Vesentligevannforvaltningspørsmålfor Varangerhalvøyavannområde

Transkript

1 Vesentligevannforvaltningspørsmålfor Varangerhalvøyavannområde

2 Vann er viktig for alle Vann berører samtlige innbyggere i Finnmark, og er du interessert i miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag, grunnvann og kystvann i ditt nærmiljø bør du engasjere deg i vannforvaltningen i ditt vannområde. Varangerhalvøya vannområde omfatter arealer i kommunene Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg. Det er satt ned et vannområdeutvalg som er en arena for samhandling i vannforvaltningen. I det felles vannområdeutvalget for Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord sitter representanter for: Kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Nesseby Finnmark fylkeskommune Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Statens vegvesen NVE Region Nord Regulanter Frivillige organiasjoner Lokale bedrifter Vannområdeutvalget behandlet i møte den innspill til vesentlige vannforvaltningsspørsmål i forbindelse med planarbeidet fram mot ny forvaltningsplan for vannregion Finnmark ( ). Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i disse innspillene. Samtlige medlemmer i vannområdeutvalget har hatt mulighet til å komme med innspill til det endelige dokumentet. Dokumentet sendes videre til vannregionen og til vannregionutvalget (VRU). Finnmark vannregion skal innen 1. juli 2012 sende på høring et dokument om vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Høringsdokumentet for hele vannregionen er bygget på prosesser og innspill lokalt i vannområdene. Berlevåg, Jan Arne Frantzen Leder for vannområdeutvalget Varangerhalvøya. 1

3 Innhold 1. OM VARANGERHALVØYA VANNOMRÅDE OM PÅVIRKNINGENE OMFANG OG EFFEKT... 4 INNSJØ-OG ELVEVANNSFOREKOMSTER... 5 KYSTVANNSFOREKOMSTER... 7 GRUNNVANNSFOREKOMSTER... 8 FISKEOPPDRETT: PÅVIRKNING PÅ KYST- OG ELVEVANN... 8 OPPSUMMERING: PÅVIRKNINGENE MED STØRST BELASTNING OG SOM DEKKER DE STØRSTE OMRÅDENE NÅR VI MILJØMÅLENE I 2021?- OVERSIKT OVER RISIKOVURDERINGEN BRUKERINTERESSER HOVEDUTFORDRINGER FOR VANNMILJØET I VANNOMRÅDET VARANGERHALVØYA UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER REFERANSELISTE

4 1. Om Varangerhalvøya vannområde Varangerhalvøya vannområde omfatter arealer i kommunene Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg, samt mindre deler av Nesseby og Tana. Vannområdet består av nedbørsfeltene på Varangerhalvøya, som drenerer til Varangerfjorden i sør og til Barentshavet i nord. De største tettstedene i vannområdet er kommunesentrene i de 4 kommunene, hvor fylkeshovedstaden Vadsø er den største. Det er videre spredt bosetting i en rekke mindre bygder langs kysten av store deler av halvøya. En betydelig del av vannområdet ligger innenfor grensene til Varangerhalvøya nasjonalpark. Det er 15 øvrige verneområder innenfor planområdet (se tabell 1 nedenfor), som dekker et bredt spekter av naturtyper. Flere vassdrag innen vannområdet er vernet mot vannkraftutbygging: Syltefjordelva, Sandfjordelva, Austerelva- Tverrelva, Komagelva, Skallelv og Vestre Jakobselv. Kongsfjordelva, Vestre Jakobselv og Komagelva har videre status som nasjonale laksevassdrag, hvor særskilte nasjonale målsettinger for bevaring av laksebestandene gjelder. Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord, men tilsvarende gjelder ikke for Varangerfjorden som Vestre Jakobselv og Komagelva drenerer til. Kart 1. Vannområdet Varangerhalvøya, Finnmark vannregion. 3

