Nordlysparken AS Plan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune Planbeskrivelse Tromsø 04.06.2012 revidert 14.06.2012
2 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Tittel: Forfatter(e): Oppdragsnr.: Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: Plan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune Guri Ugedahl, sivilingeniør Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla B9815 Nordlysparken AS Forslag til reguleringsplan Åpen Tom Langeid Tom Langeid 84 sider pluss vedlegg E:\9815NORD\Dokumenter\Avd-PU\Regplan med KU\Forslag til regplan\nordlysparken - Planbeskrivelse med KU 040612_rev140612.doc Multiconsult AS Postadresse: Postboks 2274, 9269 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: 77 62 26 00 Telefaks: 77 62 26 99 Med mindre annet er oppgitt er alle illustrasjoner og fotografier utarbeidet av Multiconsult AS (tidl Barlindhaug Consult). 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 3 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Intensjonen med planforslaget... 6 2. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 7 2.1 Kommunale planer... 7 2.2 Fylkeskommunale planer... 9 2.3 Statlige bestemmelser... 9 3. PLANPROSESSEN... 10 3.1 Planoppstart... 10 3.2 Fastsetting av planprogrammet... 10 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 11 4.1 Beliggenhet... 11 4.2 Avgrensning... 11 4.3 Tilstøtende arealers bruk/status... 12 4.4 Eksisterende bebyggelse og anlegg... 12 4.5 Naturmiljø... 12 4.6 Kulturminner... 16 4.7 Landskap... 17 4.8 Støy... 22 4.9 Georessurser... 22 4.10 Landbruk... 24 4.11 Reindrift... 28 4.12 Trafikale forhold... 30 4.13 Teknisk infrastruktur... 31 4.14 Friluftsliv... 33 4.15 Grunnforhold... 34 5. KONSEKVENSVURDERINGER... 35 5.1 Planlagt utbygging... 35 5.2 Tilnærming og metode... 38 5.3 Naturmiljø... 39 5.4 Kulturminner... 41 5.5 Landskap... 42 5.6 Utslipp... 44 5.7 Støy... 45 5.8 Landbruk... 46 5.9 Reindrift... 48 5.10 Næringsliv og sysselsetting... 50 5.11 Kommunal økonomi... 54 5.12 Trafikale forhold... 55 5.13 Friluftsliv... 60 5.14 Lokalklima... 61 5.15 Risiko og sårbarhet... 62 5.16 Sammenstilling, konklusjoner og oppsummering... 64 MULTICONSULT AS 30.B9815
4 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 6. BESKRIVELSE AV PLANEN... 67 6.1 Innledning... 67 6.2 Foreløpig konsept... 67 6.3 Reguleringsformål... 68 6.4 Bebyggelse og anlegg... 69 6.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 74 6.6 Grønnstruktur... 79 6.7 Utbyggingsrekkefølge... 80 6.8 Universell utforming... 80 6.9 Naturmiljø... 80 6.10 Kulturminner... 81 6.11 Landskap... 81 6.12 Utslipp... 81 6.13 Støy... 81 6.14 Lokalklima... 81 6.15 Landbruk... 81 6.16 Reindrift... 81 6.17 Risiko og sårbarhet... 82 6.18 Næringsliv og sysselsetting... 82 6.19 Kommunal økonomi... 82 6.20 Friluftsliv... 82 7. GRUNNLAGSMATERIALE... 83 8. VEDLEGG... 84 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 5 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Bakgrunn Tiltakshaver er Nordlysparken AS, som har følgende eierstruktur: Nordlysparken AS har opsjon på å kjøpe arealene innenfor planområdet. Utbygging av området er forankret i kommuneplanens arealdel 2010 2025. Planen er vurdert å være utredningspliktig, og planprogrammet ble fastsatt i planutvalget 22.10.10 (sak 10/147). MULTICONSULT AS 30.B9815
6 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 1.2 Intensjonen med planforslaget Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge et større areal på Nordvikmyra for handels- og næringspark, og å avdekke hvilke konsekvenser planlagte utvikling kan få for området. Området ligger ca 13 km fra Harstad sentrum, og er godt lokalisert nær innfartsvegen til byen. Området er avsatt til Byggeområde / forretning i kommuneplanens arealdel (område E1). Planavgrensing Planen er vurdert slik fastsatt planprogram krever, og hovedtrekkene fra de ulike delutredningene er omtalt i dette dokumentet. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 7 2. Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Nedenfor gis en kort redegjørelse for overordnede planer og føringer som ansees å ha relevans i forhold til utvikling innenfor planområdet. 2.1 Kommunale planer 2.1.1 Kommuneplan for Harstad 2010-2025 Kommuneplanen for Harstad ble vedtatt i kommunestyret i 2010. Planområdet er i dag ubebygd, og ligger om lag 13 km sør for Harstad sentrum. Nærmeste tettbebyggelse er Kilbotn som ligger ca 2 km fra planområdet. Varehandel og kommunal tjenesteyting er de største næringene i Harstad, og det forventes at disse skal vokse framover. Harstad har ca 73 % av innbyggertallet i regionen, og er det klare handelssenteret i Sør-Troms. Handelstilbudet trekker kunder fra Lødingen, Tjeldsund og Evenes i konkurranse med Sortland og Narvik. Byområdet Harstad er relativt langstrakt og ligger som et bånd langs sjøen. Det historiske sentrum ligger i nordre del av kommunen. Harstad har hatt flere større kjøpesenterutbygginger og andre typer større handelsetableringer. Disse er i stor grad blitt lokalisert sørover i bybåndet, i tilknytning til Rv 83. Plasskrevende varer er spredt på flere steder langs riksvegen. Kommunen ønsker en større grad av samlokalisering av disse virksomhetene, bl.a. for å kunne tilby et godt kollektivtilbud slik at virksomhetene også blir tilgjengelige for kunder som ikke disponerer bil. Dagens handelsstruktur i Harstad kan kort oppsummeres som følger: Harstad sentrum, den historiske byen. Sentrum er byens viktigste knutepunkt og skal være hovedarena for detaljhandel, service, tjenesteyting og kultur. Sentrum har tapt handelsandeler til sentrene etablert utenfor. Situasjonen synes imidlertid i flg kommunen å ha bedret seg noe den senere tiden. Seljestad handelspark (avsatt til avlastningssenter i ny kommuneplan). Kanebogen handelspark (avsatt til bydelssenter i ny kommuneplan). Stangnesparken (avsatt til område for plasskrevende varer i ny kommuneplan). Spredt etablering av handel med plasskrevende varer langs Rv 83 sørover. Bl.a. bilforretninger, møbelforretninger og hagesenter. I tillegg bydelssenter på Bergseng og Sørvik. I dokumentet Ved egne krefter for fremtidens Harstad listes utfordringene vedrørende handelsstruktur i Harstad opp: a. Et styrket sentrum b. Spredt etablering av handelsvirksomhet c. Mangelfull kollektivtransport til de store kjedebutikkene d. Mangel på store områder for samlokalisering av storhandel e. Behov for moderne kjøpesenter i sentrum f. Ingen definerte avlastningssentrer i fylkesdelplan for kjøpesenter g. Forskjønning av havnefronten MULTICONSULT AS 30.B9815
