for Rusbehandling Midt-Norge HF

Transkript

1 Årlig melding 2011 for Rusbehandling Midt-Norge HF til Helse Midt-Norge RHF 1

2 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte kan mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. Virksomhetsidèen er at alle brukere skal få et likeverdig tjenestetilbud innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Behandlingen skal baseres på verdiene respekt, kvalitet og trygghet. Målsettingen med å opprettholde et eget helseforetak for rusbehandling er å øke kapasitet og kvalitet slik at tilbudet er tilpasset befolkningens behov. Dette skal skje gjennom utvikling av en tydelig kunnskapsplattform, rekruttering av kompetent personell, kompetanseheving og en samlet faglig utvikling på tjenestene. Denne utviklingen skal skje i tråd med Nasjonal strategigruppe for rus og psykiatri, Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, og føringer gitt i eiers Langtidsbudsjett. Resultatmålet er utviklingen av en Midt-Norge modell for rusfeltet preget av behandlingsoptimisme, forpliktende samhandling og aktiv brukermedvirkning. Tjenesteutviklingen skal være basert på forskning, klinisk erfaring, brukererfaring og god ledelse. 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i var et aktivt og krevende år for Rusbehandling Midt-Norge, med fortsatt betydelig økning i pasienttilstrømningen. Det er særlig pasienttilstrømningen av gravide rusmiddelavhengige som har utfordret behandlingskapasiteten i hele behandlingsapparatet kraftig. Gjennom meget godt arbeid og omfattende omstilling i hele helseforetaket har man klart å gi pasientene forsvarlige tilbud og redusere de økonomske konsekvensene til et resultatavvik på 7 MNOK. Ventetider er redusert fra 103 til 84 dager. Fristbruddssituasjonen er slik at i 2011 har mer enn 1 av 5 ventet utover fastsatt behandlingsfrist, sammenlignet med mer enn 1 av 3 i Ventetidsregistrering i nasjonale registre er slik at pasienter som velger å vente på ønsket behandlingssted, defineres som pasientutsatt frist. Disse faller ut av nasjonal fristbrudds- og ventetidsstatistikk. Helsetilsynet gjennomførte ordinært tilsyn med tre av RMNs klinikker i 2011, og har konkludert med at bruken av pasientutsatt frist der manglende behandlingskapasitet er hovedårsak, skal registreres som fristbrudd. Helsedirektoratet vil utgi en revidert registreringsveileder. Avhengig av hva som blir resultatet av denne revisjonen vil praksis endres i løpet av Kapasiteten er styrket også i 2011 med økning på 66 % i antall polikliniske konsultasjoner (30 % økning i 2010). Videre er antall utskrivninger øket med 17% mens antall oppholdsdøgn er redusert med 3,1%. Øket bruk av rusakutt og generell reduksjon i liggetid har gitt et behandlingsinnhold i døgn som er kortere, har høyere 2

