Vann er viktig for alle

Vann er viktig for alle Vann berører samtlige innbyggere i Finnmark, og er du interessert i miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag, grunnvann og kystvann i ditt nærmiljø bør du engasjere deg i vannforvaltningen i ditt vannområde. Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde omfatter arealer i 5 kommuner, men hoveddelen av området tilhører Gamvik og Lebesby kommuner. For hvert vannområde er det satt ned et vannområdeutvalg som er en arena for samhandling i vannforvaltningen. I vannområdeutvalget sitter representanter for: Gamvik og Lebesby kommuner Finnmark fylkeskommune Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Statens vegvesen NVE Region Nord Regulanter Frivillige organisasjoner (jeger- og fiskerforeninger m.fl) Lokale bedrifter Vannområdeutvalget for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya behandlet i møte den 08.03. 2012 innspill til vesentlige vannforvaltningsspørsmål i forbindelse med planarbeidet fram mot ny forvaltningsplan for vannregion Finnmark (2016-2021). Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i disse innspillene, samt møte i en arbeidsgruppen (17.04.2012) som ble nedsatt av vannområdeutvalget for å ferdigstille dokumentet. Samtlige medlemmer i vannområdeutvalget har fått mulighet til å gi innspill til det endelige dokumentet. Dokumentet sendes videre som et innspill til vannregionen og til vannregionsutvalget (VRU). Finnmark vannregion skal innen 1. juli 2012 sende på høring et dokument om vesentlige vannforvaltningsspørsmål, som blant annet bygger på prosesser lokalt i vannområdene. I tillegg til å være et innspill til vannregionen, danner dette dokumentet også et grunnlag for videre arbeid med lokale tiltaksanalyser. Mehamn, 23.04.2012 Oddbjørg Vatndal leder 1

Innhold 1. Om vannområdet og vannforekomstene 2. Om påvirkningene omfang og effekt Innsjø-og elvevannsforekomster Kystvannsforekomster Fiskeoppdrett: Påvirkning på kyst- og elvevann Oppsummering 3. Brukerinteresser 4. Når vi miljømålene i 2021?- oversikt over risikovurderingen Referanseliste 3 4 5 8 9 9 9 10 13 2

1. Om vannområdet og vannforekomstene Vannområdet omfatter arealer i Lebesby og Gamvik kommuner, samt mindre deler av Nordkapp, Porsanger og Tana. Dette utgjør nedbørsfeltene som drenerer til Laksefjorden. De to største vassdragene i vannområdet er Storelva og Adamselva på Laksefjordvidda. Kart over vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya, Finnmark vannregion. Tabell 1: Registrerte vannforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. Antall Km2/km Elver og bekkefelt 127 5116,75 Innsjøer 73 98,08 Kystvann 18 1359,51 Grunnvann 4 29,02 Antall vannforekomster totalt 222 6603,37 Vannområdet består i hovedsak av store ubebygde arealer og naturområder, og er spredt bebygd. Kommunesenteret i Lebesby er Kjøllefjord, og det er flere mindre bygder langs Laksefjorden: Lebesby, Bekkarfjord, Ifjord, Kunes og Veidnesklubben. I 3

