MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 51/14 14/564 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG

FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag 11.12.2014 Tid: kl. 19.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 49/14 14/727 BUDSJETTJUSTERING 2-2014 50/14 14/725 REVIDERING ØKONOMIREGLEMENT 51/14 14/564 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG 52/14 14/238 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR VANNFORSYNING 53/14 14/679 RETNINGSLINJER TILSKUDD TIL KLINISK PRAKTISERENDE VETERINÆRER I FOLLDAL 54/14 14/332 FOLLDAL KOMMUNES BUDSJETT 2015 55/14 13/669 SØKNAD OM YTTERLIGERE TILSKUDD ELLER LÅN TIL FOLLDAL IDRETTSFORENING 56/14 14/10 TILDELING AV ENERETT PÅ SEPTIKTØMMING 57/14 12/197 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV «FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION OG VANNOMRÅDE GLOMMA FOR PERIODEN 2016-2021»

58/14 14/399 REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM - FASTSETTING AV PLANPROGRAM 59/14 14/718 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN 60/14 14/735 ØNSKE OM GATELYS I WILHELMS VEI 61/14 14/680 MEDLEMSHØRING I LVK - LANDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING AV VALGORDNING 62/14 11/880 MØTEPLAN FORMANNSKAP, KOMMUNESTYRE, FORVALTNING- OG DRIFTSTYRE 2015 63/14 14/814 SAMORGANISERING AV RÅDET FOR NASJONALPARKKOMMUNER (RFN) OG NORGES NASJONALPARKLANDSBYER (NPL) FOLLDAL, 04.12.2014 Egil Eide ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder/ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl 19.00. SP kl 19.30. SV kl 19.30.

Sak 49/14 Sak 49/14 BUDSJETTJUSTERING 2-2014 Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/727 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 64/14 Formannskapet 27.11.2014 49/14 Kommunestyret 11.12.2014 Vedlegg: Tertialrapport 2 2014 Budsjettjustering 2-2014 Saksopplysninger: Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. Når det i løpet av året viser seg at budsjettposter, på det nivået som budsjettet er vedtatt på, ikke vil holde, så vel inntekter som kostnader, skal ansvarlig for budsjettområde gjennom rådmann fremme forslag til budsjettjustering og tilpasse aktiviteten/tjenestetilbudet etter økonomien. Rådmannens saksvurdering: Ved denne justeringen er det de overforbruk hos Oppvekst og HRO som er de største utfordringene. For å få budsjettjusteringen i balanse er avsetning til disposisjonsfond redusert med kr 2.434.000, slik at etter dette er avsetningen kr. 280.000,-. Når det gjelder ytterligere kommentarer vises det til Tertialrapport 2-2014. Justeringen får da følgende endringer i rammene (i 1000 kr) til enhetene: Rådmann -345 Oppvekst 1.099 HRO 1.207 TLU 350 Skatt 123 TOTALT 2.434 Økte kostnader finansieres ved reduksjon av avsetning til disposisjonsfond. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Budsjettjustering 2-2014 vedtas med følgende endringer (i 1000 kr) på rammene til enhetene: Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 65

Sak 49/14 Rådmann -345 Oppvekst 1.099 HRO 1.207 TLU 350 Skatt 123 TOTALT 2.434 Økte kostnader finansieres ved reduksjon av avsetning til disposisjonsfond, slik at avsetningen til disposisjonsfond etter dette blir kr 280.000,-. Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Budsjettjustering 2-2014 vedtas med følgende endringer (i 1000 kr) på rammene til enhetene: Rådmann -345 Oppvekst 1.099 HRO 1.207 TLU 350 Skatt 123 TOTALT 2.434 Økte kostnader finansieres ved reduksjon av avsetning til disposisjonsfond, slik at avsetningen til disposisjonsfond etter dette blir kr 280.000,-. Side 4 av 65

Sak 50/14 Sak 50/14 REVIDERING ØKONOMIREGLEMENT Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/725 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/14 Formannskapet 27.11.2014 50/14 Kommunestyret 11.12.2014 Vedlegg: Forslag til revidert Økonomireglement Folldal kommune Melding om vedtak sendes til: Revisjon Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Folldal kommune vedtak gjeldende Økonomireglement i K-sak 39/10. I K-sak 26/14 vedtak kommunestyret i pkt 3.: Økonomireglementet revideres. Rådmannens saksvurdering: Fra Økonomireglementet vedtatt K-sak 39/10 er det gjort følgende endringer: 3 Økonomiplanen behandles i kommunestyret senest sammen med årsbudsjettet. Tidligere var det til behandling i juni 4 Oppstarten av budsjettarbeidet skjer ved en dialogkonferanse senest september.. 5 tatt ut månedlige oppfølgingsmøter. Dette er administrativ oppfølging. Tatt inn en eventuell ny budsjettjustering i desember. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Økonomireglementet vedtas. Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Representanten Ståle Støen, SV, fremmet følgende endringsforslag:. med foreslåtte endringer. Innstillingen enstemmigvedtatt. Støens endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Økonomireglementet vedtas med foreslåtte endringer. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 65

