Støyutredning Bromstadtunet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Bromstadtunet Utgave/dato: 1 / 25. apr. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 535961 Regulering.Bromstadtunet. Oppdragsleder: Diana van der Meer Fag: Plan og urbanisme Tema STØY Skrevet av: Ann Kristin Sæther Kvalitetskontroll: Alf Idar Småge www.asplanviak.no
Støyutredning Bromstadtunet 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyutredning av vegtrafikken i forbindelse med reguleringsplan for Bromstadtunet. Diana van der Meer har vært oppdragsleder for oppdraget. Ann Kristin Sæther har gjennomført beregninger og utarbeidet rapport. Trondheim, 25/04/2015 Diana van der Meer Oppdragsleder Alf Idar Småge Kvalitetssikrer
Støyutredning Bromstadtunet 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Regelverk... 6 2.1 Kommuneplanens arealdel 2012-2024, 21.03 2013... 7 3 Forutsetninger og metode... 8 3.1 Generelt... 8 3.2 Trafikkdata... 9 4 Resultater...11 4.1 Støysonekart, ny utbygging, trafikkår 2027...11 4.2 Støysonekart, eksisterende bebyggelse, trafikkår 2027... 1 5 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser... 2
Støyutredning Bromstadtunet 4 1 INNLEDNING Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyutredning av vegtrafikken i forbindelse med reguleringsplan for Bromstadtunet. Det er beregnet støy fra Bromstadvegen og Brøsetvegen. Beregning i gjennomført henhold til T-1442/2012. Eiendommen er vist med rød markør på kartskissen nedenfor.
Støyutredning Bromstadtunet 5 Figuren nedenfor viser utomhusplanen. Området ligger i allerede veletablert boligområde og det er planlagt fortetting med totalt 50 boliger. Det er bebyggelse med oppimot 5 etasjer. Det er planlagt private balkonger og felles uteoppholdsarealer på bakkenivå..
Støyutredning Bromstadtunet 6 Bygget oppføres i henhold til TEK 10 med balansert ventilasjon, det vil si at det i utgangspunktet ikke skal være behov for lufting via vinduene Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T-1442. Generelt for ny bebyggelse som planlegges etter PBL Utendørs L den >55 dba Støytiltak; hvor støynivå bringes under L den 55 dba på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Innendørs L eq,24h >30 dba Støytiltak; hvor støynivå bringes under L eq,24h 30 dba i oppholdsrom L DEN, årsmiddel, er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07. L EQ,24h er gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Etter EU-direktivets bestemmelser (Direktiv 2002/49/EF) skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Ved detaljering av tiltak er det anbefalt å bruke mottakerhøyde 1,5meter over terreng, som er en mer representativ høyde for konkrete uteplasser på bakkenivå. Videre vil det være fornuftig å beregne støy ved fasadene for alle etasjer, ca ved vindushøyde. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012, tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,T, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl. 23-07 45
Støyutredning Bromstadtunet 7 2.1 Kommuneplanens arealdel 2012-2024, 21.03 2013 Trondheim kommune har egen planbestemmelse for støy. 21. Støy 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. 21.2 Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. 21.3 I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Støyfølsom bruk: skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften. Kommunen har tillatt avvik ift KPA for prosjektområdet ved følgende: Bromstadvegen er i Trondheim kommunes veileder for byform og arkitektur betegnet som en hovedåre som også er kollektivåre. En hovedåre bør ha gatekarakter, og derfor er det ikke ønskelig at det anlegges støyskjerm her. Siden Bromstadvegen ligger innenfor en kollektivåre er det etter bestemmelse 21.3 i KPA tillatt å etablere nye boliger langs en kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade (Rød støysone). Da med en forutsetning om gjennomgående boliger med en stille side hvor uterom kan plasseres. I tillegg må minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom vende mot stille side.
Støyutredning Bromstadtunet 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet NovaPointStøy 18.30 FP3. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon for punkt som ligger inntil 1.5m fra fasaden, øvrige fasaderefleksjoner er inkludert. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 1.5 meter høyde over terreng, da dette gir et mer representativt bilde av støysituasjonen på bakkenivå. Videre er det istedenfor 4.0 meter høyde over terreng vist støyverdier for underetasje,1 og 2 etasje ved fasadene. 4.0 støysonekart vil ikke gi et godt bilde av støysituasjonen i dette tilfellet, hvor man heller viser verdier ved fasadene for ulike etasjer. Det er benyttet markabsorpsjon tilsvarende "myk mark" for alt terreng foruten harde vegflater og det er beregnet med 2. ordens refleksjoner fra omkringliggende flater i en avstand større enn 1.5meter. Det er ikke utført noen endringer i eksisterende terreng. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett og er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger som gjøres i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på minst 10 x 10 meter mellom beregningspunktene, og ned i 2x2meter der hvor det er viktig å vise grenseforskjeller mellom gul og hvit sonegrense(55db). 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 6: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Figur 6 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi.