8 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Svaret på punktene b, c og d over er bl.a. å avsette et areal på Nordvikmyra til område for plasskrevende varer. Fra dokumentet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplanens arealdel, refereres følgende vedr område E3 (Nordvikmyra): (..) Dette området ligger svært strategisk til både lokalt og regionalt i forhold til handel. Det bør avsettes til plasskrevende varer, men med åpning for 20 % detaljhandel. Området er i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse beskrevet som et alternativ til lokalisering av storhall. Det er lett å koble seg på nærliggende skianlegg og turløyper. En samlokalisering av kjedebutikkene som ligger langs Rv 83, hovedsakelig møbelbutikker, vil være svært gunstig for miljø, transport, kollektivtransport, tilgjengelighet med mer. Ligger i tilknytning til planlagt gang- og sykkelvegnett. Enkelt å etablere kollektivtrafikk til området. Utsnitt av Temakart gang- og sykkelveger. (Harstad kommune) Det aktuelle området på Nordvikmyra er i kommuneplanens arealdel benevnt E3, og er altså avsatt til område for plasskrevende varer. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. (Harstad kommune) 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 9 2.1.2 Eksisterende reguleringsplaner Området er uregulert. 2.2 Fylkeskommunale planer 2.2.1 Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms (vedtatt 2004) ble utarbeidet med utgangspunkt i Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder av 1999. Disse er siden erstattet av Rikspolitisk bestemmelser for kjøpesentre, se avnitt under. I fylkesdelplanen er Harstad sammen med Finnsnes definert som regionsenter og kommunesenter ( senter nivå 2 ). Harstadregionen er i planen definert å omfatte kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad og Gratangen. Folketallet i Harstadregionen utgjør om lag 32.000 (SSB, 2009). Utdrag av beskrivelsen vedr Harstad i planen: (..) Harstad er det klare handelssenteret i Sør-Troms. Med ca 73 % av innbyggertallet i regionen, vil en stor del av kundegrunnlaget komme fra egen kommune. I tillegg har Harstad stor betydning også på andre siden av fylkesgrensen mot Nordland. Reiseavstander og konkurrerende sentras beliggenhet, tilsier at Harstad vil kunne trekke, og trekker, kunder fra Lødingen, Tjeldsund og Evenes i konkurranse med Sortland og Narvik. Harstad vil også til en viss grad konkurrere med Narvik / Bjerkvik og Sjøvegan, om kundene i Gratangen. (..) Området som ligger langs riksveien sørover, er godt egnet til å ta imot virksomheter som driver innen plasskrevende varer. Fylkesdelplan for handel er avløst av vedtatt KPA for Harstad 2010 2025. 2.3 Statlige bestemmelser 2.3.1 Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Bestemmelsen trådte i kraft 01.07.08. 3 Regler for etablering av kjøpesentre Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3.000 m 2. Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre, dersom dette etter en konkret vurdering anses å være forenlig med formålet i 1. Formålet i 1 handler om å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Den rikspolitiske bestemmelsen er i hht presisering fra Miljøverndepartementet verken kjøpesenterstopp eller kjøpesenterbegrensning, men snarere et verktøy for å styre etablering av kjøpesentre / handel. I bestemmelsen skilles ikke mellom ulike typer handel (Miljøverndepartementet v / Terje Kaldager, foredrag september 2010). MULTICONSULT AS 30.B9815
10 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 3. Planprosessen 3.1 Planoppstart 3.1.1 Planprogram Forslagsstiller utarbeidet i samråd med Harstad kommune/areal- og byggesakstjenesten forslag til planprogram, datert 29.04.10. 3.1.2 Høring av planprogram Planutvalget vedtok i møte den 12.05.10 (sak 10/60) å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Harstad kommune sørget for at forslag til planprogram ble annonsert utlagt til offentlig ettersyn i Nordlys og Harstad Tidende den 27.05.10, med høringsfrist 09.07.10. Samtidig ble berørte myndigheter og interessenter tilskrevet. Det ble ikke avholdt åpent møte forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til planprogram. 3.1.3 Oppstartsvarsel/kunngjøring Da det ikke ble varslet om planoppstart samtidig med at forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn, slik det er lagt opp til i regelverket, ble en enig med kommunen om å varsle formelt om oppstart i ettertid, med 3 ukers frist til å komme med innspill. I brev/annonse ble det opplyst om at planprogrammet ikke er endret siden det ble sendt på høring av Harstad kommune, og at tidl innsendte kommentarer til planprogrammet vil følge saken videre. 3.1.4 Innkomne uttalelser Totalt kom det inn 12 innspill til planprogrammet / oppstart planarbeid. Følgende endringer ble gjort i planprogrammet: Utbyggingsplanenes betydning i forhold til naturmiljø skal avklares i planarbeidet, herunder forholdet til ferskvann. Forholdet til stabilitet knyttet til evt hav- og fjordavsetninger, fokuseres særskilt. Det presiseres at det skal gjøres analyser av virkninger på Rv 83 og Fv 4, i samråd med Statens vegvesen. Det presiseres at plassering av adkomst til Rv 83 skal vurderes i samråd med Harstad kommune og Statens vegvesen. Sanering av eksisterende adkomster til Rv 83 innenfor planområdet skal vurderes. Viktigheten av dagens forbikjøringsstrekning kommenteres. Utbyggingsplanenes betydning i forhold til landbruke skal konsekvensutredes i planarbeidet, med fokus på driftsmessige utfordringer knyttet til berørte landbrukseiendommer. 3.2 Fastsetting av planprogrammet Planprogrammet ble fastsatt av planutvalget i møte den 22.10.10 (sak 10/147): 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 11 4. Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av planområdet. Der beskrivelsen er hentet fra egne delrapporter (KU) er det angitt i teksten. For mer utdypende informasjon vises det til disse, jfr oversikt i kapittel 7. 4.1 Beliggenhet Planområdet er lokalisert ved Nordvikmyra, rett sør for Kilbotn. Avstanden til Harstad sentrum i nord er ca 13 km, den samme som til Tjeldsundbrua lenger sør. Planområdet ligger i noe kupert terreng mellom RV 83 og Melvikvatnet, ved foten av det markerte Sørvikfjellet (ca 600 m.o.h.). Planområdet ligger i en tilnærmet nordvendt skråning, og er til dels skjermet mellom Sørvikfjellet, Bjørnhaugen og Likollen. Området er i hovedsak skogkledt, og er preget av (tidligere) beiteaktivitet. Deler av området er myrlendt. 4.2 Avgrensning Planområdet i figuren over tilsvarer området E3, som i kommuneplanens arealdel 2010-2025 er avsatt til Byggeområde/Forretning. Figuren viser foreløpig avgrensing av planområdet. MULTICONSULT AS 30.B9815