Sak 51/14 Sak 51/14 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/564 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 38/14 Formannskapet 04.09.2014 41/14 Kommunestyret 18.09.2014 68/14 Formannskapet 27.11.2014 51/14 Kommunestyret 11.12.2014 Vedlegg: Prosjektplan av 30.10.14 Melding om vedtak sendes til: Alvdal kommune, 2560 Alvdal Rendalen kommune, 2485 Rendalen Tolga kommune, 2540 Tolga Andre dokumenter i saken: MELDING OM POLITISK VEDTAK - REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG, datert 22.09.2014 Saksopplysninger: Saken har tidligere i høst vært lagt fram for formannskap og kommunestyre. Kommunestyret vedtok i sin forrige behandling den 18/9-14 at saken skulle utsettes. I mellomtiden har det vært en prosess med rådmennene og prosjektgruppe der det er gjort en del endringer. På bakgrunn av dette er det utarbeidet revidert felles saksutredning. Bakgrunn for saken: Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen, og gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter, kan potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] 4700000 1175000 Årlig besparelse [kr] 3800000 950000 Investering Investering tiltak [kr] 20200000 5050000 Enovastøtte [kr] 2000000 500000 Egenfinansiering [kr] 18200000 4550000 Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 65

Sak 51/14 Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] 18900000 4725000 Nåverdikvote 1,0 1,0 Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). Prosjektmål Målet med prosjektet er å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner (10-20 %), og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, dvs. tiltak som gir økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Organisering Prosjektet etableres som et treårig fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Gjennomføring Prosjektet gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. En energisparekontrakt i kommunal regi har vanligvis følgende oppbygning: 1. Kommunen utarbeider konkurransegrunnlag og prosjektet legges ut på offentlig anbud 2. Tilbudsbefaring på 1-2 utvalgte testbygg som videre danner grunnlag for tilbud 3. Konkurranse med eller uten forhandling 4. Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon) 5. Kommunen velger tiltakspakke og energientreprenøren gjennomfører tiltakene 6. Garantifasen trer i kraft. Innebærer oppfølging av tiltak og opplæring av driftspersonell Bemanning og kompetanse Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra. Side 7 av 65

Sak 51/14 Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca. 1800 konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kún ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. Prosjektbudsjett Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt. 1 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 SUM 640 000 85 000 85 000 0 0 810 000 Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca. 1800 timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt. 2 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 Konsulent prosjektledelse 230 000 800 000 800 000 1 830 000 SUM 870 000 885 000 885 000 0 0 2 640 000 Side 8 av 65

Sak 51/14 Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt. 3 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 EPC-konsulent 130 000 50 000 50 000 230 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455000 455000 Lønn og sosiale kostnader prosjektleder, 80% stilling 520000 520000 520000 0 0 1560000 Kontorlokaler og drift 40000 40000 40000 120000 SUM 1 180 000 645 000 645 000 0 0 2 470 000 Finansiering Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m 2 ), vil prosjektkostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Rådmannens saksvurdering: Det vises til saksopplysningene og vurderingene gjort der, samt vurderingene fra første runde i saken. Rådmannens innstilling: 1. Folldal kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar 2. Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av 30.10.2014 3. Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr 295 000,- i 2015, kr 161 250,- i 2016 og kr 161 250,- i 2017 (kr 617 500,- totalt). Kommunens egenandel til prosjektledelse finansieres med låneopptak. 4. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: 1. Folldal kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Side 9 av 65

Sak 51/14 2. Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av 30.10.2014 3. Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr 295 000,- i 2015, kr 161 250,- i 2016 og kr 161 250,- i 2017 (kr 617 500,- totalt). Kommunens egenandel til prosjektledelse finansieres med låneopptak. 4. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør. Side 10 av 65