Gamvik kommuner er Mehamn og Gamvik de største tettstedene, i tillegg er det bosetting i Skjånes, Nervei og Laggo. Store områder med få menneskelige inngrep og påvirkninger er betegnende for dette vannområdet. Til vannområdet hører blant annet Laksefjordvidda, som fremdeles har inngrepsfrie arealer. En annen viktig kvalitet ved vannområdet er at det er en rekke vassdrag med anadrom fisk, og flere bestander av sjørøye. Videre har vannområder flere naturreservat (se tabell 2 nedenfor). Tabell 2. Liste over verneområder i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya. Navn på verneområde (naturreservat) Slettnes Adamsfjord KInaroddsandfjorden Langfjorddalen Oksevågdalen Sværholtklubben Torskefjorddalen Kommune Gamvik Lebesby Lebesby Lebesby og Gamvik Lebesby Lebesby Lebesby 2. Om påvirkningene omfang og effekt En viktig del av arbeidet i vannområdet er å få en oversikt over alle menneskeskapte påvirkninger som kan ha eller kan komme til å ha effekt på vannmiljøet. Dette kapittelet oppsummerer den informasjonen som er kommet fram gjennom karakteriseringen av vannforekomstene i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya. Vannområdets hyppigste forekommende påvirkningstyper er fysiske inngrep, herunder hydromorfologisk endring. Øvrige påvirkningstyper er forurensning og biologisk påvirkning (fremmede arter)(se figur 1). I tillegg kommer mulige påvirkninger fra fiskeoppdrett. Dette er foreløpig kun lagt inn i vann-nett der hvor det er registrert genetisk endring i villaksbestandene som følge av innblanding av oppdrettslaks, noe som ikke gjelder Laksefjorden og Nordkyn vannområde. Det enkelte oppdrettsanlegg er så langt ikke registrert i vann-nett. 4

Figur 1. Oversikt over de hyppigst forekommende påvirkningstyper i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innsjø-og elvevannsforekomster Når det gjelder fordeling av påvirkningene på de ulike vannkategoriene (innsjøer, elver og kystvann), så er hydromorfologiske endringer (fysiske inngrep) dominerende både for innsjøer og elvevannsforekomster (fig. 2 og 3). De hydromorfologiske endringene er i hovedsak knyttet til reguleringer for vannkraft og industriformål. I tillegg er det enkelte vandringshindre for fisk. Reguleringer for vannkraft og industriformål Reguleringene omfatter Mårøyfjord kraft, Laksefjord Smolt A/S og Adamsvassdraget. Ved Mårøyfjord kraft er den opprinnelige konsesjonen fra 1955, som ble revidert i 2005. Om revisjonsadgangen gjelder fra den opprinnelige konsesjonen eller ikke er uklart, og må undersøkes nærmere. Reguleringen påvirker Reinoksvatnet, Fossvatnet og elvestrekningen ned til Mårøyfjord kraftverk. Disse vannforekomstene er satt som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Konsesjonær er Nordkyn kraftlag A/L. 5

Reguleringene ved Laksefjord Smolt a/s påvirker Friarfjord vassdraget, hvor flere innsjøer er regulert og hvor delfeltet store Måsvatn er overført til Adamselv. Det foretas for tiden en nærmere vurdering av hvilke av disse som får status som SMVF. Den opprinnelige konsesjonen er fra 1990. Den nye konsesjonen fra 2001 til Midt- Finnmark smolt ble i 2006 overdratt til Lebesby kommune. Reguleringen av Adamselv ble vedtatt ved kongelig resolusjon i 1970. Den gjelder omfattende påvirkning på Adamselv og sideelver ved fraføring av vatn til Adamselv kraftverk. I tillegg påvirker utbyggingen Friarfjordvassdraget ved overføring av delfelt til Adamselv. Adamselv og sideelver er satt som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) på grunn av sterkt minsket vannføring. Flere innsjøer er regulert i utbyggingen: Store Måsvatn, regulert 32 meter (HRV 207 moh, LRV 175 moh) ved heving 11,4 meter og senkning 20,6 meter. Satt til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Offervann (Siedijárvri) er videre regulert 32 meter (HRV 207 moh og LRV 175 moh). Satt til SMVF. Krokvatn (Mohkkejavri) er regulert 3-3,4 meter (HRV 213 moh, LRV 209,6 og 210 moh) og var opprinnelig tre innsjøer; Krokvatn, Muoritasjavre og Mardas, som drenerte til Adamselv. Det ble bygget en sperredam over utløpet fra Krokvatn til Adamselv og Krokvatn ble permanent hevet 11,6 meter til fra 198 moh til LRV 209,6 moh). Muoritasjavre som drenerte til Krokvatn fra vest med naturlig høyde 201,8 moh ble permanent hevet 7,8 m til LRV 209,6 moh. Disse to flyter alltid sammen til et basseng med LRV 209,6 og HRV 213 moh. Ved heving av dette 40 cm til 210 moh flyter disse sammen med Mardas i øst til et sammenhengende reguleringsbasseng som reguleres videre med 3 meter til HRV 213 moh som samlet kalles Krokvatn. Det er gravet en kanal vest i Krokvatn (vest i Muoritasjavre) og ned til Offervatn (Sieidijávri) som leder avrenningsfeltet og utløpet denne veien. Krokvatn er samlet satt som SMVF. Revisjonsadgangen for utbyggingen er 14.08.2020. Det søkt om konsesjon for en pumpe ved Lille Måsvatn, i forbindelse med eksisterende reguleringer i Adamselvvassdraget. Denne søknaden er til behandling. Det har videre vært søkt konsesjon for utbygging i Smielv, men dette prosjektet er avslått. Vandringshindre for fisk Statens vegvesen foretok i 2010 har foretatt en grovkartlegging av vandringshindre for fisk i Finnmark. Kunnskapsgrunnlaget med hensyn til mulige vandringshindre på fylkes- og riksveier bør derfor være tilfredsstillende. Kartleggingen avdekket 12 mulige vandringshindre, og etter en nærmere vurdering sitter man foreløpig tilbake med to lokaliteter med potensiale: Geitelva i Lebesby og Anderselva i Gamvik (ikke omtalt i rapporten). 6