12 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Planområdet omfatter eiendommene 44/3, 44/6, 44/7, 44/8, 44/16, 44/17 og deler av 44/5, og er på om lag 546 dekar. 4.3 Tilstøtende arealers bruk/status På motsatt side av riksvegen ligger flere boliger / fritidsboliger. Utsikt mot Brustad fra Bjørnhaugen. 4.4 Eksisterende bebyggelse og anlegg Området er ubebygd, og har ikke ordinær adkomst til RV 83. Det er imidlertid flere driftsadkomster fra riksvegen. Det går en høyspenttrasé gjennom planområdet og en vest for planområdet. Med unntak av dette er planområdet i sin helhet ubebygd. 4.5 Naturmiljø Følgende er hentet fra delrapporten Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune Konsekvensutredning for naturmiljø datert 05.04.11 (Norsk institutt for naturforskning/akvaplan niva): 4.5.1 Bioklimatologi Planområdet ligger i sin helhet i mellomboreal sone og kan derfor inneholde en del sørlige arter som stopper opp i denne sonen (blant annet strutseving). Planområdet ligger i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen 1998). I slike områder er det nok årsnedbør (omkring 1000 mm) til at det utvikles myrer i hellende terreng (bakkemyrer) og artsinventaret preges av fuktighetskrevende arter. 4.5.2 Berggrunn og løsmasser Planområdet er dominert av kaledonske bergarter som f.eks glimmergneis som er relativt hard og ikke forvitrer så lett. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 13 Men området preges også av amfibolit og gabbro som forvitrer lettere og som avgir ioner og næring til vegetasjonen i området og vi finner derfor rikere skogs- og myrtyper innenfor området. Det er imidlertid et stort felt marmor langs RV 83, Nordvikmyrområdet og sør for planområdet som gir opphav til rikere vegetasjon i grensen til planområdet samt omkringliggende områder. 4.5.3 Vegetasjon Mens myr utgjør 20,6 % og impediment (berg, vatn etc) utgjør 2,7 %, utgjør skog hele 76,7 % av totalarealet. Skogen preges av bjørk, osp, gråor, hegg, rogn, vierarter samt noen innslag av furu. I tillegg ligger det flere granplantefelt innenfor planområdet og influensområdet. Gras- og urtedominert skog utgjør 28 % av totalarealet. Ekstremrikmyrer (A05) som er kategorisert under truete naturtyper finnes både i planområdet og er registrert på Nordvikmyra. Området er preget av sauebeiting om sommeren og reinbeiting om vinteren. Cirka 15 % av skogen er klart preget av sauebeiting, mens resten av skogen innenfor planområdet er noe preget av sauebeiting. På myrene finner man en artsrik flora med bl.a. blåtopp, gulstarr, strengstarr, trådstarr, flaskestarr, gråstarr, tvebostarr, og innslag av småsivaks, vanlig myrklegg, fjellfrøstjerne og moser (rikmyrindikatorer) som gullmose (Tomentypnum nitens) og rosetorvose (Sphagnum warnstorfii). Areal- og prosentmessig har de rikere elementer av myrvegetasjon større andel utenfor planområdet enn innenfor. I alt ble 11 ulike trearter, 8 ulike busker og 133 ulike karplanter i feltsjiktet funnet innenfor planområdet. Når det gjelder moser og lav ble det ikke funnet noen spesielle arter. Det ble ikke funnet noen rødlisteplanter innenfor planområdet. 4.5.4 Dyreliv Storlom (NT 1 ) er tidligere observert i Melvikvatnet, men det er uvisst om den hekker her. Horndykker holder til både i Nordvikvatnan og Melvikvatnet. Sangsvane er tidligere påvist hekkende i Nordvikvatnan, mens både brunnakke, krikkand, stokkand og toppand er registrert og antas å kunne hekke her. Gråhegre jakter i dette området, men hekker nok i granfelt i nærområdet. Både havørn og fjellvåk er observert i området, og hvor førstnevnte har en hekkeplass i overkant av en kilometer lengre nordøst. Orrfugl og lirype er registrert i lia vest for planområdet. Av vadefugler hekker nok både vipe (NT), enkeltbekkasin, rødstilk og gluttsnipe i tilknytning til myr og ferskvann, mens rugde hekker i skog, men ses ofte på sine regelmessige trekk. Fiskemåse (NT) hekker i tilknytning til Nordvikvatnan, og antallet har ligget rundt 5-6 par de senere år. Av spurvefugler finnes trepiplerke, gråtrost, rødvingetrost, løvsanger, svarthvit fluesnapper, granmeis, bokfink, bjørkefink og grønnsisik. Kråke hekker nok i området, mens ravn sannsynligvis bruker området til næringssøk. Arter som særlig er tilknyttet granfeltene er jernspurv, rødstrupe, måltrost og gransanger. Sivspurven er karakterart i tilknytning til fuktige områder, mens heipiplerke trives i åpne områder. Sandsvalene som ble observert beitende i området hekker nok i nærliggende grustak. Sidensvans er registrert i området på vinteren. 1 NT: Nær truet MULTICONSULT AS 30.B9815
14 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Det ble registrert mye spor etter elg i Hesjebakken, og det skal være trekkvei for elg (vår og høst) til vinterbeite på nordsiden av veien. I følge Steinar L. Strøm (jaktleder for jaktfeltet Nordvik-Storjord; pers medd.) er hele området et viktig vinterbeite for elg, og dyrene vandrer til og fra Forhamnhalvøya gjennom vinteren. Dyrene trekker helst der hvor det er skog på begge sider av veien i dette området. Dette vil si i området mellom Nordvikvatnet plangrensa, og øst for planområdet ved Aspenes. Når det er mørkt kan de imidlertid trekke gjennom de mer åpne områdene. Elgen følger også gjerne ore- og vierbeltet som er langs Nordvikelva. Strøm bekrefter dessuten at elgen oppholder seg mye i Hesjebakkan. Rein trekker også gjennom området og spor etter hare ble registrert. Det er høyst sannsynlig at flere pattedyrarter forekommer i området, og da særlig smågnagere. Vipe Yngleområde Elg Beiteområde Elg Trekkvei 4.5.5 Ferskvannsbiologi Bonitering og fisk Nordvikelva har en lengde på ca. 3,1 km fra utløpet ved Nordvikvatnan og ned til utløpet i sjøen i Nordvika. Det er tett lauvtre- og undervegetasjon langs hele elva. Elva er på store deler av strekningen grunn og veksler mellom lav, moderat og sterk strøm. Bunnsubstratet veksler