Sak 52/14 Sak 52/14 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR VANNFORSYNING Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 14/238 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/14 Formannskapet 24.04.2014 20/14 Kommunestyret 08.05.2014 66/14 Formannskapet 27.11.2014 52/14 Kommunestyret 11.12.2014 Vedlegg: Tabell for beregning, etter dyretall Oversikt over gebyrnivå U.off. Melding om vedtak sendes til: Dalen Vassverk SA, 2584 Dalholen Husom Vannverk SA, 2580 Folldal Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok 08.05.2014 å be administrasjonen iverksette revisjon av kommunens gebyrregulativ for vannforsyning. Dette med bakgrunn i pågående vurderinger om overtagelse av private vannverk (Dalen vv. og Husom vv.). Ved kommunal overtagelse av private vannverk må de nye abonnentene legges inn i kommunens system for beregningsgrunnlag for gebyrene og kommunens gebyrregulativ. Ved eventuell overtagelse av Dalen vv og Husom vv er det kurant å legge inn boligeiendommer i kommunens system, men for næringsabonnenter og da spesielt gardsbruk er det mindre kurant da det er stor forskjell på hvordan gebyrgrunnlaget er beregna i dag. En må derfor finne en felles beregningsmetode som både føles rettferdig for abonnentene og som sikrer at inntektsnivået samlet sett holdes omtrent på dagens nivå jfr. sjølkostprinsippet. Det er 2 forhold en må ta stilling til: - Beregningsgrunnlag for vannmengde, driftsbygninger - Eventuell næringssats / storbrukerrabatt Beregningsmetode for landbrukseiendommer brukt ved de 3 involverte vannverkene i dag: Folldal vv (kommunalt) Stipulert e. areal på driftsbygning. Bolig utenom Dalen vv Varierende antall andeler for hele gardsbruket, inkl. bolig Husom vv Fastpris for gardsbruk, inkl. bolig Der offentlig vannledning går over eiendommen eller nærliggende areal skal alle bygninger kreves tilkoblet jfr. plan- og bygningsloven 27-1. Imidlertid er det unntak for driftsbygninger i landbruket og fritidsboliger ( 30-1 og 30-6). Det betyr at gardbrukeren kan, for eksempel om Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 65

Sak 52/14 gebyret blir uforholdsmessig høyt, velge å koble fra driftsbygningen og sørge for egen forsyning for denne. Da vil jo vannverket miste sine inntekter fra driftsbygningene, noe som i neste omgang kan medføre at en må legge på prisen for øvrige abonnenter. Iflg. kommunens gebyrforskrifter skal vanngebyr som hovedregel betales etter målt forbruk, dvs. etter vannmåler. Unntak kan gjøres for eldre bebyggelse der måler ikke er installert og ellers når spesielle forhold tilsier det. For mange driftsbygninger vil slike «spesielle forhold» komme inn, da det ofte er flere inntak, fordeling ute i kum (måler må stå frostfritt) osv. som gjør det vanskelig å få montert måler. I gjeldende gebyrforskrift og gebyrregulativ for kommunen er det ikke tilstrekkelig beskrevet hvordan alternativ beregning skal skje. For driftsbygninger er det hittil brukt en omregning fra «historiske» gebyrer til antall m 3. Dette grunnlaget stemmer dårlig med antatt forbruk ift. dagens drift og kan heller ikke brukes for «nye» driftsbygninger som skal legges inn. Grunnlaget brukt ved kommunens vannverk er heller ikke innbyrdes riktig og rettferdig så en gjennomgang bør uansett tas, uavhengig av om kommunen skal overta private vannverk eller ikke. Vi må dermed etablere et nytt beregningsgrunnlag for driftsbygninger, som et alternativ der måler ikke kan installeres. I andre kommuner som ligner på vår er det nesten uten unntak oppgitt at gebyr skal beregnes etter målt forbruk. Som et alternativ er det brukt beregningsmetode basert på registrert dyretall på det enkelte bruk, noe som bl.a. vil fange opp driftsmessige endringer. Eventuell næringssats/storbrukerrabatt: Storbrukerrabatt er allerede innført for næringsabonnenter dersom målt forbruk overstiger 10.000 m 3 pr. år. En slik storbrukerrabatt kan forsvares ut fra at det er rimeligere pr. liter å levere mye vann i én ledning til én bruker enn om samme mengde skal distribueres ut i mindre delmengder i en mengde stikkledninger og til mange brukere. En driftsbygning vil nok uansett bruke langt mindre enn 10.000 m 3 i året. Dersom en ønsker å redusere vanngebyrene for driftsbygninger må en derfor enten sette innslagsgrensa for rabatt betydelig ned eller innføre en egen næringssats. For å likestille alt næringsliv bør en slik næringssats gjelde all næring. En skal da være klar over at en del næringseiendommer spesielt innen handel/service bruker lite vann. Næringssats kan da neppe forsvares bare ut fra storbrukerprinsippet, men også at vann (og avløp) er en nødvendig del av deres driftsgrunnlag. Rådmannens saksvurdering: Hovedregelen er at alt vannforbruk skal betales etter vannmåler. For driftsbygninger, dersom måler ikke kan installeres, virker det fornuftig å bruke modellen basert på dyretall. Det er innhentet tall brukt i andre kommuner for utarbeiding av beregningsmodell. Innhentede tall spriker en god del, men det er valgt et grunnlag som i snitt ikke avviker alt for mye fra det som ligger til grunn for tilknyttede driftsbygninger i Folldal i dag. For å få et bilde av forventet gebyrnivå er det utarbeidet en sammenstilling som viser dagens gebyr, alternativt gebyr etter registrert dyretall og gebyr med egen næringssats, henholdsvis 80%, 70% og 60% av fullpris. Registrert dyretall er pr. 01.01.14. For å kunne sammenligne kun driftsbygninger er det for Husom og Dalen vv. i kolonnen for dagens nivå trekt ut tilsvarende gebyr for bolighus ved de to vannverkene. Side 12 av 65

Sak 52/14 Det viktige med modellen på dette stadiet er ikke å beregne gebyret for den enkelte driftsbygning, men først og fremst for å se hvilke utslag beregning etter dyretall gir og summen på sluttlinja for alle samlet. Samlet totalsum til slutt bør være omtrent på dagens nivå, så lenge en har 100 % inndekning. En må også ha med seg at det her finnes mange usikre momenter, blant annet hvor mange som faktisk vil montere vannmåler, om noen eventuelt velger å bore selv osv. Tallene må derfor tas med en klype salt, men bør som sagt gi et bilde av situasjonen. Modellen bekrefter flere forhold: Dagens arealberegning ved Folldal vv slår ganske tilfeldig ut og er ikke i tråd med reell drift på det enkelte bruk Abonnenter ved Husom vv og enkelte abonnenter ved Folldal vv må tåle en betydelig økning i gebyrene En del utslag pluss/minus ved alle vannverk. Enkelte store utslag Beregning e. dyretall gir en økt totalinntekt på 185 i året ved full pris. Beregning av næringssats 80%, 70% og 60% av fullpris viser økt totalinntekt på henholdsvis 103, 62 og 21. Generell næringssats vil også gi noe redusert inntekt fra øvrig næringsliv. En bør derfor ikke legge seg for lavt. Til sammenligning er det ved Grimsbu Vannverk brukt 75% næringssats. Det er ikke til å unngå at enkelte driftsbygninger vil oppleve ganske store hopp i vanngebyrene i forhold til i dag, men dersom en skal få til et system som både er innbyrdes rettferdig og som kan håndtere overtagelse av private vannverk og evt. nytilknytninger er det helt nødvendig å ta grep. Konklusjon: For driftsbygninger der måler ikke kan benyttes er det en modell basert på dyretall som gir mest rettferdig beregning da den tar utgangspunkt i reell drift og ivaretar endringer i drifta. Generell næringssats kan forsvares ut fra storbrukertankegangen og næringslivets behov for sikker vannforsyning og holdes innenfor rammen av dagens samlede totale inntektsnivå. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Saksutredningen tas til etterretning. Følgende endringer innføres med virkning fra 01.01.15: 1. Folldal kommunes gebyrregulativ for vann og avløp gis følgende nytt punkt: 2.3 Stipulert gebyr for driftsbygninger i landbruket For driftsbygning der vannmåler ikke kan monteres, skal stipulert vannforbruk hvert år beregnes etter dyretall registrert i søknader om produksjonstilskudd pr. 01.01. For vannmengde pr. dyr brukes tabell jfr. vedlegg dok. nr. 14/238-6. 2. Kommunestyrets vedtak av 11.02.2010 om rabatt for næringsabonnenter oppheves. 3. Det innføres en generell næringssats for vanngebyrer. Næringssatsen omfatter all type næringsvirksomhet som har kommunal vannforsyning. Næringssatsen settes til 70 % av til enhver tid gjeldende gebyrer. Side 13 av 65

Sak 52/14 Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Følgende endringer innføres med virkning fra 01.01.15: 1. Folldal kommunes gebyrregulativ for vann og avløp gis følgende nytt punkt: 2.3 Stipulert gebyr for driftsbygninger i landbruket For driftsbygning der vannmåler ikke kan monteres, skal stipulert vannforbruk hvert år beregnes etter dyretall registrert i søknader om produksjonstilskudd pr. 01.01. For vannmengde pr. dyr brukes tabell jfr. vedlegg dok. nr. 14/238-6. 2. Kommunestyrets vedtak av 11.02.2010 om rabatt for næringsabonnenter oppheves. 3. Det innføres en generell næringssats for vanngebyrer. Næringssatsen omfatter all type næringsvirksomhet som har kommunal vannforsyning. Næringssatsen settes til 70 % av til enhver tid gjeldende gebyrer. Side 14 av 65

Sak 53/14 Sak 53/14 RETNINGSLINJER TILSKUDD TIL KLINISK PRAKTISERENDE VETERINÆRER I FOLLDAL Arkiv: 223 V50 Arkivsaksnr.: 14/679 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/14 Formannskapet 27.11.2014 53/14 Kommunestyret 11.12.2014 Vedlegg: Invitasjon til møte angående retningslinjer for tilskudd til veterinærer datert 06.10.2014 med utkast til retningslinjer som vedlegg. (14/679-1) Brev fra Bjørnar Lyngstad Strøm datert 11.11.2014 (14/679-2) Melding om vedtak sendes til: Bjørnar Lyngstad Strøm Arve Silkoset Aina Kveberg Harald Os Andre dokumenter i saken: Ingen. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok 10.04.14 sak 14/14 at sak om kriterier for tildeling av tilskuddsmidler til veterinærer skulle opp som egen sak før budsjettbehandling høsten 2014. I kommende driftsbudsjett for 2015 innstiller rådmannen på kr 30.000 i tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned og kr 50.000 i generelt driftstilskudd. Prosessen med utarbeidelse av retningslinjer Rådmannen har høsten 2015 utarbeidet et utkast til retningslinjer for driftstilskudd til veterinærer og tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned. Deretter ble de veterinærene som har klinisk veterinær praksis i Folldal skriftlig invitert til et møte 15. november. Veterinærene som ble invitert var da Bjørnar Lyngstad Strøm, Arve Silkoset, Aina Kveberg og Harald Os. Det ble samtidig åpnet for å komme med skriftlige høringsuttaler til utkast til retningslinjer innen samme dato 15.11.2014. Arve Silkoset og Aina Kveberg stilte på møte 15. november. Bjørnar Lyngstad Strøm meldte avbud til møtet men har sendt skriftlig høringsuttalelse. Utkastet til retningslinjer for det generelle driftstilskuddet som ble sendt på høring var i innhold likelydende med retningslinjene som gjaldt fram til 2012 med krav om å drive klinisk praksis i Folldal, være folkeregistret i Folldal kommune og ha vaktavtale i det vaktdistrikt Folldal tilhører. For tilskuddet til ekstra veterinærvakt i mai måned ble det med forbehold om at Alvdal kommune også måtte gi sin tilslutning, foreslått å legge denne tilskuddsordningen Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 65

Sak 53/14 inn i det vaktordingen med samme satser og samme metode for dokumentasjon som øvrig veterinærvakt. Mottatte synspunkter fra veterinærene Høringsuttalelsen fra Bjørnar Lyngstad Strøm inneholder følgende: En beskrivelse av hva som faktisk har skjedd rundt tilskudd til veterinærer med klinisk praksis i Folldal, sett fra Strøm sitt ståsted. Det bør videreføres en generell veterinær beredskapsstøtte/driftsstøtte til veterinærer på minimum kr 50.000. Summen bør helst være høyere for å sikre effekt. En lavere sum vil innebære at posten mister sin hensikt. Kriterier for det generelle driftstilskuddet bør være: - Tilskudd til veterinærer som gjør seg tilgjengelig for og bidrar til klinisk praksis innenfor ordinær arbeidstid i Folldal kommune. - Tilskudd kan bare utbetales til veterinærer som har avtale om veterinærvakt innenfor det vaktdistrikt Folldal tilhører. - Søknad levers etterskuddsvis hvert kvartal. - Dersom samlet søknad overstiger budsjettpostens størrelse foretas en skjønnsmessig fordeling basert på timelister for klinisk praksis innenfor kommunen. Det videreføres et tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned. Tilskuddets størrelse følger standard offentlig tariff for veterinær beredskapsvakt på kveld, natt og helg. Kriterier for tildeling: - Tilskudd utbetales til veterinærer som har utført veterinærvakt på kveld, natt og helg i mai måned utover den ene veterinærvakta for Folldal/Alvdal som dekkes via statlige øremerkede midler. - Tilskudd utbetales etter standard regning til kommunen som for all annen vaktgodtgjørelse på kveld, natt og helg. - Tilskudd kan bare utbetales til veterinærer med avtale om veterinærvakt innenfor vaktdistriktet Folldal tilhører. Essensen i saken i følge Strøm er at veterinære kliniske tjenester er brukerfinansierte, mens veterinær klinisk beredskap er offentlige oppgaver. Kommunen vil ved opprettholdelse av budsjettposter i følge Strøm ta det minimum av ansvar som følger av dyrehelsepersonellovens 3a om at kommunen skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Ingen av budsjettpostene i saken bør ha kriterium at søker skal være bostedsregistret i Folldal. Det essensielle er at Folldal kommunes dyr og dyreeiere får sin lovfestede trygghet rundt veterinærberedskap, ikke hvor ulike dyrleger har sin bostedsadresse. For øvrig innhold i høringsuttalelsen vises til brevet fra Strøm som følger saken som vedlegg. Aina Kveberg og Arve Silkoset ga i møte 15.11.2014 sin tilslutning til høringsuttalelsen fra Strøm, og de meldte samtidig at de ikke ønsket å sende egne skriftlige uttalelser. Øvrige synspunkter som kom på møtet var: Kveberg og Silkoset ønsker ikke krav om folkeregistrering i Folldal. Det er hovedsakelig på kravet til folkeregistrering i Folldal at det foreligger uenighet mellom foreliggende utkast til retningslinjer og veterinærenes ønsker. Dersom Folldal kommune ikke har en tilskuddsordning der de som faktisk utfører klinisk praksis er berettiget tilskudd, må påregnes at veterinærene i en del tilfeller ikke Side 16 av 65

Sak 53/14 vil prioritere å være tilgjengelig i Folldal etter at ordinære bestillinger i fast telefontid fram til 09.30 er utført. Kveberg og Silkoset støtter at tilskudd til ekstra vakt i mai, inngår i vaktordningen med satser og rapportering som øvrig vakt. Kveberg og Silkoset ønsker at kriterie i det generelle driftstilskuddet skal knyttes opp mot tilgjengelighet på telefon hverdager fram til klokka 16.00 ( når vaktordningen starter opp). Organisering av klinisk veterinærtjeneste i Norge og Folldal I 2002 ble hele veterinærtjenesten omorganisert i Norge, og det ble et klart skille mellom forvaltning av lover og regelverk som ble lagt til Mattilsynet, og klinisk praksis med behandling av dyr som skulle utføres av veterinærer som var selvstendig næringsdrivende. Fra 01.01.08 overtok kommunene ansvaret fra staten for at det «er en tilfredsstillende veterinærdekning» og overtok også ansvaret for å administrere offentlig veterinærvakt. Mellom klokka 08.00 og 16.00 på hverdager er det i utgangspunktet ingen godtgjort vaktordning for veterinærer i klinisk praksis. Veterinærtilbudet er overlatt til veterinærer som driver egen næring, og veterinærer har fri etableringsrett. Hver enkelt dyreeier står fritt til å benytte den veterinær man måtte ønske, men geografi og avstander vil selvsagt i praksis sette begrensninger. Fra klokka 16.00 om ettermiddagen til klokka 08.00 på morgenen og på helg og helligdager er det offentlig veterinærvakt finansiert av øremerkede tilskudd kommunene mottar fra staten. Folldal er organisert sammen med Alvdal i et veterinærdistrikt med en veterinær på vakt for distriktet. Det betales ut vaktgodtgjørelser for at veterinæren skal ha en tilgjengelighet, og øvrig finansiering går gjennom brukerbetaling. Folldal kommune forvalter etter avtale med Alvdal felles vaktdistrikt. For 2014 ble mottatt kr 710.869,- som da videreformidles som vaktgodtgjørelser etter faste satser. Kommunen inngår avtaler med de veterinærer som deltar i vaktordningen. Gjeldende avtaler i vaktdistriktet gjelder fram til 31.08.16, etter at det ble gjennomført en anbudskonkurranse i 2013. Veterinærene med vaktavtale har 3 måneders oppsigelse på veterinærvakt. For å støtte kommunene med å ivareta ansvaret for at eget område har en tilfredsstillende veterinærdekning opprettet staten i 2008 en ordning med et eget «stimuleringstilskudd». Dette tilskuddet er ment for kommuner med store avstander, lavt dyretall og dårlig næringsgrunnlag for veterinærer. Hvert fylke mottar en sum som fylkesmannen videreformidler til kommunene etter søknad. Folldal kommune har flere ganger søkt om slikt tilskudd, siste gang i 2014, men får avslag fra fylkesmannen grunnet for stor husdyrtetthet. Historikk tilskudd til klinisk praktiserende veterinærer i Folldal Folldal kommune hadde driftstilskudd til veterinærer fra 2003. Før 2003 hadde Folldal fra midt på 1980 tallet en kommuneveterinær med stillingsformål klinisk praksis som mottok lønnstrinn 1 i fast lønn, og tok resten av inntekt fra brukerbetaling. Kommunen hadde også en ordning med skyssutjevning med kostnadsramme 50.000 for å subsidiere kjøring, som ble tatt vekk fra driftsbudsjettet i 2003/2004. Driftstilskuddet til fordeling var ved oppstart i 2003 kr 100.000, og var de siste årene fram mot 2012 kr 75.000. Kriterier for tildeling av driftstilskudd ble vedtatt av kommunestyret i 2003, og var til og med 2012 uendret. Kriteriene for driftstilskuddet 2003 2012 var: - Veterinæren måtte være bosatt i Folldal kommune. - Veterinæren måtte drive klinisk veterinærpraksis i Folldal. Side 17 av 65

Sak 53/14 - Veterinæren skulle være godkjent for veterinærvakt innenfor vaktdistriktet Folldal til enhver tid tilhørte. -Det skulle være en skjønnsmessig fordeling av tilskudd til veterinærer som tilfredsstilte disse kriteriene etter innbyrdes fordeling av vakter og øvrig klinisk praksis. Ved behandling av driftsbudsjettet for 2013 ble driftstilskuddet til veterinærene fjernet. Kuttet var et av mange tiltak som ble vedtatt for å få ned kommunens kostnadsnivå. 8. mai 2013 vedtok kommunestyret å gjeninnføre et tilskudd på 50.000 kroner for 2013. I vedtaket lå det nye kriterier for tildeling. Det var ikke lengre krav til bosetting i Folldal, men ble satt føringer blant annet i forhold til praksisen i Folldal og bemanning av en vakt telefon på dagtid og bemanning av praksisen i mai i lammingsperioden. I desember 2013 ble det vedtatt driftsbudsjett for 2014 med til sammen kr 50.000 i tilskudd. Tilskuddet ble vedtatt på nytt med de opprinnelige kriteriene om bosetting i Folldal, i tillegg til klinisk veterinær praksis og deltakelse i vaktordningen. 10. april 2014 vedtok kommunestyret ytterligere kr 30.000 i tilskudd som en godtgjørelse for ekstra veterinærvakt i mai måned. I følge vedtaket skulle midlene kunne søkes på etterskuddsvis av veterinærer som hadde utført veterinærvakt på kveld/natt/helg utover veterinærvaktas rammer innenfor Folldal kommune. Denne siste bevilgningen ga seg igjen utslag i at også Alvdal kommune bevilget kr 30.000 til ekstra veterinærvakt i mai måned for 2014. Hva er brukt av bevilgede penger i 2014 Det er utbetalt til sammen kr 30.000 som godtgjørelse for ekstra veterinærvakt i mai måned, i henhold til den bevilgning som er gjort. Det er ikke så langt mottatt noen søknad om de kr 50.000 som er satt av til generelt driftstilskudd. Rådmannens saksvurdering: Utgangspunktet for denne saken er det foreslåtte driftsbudsjettet med kr 30.000 i tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned og kr 50.000 i generelt driftstilskudd. Størrelsen på de ulike budsjettposter i kommunens driftsbudsjett vedtas av kommunestyret hver høst, og denne saken gjelder derfor innholdet i retningslinjer for tilskuddsordningene, og ikke størrelsen på budsjettpostene.. Tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned Det enkleste for alle parter vil være å legge tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned inn i vaktordningen. Dette vil gi en god dokumentasjon på at dobbel veterinærvakt faktisk gjennomføres, og vil gi en rettferdig fordeling av tilskuddet uten merarbeid utover den administrering av vaktordningen som gjennomføres uansett. Slik løsning vil avhenge av at Alvdal kommune er villige til å gjøre det samme. For 2014 ville en ekstra veterinærvakt kveld, natt og helg gjennom mai måned gitt en kostnad på kr 63.425. Det ville med lik fordeling gitt en kostnad på kr 31.713 pr kommune. Kostnaden vil i så fall følge de satser staten og KS fastsetter for veterinærvakt, og når satsene økes vil også Alvdal og Folldal sine kostnader øke tilsvarende. Side 18 av 65