Figur 2. Fordeling av påvirkningstyper for innsjøer i vannområdet. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrerte biologiske påvirkninger eller påvirkning fra langtransortert forurensning i innsjøene. Figur 3. Fordeling av påvirkningstyper for innsjøer i vannområdet. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrerte biologiske påvirkninger eller påvirkning fra langtransortert forurensning i elvene. 7

Kystvannsforekomster Påvirkning fra kongekrabbe er registrert som den hyppigste påvirkningstypen i kystvann (figur 4). Når det gjelder status for sjøbunnen i havnene, virkninger av fysiske inngrep som moloer og mudring, så er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. I tillegg er det en del data som enda ikke er lagt inn i vann-nett. Dette er synliggjort i tabellen med ukjent grad av påvirkning. Det gjelder særskilt havnene hvor det i dag er størst virksomhet: Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik. Forurensning fra diffuse kilder omfatter påvirkninger fra avløp samt nedlagte kommunale avfallsfyllinger. Avløpsåvirkningene er satt til ukjent grad, og det er behov for ytterligere undersøkelser særlig når det gjelder utslipp til havnebassengene. I Mehamn kan det i forbindelse med bygging av ny molo være behov for å forlenge avløpsledningen til utenfor ytre havn. Når det gjelder den ene nedlagte avfallfyllingen som er registert med påvirkning til kystvann, så er denne satt som potensiell stor grad av påvirkning, men også her er det behov for prøvetaking for å avklare situasjonen nærmere. Figur 4. Fordeling av påvirkningstyper for kystvann i vannområde. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrert påvirkning av langtransportert forurensning i kystvann. 8