mellom partier med fin grov grus, stein, blokk og fjell. Elva har også enkelte mindre fossepartier. I midtre del danner elva et par stilleflytende, dypere partier med fin grus, sand og slam i bunnsubstratet og med innslag av vannvegetasjon på bunnen. Et langt fossestryk like nedenfor krysningspunktet med fylkesveg 83 hindrer anadrom fisk å vandre opp i vassdraget. Elva har flere partier med gode gyteforhold for ørret. Oppvekstforholdene for yngel og mindre fisk er meget gode. Elva er grunn, med få kulper, og kun de korte, stilleflytende partiene i midtre del av elva har egnede standplasser for større fisk. Nordvikelva (elva nedstrøms Nordvikvatnan) har en svært tynn bestand av ørret, og elva har aldri hatt stor verdi for fritidsfiske (pers. medd. S. L. Strøm). Bestanden av ørret i vannene er også tynn og fisken er småvokst (maks størrelse 3-5 hg) og av dårlig kvalitet. Ørreten i Nordvikvatnan bruker i liten grad utløpselva (Nordvikelva) som gyteområde (pers. medd. S. L. Strøm). Gyting foregår mest 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 15 sannsynlig på elvestrekningen nord for Nordvikvatnan (Bukkeelva og Fjellelva) som normalt har god tetthet av mindre ørret (pers. medd. S. L. Strøm). Det ble påvist ørret og røye med svært lave tettheter på de undersøkte stasjonene. Ørret fra Nordvikelva. Totalt ble det fanget 43 ørret, som gir en tetthet på 2,4 fisk per 100 m2. Dette indikerer en svært lav rekruttering i vassdraget. Snittlengden på ørreten var på 11,3 cm. Det ble fanget ei røye (12 cm). Det meste av fangsten lå i lengdeintervallene 7-10 cm og 11-14 cm (figur 17). Det ble ikke funnet årsyngel (0+) i elva. Bunndyr Ingen rødlistearter ble registrert i prøvematerialet. Følgende slekter/arter ble funnet: Trichoptera (vårfluer): Ryachophila nubile, Limnephilidae Emphemeroptera (døgnfluer) Baetis sp. (rhodani?), Ephemerella aurivilli Plecoptera (steinfluer) Diura nanseni, Capnia sp., Leuctra nigra, Leuctra sp. Diptera (tovinger) Limonidae (Dicranota sp.), Psychodidae, Simuliidae, Chironomidae Coleoptera (biller) Elmis aenea, Hydraena gracialis Oligochaeta (fåbørstemark) 4.5.6 Prioriterte naturtyper i planområdet (Naturbase) Planområdet berører ikke noen prioriterte naturtyper, men det ligger to områder nordvest for planområdet som har status som henholdsvis lokalt viktig og viktig. Flesteparten av vannfuglene som er tatt med i rapporten er herfra, hvorav flere rødlistede arter. MULTICONSULT AS 30.B9815
16 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Lokalt viktig naturtype Variert og biologisk verdifullt myr og sumpområde Viktig naturtype Rikmyr 4.5.7 Tap av inngrepsfrie områder i Norge (INON) I forbindelse med verdi- og omfangsvurderingene er det nødvendig å avgjøre om det er konflikter med såkalte inngrepsfrie områder i Norge (INON). Det ligger et INON-område (sone 2) en km vest for kraftlinjen vest for planområdet. Siden alle planlagt inngrep vil skje øst for kraftlinjen vil det ikke medføre tap av inngrepsfrie områder. 4.6 Kulturminner Ifølge opplysninger fra Riksantikvaren database Askeladden er det ikke registrert kulturminner i eller ved planområdet, verken freda kulturminner, freda bygninger, freda kulturmiljøer eller bygninger som inngår i SEFRAK-registeret. I utgangspunktet synes ikke en utbygging innenfor planområdet å berøre viktige kulturminneverdier. Ut fra dette meldte fylkeskulturetaten fra om at en ikke vurderte dette som et område med høyt potensial for funn av arkeologiske kulturminner, men at det var behov for å gjennomføre en synfaring for å vurdere om det er behov for å sette i verk 9-undersøkelse i området. Det er redegjort for resultatet fra synfaringen i avsnitt 5.4. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 17 4.7 Landskap Følgende er hentet fra delrapporten Plan med konsekvensutredning for Nordlysparken handelsog næringspark Landskap datert 25.10.11 (Barlindhaug Consult AS): 4.7.1 Landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger m.m.) Selve planområdet framstår som noe kupert, med enkelte mindre koller som strekker seg mot riksvegen, og en markert ås i bakkant. Høydeforskjellen i planområdet er på ca 60 meter, mens RV 83 ligger på ca kote +45, ligger høyeste punkt i bakkant på ca kote +115. Planområdet ligger i en tilnærmet nordvendt skråning, som ligger til dels skjermet mellom Sørvikfjellet, Bjørnhaugen og Likollen. Utsikt mot planområdet på veg nordover ved Brustad. Utsikt mot planområdet på veg sørover ved Nordvikmyra. MULTICONSULT AS 30.B9815
18 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 4.7.2 Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alleer m.m.) Området er i hovedsak er skogkledt, med overvekt av lauvskog. I tillegg finnes spredte områder med barskog, fortrinnsvis granplantefelt. Det er preget av (tidligere) beiteaktivitet. Mens deler av området framstår som myrlendt, er høyereliggende områder preget av tørrere lyngmark og rabber. Planområdet framstår som skogkledt, med stedvis åpnere partier, spesielt vestover mot Nordvikmyra. Sett fra hovedvegen er planområdet tett bevokst av skog. Åpen bjørkeskog. Tett granskog. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 19 4.7.3 Vann (vann, vassdrag, fjorder m.m.) Utenfor området ligger flere vann, hvorav Melvikvatnet og Nordvikvatnan er de største. Fra disse føres flere bekker mot lavereliggende områder. Sørvestre hjørne av planområdet tangerer nesten Svartetjørna. Langs riksvegen går et markert bekkedrag, Nordvikelva, mellom Nordvikvatnan og sjøen. Randsonen langs elva er stedvis glissent og åpen. Utsyn over Svartetjørna, sørvest for planområdet. Nordvikelva, nordøst i planområdet. MULTICONSULT AS 30.B9815
20 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 4.7.4 Bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene m.m.) Planområdet er i sin helhet ubebygd, mens det på andre siden av riksvegen er flere boliger. Overgangen mellom hhv myr/skog og beite/skog framstår meget tydelig. Tydelig overgang mellom åpen myr og tett skog. Åpenhet langs riksvegen på vei nordover ved Brustad. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 21 4.7.5 Andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentalbygg m.m.) Det går en kraftlinje på skrå gjennom planområdet, samt et bred kraftgate sørvest for området. Høyspentlinjer skjærer gjennom området. Nærheten til riksvegen preger området. MULTICONSULT AS 30.B9815
22 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 4.8 Støy Dagens situasjon er vurdert i delrapporten Nordlysparken handels- og næringspark - Støy fra Rv83 og utbyggingsområder, datert 12.04.2012 (Sweco). Bakgrunnsstøyen i området kommer i hovedsak fra vegtrafikk langs Rv83. Dagens boligbebyggelse har et beregnet støynivå fra vegtrafikk L den = 60-66 db, dvs tydelig over anbefalte grenser i T-1442 for nye boliger, eller eksisterende boliger som berøres av nye veg-, industrianlegg eller lignende. En bolig (44/5) ligger i rød støysone. Rød støysone er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. 4.9 Georessurser Som det framgår nedenfor er det ikke kartlagt viktige georessurser som blir berørt av utbyggingsplanene. I og med at en ser for seg et relativt begrenset uttak av stein i forbindelse med arrondering av området, bl.a. ut fra ønsket om å terrengtilpasning og massebalanse, har en ikke vurdert nærmere hvorvidt det er mulig å legge til rette for en kommersiell utnyttelse av berget. 4.9.1 Grunnvann I følge NGU sin nasjonale grunnvannsdatabase Granada, er det ikke registrert grunnvannsressurser i eller ved planområdet. 4.9.2 Mineraler og metaller Ut fra NGU sin database er det verken registrert industrimineraler, naturstein eller metaller i NGU i eller ved planområdet. 4.9.3 Grus og pukk Det er det heller ikke registrert grus- og pukkressurser i eller ved planområdet. 4.9.4 Løsmasser Som det framgår av figuren på neste side (fra NGU) synes løsmassedekket i de lavereliggende delene av planområdet å bestå av hav-, fjord-, og strandavsetning, i de høyereliggende delene av forvitringsmateriale, og i mellomsjiktet av tynn morene. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 23 4.9.5 Berggrunn Som det framgår av figuren under (fra NGU) synes berggrunnen i de lavereliggende delene av planområdet å bestå av marmor, amfibolitt og glimmerskifer, mens den i de høyereliggende delene synes å bestå av grønnstein/amfibolitt. MULTICONSULT AS 30.B9815
24 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 4.9.6 Grunnvann Ihht den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA (NGU), er det hverken registrert brønner eller grunnvannsressurser i eller i nærheten av planområdet. 4.10 Landbruk Følgende er hentet fra delrapporten Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark Landbruk datert 25.02.11 (Troms Skogselskap / Barlindhaug Consult AS): 4.10.1 Skogbruk Nøkkeltall Det totale arealet som er registrert innefor planområdet er 532 dekar og av dette er 459 dekar klassifisert som skog. Vi ser videre at det er registrert 444 dekar produktiv skog med en årlig tilvekst på 33 m 3. Stående kubikkmasse er i overkant av 1500 m 3 hvor det meste er bjørk. Driftsforhold Ei viktig sperre for større skogsdrift i området er Nordvikelva hvor det mangler bru for større maskiner. Det finnes et vadested i nordvestre grense av planområdet. Vadested er ikke fullgod løsning ved større skogsdrift. Nordre halvdel av planområdet må likevel sies å være relativt lettdrevet. Stort sett fast fin mark, men det er en del myr og myrdrag som kan skape problemer i bløte perioder. I søndre del av planområdet er det mye mer kupert og utfordrende for skogsdrift. Her vil det være behov for lette driftsveger/traktorveger for å drive skogen. Markslag og bonitet Under befaringen er det gjennomført en egen vurdering av boniteten med støtte mot DMK. Det er potensiell bonitet som er registrert, dvs. bonitet basert på best egnet treslag. Denne bonitetsoversikten vil derfor avvike noe fra tallene i eksempelvis Gårdskart. Planområdet består av 532 dekar hvor av 444 dekar er produktiv skog. Av dette er 436 dekar klassifisert som middels bonitet (G11 og F11). Resterende 7 dekar er låg bonitet. Av annet skogareal (15 dekar) finner vi trebevokst myr og skog med svært lav produksjonsevne. Resterende areal på 73 dekar består av myr (impediment). Skogen i området Området er dominert av bjørkeskog innblandet med annen lauvskog. Det meste av arealet består av eldre lauvskog (93 % av produktivt areal) og trehøydene ligger mellom 7-10 meter for Hkl IV og V (gammelskog). Lauvskogen må sies å være ganske typisk for Hinnøya. Stående m 3 masse innenfor planområdet er i overkant av 1500 m 3. I lia i bakkant er det bra dekke med relativt høyvokst einer (1-2 meter). Av vegetasjonstype er blåbærskog dominerende. Stor innblanding med gras, særlig i nord mot Nordvikelva. Arealer klassifisert som 0 i figur under er ikke skog. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 25 Dagens og fremtidig næringsutøvelse Dagens lauvskogressurser i planområdet er godt egnet til energivirke, enten som heltreflis eller gjennom vedproduksjon. Nærheten til Harstad med et godt vedmarked gjør at det er et grunnlag for vedproduksjon på de aktuelle eiendommene. Statkraft gjennom datterselskapet Trondheim Energi Fjernvarme har fått konsesjon til å bygge et biobasert fjernvarmeanlegg i Harstad. Med lokal skogsflis som hovedenergikilde skal det nye fjernvarmeanlegget levere varme til offentlige og private kunder fra høsten 2011. Det er også søkt om tilsvarende konsesjon i Narvik (kilde: statkraft.no). Hvis disse planene blir gjennomført vil det bli stor etterspørsel etter energiflis fra Sør-Troms og Nordre Nordland. En stor andel av skogen i planområdet er eldre skog. Derfor kan det være nødvendig å ta ut et større uttak enn balansekvantumet på ca 44 m 3. Barskog gir større utbytte på arealet enn lauvskog. Det kan derfor være god økonomi å bytte treslag etter hogst. Planområdet er generelt meget godt egnet for granproduksjon og det vil gi betydelig bedre avkastning enn dagens lauvskog. 4.10.2 Beite Beitearealer Det framgår av datasettet BEITE fra Skog og Landskap at Sørvik sankelag disponerer et areal på 154,7 km 2. Som det framgår i skissen under omfatter planområdet ca 495 dekar utmarksbeite (ca 0,5 km 2, omlag 0,3 % av totalt areal). Det meste av arealet er blåbærskog med godt innslag av smyle og diverse grasarter. Denne type arealer klassifiseres som godt svært godt beite (Vegetasjon og beiter på øyer i Bjarkøy og Harstad 2007 Skog og landskap). MULTICONSULT AS 30.B9815
26 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Antall dyr Totalt ble det i 2009 sluppet 5899 sau/lam og 53 storfe på beite innenfor sankelagets disponible areal. Tilbakemeldinger tyder på at planområdet i dag brukes som beite for sau. Om en legger til grunn informasjonen om at det innenfor sankelaget beiter ca 38 dyr pr km2, betyr dette at i størrelsesorden 20 sau beiter i planområdet (omlag 0,3 % av totalt antall). 4.10.3 Jordbruk Jordbruksarealer Skissen på neste side er basert på datasettet AR50 fra Skog og Landskap. Som det framgår er det hverken registrert overflatedyrket eller fulldyrket mark innenfor planområdet. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 27 Dyrkbar jord Under www.skogoglandskap.no gis følgende definisjon på dyrkbar jord: Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan setjast i slik stand at dei vil halde krava til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord (A eller B), og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Også skissen under er basert på datasettet AR50 fra Skog og Landskap. Som det framgår inngår totalt ca 125 dekar potensiell dyrkbar jord i planområdet, som er klassifisert som lettbrukt dyrkingsjord. Dette utgjør i underkant av 30 % av planområdets areal. MULTICONSULT AS 30.B9815
28 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Områdets betydning for landbruket i kommunen I et notat oversendt 22.07.10 anfører landbrukssjefen i Harstad kommune at jordbruksarealene på gnr. 44 i hovedsak er sør og østvendte, lavtliggende og forholdsvis lettbrukte. Det er til sammen ca 500 da jordbruksareal som gir årvisse og gode avlinger. I en slik sammenheng er arealene å anse som svært viktige jfr. kommunens vurdering i arealplanen. Det er i dag kun 2 bruk med selvstendig drift i Nordvika, begge med sauehold som hovedproduksjon. Hva fremtiden vil bli er vanskelig å ha noen formening om, men en bør i utgangspunktet legge til rette for fortsatt landbruksdrift i området og at påregnelige driftsulemper minimaliseres. 4.11 Reindrift Følgende er hentet fra delrapporten Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune Konsekvensutredning for reindrift datert 15.04.11 (Norsk institutt for naturforskning / Inge Danielsen): 4.11.1 RBD 23 Kongsvikdalen Kongsvikdalen reinbeitedistrikt består av 2 siidaandeler med totalt 11 personer. Distriktsleder er Odd Henriksen. Reintallet per 31. mars 2009 var rapportert til å være 468 rein (Reindriftsforvaltningen 2010). Øvre reintall er satt til 600 rein (Reindriftsforvaltningen 2009). Reintallet har vært relativt stabilt de siste årene. Distriktets totale areal er 672 km 2, og de viktigste vinterbeiteområdene ligger i de lavtliggende områdene mot Tjeldsundet, Vågsfjorden, Toppsundet og Kvæfjorden. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 29 4.11.2 Flytt- og trekklei Planområdet ligger nær en viktig flytt- og trekklei som går ut på Forhamnneset. Dette medfører konsekvenser for driftsaktiviteter som johtit. Termen johtit betyr å flytte med samlet flokk etter flyttleier mellom sesongbeiteområder eller mellom oppsamlingsområder og samlings-, merke og slaktegjerder (Svonni 1983, 1986). Flyttleier er spesielt vernet i reindriftsloven som i 22 angir hvordan flyttleier innenfor reinbeitedistrikt skal behandles. På temakartet under er det vist en flyttlei med en bredde på 2-400 meter. Denne plasseringen av flyttlei kan variere betydelig avhengig av vær og føreforhold. Flyttelei angir derfor bare hovedretning, og en regner med at flytting må kunne skje over et betydelig bredere felt. Naturlig trekk 4.11.3 Reinbeiter Planområdet er en del av et viktig raste- og oppsamlingsområde som omfatter Nordvikmyra og omkringliggende områder i forbindelse med flytting/driving langs flyttleia til/fra Likollen og Forhamnneset. Tiltaket vil beslaglegge/redusere bruken av viktige skog og myrområder vår og høst innenfor planområdet og omkringliggende områder. I tillegg observerte vi vinterbeiting på rabber i skogen innenfor planområdet. Likollen og Forhamnneset er å betrakte som et meget bra vinterbeiteområde med lite snø hvor 118 rein finner føde hver vinter. Hvis forstyrrelsene blir omfattende mener en at inngrepet vil føre til negative innvirkninger på det naturlige trekket gjennom området, samt vanskeliggjøre driving og flytting johtit gjennom området, som er en driftsaktivitet som har stor verdi. Selve utbyggingsområdet utgjør et mindre arealmessig inngrep i Kongsvikdalen reinbeitedistrikt, men effektene innenfor influensområdet vest og sørvest av utbyggingsområdet kan bli mer omfattende. MULTICONSULT AS 30.B9815
30 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE 4.11.4 Snøforhold Distriktet ble kartlagt med hensyn til reinbeitenes kvantitet og kvalitet i 1970 (Lyftingsmo 1974) og distriktet har godt med barmarksbeiter, men mangler vinterbeiter. Det er derfor viktig at områder med lite snø som for eksempel Forhamnneset ikke blir blokkert av infrastruktur, industriområder, boligområder og hytteområder. 4.11.5 Beitekapasiteter Ut fra et vegetasjonskart har en gjort beregninger av beitekapasiteten knyttet til henholdsvis planområdet, influensområdet (en sone på 500 meter rundt planområdet) og Forhamnhalvøya. Beitekapasiteten er beregnet til 1107 reinbeitedøgn knyttet til planområdet (10 rein i 106 døgn vår og høst), og 1707 reinbeitedøgn knyttet til influensområdet (16 rein i 106 døgn vår og høst), totalt 2814 reinbeitedøgn (26 rein i 106 døgn) vår og høst. Det er brukt en reduksjonsfaktor på 75 % for redusert beite i denne sonen. Beitekapasiteten på Forhamnhalvøya er beregnet til 10632 (118 rein). Her forutsettes det 90 døgns bruk av dette området. 4.12 Trafikale forhold Følgende er hentet fra delrapporten Plan med konsekvensutredning for Nordlysparken handelsog næringspark Trafikale forhold datert 12.04.12 (Barlindhaug Consult AS): Det planlagte utbyggingsområdet strekker seg langs Rv 83 på Nordvikmyra, fra ca 400 meter sørøst for kryss med Fv 4 mot Kilbotn. Døgntrafikken på Rv 83 på Nordvikmyra er på om lag 5.250 (Nasjonal vegdatabank), med en tungtrafikkandel på ca 10 %. Størstedelen av strekningen forbi planområdet har fartsgrense 80 km/t, i sørøst reduseres den til 70 km/t. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 31 Sørøst i planområdet er det på motsatt side av riksvegen en adkomst til boliger (Brustad). Det er også en holdeplass for buss i tilknytning til denne adkomsten, som betjener busser i begge retninger. Nordøst for adkomsten er det etablert en parkeringslomme. Det er nylig etablert gang- og sykkelveg på motsatt side av riksvegen, fra eksisterende gang- og sykkelveg i sør til Fv 4. Riksvegen har langs planområdet en forbikjøringsstrekning som Statens vegvesen vurderer som viktig. Strekningen har automatisk trafikkovervåkning (ATK). Figuren under viser registrerte trafikkulykker med personskade i perioden 2000 2007 (Nasjonal vegdatabank). Det er i perioden registrert en ulykke med alvorlig personskade i krysset mellom Rv 83 og Fv 4 til Kilbotn. Ellers er det kun registrert en ulykke med lettere personskade på den aktuelle strekningen. Tidligere år er det registrert to ulykker med lettere skade i området der boligene på Brustad har sin adkomst fra riksvegen. Utsnitt av Nasjonal Vegdatabank, NVDB (www.vegvesen.no). 4.13 Teknisk infrastruktur Følgende er basert på delrapporten Nordlysparken vurdering av teknisk konsept datert 18.11.10 (Barlindhaug Consult AS), og oppdatert i samråd med Drifts- og utbyggingstjenesten i Harstad kommune. 4.13.1 Vannforsyning Harstad kommune har relativt nylig etablert en ny hovedledning vann langs riksveien forbi området. Vannledningen har dimensjon 315mm. MULTICONSULT AS 30.B9815
32 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Eksisterende 315mm hovedvannledning langs riksveien vil dekke alt behov for sanitærvann og slukkevann. Det er ikke avklart om kommunen vil levere vann til dekning av behov til sprinkleranlegg. 4.13.2 Spillvannsavløp Det finnes ikke offentlige avløpsanlegg i området. Det må etableres nye eksterne avløpsanlegg fra Nordlysparken til sjøen, renseanlegg og utslippsanlegg i samsvar med krav fra Harstad kommune. Nærmeste område for mulig utslipp har en avstand på mellom 1,5 til 2,0 km avhengig av valg av utslippspunkt. 4.13.3 Overvannsavløp Det løper en naturlig elv/bekk langs riksveien som vil være en naturlig mottaker av overflatevann fra området. Omfang av tiltak vil avhenge av hvordan transport av overvann innrettes. Ved å beholde bekken langs riksveien i sin naturlige form, kan overvann fra området tilføres både fra overflaten og fra rør i grunnen med utslipp i bekken. Ved å lukke bekken i en betongkulvert, vil også all tilførsel av overvann fra området måtte skje via rør i grunnen med direkte tilknytning til kulverten eller via sluknedløp på kulverten der nivået tillater det. 4.13.4 Renovasjon En vesentlig del av alt næringsavfall samles i dag inn av det interkommunale selskapet i området. Næringsavfall samles inn på tradisjonelt vis ved tømming av dunker. Det er ikke konkrete planer om å endre på hovedprinsippet for innsamling nærmeste årene. For større næringsområder vil det være mulig å etablere felles løsninger for bedriftene selv om det i dag ikke er lagt til rette for avhenting av næringsavfall etter nye metoder eller prinsipper. En mulig løsning er avfallssug med sentral oppsamling i konteinere og transport av konteinere med spesialkjøretøy. Mulighetene må også ses i sammenheng med hvordan det kan etableres rasjonelle metoder for sortering og håndtering av særskilte avfallstyper for gjenvinning eller destruksjon. Markedsområdet er i utvikling og mange bedrifter ser etter bedre løsninger for håndtering av avfall internt og videre ut av systemet. 4.13.5 Energiforsyning Forskrift om endring i forskrift av 26.03.10 nr 489, om tekniske krav til byggverk, stilles det krav om at minimum 60 % av netto varmebehov skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Forskriften angir samtidig at den ikke gjelder der naturforhold gjør det umulig å tilfredsstille forskriften. Det er i dag ingen lokale forskrifter eller konsesjoner som legger særskilte føringer eller stiller krav til valg av løsninger for energiforsyning, i Harstad kommune. Hålogaland Kraft har fått utarbeidet en lokal Energiutredning for Harstad kommune. Denne sier bl.a. noe om hvordan en tenker seg utviklingen i Harstad-området i forhold til valg av energikilde og levering/ distribusjon av energi. El. kraft kan fordeles fra høyspentlinje som passerer langs områdets vestside. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 33 4.13.6 Telefoni og bredbånd Telenor har en telelinje gjennom området. Hålogaland Kraft har fiberkabel i luftstrekk forbi området. Denne er samlokalisert med HK sin høyspentlinje fra Kilbotn til Sørvika. Det er mulighet for å avgreine fiberkabelen til Nordlysparken ved riksveien ca 400 m nord for definert utbyggingsområde. 4.14 Friluftsliv Ifølge opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltnings database Naturbase er det ikke registrert statlig sikra friluftsområder eller andre viktige friluftsområder i eller ved planområdet. Foruten at det går enkelte stier innenfor, og skogsbilveier vest for området, gir foreliggende registreringer ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre viktige rekreasjonsverdier. Både stier og bålrester, bl.a. i tilknytning til fiskevannene omkring planområdet, vitner likevel om en viss bruk i området. I store deler av planområdet er trafikken langs riksvegen godt hørbar. Sti mellom Nordvikvatnan og planområdet. Traktorveg vest for planområdet, som går mot Skarbekken. Som nevnt i planprogrammet er området vest for planområdet benyttet i forbindelse med skirennet Hinnøyløpet. Utover dette kjøres det ikke opp løyper om vinteren. Derimot er områdene lenger nord, omkring Kilkam sitt anlegg, mye benyttet som utgangspunkt i forbindelse med løping, turgåing og skiløping m.v. MULTICONSULT AS 30.B9815
34 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Nydelig utsikt fra Blåhatten sørover i retning Nordvikmyra. (www.ut.no) Heller ikke Harstad kommune er kjent med at området har spesiell betydning for utøvelse av friluftsliv. 4.15 Grunnforhold Multiconsult AS har gjennomført grunnundersøkelser innenfor planområdet, som er sammenfattet i rapport 710949-1, datert 11.06.10. Generelt består grunnen av et varierende torvlag over masser av silt/siltig sand og leire. Tegning fra Multiconsult AS rapport 710949-1, med påtegninger fra Barlindhaug Consult. (sorte dotter viser prøvegraver, lysegrønne områder angir myr, mens lysebrune felt indikerer fjell i dagen). Tykkelsen på myra nærmest riksveien er ikke dokumentert på deler av strekningen men det antas at den er begrenset til en meters tykkelse. 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 35 5. Konsekvensvurderinger 5.1 Planlagt utbygging 5.1.1 Overordnet grep Planområdet omfatter hele E1 fra kommuneplanens arealdel. Området er på nesten 550 dekar, og er ment å skulle fylle behovet for arealer til lokalisering av nye bedrifter samt relokalisering av eksisterende virksomheter. Gjennom handelsanalysen ble det imidlertid klart at man må påregne å utvikle parken over lang tid. Det ble derfor tatt et valg om at området skal vurderes i to deler; Nedre del, som representerer nødvendige arealer i en 10-20 års periode Øvre del, som vil kunne utvikles i tråd med etterspørselen på lengre sikt Nedre del er derfor grundigere vurdert i konsekvensvurderingen. Man har som grunnlag for vurderingene og planen utarbeidet et foreløpig konsept for denne delen som omfatter bebyggelse, vegføringer, parkeringsplasser etc. For øvre del er det kun deltemaene Naturmiljø, Kulturminner, Friluftsliv, Landbruk og Reindrift som er fullt ut vurdert, sammen med Risiko og sårbarhet. Øvrige forhold forutsettes vurdert i forbindelse med utarbeidelse av ny plan når det blir aktuelt å ta i bruk området. 5.1.2 Funksjoner nedre del Planlagte utbygging legger til rette for etablering av store, sammenhengende arealer for næring i nedre del av området. Det vil bli etablert adkomst og annen nødvendig infrastruktur til områdene. Om ønskelig vil det være aktuelt å avsette areal til idrettsformål / etablering av en kommunal flerbrukshall i området ( Storhall ). Atkomst til øvre del forutsettes etablert via nedre del. I hht kommuneplanens arealdel skal handels- og næringsparken i hovedsak bestå av virksomheter som driver med salg av arealkrevende varer (biler / motorkjøretøy / bilrekvisita, landbruksmaskiner, trelast / andre større byggevarer, salg fra planteskoler / hagesentre, elektrovarer, møbler og engrosvarer) 2. Nordlysparken AS ønsker også gjennom planarbeidet å se på virkninger av en større andel detaljhandel i området, derfor gjøres i tillegg vurderinger for en situasjon der 20 % av bruksareal forretning er detaljhandel (kfr underlag til KPA). Det presiseres at det ikke vil være aktuelt med tradisjonell detaljhandel eller kjøpesenter i dette området, men virksomheter innenfor andre bransjer enn de nevnt over, som handles sjelden og som har behov for store salgsarealer (benevnt plasskrevende detaljhandel ). I tillegg ønsker Nordlysparken AS i tråd med rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre å etablere inntil 3.000 m 2 dagligvarer i området. 2 Definisjon gitt av Miljøverndepartementet for et tilsvarende område i Mo i Rana (2009). MULTICONSULT AS 30.B9815
36 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE Det forventes at tilbudet i Nordlysparken vil bestå av både etablering av bedrifter som tidligere ikke er representert i Harstad, og relokalisering av eksisterende virksomheter på litt sikt i tråd med kommunens ønsker (bl.a. KPA). Næringsområdet vil bli bygget ut etappevis. 5.1.3 Utforming nedre del Det legges til rette for parkering foran bebyggelsen slik at alle fasader er synlige fra veien. Samtidig er areal for varemottak, varehenting, renovasjon o.a. skjult bak bygningene, som i bakkant er tilpasset terrengets form. Bebyggelsen består av enkeltstående volumer, som stort sett har rektangulær form. Det forutsettes at hvert enkelt bygg / forretning har et areal på minimum 1.000 m 2. I tillegg til kommersielle fasader foreslås det å tillate reklametårn, plassert i torgarealer. Det åpnes for etablering av bensinstasjon, service, bussholdeplass, drosje og oppstillingsplass for lastebiler i området, langs riksvegen. I tillegg til en bred gangvei langs fasadelinjen, er det lagt opp til definerte gangsoner fra parkeringsarealene mot fasadene. Bl.a. for å unngå massive terrenginngrep og uønsket eksponering mot omgivelsene, tar en sikte på å legge byggeområdene i de lavereliggende delene av planområdet. De viste bygningene er gitt en gesimshøyde over terreng på 12 meter, med unntak av det østligste volumet som er gitt en gesimshøyde over terreng på 15 meter og idrettshallen som er gitt en gesimshøyde over terreng på 20 meter. Selv om Nordvikelva stedvis rettes ut, legges det opp til at bekkedraget i stor grad bevares. Høyspentlinjen som går diagonalt gjennom området vil bli lagt i kabel. Skissen viser konsept for planlagte handels- og næringspark (nedre del), lagt til grunn i konsekvensvurderingene (AMB arkitekter as) 30.B9815 MULTICONSULT AS
PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 37 5.1.4 Alternativer som vurderes I følge fastsatt planprogram skal følgende alternativer vurderes: Gjennom dialog med Statens vegvesen har man senere kommet til enighet om at det kun etableres en adkomst til området, denne utformes som rundkjøring med Rv 83. For en del av sektorinteressene vurderes hovedutfordringene først og fremst å være knyttet til det fysiske inngrepet. Dette gjelder bl.a. i forhold til naturmiljø, landbruk og reindrift. Selv om alle alternativene medfører om lag samme fysiske inngrep, er det for enkelte deltemaer behov for en mer detaljert beskrivelse for å kunne avdekke virkninger for omgivelsene, for eksempel knyttet til trafikkbelastning og aktivitetsnivå. Derfor har en i forhold til naturmiljø, landbruk og reindrift sett det som hensiktsmessig å undersøke ulike løsninger for alternativ 2, relatert til i hvilken grad en storhall for idrett berører omgivelsene gjennom utendørs aktivitet. I forhold til andre sektorinteresser er derimot selve innholdet i konseptet avgjørende for hvilke virkninger som skapes. Eksempelvis har sammensetning av handelskonseptet vært grundig diskutert gjennom planprosessen. Alternativ B, som omfatter en andel plasskrevende detaljhandel, er særlig vurdert i deltemaene Trafikale forhold og Næringsliv. I konsekvensvurderingene er altså følgende alternativer studert: Alternativ 1A: Hele nedre del avsettes til forretning / næring (plasskrevende handel / annen næring), hvorav 3000 m 2 detaljhandel (dagligvarer). Alternativ 1B: Som alternativ 1A, men hvor plasskrevende detaljhandel utgjør ca 20 % av byggearealet. Dette alternativet vurderes kun for deltemaene trafikale forhold og næringsliv. Alternativ 2A: Som alternativ 1A, men hvor det avsettes nødvendig areal til storhall som ikke genererer utendørs aktivitet. Alternativ 2B: Som alternativ 1A, men hvor det avsettes nødvendig areal til storhall som genererer utendørs aktivitet, for eksempel gjennom etablering av treningsløyper langs stier og traktorveger vest for tiltaksområdet samt mot Kil-kameratenes anlegg nord for tiltaksområdet. Dette alternativet vurderes kun for deltemaene naturmiljø, landbruk og reindrift. MULTICONSULT AS 30.B9815