Rapport fra forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste Forprosjektets varighet: 01.12.12 15.03.13 Anne Grete Valbekmo, 15.mars 2013 prosjektleder - Side 1 av 13
Innhold: 1. Innledning... 3 1.1. Kort om Rusbehandling Midt-Norge HF... 3 1.2. Bakgrunn for forprosjektet... 4 1.3. Mål for prosjektet... 4 1.4. Arbeidsform i forprosjektet... 4 1.5. Informasjonsarbeidet... 5 2. Formelle prosesser... 6 2.1. Brønnøysundregistret... 6 2.2. Regnskapsavslutning... 6 2.3. Avviklingsstyre... 6 2.4. Arbeidsavtaleoverføring... 6 2.5. Brukerutvalg for RMN... 6 2.6. KoRus... 6 2.6.1. Lærings- og mestringssenteret... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.6.2. FoU... 6 2.7. Bygningsmasse... 6 2.8. Avtaler (leasing, driftsavtaler etc)... 7 2.9. Legehjemler... 7 2.10. Avtaler med offentlige og private institusjoner... 7 2.11. Avtaler med kommunene... 7 2.11.1. Tjenesteavtaler... 7 2.11.2. Avtaler om integreringstiltak... 7 3. Viktige forutsetninger... 8 3.1. IKT-systemer... 8 3.2. Vurderingsarbeid TSB... 8 3.3. Møtestrukturer Regionalt fagledernettverk... 8 3.4. Integrerte pasientforløp... 8 3.5. Integreringstiltak i kommunene... 9 3.6. Pasientflyt mellom HF ene, inkl. gjestepasientoppgjør... 9 3.7. Finansieringssystem... 9 4. Hva bør vektlegges ved hvert enkelt HF ved innpassing?... 10 4.1.1. Anbefalinger/føringer for HF ene... 10 4.1.2. HF enes vurderinger... 10 5. Tidsaspektet... 11 5.1. Fusjon 31.12.13... 11 5.2. Fusjon 31.12.14... 12 - Side 2 av 13
6. Konsekvensanalyse... 13 7. Konklusjon/anbefaling... 13 1. Innledning 1.1. Kort om Rusbehandling Midt-Norge HF Helse-Midt-Norge RHF fikk ansvaret for Tverrfaglig Spesialisert Behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) gjennom rusreformen i 2004. Stortingets intensjon med reformen var å gi rusmiddelavhengige tilgang til spesialiserte helsetjenester på linje med befolkningen for øvrig. Videre var intensjonen å skape en holdningsendring til rusproblematikk, gjennom å synliggjøre rusmiddelavhengige og rusbehandlingstilbudet. I styresak 69/03, der beslutningen ble å organisere rusbehandling i eget foretak, ble det drøftet 3 ulike modeller: 1. Eget foretak for rusfeltet 2. Rustiltakene legges til det helseforetak de geografisk hører til 3. Tiltakene organiseres under en rusmiddelavdeling knyttet til ett av foretakene Styret var i sin behandling svært opptatt av avveiningen mellom modell 1 og 2, og endret administrasjonens forslag ved å legge til at den langsiktige målsettingen er å integrere rusfeltet i foretakenes øvrige virksomhet. Hensikten med et eget HF var å sikre tilstrekkelig ledelsesmessig oppmerksomhet ved å organisere rusbehandlingsvirksomheten høyt i organisasjonen og sørge for gjennomføringskraft for de betydelige endringer som måtte til. Oversikt over dagens behandlingstilbud TSB i Helse Midt-Norge: Avd. for rusrelatert psykiatri Namsos Levanger Namsos Kompetansesenter rus Levanger Trondheim Ålesund Steinkjer Verdal Levanger Behandlingsklinikker Trondheimsklinikken Lade Behandlingssenter NKS Kvamsgrindkollektivet Tyrilistiftelsen Veksthuset Molde Vestmo Behandlingssenter Kristiansund Molde Sunndalsøra Melhus Stjørdal Trondheim Røros Rusteam/PsykiatriskUngdomsTeam Trondheim Kristiansund Molde Volda Ålesund Ålesund Volda - Side 3 av 13
For mer utfyllende informasjon om Rusbehandling Midt-Norge HF, se deres faglige grunnlagsdokument 2012, vedlegg xx. 1.2. Bakgrunn for forprosjektet Måloppnåelse og organisering av Rusbehandling Midt-Norge HF ble evaluert i 2007 av IRIS med til dels meget gode resultater. I 2012 fikk styret for HMN RHF en oppdatering på utviklingen og fremtidige utfordringer på rusfeltet i sak 37/12. Samdatatall bekrefter at man begynner å nærme seg et aktivitetsnivå og en robusthet i styrets langsiktige målsetting om integrering bør kunne gjennomføres, hvordan en fremtidig organisering og videreutvikling av rusfeltet bør være samt identifisere praktiske forhold som må håndteres i en fusjon. Hovedbegrunnelsen for en normalisering av organiseringen med å integrere rusforetaket i øvrig spesialisthelsetjeneste, er at en nå nærmer seg et robust nivå på opptrapping av aktivitet og kvalitet, samt at de neste store utviklingsområdene er de utfordringer økning i alkoholkonsum vil gi hele helsevesenet. Dette vil kreve tettere samarbeid gjennom integrerte pasientforløp mellom: sykehusenes akuttavdelinger, indremedisinske avdelinger og TSB enhetene de forskjellige poliklinikkene innen psykisk helsevern og TSB kommunene og alle tre spesialisthelsetjenestegrener Det vil på sikt være lettere å dekke disse integreringsbehovene innenfor samme ledelsesapparatet enn som i dag gjennom avtaler mellom kommunene og en oppdelt spesialisthelsetjeneste, og lettere enn gjennom avtaler mellom Rusbehandling Midt-Norge og de andre HF ene. En godt planlagt integrering vil kunne ivareta og videreføre det gode som er bygd opp gjennom opptrappingen av rusbehandlingen i Midt-Norge. Målsettingen med en tettere integrering er: Styrke utviklingen av tilbudet til mennesker med sammensatte lidelser. Et økende antall personer med rusavhengighet har samtidig også psykiske og somatiske lidelser. Videreutvikle TSB som selvstendig fagområde, og ivareta det som er bygget opp i løpet av inneværende opptrappingsplan. Overføre kulturelement fra Rusforetaket til øvrig spesialisthelsetjeneste og visa versa. Tilrettelegge for tettere samhandling med kommunenes satsing på rusfeltet 1.3. Mål for prosjektet Forprosjektet skal etablere et beslutningsgrunnlag som skal angi: Når en integrering i øvrige spesialisthelsetjeneste bør gjennomføres. Hvilke formelle forhold som må avklares Vurdere hvor lang tid det er riktig å bruke på selve gjennomføringen Hvilke rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til en ny organisasjonsform. 1.4. Arbeidsform i forprosjektet Prosjektgruppa har vært bredt sammensatt. Deltagerne har vært: Lars Magnussen, RHF Trond Håvard Eidet, RHF (Representerer HR-kompetanse) Mats Troøyen, økonomikompetanse Torunn Aurstad (avd.leder avdeling for rusrelatert psykiatri), HNT - Side 4 av 13
Ketil Gaupset (klinikksjef), HMR Tor Åm (samhandlingsdirektør), St.Olav Dag Hårstad, RMN Ole Lorvik, RMN Roar Skolseg, repr. private institusjoner Cato Johanssen, brukerrepresentant Laila Langerud, brukerrepresentant Erik Strandbakke, Ansatterepresentant RMN Ingun Flakne Solberg, Hovedverneombud RMN Per Magne Bae, HEMIT (For å ivareta problemstillinger vedr. IKT) Prosjektgruppa har hatt fysiske møter og videomøter. Utover dette har prosjektgruppen hatt mail-dialog, samt at ekstranett er benyttet som arbeidsplattform. For oversikt over arbeidsgruppas møter, se vedlegg xx. Skal referatene legges ved? 1.5. Informasjonsarbeidet Det ble laget en kommunikasjonsplan tidlig i forprosjektet. Skrive noe om hvordan dette er utført informasjonsbrev, powerpoint, intranett osv. Har det vært utfordringer etc - Side 5 av 13
2. Formelle prosesser Forprosjektgruppas mandat har vært å sørge for at alle formelle prosesser som må ivaretas er beskrevet. Gruppa har kartlagt de aktuelle formelle prosessene, og disse er beskrevet i kapitlene nedenfor. 2.1. Brønnøysundregistret Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? 2.2. Regnskapsavslutning Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? 2.3. Avviklingsstyre Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? Årsmelding, styrets årsberetning. 2.4. Arbeidsavtaleoverføring Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? Prinsipp for innplassering av personell legges til grunn 2.5. Brukerutvalg for RMN Bør det gjøres endringer i HF ene sine brukerutvalg på bakgrunn av fusjon? Hvordan sikre ivaretakelse av brukermedvirkning på rus i andre HF, både i planleggingsfasen og etter at fusjon er gjennomført? 2.6. KoRus KoRus er et av sju kompetansesenter for rusfaget i Norge. De er finansiert av Helsedirektoratet, og får oppdragsdokument fra direktoratet. KoRus i Midt-Norge får i tillegg oppdragsbrev fra RMN. KoRus har hovedkontor i Trondheim, der de er samlokalisert med Trondheimsklinikken. I tillegg har KoRus en avdeling i Levanger, og en avdeling i Ålesund. KoRus har 33 ansatte. LMS ligger under KoRus, samt en FoU-avdeling. FoU og LMS er finansiert av RMN. 2.6.1. Lærings- og mestringssenteret Opprettet i forhold til opplæring av pårørende, herunder barn, jfr styresak 37/12, s.5. Hva gjøres med dette etter fusjon? 2.6.2. FoU RMN finansierer i dag stillinger som ligger i KoRus, og som driver med forskning. Hva gjøres med dette etter fusjon? 2.7. Bygningsmasse Det er viktig å sikre god ivaretakelse av de formelle omkring overføring av bygningsmasse. Her legges inn en oversikt over bygningsmassen, inkl. verdivurdering. Beskrivelse av hvordan bygningsmassen bør overføres til HF ene.. Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? - Side 6 av 13
2.8. Avtaler (leasing, driftsavtaler etc) Hvilke avtaler finnes? Oppsigelsestid? Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? Oversikt over gjeldende avtaler, inkl. beskrivelse av hvordan og når de bør overføres til HF ene. Beskrivelse av hvordan de bør ivaretas i ny organisering? 2.9. Legehjemler Det Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? 2.10. Avtaler med offentlige og private institusjoner Helse Midt-Norge disponerer i alt 215 døgnplasser for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og inkludert 5 plasser ved Valdresklinikken som del av rammeavtale. Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? Oversikt over avtaler med private institusjoner settes inn. Hvordan skal de private avtalene forvaltes, herunder ivaretakelse av regelmessig oppfølging av aktivitet og kvalitetsdata? Fortsette dagens praksis med styrerepresentasjon? 2.11. Avtaler med kommunene 2.11.1. Tjenesteavtaler Beskrivelse av hvordan avtalene med kommunene kan ivaretas etter fusjon, med tidsplan. Er det naturlig å ta dette ved neste revisjon av tjenesteavtalene? Starten på nytt år? Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? 2.11.2. Avtaler om integreringstiltak Rusbehandling Midt-Norge samarbeider i dag med 10 kommuner om drift av integreringstiltak. Videre utvikling av samhandlingen med, og innholdet i tiltakene, er naturlig innsatsområde i lys av stortingsmelding 30 og samhandlingsreformen. De 10 kommunene er tiltakene er. Kostnader. Avtalenes varighet. Hvilke avtaler skal videreføres, og hvem skal stå som eier? - Side 7 av 13
3. Viktige forutsetninger 3.1. IKT-systemer Først en innledning med hva som finnes av ulike systemer. Ha med tabell/oversikt. Levert en bestilling til HEMIT i form av prosjektoppdrag for et forprosjekt; IKT. Skrive kort hva bestillingen var. Hva utfordringene er? Legge ved svaret fra HEMIT. Beskrivelse av hvordan arkivfunksjonen ivaretas i dag. Beskrivelse av hvordan den bør ivaretas i ny organisering, samt beskrivelse av hva som må gjøres for å komme dit. Både pasientadministrativt system og administrativt system. Vil dette naturlig bli en del av IKTsystemer, eller trengs eget kapittel ift. arkiv? Ha med noe omkring IKT-strategier. Er det IKT-strategier som en bør hensynta? 3.2. Vurderingsarbeid TSB Det er viktig å sikre at vurderingsarbeidet i TSB blir ivaretatt på en god måte etter fusjon. Her settes inn en beskrivelse av dagens måte vurderingsarbeidet gjøres på. Anbefaling av hva som bør videreføres, og evt. hvordan. Klipt fra faglig grunnlagsdokumentasjon: 3.3. Møtestrukturer Regionalt fagledernettverk Oversikt over de møtene som opprettholdes etter fusjon. Hva mangler ut fra dette? Hva er behovet med et Regionalt fagledernettverk for TSB? Ha med en konklusjon av hva forprosjektet anbefaler. 3.4. Integrerte pasientforløp Differensiering mellom kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvarsområde og samhandling i gråsoneområder er av stor betydning. Prosjekt Integrerte pasientforløp med rus, somatikk og psykisk helsevern og kommunene har som hensikt å skape mer sammenheng i det totale tilbudet. Hva gjør vi med dette prosjektet? Hvem skal være eier/driver? Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? - Side 8 av 13
3.5. Integreringstiltak i kommunene Rusbehandling Midt-Norge samarbeider i dag med 10 kommuner om drift av integreringstiltak. Videre utvikling av samhandlingen med, og innholdet i tiltakene, er naturlig innsatsområde i lys av stortingsmelding 30 og samhandlingsreformen. De 10 kommunene er tiltakene er. Kostnader. Avtalenes varighet. Hvem skal eie avtalene etter fusjon? Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? 3.6. Pasientflyt mellom HF ene, inkl. gjestepasientoppgjør Hvilke formelle aktiviteter må gjøres, når og av hvem? Legge inn en modell/beskrivelse av samhandling mellom HF ene. Skrive noe om hva som bør være regionale tilbud. Retningslinjer for pasientoppgjør. 3.7. Finansieringssystem Prinsipp for finansiering; Er det behov for endring finansiering av rusbehandling i en ny modell? Nå er det rammefinansiering. Det vil komme en ny finansieringsmodell 01.01.2015 (kommunal medfinansiering, innsatsstyrt finansiering?) Hva er mulighetene for stimulering i ønsket retning? Hva er ønsket retning? - Side 9 av 13
4. Hva bør vektlegges ved hvert enkelt HF ved innpassing? 4.1.1. Anbefalinger/føringer for HF ene Målsettingen med en tettere integrering er: Styrke utviklingen av tilbudet til mennesker med sammensatte lidelser. Et økende antall personer med rusavhengighet har samtidig også psykiske og somatiske lidelser. Videreutvikle TSB som selvstendig fagområde, og ivareta det som er bygget opp i løpet av inneværende opptrappingsplan. Overføre kulturelement fra Rusforetaket til øvrig spesialisthelsetjeneste og visa versa. Tilrettelegge for tettere samhandling med kommunenes satsing på rusfeltet Disse målsettingene bør være førende for organisering av TSB i det enkelte foretak. St.meld. 30 (2011-2012), Se meg! en helhetlig rusmiddelpolitikk vil også være førende for organiseringen. St.meldingen har nettopp vært på høring. Det som bør vektlegges er blant annet intensjonen i meldingen, nemlig en tyngre vekt på kommunal innsats og forebygging. Forprosjektet utformet en bestilling til HF-direktørene med følgende innhold Hvilke anbefalinger har forprosjektgruppa vedr prosessen med innpassing av TSB inn i foretakene? Hva bør vektlegges? Hva bør de være obs på? Bør det organiseres som prosjekt i HF ene? Skal det kjøres et prosjekt i regi av RHF et, samtidig som HF ene har lokale prosjekter? 4.1.2. HF enes vurderinger Skrive om HF ene sine vurderinger omkring innpassing av TSB i eget foretak. Ha underkapittel? Et kapittel pr HF? - Side 10 av 13
5. Tidsaspektet Erfaringsmessig ser en at det er viktig å legge slike fusjoner rundt årskifte. Det er to tidspunkter for fusjon som ser ut til å være aktuelle. Det ene er 31.12.13, og det andre er 31.12.14. Dele inn arbeidet i tre faser? Fase 1 Forberedelse/planlegging: Tidshorisont: minimum sju måneder før årskifte? Arbeidsoppgaver: For eksempel at HF ene må forberede seg, bestemme hvordan de vil organisere TSB. Ansatte må få opplæring i nye IKT-verktøy der dette er aktuelt. IKT-systemer må være harmonisert før fusjon hvor lang tid trenger Hemit til dette?. Fase 2 - Gjennomføring: Tidshorisont: 15.12.xx 15.01.xx Arbeidsoppgaver: Fase 3 - Etterarbeid: Tidshorisont: 15.01.xx xx.xx.xx Arbeidsoppgaver: Det kan være aktiviteter som er påbegynt før årsskifte som må sluttføres litt ut i det nye året (er det aktiviteter som tar tid, men som godt kan sluttføres utover våren?), tjenesteavt. med kommunene, etc. 5.1. Fusjon 31.12.13 Oppstart Fusjon Evaluering 01.07.13 01.09.13 31.12.13 15.01.14 28.02.14 Fase 1: Forberedelse/planlegging Fase 2: Gjennomføring Fase 3: Arbeid etter fusjon Skrive ned ulemper og fordeler. Det blir et tett tidsskjema. Hvilke konsekvenser har det? Må sette av nok ressurser. Mye som skal planlegges og på plass på kort tid.hvilke andre store endringer er på gang som må tas hensyn til? Hva er HF ene sin egen vurdering? - Side 11 av 13
5.2. Fusjon 31.12.14 Oppstart Fusjon Evaluering 01.xx.14 01.xx.14 31.12.14 15.01.15 28.02.15 Fase 1: Forberedelse/planlegging Fase 2: Gjennomføring Fase 3: Arbeid etter fusjon Skrive ned ulemper og fordeler. Hvilke andre store endringer er på gang som må tas hensyn til? Hva er HF ene sin egen vurdering? - Side 12 av 13
6. Konsekvensanalyse 7. Konklusjon/anbefaling Gi meg trygghet til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan forandre, og visdom til å se forskjellen Reinhold Niebuhr - Side 13 av 13