5 Tabell 1. Registrerte vannforekomster i Varangerhalvøya vannområde Antall Km 2 /km Elver og bekkefelt ,85 Innsjøer 24 28,67 Kystvann ,34 Grunnvann 11 33,11 Antall vannforekomster totalt ,98 Tabell 2. Liste over verneområder i vannområdet Varangerhalvøya. Verneområde Barvikmyran og Blodskytodden Hornøya og Reinøya Komagværstranda Oksevatnet Persfjorden- Syltefjorden Varangerhalvøya Ekkerøya Storelvosen Kongsøya, Helløya og Skarvholmen Sandfjorden Straumen Makkaurhalvøya Sandfjordneset Syltefjorddalen Ytre Syltevika Kommune Vardø Vardø Vardø Vardø Vardø, Båtsfjord Vardø, Vadsø, Nesseby, Båtsfjord Vadsø Vadsø Berlevåg Berlevåg Berlevåg Båtsfjord Båtsfjord Båtsfjord Båtsfjord 2. Om påvirkningene omfang og effekt Arbeidet med karakterisering av vannforekomstene omfatter blant annet en påvirkningsanalyse, hvor menneskeskapte påvirkninger på vannmiljøet identifiseres. Resultater fra påvirkningsanalysen for Varangerhalvøya vannområde (per ) er oppsummert i dette kapittelet og i databasen vann-nett ( Registreringene som er foretatt i vann-nett, viser at vannområdets hyppigste forekommende påvirkningstyper er fysiske inngrep, forurensning og biologisk påvirkning (fremmede arter) (se figur 1 nedenfor). I tillegg kommer mulige påvirkninger fra fiskeoppdrett. Dette er foreløpig kun lagt inn i vann-nett der hvor det er registrert genetisk endring i villaksbestandene som følge av innblanding av oppdrettslaks. Det enkelte oppdrettsanlegg er så langt ikke registrert i vann-nett. 4

6 Figur 1.1. Oversikt over de hyppigst forekommende påvirkningstyper i vannområdet Varangerhalvøya, basert på registreringer i databasen vann-nett per vannforekomst ( Antallet nederst (x-aksen) angir antall vannforekomster hvor denne påvirkningstypen er registrert. Påvirkningen er videre klassifisert i forhold til påvirkningsgrad (ukjent, uvesentlig, liten, middels, stor eller svært stor grad). Innsjø-og elvevannsforekomster Når det gjelder fordeling av påvirkningene på de ulike vannkategoriene (innsjøer, elver og kystvann), så er fysiske inngrep dominerende for innsjøer (hydromorfologiske endringer) og hyppige i elvevannsforekomstene (hydromorfologiske og morfologiske endringer) (fig.1.2 og 1.3). De fysiske inngrepene er knyttet til regulering for vannkraftformål, drikkevannsformål og vandringshindre for fisk. Disse er nærmere omtalt nedenfor. For elvene er det også 4 forekomster med stor grad av påvirkning fra fiskeoppdrett og 3 vannforekomster med påvirkning fra pukkellaks. Øvrig påvirkningstype er forurensning fra diffuse kilder (avrenning fra landbruk og avløp). 5

7 Figur 1.2. Fordeling av påvirkningstyper for innsjøer i vannområdet Varangerhalvøya. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrerte biologiske påvirkninger eller påvirkning fra langtransportert forurensning i innsjøene. Figur 1.2. Fordeling av påvirkningstyper for elvevannsforekomster i vannområdet Varangerhalvøya. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). 6

8 Vandringshindre for fisk Statens vegvesen foretok i 2010 har foretatt en grovkartlegging av vandringshindre for fisk i Finnmark. Kunnskapsgrunnlaget med hensyn til mulige vandringshindre på fylkes- og riksveier bør derfor være tilfredsstillende. Kartleggingen avdekket 6 mulige vandringshindre i Varangerhalvøya vannområde: Botnelva, Hergeelva, Bardvikmyra, Kramvikmyra, Falkdalen og Vargvikelva. Kystvannsforekomster Når det gjelder kystvannsforekomstene, så er fysiske inngrep i kystsonen den hyppigste påvirkningsfaktoren, mens kongekrabbe er den som er registrert i størst omfang med stor påvirkningsgrad. Forurensning fra punktkilder og diffuse kilder har også stor påvirkning, men påvirkningsgraden er for mange av disse utslippene ukjent. Overvåkning i ytre Varangerfjord har avdekket av denne vannforekomsten er påvirket i stor grad av utslipp fra en ukjent kilde. Det er påvist utslipp over grenseverdiene for en rekke stoffer, og tilstanden for vannforekomsten er derfor satt til moderat status. Figur 4. Fordeling av påvirkningstyper for kystvann i vannområde. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrert påvirkning av langtransportert forurensning i kystvann. 7