Fiskeoppdrett: Påvirkning på kyst- og elvevann Det er 10 godkjente lokaliteter for fiskeoppdrett innen vannområdet. Seks av disse omfatter oppdrett av laks og ørret, og er lokalisert til følgende steder: Eidsfjorden, Mårøyfjorden, Lille Torskjefjorden, Bekkarfjord, Friarfjorden og Garnvika. De enkelte anlegg er per i dag ikke registrert i vann-nett. Påvirkningsgraden til disse anleggene er også uklar. Oppsummering: Påvirkningene med størst belastning og som dekker de største områdene Gjennomgangen av påvirkningstypene ovenfor gir en god oppsummering av hvilke belastningstyper som er størst og dekker de største områdene: Reguleringer (vannkraft og smoltproduksjon) Kongekrabbe: påvirkning på bunnfauna. For havnene er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt, og det er behov for nærmere undersøkelser og overvåkning Påvirkning fra fiskeoppdrett. Også her er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt og det er behov for flere undersøkelser. 3. Brukerinteresser Vesentlige brukerinteressene i forhold til arbeidet i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til oppdrett, fiskeri og vannkraft brukerinteresser knyttet til fiske, friluftsliv og utmarkshøsting (lokalbefolkning og turister) brukerinteresser knyttet til drikkevannsforsyning (kvalitet på drikkevannet) Brukerkonflikter De viktigste brukerinteressene som står i motsetninger til hverandre er følgende: Kongekrabbe: Fiskeri vs. naturvern: Med hensyn til kongekrabbe, er det en konflikt mellom naturvernhensynene på den ene siden og fiskeri-interessene på den andre. Fiskeripolitikken i Øst- Finnmark er grunnlagt på at kongekrabbe skal forvaltes som en fornybar ressurs, at denne derfor er kvotebelagt og kan utnyttes i kommersielt fiske. Fra miljøvernsiden legges det vekt på at kongekrabbe har en negativt innvirkning på økologien i havet, og da særskilt at den ødelegger den naturlige bunnfaunaen. 9

Villaks vs. fiskeoppdrett Det er en brukerkonflikt mellom de som utnytter villaksressursene (sjølaksefiskere og sportsfiskere) ognæringsinteressene knyttet til oppdrett av laks. Når det gjelder det videre arbeidet, er det foretatt en vurdering av hvilke vassdrag det er knyttet de største brukerinteressene til (se tabell 3). Vannkraftutbygginger vs. natur- og friluftsinteresser Vannområdet er allerede sterkt påvirket av vannkraftutbygging, noe som har en stor innvirkning på vannmiljøet i de områdene som er regulert. Behovene for vannkraft står i motsetning til natur- og friluftsinteressene lokalt. Tabell 3. De viktigste vaqssdragene for anadrom fisk: prioritering for det videre arbeidet i vannområdet Navn på vannforekomst Mehamnelva Futelva Risfjordelva Sandfjordelva Fiskearter Røye og sjøørret Laks og sjørøye Laks, sjøørret og sjørøye Laks, sjøørret og sjørøye 4. Når vi miljømålene i 2021?- oversikt over risikovurderingen Basert på påvirkningsdata er det foretatt en risikovurdering med hensyn til om alle vannforekomstene vil oppnå god miljøstatus innen år 2021 (se på http://vannnett.nve.no/portal). Sammenlignet med øvrige områder, er det et lite antall vannforekomster som er i risiko. Risikovurderingen viser at: Samtlige 18 kystvannsforekomster er i risiko for og ikke nå miljømålene, noe som er en sammenlignbar situasjon med i resten av Finnmark. Hovedårsak til risiko er påvirkning fra kongekrabbe på økosystemene, noe som ventes å øke i årene som kommer. For elver er det 29 vannforekomster og for innsjøer 7 vannforekomster som er i risiko eller mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene (se figur 5). Hovedårsak er hydromorfologiske endringer. 10

Risko, innsjø Tilstand Antal Prosent Areal 2 km Risiko 6 8,2 29,98 Mulig risiko 1 1,4 0,11 Ingen risiko 63 86,3 67,06 Risiko udefinert 3 4,1 0,93 Tilstand Antal Prosent Lengde km Risiko 10 7,9 54,11 Mulig risiko 19 15 90,13 Ingen risiko 98 77,2 4972,51 Risiko udefinert 0 0 0 Figur 5. Oversikt over risikovurderingen for elve- og innsjøvannsforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. 5. Hovedutfordringer for vannmiljøet i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Vannmiljøutvalget fremmet i møte den 08.03. 2012 et forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål (hovedutfordringer for det videre arbeidet i vannområdet). I arbeidsgruppemøtet den 17.04.2012 ble vandringshindre for fisk tatt ut som et vesentlig vannforvaltningsspørsmål, da dette gjelder kun et fåtall lokaliteter. Det ble ikke gjort øvrige endringer, men det ble lagt til brukermålsettinger. Den endelige oppsummeringen er gitt i tabell 4 nedenfor. 11

