RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET

Transkript

1 RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET Sak 34/08 Strategi for MNK-Rus arbeid Saken behandles i Møtedato Møtesaksnummer Styret for Rusbehandling Midt - Norge HF /08 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Administrerende direktør Dag Hårstad og Fagdirektør Reidar Hole ADM DIREKTØRS FORSLAG TIL VEDTAK: Styret vedtar fremlagt strategi, med de endringer som fremkom i styremøtet. Styret ber om at måloppnåelse for MNK-Rus rapporteres som for øvrig virksomhet i årlig melding.

2 HENSIKT Hensikten med dette saksfremlegget er å gi en overordnet beskrivelse av roller og hovedmål for MNK-Rus sin aktivitet og anbefalte hovedveier for å løse disse, gjennom formulering av en strategi for MNK-Rus sitt arbeide. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg 1: Vedlegg 4 til sak 39/07 Vedlegg 2. Grunnlagsdokument fra leder MNK-Rus, Strategi for organisasjons og oppgaveutvikling av MNK, GJELDENDE FORUTSETNINGER OG FAKTISKE OPPLYSNINGER MNK-Rus er ett av 7 regionale rusfaglige kompetansesentre som mottar årlig oppdragsbrev og driftsfinansiering fra Helsedirektoratet. MNK-Rus eies av Rusbehandling Midt-Norge (RMN), RMNs forskningsenhet og Lærings- og mestringssenter (LMS-Rus) er lagt til MNK-Rus. Oppdrag og finansiering av disse skjer i hovedsak gjennom skriftlige lederkrav og budsjettprosess i RMN. Den delen av MNK-Rus virksomhet som er omfattet av oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet berøres i mindre grad her, kun med hovedformål å understreke viktigheten av sammenheng mellom disse oppdragene og oppdragene fra RMN, for å hente ut gode synergieffekter på all samhandling, forebygging og kompetanseheving. Flytting til Trondheimsklinikken i 2010 gir muligheter til større strategiske endringer. Denne muligheten må benyttes, og det er derfor av stor betydning å utmeisle hovedretninger i god tid som legger til rette for slike endringer i Spørsmålet om tilknytting av landets kompetansesentre er ikke avklart. Vi legger derfor til grunn videreføring av dagens organisering. HELHETLIG DRØFTING 1. MNKs kjerneoppgaver: MNKs kjerneoppgaver er: Bidra til rusforebyggende arbeid i kommunene. Drive formidling og utvikling av rusfaglig kompetanse overfor kommunene og spesialisthelsetjenesten. Videreutvikle arbeidet med tildelt nasjonalt spisskompetanseområde. Det er også et hovedmål at drift og utvikling av Lærings- og Mestringssenteret (LMS-Rus) skjer på en koordinert måte med RMNs enheter, de frivillige og brukerorganisasjoner, og kommunene. LMS-Rus gir betydelige forebyggingseffekter i regionen. MNK-Rus har siden 2007 blitt tillagt rolle som RMN-HF`s Forsknings- og Utviklingsavdeling (FOU-avdeling). FoU er et strategisk satsingsområde, og dette arbeidet skal styrkes. 2

3 2 Understøtte opptrappingsplanen for rus. Hovedveier for samhandling Den strategiske hovedbegrunnelse for det valg som ble gjort av adm dir i 2006 da MNK-Rus ble en egen operativ enhet i Rusbehandling Midt-Norge var å hente ut synergieffekter på samhandling og kompetanseheving mellom kommune og spesialisthelsetjenestenivå. Denne satsingen er vellykket, og bør videreutvikles. Statsrådens satsing på en samhandlingsreform styrker vår valgte strategi. Opptrappingsplanen for rusfeltet inneholder flere målområder hvor MNK-Rus har oppgaver, bl.a. samhandling mellom tjenestenivåene og innenfor nivåene, utvikling av bedre tjenester til pårørende til rusavhengige samt mer og bedre forebygging. Disse hovedoppgavene er i vesentlig grad rettet mot kommunene, men også mot spesialisthelsetjenesten. Etableringen av et Regionalt Rus forum i Midt-Norge, bestående av representanter for fylkesmennene, RMN og MNK-Rus er etablert. Det forutsettes at MNK-Rus benytter dette viktige strategiske forum aktivt, med målsetting å styre et koordinert løft mellom aktører som har selvstendige oppgaver ift felles mål i opptrappingsplanen. Avtalen med Kommunenes Sentralforbund (KS) og RMN omhandler den samme samhandlingen mellom nivåene som nevnt ovenfor. Dette understreker betydningen av at arbeidet i Regionalt Rus forum i Midt-Norge og det rådet som er etablert for forvaltning av avtalen sees i sammenheng. En av årsakene til manglende operasjonalisering av avtalen, kan være for lite trykk på informasjon og virkemidler både i RMNs organisasjon og i kommunene. Styrkingen av RMN s koordinerings- og samhandlingsenhet vil synliggjøre foretakets økte vektlegging på å operasjonalisere samhandlingen, særlig overfor kommunene. Det vil være et hovedsatsingsområde for MNK-Rus at opplæring og kompetanseheving i kommunene er spisset på hvordan man skal forvalte avtalen i praksis, og tett samarbeid med koordinerings- og samhandlingsenheten skal derfor vektlegges. Hovedveier for mer og bedre rusforebyggende arbeid MNK-Rus sitt arbeid for å oppnå mer forebygging bør både gå via en gradvis opptrapping av personellressurser, samt mer effektiv utnyttelse av de totale ressurser kompetansesenteret rår over. Evaluering av effekten av PREMIS og KRUS må gjøres ut i fra en målsetting om at arbeidet skal innrettes mer som katalysatorer for kommunenes arbeid, og dekke flest mulig kommuner. Dette for å stimulere kommunene til en atferd som genererer mer lokalt eierskap og bruk av kommunenettverk. Bruk av dokumentert kunnskapsbaserte programmer prioriteres. Det finnes få evidensbaserte forebyggingsprogrammer. MNK-Rus erfaringsbaserte kunnskap, hvor lokal kunnskap vektlegges, og hvor man over tid bygger opp kunnskapsbase også gjennom evalueringer vil være en hovedvei til å skape større kunnskap om effekter av forebygging over tid. Hovedveier for formidling og utvikling av rusfaglig kompetanse overfor kommunene og spesialisthelsetjenesten 3

4 Den viktigste hovedveien for å understøtte dette hovedmålet er at MNK-Rus gis ansvaret for å planlegge og iverksette Rusbehandling Midt-Norges opplæringssenter MNK-Rus har i 2007 og 2008 vært viktige i utviklingen av RMN-HF`s første kurs-katalog.. Arbeidet er det første planlagte kompetansehevende arbeidet, der flere av foretakets behandlingsenheter sammen med fagdirektør og MNK, utvikler kompetansehevende tiltak til både intern og eksterne målgrupper. Hovedveien til å realisere et opplæringssenter vil være å planlegge dette operativt fra 2010, da MNK-Rus` hovedkontor flytter inn i Trondheimsklinikken. Evaluering av pilotprosjektet for 2008 tilsier at MNK-Rus ressursbruk på dette område bør styrkes allerede i budsjettet for Påvirkning på Helsedirektoratets prioriteringer Prioritering og vekting av fremtidige oppgaver ligger hos direktoratet, og illustrerer at ikke alt MNKs arbeid kan planlegges innen egen region. Med de endringer som er gjort med å tydeliggjøre MNK-Rus de siste årene, er det på sin plass at MNK-Rus enda mer bør bidra til HD s prioriteringer. Oppstarten av Ungdomsklinikken kan understøtte en sterkere og mer gjennomgripende satsning på det nasjonale spisskompetanseområdet yngre rusmisbrukere. Det forutsettes at MNK i dialog med HD tar felles grep slik at spissområdet utvikles etter hensikten. En rimelig forventning er at spissområdet får den status at ulike aktører først retter sin oppmerksomhet hit når de søker kunnskap om temaet.. Hovedveier for styrking av forskning (og utvikling) Sammen med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende, er forskning en av spesialisthelsetjenestens kjerneoppgaver. Det er særlig den kliniske og pasientnære forskningen som skal prioriteres. Forskningen skal derfor være ledelsesmessig forankret ved alle enheter, og være en naturlig del av ansattes hverdag. Selv om forskningen skal være forankret ved alle enheter, synes det ønskelig og nødvendig at det i foretaket etableres en forskningsavdeling som kan bistå enhetene og selv være ansvarlig for aktuelle prosjekter. Når stipendiatstillingene knyttet til matching (2006) og etterundersøkelsen (2007) ble realisert, var det naturlig å legge disse til MNK. Det er behov for å styrke denne innsatsen ytterligere, både ved behandlingsenhetene og ved MNK. Bl.a. er det slik at vi i dag ikke har personell tilsatt med doktorgradskompetanse. Tilsetting av en forskningsleder tilknyttet MNK med ansvar for å videreutvikle foretakets samlede forskningsinnsats vil være sentralt i en slik strategi. Samtidig vil det fra 2009 også være behov for at enhetene legger til rette for egen FOU-aktivitet, gjennom prioritering av tidsbruk og utvikling av metodekunnskap. Hvordan en forskningsavdeling mest hensiktsmessig organiseres, bør være en del av et strategisk oppdrag som utføres ved MNK sammen med den nye forskningslederen innen utløpet av 1. halvår Med innflyttingen i Trondheimsklinikken vil kompetansesenteret ha en ny mulighet til å knytte sin kompetanseutvikling tett på kliniske enheter. Hvilke kompetansebehov det reiser må avklares. 4

5 Fremtidig omfang av og kompetansebehov for Lærings og Mestringssenteret bør inngå som en del av arbeidet med å definere hovedveien for styrking av forskning, samt etablering av en opplæringsavdeling. Sentralisering vs desentralisert modell for MNK. Oppraget til leder for MNK-Rus da han ble tilsatt var å skape ett kompetansesenter. Dette kunne gjøres både gjennom sentralisering til ett kontor, eller ved å utvikle en modell som i tilstrekkelig grad ivaretok behovet for fylkesvis forankring, etablerte nettverk samt tok tak i de åpenbare svakheter det er med små og sårbare enheter langt fra et hovedkontor. MNK-Rus ansatte vektlegger graden av kunnskap om ressurser og begrensninger hos kommunene som helt vesentlig for å kunne bistå dem med en realistisk planlegging av det lokale rusarbeidet. Likeledes framheves betydningen av personlig kjennskap til samhandlingsaktører i eget fylke. Det faktum at Fylkesmannsembetet også har ansvar for forebygging og kompetanseheving overfor kommunene, gjør at en stor grad av Fylkestenking er regelen. Ressursstyring, bruk av spesialkompetanse på tvers av fylkesgrensene, koordineringsbehov og felles kulturbygging er argumenter for en strammere regional styring og oppbygging. Hovedveien bør være å ta vare på disse i utgangspunktet motstridene hensyn gjennom å utvikle god helhetlig ledelse, herunder god planleggingsmetodikk og god informasjonsmetodikk. Styrkingen av MNK-Rus fra foretakets side har de senere år primært skjedd ved hovedkontoret i Trondheim. Det er grunn til å etterlyse en tydeligere vilje til satsning gjennom HDs tilskudd. Kontorene i Ålesund og Levanger er små og tross god kontinuitet i stillingene, -sårbare, og det bør vurderes hvorvidt de gjøres mer robuste med tilførsel av flere konsulenter rekruttert etter en regional kompetanseprofil. Det bør utredes hvordan MNK-Rus kjerneoppgaver gitt av HD, utvikling av et opplæringssenter og videreutvikling av Lærings og mestringssenteret samt styring av forskning til sammen vil påvirke behovet for organisatoriske endringer. En modell kan være å tydeliggjøre disse oppgavene gjennom seksjoner under ledelse av MNK som samhandler tett. En annen modell kan være å legge oppgavene gitt av RMN i stabsfunksjoner i ledelsen av Trondheimsklinikken. Synliggjøring av resultater Hovedveier for synliggjøring av resultater vil være økt publisering av artikler, evalueringer og informasjonsskriv. Grafisk profil som synliggjør eierskapet fra RMN bør velges. Aktiv bruk av media i kunnskapsformidling og profilering stimuleres. Mye av MNK-Rus aktivitet er sentrert rundt konferanser og kurs. Hovedveien for å gjøre disse også til understøttelse av strategiene er en videreutvikling av: 1) Kursadministrasjon, inkludert tekniske løsninger for påmelding, fakturering og behandling av e-postlister samt utvikling av gode administrative rutiner. 2) Kursinnhold. Styre innholdet i de kursene/seminarene som tilbys ut fra sentrale føringer som bl.a. opptrappingsplanen for rusfeltet og MNKs oppdragsbrev. Innhold skal i størst mulig grad være dokumentert kunnskapsbasert.. 5

6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER En styrking av MNK-Rus kjerneoppgaver overfor kommunene forutsettes finansiert av HD. Styrking av LMS-Rus, forskning og opplæringssenter, etc vil måtte finansieres av RMN. Konkrete forslag vil bli innarbeidet i budsjett og langtidsbudsjett. ADM DIREKTØRS FORSLAG TIL VEDTAK Styret vedtar fremlagt strategi, med de endringer som fremkom i styremøtet. Styret ber om at måloppnåelse for MNK-Rus rapporteres som for øvrig virksomhet i årlig melding. 6