9 Grunnvannsforekomster Grunnvannsforekomstene er i liten grad kartlagt gjennom arbeidet, men det er registrert påvirkninger på 4 grunnvannsforekomster i forbindelse med planarbeidet. Samtlige gjelder vannuttak, og disse er vurdert til å være av liten påvirkningsgrad. Fiskeoppdrett: Påvirkning på kyst- og elvevann Påvirkningene fra fiskeoppdrett er pt ikke registrert i vann-nett. Når det gjelder lakseoppdrett er det 1 godkjent lokalitet i Syltefjord. For torskeoppdrett er det 1 anlegg i Båtsfjord. I tillegg er det en rekke lokaliteter for lakseoppdrett utenfor vannområdet i Sør- Varanger og Nesseby kommuner, som kan ha innvirkning på øvrige deler av Indre og Ytre Varangerfjord. Oppsummering: Påvirkningene med størst belastning og som dekker de største områdene Gjennomgangen av påvirkningstypene ovenfor gir en god oppsummering av hvilke belastningstyper som er størst og dekker de største områdene: Reguleringer (vannkraft og drikkevann) Forurensning og utslipp til havnene i Båtsfjord, Vardø og Vadsø. Påvirkning fra fiskeoppdrett Påvirkninger fra fremmede arter: Kongekrabbe i kystvann og pukkellaks i elver. Utslipp av miljøgifter i ytre Varangerfjord (ukjent kilde). I tillegg til de generelle utfordringene bør konkrete tiltak for å utbedre vandringshindre for fisk prioriteres, da disse har betydning for lokale bestander av anadrom fisk. 8

10 3. Når vi miljømålene i 2021?- oversikt over risikovurderingen Basert på påvirkningsdata er det foretatt en risikovurdering med hensyn til om alle vannforekomstene vil oppnå god miljøtilstand innen år 2021 (se på Sammenlignet med øvrige vannområder, er det et lite antall vannforekomster som er i risiko for å ikke nå miljømålene. Risikovurderingen viser at: 14 av totalt 15 kystvannsforekomster er i risiko for og ikke nå miljømålene,. Hovedårsak til risiko er påvirkning fra kongekrabbe på økosystemene. Andre påvirkningstyper er forurensning fra avløp og virksomheter i havnene (forurenset sjøbunn). Vannforekomsten Varangerhalvøya ytre er også påvirket av diffuse utslipp av miljøgifter hvor kilden er ukjent. For alle elvevannsforekomstene med risiko, med unntak av Hamneelva i Båtsfjord, er påvirkninger på laksebestandene (fig 4) årsak til risiko. Påvirkningsfaktorene er rømt oppdrettslaks, pukkellaks og vandringshindre for fisk. Når det gjelder innsjøene, så er det risiko knyttet til vannkraftreguleringer (fig 4). For de grunnvannsforekomstene som er kartlagt og identifisert, vurderes det som ingen risiko for å ikke oppnå miljømålene. 9

11 Risiko, kystvann Tilstan d Anta l Prosen t Risiko 14 93,3 Mulig risiko Ingen risiko Risiko udefiner t Risiko, elv Areal km , ,7 0, Tilstand Antal Prosent Km Risiko 12 8,3 119,17 Mulig risiko Ingen risiko Risiko udefinert 2 1,4 4, ,75 9 6,2 61,37 Risiko, innsjø Tilstand Antal Prosent Areal km 2 Risiko ,83 Mulig risiko 2 8,3 3,11 Ingen risiko ,74 Risiko udefinert 4 16,7 1 Figur 5. Oversikt over risikovurderingen for elve-, innsjø- og kystvannsforekomster i Varangerhalvøya vannområde. 10

12 4. Brukerinteresser Vesentlige brukerinteressene i forhold til arbeidet i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til oppdrett, fiskeri, skipstrafikk og vannkraft brukerinteresser knyttet til fiske, friluftsliv og utmarkshøsting (lokalbefolkning og turister) brukerinteresser knyttet til vannforsyning (inkludert drikkevann) Brukerkonflikter De viktigste brukerinteressene som står i motsetninger til hverandre er følgende: Kongekrabbe: Fiskeri vs. naturvern: Med hensyn til kongekrabbe, er det en konflikt mellom naturvernhensynene på den ene siden og fiskeri-interessene på den andre. Fiskeripolitikken i Øst- Finnmark er grunnlagt på at kongekrabbe skal forvaltes som en fornybar ressurs, at denne derfor er kvotebelagt og kan utnyttes i kommersielt fiske. Fra miljøvernsiden legges det vekt på at kongekrabbe har en negativt innvirkning på økologien i havet, og da særskilt at den ødelegger den naturlige bunnfaunaen. Villaks vs. fiskeoppdrett Det er en brukerkonflikt mellom de som utnytter villaksressursene (sjølaksefiskere og sportsfiskere) og industriinteressene knyttet til oppdrett av laks. Når det gjelder det videre arbeidet, er det foretatt en vurdering av hvilke vassdrag det er knyttet de største brukerinteressene til. Vannkraftutbygginger vs. natur-, fiske- og friluftsinteresser Vannområdet er allerede sterkt påvirket av vannkraftutbygging, samt at det også foreligger planer om utvidelser og nye utbygginger. Dette kan ha stor innvirkning på vannmiljøet lokalt. Behovene for vannkraft står i motsetning til naturvern-, fiske- og friluftsinteressene lokalt. 11