Støyutredning Bromstadtunet 9 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. 4T6TØkning 4T6TReaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikkdata Trafikkdata for Bromstadveien er gitt av oppdragsgiver etter gjennomført trafikktelling. Trafikktallene er så framskrevet med +10år iht veileder for T-1442, M-128, med generell trafikkvekst for fylket i henhold til Nasjonal transportplan. Vist i tabellen nedenfor, vist for både 2014 og 2027.
Støyutredning Bromstadtunet 10 Når det gjelder økning i trafikk langs adkomstveg ligger følgende forutsetninger til grunn: Adkomstveg: ÅDT er antatt beregnet til å være 240kjt/d. Dette ut fra forutsetning om 3 turer/bolig og ved ny boligutbygging på 24 boliger gir dette en økning på 70kjt/d. Fra før antas det å være 170kjt/d langs adkomstvegen. Trafikkdata for Bromstadekra er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Trafikktallene er så framskrevet med +10år iht veileder for T-1442, M-128, med generell trafikkvekst for fylket i henhold til Nasjonal transportplan. Vist i tabellen nedenfor, vist for både 2011 og 2027. For adkomstveien er det antatt en økning i trafikk til 240kjt/d frem til første kryss, deretter 170kjt/d inn til prosjektområdet. Det er valgt standard prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for kommunal veg. Fordelingen er hentet fra M-128 (veilederen til T-1442) og er representativ for vegene. Periode Normal fordeling kommunal veg Dag (07 19) 80 % Kveld (19 23) 12 % Natt (23 07) 8 %
Støyutredning Bromstadtunet 11 4 RESULTATER 4.1 Støysonekart, ny utbygging, trafikkår 2027 Langs Bromstadveien er det i dag ca 2.0 meter høye støyskjermer mot tilgrensede naboeiendommer. Innen prosjektområdet er det planlagt oppimot 5 etasjer høy bebyggelse og høyeste støyverdi ved fasade er på oppimot 68 db. Rød sone går ut til ca 25meter fra midtlinje på kjøreveg. I henhold til tilbakemleding fra kommunen så er det ikke ønskelig med ytterligere støyskjerming langs Bromstadvegen, men det er ønskelig å fortette området da det ligger inntil kollektivåre. Med utgangspunkt i dette har kommunen valgt å akseptere utbygging i rød sone (> 65 db), tilsvarende som for indre sone iht Kommuneplanens arealdel 2012-2024, 21.03 2013. Det vil si at følgende er ivaretatt iht KPA: Støynivå (Lden) ved fasade er oppimot 68dB, det vil si <70 dba. Alle boenheter er gjennomgående med minst en stille side hvor støynivået ved fasade er Lden <55dB og med tilgang til støydempede utearealer. Felles utearealer har tilfredstillende støynivå Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom vender mot stille side. I tillegg har også private balkonger tilfredstillende støynivå. For å dokumentere at KPA innfris for utbyggingsområdet, er følgende utarbeidet og vist på neste side: Støysonekart med ny utbygging, vist ved 1.5meter over terreng. Støypunktverdier er vist ved fasade, foran vindu i alle etasjer. Utforming av bebyggelsen er i seg selv hovedtiltaket for å skape støydempede utearealer. Støydempende tiltak utover dette er 2 lokale skjermer i forlengelse av bygg nærmest Bromstadvegen. Disse må ha en dybde tilsvarende balkongbredde. Vist markert på støysonekartet på neste side.
Støyutredning Bromstadtunet 4.2 Støysonekart, eksisterende bebyggelse, trafikkår 2027 For å dokumentere at ny utbygging ikke medfører overskridelse av støygrense 55dB som følge av økt trafikk langs eksisterende adkomst fra Bromstadekra, er det utarbeidet støysonekart med ny trafikkøkning fra utbyggingen. Støysonekartet viser at eksisterende bebyggelse ligger i hvit sone (Lden <55dB) også med ny utbygging. Det vil si at trafikkøkning som følge av ny utbygging ikke vil medføre at eksisterende bebyggelse havner i gul sone og av den grunn ikke er tiltakspliktig i forhold til ny utbygging. Støysonekart vist 4 meter over terreng
Støyutredning Bromstadtunet 5 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast A (LRRARR, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. LRDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 LRR5AFRR LR5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå LRekv,T LRA,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå LRmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. LRRmaksRR er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert LRRmaks RRtil det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- ÅDT kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.