3 behandlingsintensitet og som gir færre behandlingsavbrudd. Antall fullførte behandlingsforløp er 83,95 %. Det er et systematisk og godt samarbeid med brukerutvalg, tillitsvalgte og vernetjeneste. Disses arbeid gir vesentlig bidrag til konstruktiv utvikling av tjenestene og foretaket. Trondheimsklinikken har hatt sitt første hele driftsår (åpnet 15.desember 2010). Hovedmålsetningen med Trondheimsklinikken med å legge til rette for en økt bredde og kvalitet på tjenestetilbudet er oppfylt. Samlingen av flere klinikker har gitt mer effektiv ressursutnyttelse og økt tverrfaglighet i behandlingen. Dette, sammen med samlokaliseringen med psykisk helsevern, har bidratt til å forbedre den faglige kvaliteten og fått etablert et mer sammenhengende tjenestetilbud. Statsråd Anne Grete Strøm Erichsen stod for høytidelig offisiell åpning 15. februar. Arbeide med å utvikle en egen forskningsavdeling og få opp volum og kvalitet på egen forskning har fortsatt i Rusbehandling Midt-Norges første doktorgrad ble avlagt sommeren Ytterligere to doktorgradsarbeider er i gang, og et post doc stipend er mottatt. Sengepost i Helse Nord Trøndelag ble åpnet i Levanger 15. februar. Denne etableringen har gitt et bredere tilbud til pasientene i Nord-Trøndelag, og har medført at tettere integrering mellom Rusforetaket og Helse Nord Trøndelag. Rusforetaket har satset tungt på ledelsesutvikling med eget mellomlederprogram samt lederutvikling for ledergruppen. Kontinuitet i strategier, styre og ledelse er viktig for den gode måloppnåelsen man har hatt over flere år. Helse Midt-Norge viser vei nasjonalt med sin satsing på rusbehandling, med eget Helseforetak for rus, og gode og virksomme strategier og gjennomføringsevne. Det har i løpet av 2011 blitt arbeidet mye med forberedelser til forhandlinger om overordnet samhandlingsavtale og tjenesteavtaler i Samhandlingsreformen. Av de områder hvor man ikke har lyktes like godt er det manglene russpesialitet for leger som er vår største hindring i å sikre god og forutsigbar legedekning. Målsettingen om å redusere ventetiden til 65 dager er ikke nådd. Målsettingen om null fristbrudd kan se ut som oppnådd, men det skyldes svakheter i nasjonal registreringspraksis. Ved utgangen av 2011 var 103 pasienter på venteliste på pasientutsatt frist. En betydelig del av disse vil dersom ny registreringspraksis innføres i løpet av 2012 være fristbrudd. Dette skyldes at kapasitet i rusfeltet i Midt- Norge ennå ikke er i tråd med befolkningens behov, og en av begrunnelsene for fortsatt opptrapping av rusbehandlingstilbudet. Det har ikke lyktes å kunne finansiere en felles døgnavdeling i Kristiansund sammen med Helse Møre og Romsdal (tidligere Helse Nordmøre og Romsdal) innenfor tildelt økonomisk ramme. 3

4 Det har heller ikke lyktes å utløse opsjon på dagtilbud ved Blå Kors Lade BehandlingsSenter eller opsjon på utvidelse av kapasitet ved Tyrilistiftelsen, Høvringen innenfor tildelt økonomisk ramme. For øvrig vises til matrisen under kapittel RAPPORTERING PÅ KRAV I OPPDRAGSDOKUMENT 2011 Rapportering på krav i Oppdragsdokument 2011 og tilleggsdokument til Oppdragsdokument er gjort i styringsmatrisen i Virksomhetsportal (utskrift vedlagt). 3. RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLLEN Rapportering på krav i Foretaksprotokollen er gjort i styringsmatrisen i Virksomhetsportal (utskrift vedlagt). 4 STYRETS PLANDOKUMENT 4.1 Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor opptaksområdet Rusproblemene i samfunnet øker. Basert på tall fra HUNT 3 er mennesker i Midt-Norge i faresonen for å utvikle alkoholavhengighet. Tilsvarende tall for narkotikamisbrukere er vanskeligere å fastslå, men det legges til grunn at mennesker er narkotikaavhengige i Midt-Norge. Mange flere er sporadiske brukere av narkotiske stoffer. Misbruk av legemidler er økende, uten at konkrete tall er tilgjengelige. Ungdoms alkoholforbruk er noe redusert, men drikkingen er mer polarisert. Dvs. de unge som drikker, drikker mer enn før, mens de som utsetter debut blir flere. Ungdoms eksperimentering med narkotika er redusert de siste 5 år Økonomiske rammeforutsetninger Styret i HMN har i Langtidsbudsjett lagt til grunn en opptrapping av midler til rusbehandling over de neste 3 år til et nivå tilsvarende behovsanslaget gitt i Magnussenutvalget. Helse Midt-Norge RHF vil i løpet av 2012 sluttføre arbeide med å kvantifisere befolkningens behov for tverrfaglig spesialisert rusbehandling Personell og kompetanse I RMN er dagens situasjon at det er krevende å rekruttere til lege og psykologstillinger. Tildeling av legehjemler og godkjenning av Rus og avhengighetsmedisin som egen spesialitet er avgjørende for å bedre på dette. Det oppfattes ikke som problematisk å rekruttere verken medisinskfaglig eller sosialfaglig personell med høyskoleutdanning. 4

