Resultatbasert finansieringssystem for Revidert per november 2007
2
INNHOLD 1. PRINSIPPMODELL...4 2. UNDERVISNINGSTILDELING...4 2.1. RESULTATBASERT UNDERVISNINGSTILDELING... 4 2.1.1. Kategorier... 4 2.1.2. Plassering av emner i kategorier... 5 2.1.3. Studiepoeng... 5 2.1.4. Samarbeid om emner... 5 2.2. INTERNASJONALISERING... 6 2.2.1. Utvekslingsstudenter... 6 3. FORSKNINGSMODELLEN...7 3.1. RESULTATBASERT FORSKNINGSTILDELING... 7 4. GRUNNBEVILGNING...8 5. STRATEGISK TILDELINGER...8 3
1. Prinsippmodell Finansieringssystemet er i prinsippet bygd opp med en undervisningstildeling, en forskningstildeling, en grunnbevilgning og en strategitildeling: Institutt Institutt A Institutt B Institutt C Sum institutter 27 % 18 % 50 % 5% A Undervisningstildeling Resultat-basert undervisningstildeling Internasjonalisering B Forskningstildeling Resultatbasert forskningstildeling C Grunnbevilgning D Strategisk (A+B+C+D) Sum Modellen omfatter fordelingen av nettotildelingen mellom instituttene. 2. Undervisningstildeling 2.1. Resultatbasert undervisningstildeling Den resultatbaserte undervisningstildelingen baserer seg på de kategorier UFD benytter i sin tildeling overfor UMB. I det et institutt ved UMB oppretter et nytt studieprogram vil dette av UFD bli plassert i en kategori ut i fra nasjonale standarder. Ved opprettelsen av et nytt emne må instituttet knytte dette emnet til et studieprogram. Studiepoengsproduksjonen i dette emnet vil være en del av utellingen i den kategorien programmet er plassert i (se Figur 1). Tildeling vil basere seg på de historiske tall som fremkommer kalenderåret to år før budsjettåret. Instituttets poeng vil fremkomme på følgende måte: = S K U P i e [ ] e e A F Kategori Studiepoeng Program Studiepoeng Emne Tildeling hvor: e i S K U A-F P = emne = institutt = studiepoeng = antall beståtte kandidater = kategori A-F = poeng Institutt Figur 1 Tildelingen vil fremkomme som på følgende måte: Pi Ti = N i P hvor: T = tildeling i = institutt P = poeng N = beløp til fordeling 2.1.1. Kategorier 4
Kategori Studium Poeng A Kliniske studium o.a. 102 B Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger o.a. 78 C Realfag på høyere grads nivå o.a. 52 D Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, enkelte 38 kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag E Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå. Ikke-utøvende 32 kunstutdanninger F Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere gradsnivå 26 Vektingen er å anse som politisk fastsatte størrelser som avspeiler prioriteringer og vurderinger av reelle og grunnleggende forskjeller mellom de ulike aktivitetene. 2.1.2. Plassering av emner i kategorier Faglærer knytter emnene til studieprogram ved emneregistrerringen. Instituttene godkjenner emnene og dermed studieprogramtilknytningen. En må i utgangspunktet se på hva som er den primære målgruppen for et emne, og en vil da f.eks. forvente at den primære målgruppen for emner på 100 og 200 nivå vil være studenter på lavere grads studier. Dersom en ikke er i stand til å plassere emner ut fra målgruppe, nivå eller andre fornuftige kriterier må instituttet, etter konsultasjon med studieavdelingen, gjøre et valg. Valget må imidlertid være rimelig i forhold til at man kan bli avkrevd en forklaring fra Riksrevisjonen. 2.1.3. Studiepoeng Omfatter eksamensdata ved egenfinansierte studenter. Dataene omfatter kun nye studiepoeng avlagt av personer med studierett ved institusjonen, dvs. at studiepoeng ved gjentak og studiepoeng avlagt av privatister ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Studiepoeng avlagt av doktorgradsstudenter er holdt utenfor. 2.1.4. Samarbeid om emner Kjøp av tjenester fra et annet institutt Dette gjelder betaling for innsats fra ansatte ved et annet institutt enn det som holder emnet. Følgende gjelder for betaling for innsats: Tjenesten skal internfaktureres og betales som ordinære fakturaer angående kjøp av tjenester fra eksterne tjenesteytere når tjenesten er utført (et annet institutt enn det som gir emnet er slik sett å anse som en ekstern tilbyder man kjøper en tjeneste fra). Dvs. at fakturaen sendes til det instituttet som er ansvarlig for emnet med forfall til betaling etter standard frister. Størrelsen på oppdraget skal avtales på forhånd (dvs. at man betaler for et utført arbeid i henhold til vedlagte timelister og en avtalt maksimal ramme for oppdraget). Oppdraget prises til lønn inkl. sosiale utgifter etter det lønnstrinn den konkrete personen har (dvs. at det instituttet som kjøper tjenesten betaler det instituttet som utfører oppdraget for medgåtte lønnsutgifter). Fordeling av poenguttelling ved reelt samarbeid Der institutter reelt samarbeider om emner kan poenguttellingen deles. Denne formen for avtalt poengdeling kan ikke benyttes dersom et institutt står for mindre enn 25 % av de tildelte poengene i et emne (dvs. at da er det reelt snakk om kjøp av en tjeneste fra det andre instituttet). Følgende gjelder for fordeling av poenguttelling for innsats: Samarbeid og poengdeling skal skje etter avtale inngått før oppstart av et emne det aktuelle semester/de aktuelle semestre. 5