Tabell 4. Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål: vannområdeutvalget for Nordkyn og Laksefjorden vannområde. Vannkategori Vesentlig vannforvaltningsspørsmål Foreslått/fastsatt av Kystvann Kongekrabbe- innvirkning på Vannområdeutvalget bunnfauna Forurensning i havnene Vannområdeutvalget Innsjøer og elver Vannkraftreguleringer Vannområdeutvalget Påvirkninger fra fiskeoppdrett Vannområdeutvalget Vannkategori Lokale brukermål Fastsatt av Kystvann God beredskap mot akutt forurensning Arbeidsgruppa Elver Ta vare på de anadrome fiskebestandene Arbeidsgruppa Det forutsettes at de konkrete tiltakene for å utbedre vandringshindrene gjennomføres. Videre er det behov for å avslutte de nedlagte kommunale avfallsfyllingene. Følgende framtidige utfordringer er identifisert: Norges geologiske undersøkelser (NGU) har utført en mineralkartlegging i Finnmark som har avdekket en forekomst av europium i nærhet til flyplassen i Mehamn. Videre flere forekomster av uran. Videre er det kartlagt forekomster av silika ved Skjånes og i Kistedalen i Gamvik kommune, og magnesium i Vadasbákti, Lebesby kommune (kilde: mineralressursdatabasen, NGU). En framtidig utvinning av disse mineralene kan ha stor innvirkning på vannmiljøet. I forbindelse med klima- og energiplanen til Gamvik kommune er det fremmet flere forslag til lokaliteter for småskala vannkraftanlegg. Gamvik JFF har fremmet merknader til at anadrome vassdrag (Mehamnelva og Sandfjordelva) skal utredes for vannkraftformål. Uenighet i vannområdeutvalget- kongekrabbe Fiskeridirektoratet har fremmet merknader til prioriteringen av kongekrabbe som vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Bakgrunnen er stortingsmelding nr 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, hvor det er bestemt at kongekrabben i Øst- Finnmark skal forvaltes som en fornybar ressurs. Fiskeridirektoratet har derfor lagt til grunn at kongekrabbe ikke er en fremmed art i Øst-Finnmark, og at påvirkninger fra kongekrabbe derfor ikke kan anses å være et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Innvendingene angående påvirkningene fra kongekrabbe gjelder alle vannområdene i Øst-Finnmark, og må derfor drøftes og løses regionalt. Innspillet tas med videre inn i behandlingen i vannregionutvalget (VRU). 12

6. Uavklarte problemstillinger Analysen ovenfor har avdekket følgende områder hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og hvor det er behov for ytterligere undersøkelser: Virkninger av forurensninger og fysiske inngrep i havneområdene. Gjelder særskilt om sjøbunnen er forurenset, påvirkninger fra avløp og virkninger av molobygging og mudring. Påvirkninger fra fiskeoppdrett. Det er behov blant annet for nærmere undersøkelser av genetisk innblanding av oppdrettslaks i villaksbestandene. Videre har det vært uenighet i vannområdeutvalget knyttet til hvorvidt påvirkninger fra kongekrabbe er et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Problemstillingen gjelder samtlige vannområder i Øst-Finnmark og må derfor drøftes videre i vannregionutvalget (VRU). Referanseliste Statens vegvesen, 2010. Fiskevandringshindre i Finnmark. Vurdering og oppfølging av grovkartlegging i Finnmark vannregion, 2010. Rapport. Veg- og transportavdelingen, Region Nord. 30/8-2010. Svenning, M-A., Falkegård, M. & Hanssen, Ø.K. 2012. Sjørøya i Nord-Norge - en fallende dronning? - NINA Rapport 780. 61 s. Internett ressurser: www.vannportalen.no/finnmark http://vann-nett.nve.no/portal http://www.ngu.no (mineralressursdatabasen) 13