5 4.1.4 Bygningskapital status og utfordringer Det er i 2011 gjort nødvendige bygningsmessig vedlikehold på Veksthuset i Molde, og Vestmo i Ålesund. Vedlikeholdsetterslepet er størst på Vestmo. Forvaltning av realkapitalen i bygningsmasse er likevel tilfredsstillende, fordi det i langtidsbudsjett er prioritert noe mer midler til slikt vedlikehold. De midlertidige byggene ved Veksthuset og Vestmo (rusakutt og poliklinisk seksjon). er det nødvendig å finne permanente løsninger for på begge steder i løpet av en 5 årsperiode. Dette krever investeringer. Øvrig virksomhet utøves fra leide lokaler. 4.2 Helseforetakets strategier og planer Stortingsmelding om ruspolitikk kommer i løpet av Denne kan bli førende for rullering av langtidsbudsjettet. Hovedutfordringen er å gjøre rusbehandlingstilbudet mer tilgjengelig for befolkningen, samt sørge for at tjenestene er dokumentert virkningsfulle og av god kvalitet. Styrets strategier er forankret i nasjonal opptrappingsplan for rus og nasjonal strategigruppe II for rus og psykiatri. Styrets årlige strategisamling vil ved behov justere strategiene som følge av konkretiseringer av både lover og forskrifter knyttet til innføring av Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av nasjonal ruspolitikk, samt tilgjengelige økonomiske rammer Uavhengig av disse vil det strategiske arbeide med å gjøre tjenestene mer tilgjengelige fortsette: Oppbygging av rusavdeling i Kristiansund Videreutvikling av poliklinisk tjenestetilbud herunder mulig desentralisering til Røros sykehus Videreutvikle tilbudet i rusakutt, særlig i samhandling med somatikk Redusere liggetid og øke behandlingsintensitet for å nå flere pasienter. Dette medfører øket behov for avrusningskapasitet og øket antall behandlere. Bruke arbeidet med pasientforløp til tettere integrering og samhandling med psykisk helsevern og somatikk, samt kommuner. Videreutvikle samhandlingen med kommuner, særlig ved å stimulere til øket kommunal innsats overfor pasientgruppen 5

6 Andre sentrale strategiske områder: Mer systematisk brukerinnflytelse i behandlingen Bedre tilgjengelighet til tjenestene gjennom kortere ventetider og mer differensiert behandlingstilbud med høyere behandlingsintensitet Aktivitetsveksten tidligst mulig i et pasientforløp for å nå pasientene i en tidlig fase i sin problemutvikling Bedret kvalitet for å sikre at pasientene får tjenester av god kvalitet og høy sikkerhet, opplever trygghet og bli møtt med respekt Dokumentere kunnskapsbase og effekt av behandling gjennom brukerundersøkelser, mer forskning, styrke fagfolks og brukernes kompetanse, samt videreutvikle god ledelse Sikre tilgang på arbeidskraft gjennom å være en foretrukket arbeidsgiver gjennom systematisk arbeid med arbeidsmiljø, dyrke arbeidsglede og inkludere og ansvarliggjøre den enkelte medarbeider Sikre mer stabil legedekning gjennom å arbeid for innføring av egen spesialitet for rus- og avhengighetsmedisin Drive utstrakt samhandling basert på godt innarbeidede pasientforløp som legger til rette for samhandling med kommunenes kompetente enheter. God samhandling rundt pasienter som trenger tjenester fra rus, psykisk helsevern og/eller somatikk. Rusbehandlingen integrert tettere med både psykisk helsevern og somatikk gjennom å utvikle gode integrerte pasientforløp kommune TSB somatikk psykisk helsevern. Rusforetaket er avhengig av forutsigbarhet og langsiktighet i opptrapping av rusfeltet. Dette fordi egen omstillingsevne ikke et tilstrekkelig til å nå et nivå som er tilpasset befolkningens behov. Samdatatall viser at kostnader til rusbehandling per innbygger i Midt-Norge er vesentlig lavere (73%) enn landsgjennomsnittet. Behandlingsbehovet er beregnet til ca 92% (Magnussenutvalget) En Europeisk studie av mortalitet i rusmiddelmisbrukerpopulasjonen sannsynliggjør at man vil kunne oppnå betydelig reduksjon i overdosedødsfall, kreft, hjerte/kar og leversykdomsdødsfall, samt dødsfall som følge av skader, gjennom øket satsing på rusbehandling. Det er derfor ønskelig med en 6

7 analyse på hvilken effekt rusbehandling har for reduserte samfunnskostnader, herunder hvilke reduserte kostnader øvrig spesialisthelsetjeneste vil ha med et bedre utbygget tilbud innen TSB 7