Fordelingsnøkkel (prosentvis fordeling av poeng) avtales på forhånd i avtale mellom instituttene. Fordelingsnøkkel skal baseres på emnebudsjett og avtalt fordeling av ressursbruk, inklusiv interne arbeidstimer og utgifter til drift av emnet. Den avtalte fordelingsnøkkelen danner basis for tildeling i finansieringssystemet. De involverte institutter er ansvarlige for selv å sørge for at opplysningene om fordelingsnøkkel er økonomiavdelingen i hende innen utgangen av februar året etter produksjonsåret. Instituttleder ved alle involverte institutter sender e-post til okavd@umb.no som angir emne, emnekode og prosentfordeling mellom institutter. 2.2. Internasjonalisering De institutter som sender ut studenter på opphold over tre måneder premieres med UFDs til en hver tid gjeldende sats (for budsjettåret 2005 kroner 5 400 per student) som et incitament for videre innsats på området. For de innreisende studenter med opphold over tre måneder vil Internasjonalt kontor (IO) premieres med et tilsvarende beløp per student da de i forbindelse med disse studentene har en del utgifter. Ordningen er ikke ment å skulle dekke kostnader ved internasjonalisering, men skal være en stimulans for økt utveksling, samt internasjonalisering av virksomheten. Tildeling vil basere seg på de historiske tall som fremkommer to år før budsjettåret. 2.2.1. Utvekslingsstudenter Omfatter alle inn- og utreisende utvekslingsstudenter som er omfattet av en utvekslingsavtale eller utvekslingsprogram med varighet på tre måneder eller mer. Studenter under kvoteprogrammet er inkludert, mens individbaserte avtaler ikke inngår i beregningsgrunnlaget. 6
3. Forskningsmodellen 3.1. Resultatbasert forskningstildeling Forskningsmodellen er basert på følgende beregning: Indikator Vekt Datakilde 1 Godkjente disputaser 0,20 Studieavd. 2 EU-midler (regnskapsført omsetning) 0,15 Agresso 3 NFR-midler (regnskapsført omsetning) 0,10 Agresso 4 Publiseringspoeng 0,45 DBH 5 Formidling 0,10 BIBSYS ForskDok 6 Patenter 50.000,- per patent. Dekkes av potten før resten fordeles Forskningsavd. mellom de fem andre indikatorene. 1. Avlagte dr. gradsdisputaser 2. Inkluderer alle forskningsprosjekter finansiert av EU. Tallmaterialet hentes fra Agresso og baserer seg på regnskapsførte kostnader på prosjektene. 3. Inkluderer alle prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Tallmaterialet hentes fra Agresso og baserer seg på regnskapsførte kostnader på prosjektene. 4. Jf. DBH http://dbh.nsd.uib.no/vitpub/dokumentasjon.jsp 5. Tildeling på grunnlag av formidling baseres på antallet registreringer i følgende kategorier i ForskDok: A17 Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift A18 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift A42 Kronikk i dags-/ukepresse A43 Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter D33 Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse D41 Populærvitenskapelig foredrag E21 Kunstverk E22 Kunstutstilling X15 Deltakelse i radio/tv-program av faglig/populærvitenskapelig karakter 6. Søknad om patent inngitt skriftlig til Patentstyret, andre nasjonale patentmyndigheter eller internasjonale organisasjoner Poengtildeling vil basere seg på de historiske tall som fremkommer kalenderåret to år før budsjettåret. 7
4. Grunnbevilgning Grunnbevilgningen baserer seg på historikk. Utgangsposisjonen for dette fremgår av tabellen under. Andel av grunnbevilgning Budsjettenhet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 11,8 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 17,2 % Institutt for landskapsplanlegging 7,1 % Institutt for matematiske realfag og teknologi 18,3 % Institutt for naturforvaltning 12,9 % Institutt for plante- og miljøvitenskap 23,9 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning 6,7 % Noragric 2,1 % Sum instituttene 100,0 % 5. Strategisk tildelinger Dette elementet i modellen ligger inne for å ivareta behovet for i perioder å kunne gi en strategisk tildeling i forbindelse med: A. Faste strategiske bevilgninger over en gitt periode (med mulighet for fornying) For å sikre strategisk viktig nivåheving knyttet til utvalgte deler av aktiviteten For å sikre eller opprettholde aktivitet innen viktige men små miljøer B. Større strategiske satsninger knyttet opp til bestemte typer aktivitet over en bestemt periode For å operasjonalisere eller implementere strategiske planer C. Midler til oppstart og støtte av konkrete aktiviteter i påvente av at aktiviteten gir uttelling over de resultatbaserte delene av budsjettmodellen Et viktig poeng med denne delen er å kunne ivareta de skjønnsmessige vurderinger som ikke kan ivaretas gjennom en modell. 8