13 5. Hovedutfordringer for vannmiljøet i vannområdet Varangerhalvøya Vannområdeutvalget behandlet forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål (hovedutfordringer) for Varangerhalvøya vannområde i møte den , i tillegg til at det ble avholdt et arbeidsgruppemøte den Prioriteringene for det lokale arbeidet fram mot forvaltningsplanen for vannregion Finnmark ( ) er gitt i tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål: vannområdeutvalget for Varangerhalvøya vannområde. Vannkategori Kystvann Innsjøer og elver Vesentlig vannforvaltningsspørsmål Kongekrabbe- innvirkning på bunnfauna Utslipp til havnene i Båtsfjord, Vadsø og Vardø: Forurensning fra havnevirksomhet Punktutslipp fra avløp Utslipp av miljøgifter til ytre del av Varangerfjorden Bedre oversikten over utslipp fra spredte avløpsanlegg (husholdninger og større hyttefelt) Vannkraftreguleringer- påvirkning på vannmiljøet Påvirkning fra fiskeoppdrett (rømt oppdrettslaks) Påvirkning fra pukkellaks på laksebestandene Fiskevandringshindre Merknader fra Fiskeridirektoratet- kongekrabbe Fiskeridirektoratet har fremmet merknader til prioriteringen av kongekrabbe som vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Bakgrunnen er stortingsmelding nr 40 ( ) Forvaltning av kongekrabbe, hvor det er bestemt at kongekrabben i Øst- Finnmark skal forvaltes som en fornybar ressurs. Fiskeridirektoratet har derfor lagt til grunn at kongekrabbe ikke er en fremmed art i Øst-Finnmark, og at påvirkninger fra kongekrabbe derfor ikke kan anses å være et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Innvendingene angående påvirkningene fra kongekrabbe gjelder alle vannområdene i Øst-Finnmark, og må derfor drøftes og løses regionalt. Innspillet tas med videre inn i behandlingen i vannregionutvalget (VRU). 12

14 6. Uavklarte problemstillinger Analysen ovenfor har avdekket følgende områder hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og hvor det er behov for ytterligere undersøkelser: Forurensning fra miljøgifter i vannforekomsten ytre Varangerfjord Det er påvist forurensning av miljøgifter i ytre Varangerfjord, men kilden til disse utslippene er ukjent. Det er stort behov for undersøkelser for å avdekke forurensningskilden. Virkninger av forurensninger i havneområdene. Det er behov for nærmere undersøkelser av status for sjøbunnen i havnene, samt påvirkninger fra avløp og andre forurensningskilder. Overvåkning i havnene bør derfor være et viktig satsingsområde for planarbeidet fram mot Det gjelder i hovedsak de havnene hvor det i dag er størst virksomhet: Vadsø, Båtsfjord og Vardø by. Pukkellaks- påvirkning på laksebestandene: Påvirkningsgraden fra pukkellaks i elvene er registrert som ukjent grad. Her er det behov for ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av påvirkning og risiko for å ikke nå miljømålene. Påvirkninger fra fiskeoppdrett. Det er behov for videre undersøkelser med hensyn til innblanding av oppdrettslaks i laksebestandene, ut over det som er gjort så langt i Vestre Jakobselv og i Kongsfjordelva. Øvrige vassdrag i vannområdet bør også undersøkes. Videre har det vært fremmet merknader fra Fiskeridirektoratet med hensyn til hvorvidt påvirkninger fra kongekrabbe er et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Problemstillingen gjelder samtlige vannområder i Øst-Finnmark og må derfor drøftes videre i vannregionutvalget (VRU). 13

15 Referanseliste Diserud, O.H., Fiske, P. & Hindar, K Forslag til kategorisering av laksebestander som er påvirket av rømt oppdrettslaks - NINA Rapport 782. Driftsplan for Kongsfjordelva, Berlevåg Jeger- og fiskerforening. Statens vegvesen, Fiskevandringshindre i Finnmark. Vurdering og oppfølging av grovkartlegging i Finnmark vannregion, Rapport. Veg- og transportavdelingen, Region Nord. 30/ Internett ressurser: