter anførte at frikraften ble levert med grunnlag i kjøpekontraktene. Aktuelt kraftvolum ble derfor levert i henhold til kjøpekontrakt, jf sktl annet ledd bokstav a nr 2. Avtalene var evigvarende, og kontrakten måtte derfor regnes som langsiktig. Etter kontraktene skulle ikke mottaker gi noe løpende vederlag for leveransene. Kontraktsprisen måtte derfor fastsettes til kr 0, og dette måtte legges til grunn ved beregningen av grunnrenteinntekt. Subsidiært hevdet skattyter at de hadde en kostnad ved at de måtte levere fra seg kraft uten å motta noe vederlag. Kostnadens størrelse var markedsverdien av kraftmengden. Skattyter viste til praksis fra, nærmere bestemt sakene TRD og FSN, referert i Bedriftsbeskatning i praksis, Almvik m.fl., 3. utg, 2006.

5 KV s syn Vedrørende langsiktig kraftkontrakt: Kontoret fant at det ikke var en langsiktig kraftkontrakt som skulle prises etter kontraktspris-alternativet i sktl annet ledd, bokstav a nr.2. Avtalene var avtaler om kjøp av kraftverk, der vederlaget var avtalt som et kronebeløp, eventuelt til en naturalytelse (her: levering av kraft). Avtalene var dermed etter sin art ikke langsiktige avtaler om kjøp av kraft, men rene avtaler om kjøp av kraftverket. Avtalene falt derfor utenfor kontraktsprisalternativet i sktl (I dette tilfellet var også de opprinnelig avtalene endret, slik at det ikke skjedde noen fysisk levering, men et rent økonomisk oppgjør.) viste også til at ved en tenkt anvendelse av kontraktspris-alternativet, var ikke vederlaget kr 0, men verdien av å kunne utnytte kraftverket det enkelte året (leieverdien av kraftverket det enkelte år.)

6 KV s syn Vedrørende fradrag som driftskostnad: Skatteloven 18-3 tredje ledd bokstav a regulerer fradrag i grunnrenteinntekten og lyder slik: I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har sammenheng med produksjonen ved kraftverket: 1. Driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere ( ), og andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftverket.

7 KV driftskostnader forts. I sak TRD og FSN ble spørsmålet om fradrag for gratiskraft behandlet. I TRD ble gratiskraften av overligningsnemnda og tingretten ansett som en del av kjøpesummen for et utrangert kraftverk, og derfor ikke som en driftskostnad ved kraftverket. I sak FSN formulerte fylkesskattenemnda problemstillingen slik: Spørsmålet er etter fylkesskattenemndas mening om frikraftleveransen går inn under andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftverket, som kan trekkes fra, eller om den er en finanskostnad som ikke går til fradrag. I FSN ble den aktuelle leveransen ikke vurdert som en finanskostnad. Den ble derimot vurdert som en driftskostnad. Utbetalingene hadde tilknytning til driften, og kunne likestilles med fradragsberettigede erstatningsutbetalinger til grunneiere.

8 KV driftskostnader forts. Betydningen av FSN for sak KV: FSN med en spesiell bakgrunn, sakene kom opp som følge av overgangsreglene vedrørende fallrettigheter ved GAV 97. Fylkesskattenemnda uttalte blant annet følgende i FSN: Fylkesskattenemnda mener at dersom man betrakter leveransene som en delbetaling av kjøpesummen for fallrettighetene, er det ikke rimelig at skattyter ikke gis anledning til å utgiftsføre disse delbetalingene. Fylkesskattenemnda viser til at aktivering av leveransene er avskåret. ( ) Et lånefinansiert driftsmiddel vil normalt bli aktivert i balansen og inngå i beregningsgrunnlaget for friinntekt. I dette tilfellet er aktivering av leveransene avskåret. Dermed avskjæres rentefradraget, uten at skattyter oppnår et korresponderende friinntektsfradrag. Etter fylkesskattenemndas skjønn gir ligningen et urimelig resultat.

9 KV driftskostnader forts. I sak KV var det derimot ervervet flere kraftverk, med en rekke driftsmidler. Ved GAV 97 var kraftverkene og driftsmidlene i kraftverkene ført opp til en høyere verdi enn den nominelle kjøpesummen. Verdiene inngikk i friinntektsgrunnlaget, og driftsmidlene ble hvert år avskrevet. Et ytterligere fradrag for den samme kjøpesummen vil føre til doble fradrag for de ervervede driftsmidlene. [Skattyter] har videre ikke hatt noen formuesreduksjon som følge av ytelsene, da motytelsen, ervervet av kraftverkene, av partene er vurdert til å ha minst tilsvarende verdi som frikraften. Ytelsene gir dermed ikke skattyter noen kostnad, utover kostnader ved slit og elde på de ervervede driftsmidlene. Disse kostnadene er fradratt som løpende avskrivninger.

10 KV driftskostnader forts Ytelse og motytelse er avklart av partene, og kraftanleggene har fra første dag etter kraftskattereformen fått friinntekt for den verdien som av partene ble satt på de fremtidige leveransene. Det at kraftprisene i ettertid har endret seg utover forventningene ved kjøpstidspunktet er nettopp årsaken til at verkene de siste årene har gått med positiv grunnrente. Friinntekten har skjermet det den skal, og grunnrenteinntekten har fanget opp den ekstraordinære avkastningen den skal. Friinntekten er beregnet ut fra investert kapital, ikke ut fra skattyters løpende finansieringskostnader. Etter kontorets syn har derfor de aktuelle kraftverkene blitt lignet i tråd med formålene og prinsippene bak grunnrentereglene. Å innrømme fradrag for de løpende ytelsene vil derimot stride mot de samme formålene og prinsippene, og vil holde en stor del av grunnrenten utenfor beskatning. Konklusjon: Ikke fradrag i grunnrenteinntekten.

11 - Falleie - EBL skatteseminar

12 Falleie behandling i grunnrenteinntekten Ot.prp nr. 1 (08-09): Departementet foreslår at de materielle rammene for fradrag etter skatteloven 18-3 tredje ledd legges til grunn for fradrag for driftskostnader pådratt i byggeperioden. Departementet viser blant annet til at kraftverkseier ikke kan kreve fradrag for eventuelle utgifter til leie av fallrettigheter, jf. Ot.prp. nr. 23 ( ) side 193. Er det en begrunnelse for å behandle kostnader til falleie ulikt andre kostnader? Er det forskjell mellom kjøp av fall og leie av fall?

13 Falleie NOU 1992:34 pkt 3.2: Grunnrenten varierer fra verk til verk fordi innenfor den gitte tilgangen av vassdrag, varierer utbyggingskostnadene med naturgitte forhold. Vassdragene kunne i prinsippet vært leid ut til utbyggerne. Grunnrenten er den høyeste leien en kunne ta før utbyggerne ville finne det lønnsomt å heller investere i andre prosjekter enn vannkraftverk. Den årlige realiserte grunnrenten vil være relativt lav i de sist utbygde verkene, men vil øke hvis etterspørselen fortsetter å øke. Pkt 16.1: Grunnrente kan definerast som leigeverdien av ein naturressurs. Pkt 16.2: I praksis er det vanskelig å identifisere grunnrenta i ei bedrift så lenge det ikkje finst ein marknad for leige av sjølve naturressursen.

14 Falleie Ot.prp. nr. 23 (95-96) (om nye regler med virkning fra ): Nr. 1 bestemmer at skattepliktige som eier kraftverk skal svare skatt på grunnrente til staten og fylkeskommunen etter reglene i 19 A-4. Kraftverkseier får ikke fradrag for eventuelle utgifter til leie av fallrettigheter. St.meld. nr. 1 (96-97) om utleie av kraftverk (høsten 1996): Spørsmålet er om det er eieren, leietakeren eller begge som skal ilignes eventuell grunnrenteskatt på det utleide kraftverket. Hvis bare utleieren skal ilignes grunnrenteskatt, kan en ikke ha som hovedregel at faktiske leiepriser legges til grunn for å beregne grunnrenteskatten. I så fall ville det være mulig for utleier og leietaker å utforme leieavtalen slik at en helt eller delvis unndrar seg grunnrenteskatt. Etter departementets vurdering bør derfor hovedregelen være at spotmarkedsprisene legges til grunn for å beregne grunnrenteskatten ved utleie av kraftverk istedenfor faktiske leiepriser.

15 Falleie Ved eie: - Må foretas et valg vedrørende pris. - Kjøpesum inn i friinntektsgrunnlaget. Ved senere høyere pris: - Ikke tilstrekkelig skjerming fra friinntekten, og dermed grunnrente. - Gevinst ved salg, og dermed grunnrente. Ved leie: - Utløp av leieavtale, ny leiepris som tar høyde for økte priser. Ingen, eller redusert, grunnrente.

Like dokumenter

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011

Deres referanse Vår referanse Dato 306073-v1 18.10.2010 Stortingets finanskomité Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 I forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 LS (2010-2011) foreslår