Sak 53/14 Generelt driftstilskudd Fram til og med 2012 hadde Folldal kommune et driftstilskudd som et generelt stimuleringstiltak for at veterinærer skulle ha praksis og være bosatt i Folldal. Tilskuddet var ikke knytta opp mot noen spesielle del av det kliniske veterinær tilbudet. Å knytte driftstilskuddet opp mot definerte deler av veterinær tilbudet, som for eksempel telefon bemanning på hverdager etter at fast telefon tid opphører 09.30 og fram til veterinærvakta starter klokka 16.00, har både fordeler og ulemper. Fordelen er at man da klart definerer hva kommunen betaler for og kan måle kvaliteten på den gjenytelse fra veterinærene som forventes. Ulempen vil kunne bli at kommunen tar over et større ansvar for at veterinærene er tilgjengelige etter den fast telefontida som avsluttes 09.30, og at hvor mye dette skal godtgjøres vil kunne bli gjenstand for ytterligere uro i åra som kommer. Fram til 2012 var det kun veterinærer som var folkeregistrert i Folldal kommune som kunne motta driftstilskudd. Dette punktet er et dilemma. Punktet har vært hovedbegrunnelsen for kommunen sin bruk av midler på veterinærtilbudet opp gjennom 1980 tall, 90 tall og 2000 tall. Veterinærer som er bosatt lokalt vil sannsynligvis oftere kunne være tilgjengelig dersom et akutt behov oppstår utenom offentlig veterinærvakt. Veterinærer som er bosatt langt unna vil naturlig nok oftest ønske å komme seg hjem når de fast bestilte oppdrag er utført. Spesielt for Folldal er store kjøreavstander til andre befolkningskonsentrasjoner, og lokal tilstedeværelse blir derfor et stort poeng for kvalitet og tilgjengelighet for alle tjenester. Kriteriet er derfor ikke irrelevant. Men akkurat nå vil en opprettholdelse av kriteriet medføre at en del av de veterinærer som betjener Folldal ikke er berettiget tilskudd, noe som igjen vil kunne skape ny uro rundt veterinærdekningen. Konklusjon: Veterinærene som har klinisk praksis i Folldal har gitt sin tilslutning til mye av utkastet som foreligger. Det ser ut til å foreligge enighet om at tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned bør innlemmes i vaktordningen, men da under forutsetning av at Alvdal kommune også aksepterer dette. For driftstilskuddet gjenstår to dilemmaer: -Skal driftstilskudd til veterinærer være knytta opp mot at veterinæren er folkeregistrert i Folldal? -Skal driftstilskuddet være et generelt driftstilskudd eller skal det være knytta opp mot spesielle deler av veterinærtilbudet for eksempel å være tilgjengelig etter fast telefontid. Etter en helhetsvurdering der det særlig er vektlagt å skape ro rundt veterinærtilbudet, innstilles på å fjerne punktet med krav om folkeregistrering i Folldal. Det tilrådes videre at driftstilskuddet fortsatt skal være et generelt driftstilskudd og ikke knytta opp mot detaljerte gjenytelser som for eksempel tilgjengelighet på spesifikke klokkeslett. Dette begrunnes med at veterinærer som etablerer en privat praksis i et område også selv har et ansvar for tilgjengelighet, leveringssikkerhet og kontinuitet overfor sine kunder, og at det ikke blir riktig om kommunen tar over hele dette ansvaret. Kommunen kan stimulere til et godt privat tilbud gjennom for eksempel tilskudd, men skal ikke «drifte» deler av virksomheten til private næringsdrivende. Det forhindrer ikke at kommunen når tilskudd ytes bør ha en forventning om en god tilgjengelighet på kliniske veterinærtjenester i hele kommunen, som igjen betyr tilgjengelig veterinær for akutte tilfeller fram til offentlig veterinærvakt starter klokka 16.00. Side 19 av 65

Sak 53/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Det rettes en henvendelse til Alvdal kommune med forespørsel om å legge tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned inn i vaktordningen der veterinærene med avtale om vakt godtgjøres etter standard satser for veterinærvakt som til enhver tid gjelder. Kommunene dekker 50% av ekstrakostnaden hver. Kostnaden ville for 2014 vært kr 31.713 for hver kommune. Som retningslinjer for driftstilskudd til veterinærer med klinisk praksis i Folldal vedtas: 1. Formålet med driftstilskudd til veterinærer i Folldal, er å gi et bidrag til at privat praktiserende veterinærer med klinisk praksis på husdyr etablerer praksis i kommunen. 2. Størrelsen på driftstilskudd til fordeling avgjøres av kommunestyret i forbindelse med årlig behandling av driftsbudsjett for Folldal kommune. 3. Driftstilskuddet er et generelt stimuleringstilskudd og er ikke godtgjørelse for noen spesifikk del av veterinærenes private praksis. 4. Driftstilskudd til veterinærer utbetales etter skriftlig søknad til kommunen. Søknader leveres etterskuddsvis for hvert kvartal innen utgangen av det kvartal søknaden gjelder for. 5. Driftstilskudd kan bare utbetales til veterinærer som har avtale om veterinærvakt innenfor det veterinære vaktdistrikt Folldal til enhver tid tilhører. 6. Dersom flere privat praktiserende veterinærer søker driftstilskudd innenfor samme tidsintervall, skal det foretas en skjønnsmessig avveining av innbyrdes fordeling av veterinær praksis og vakter. 7. Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjøre vedtak på søknader om driftstilskudd etter disse retningslinjene. Formannskapet er klageinstans. Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Representanten Ståle Støen, Sp, stilte spørsmål ved sin habilitet. Han fratrådte under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Støen ble enstemmig erklært habil. Han tiltrådte sin plass i møtet igjen. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Det rettes en henvendelse til Alvdal kommune med forespørsel om å legge tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned inn i vaktordningen der veterinærene med avtale om vakt godtgjøres etter standard satser for veterinærvakt som til enhver tid gjelder. Kommunene dekker 50% av ekstrakostnaden hver. Kostnaden ville for 2014 vært kr 31.713 for hver kommune. Som retningslinjer for driftstilskudd til veterinærer med klinisk praksis i Folldal vedtas: 1. Formålet med driftstilskudd til veterinærer i Folldal, er å gi et bidrag til at privat praktiserende veterinærer med klinisk praksis på husdyr etablerer praksis i kommunen. Side 20 av 65

Sak 53/14 2. Størrelsen på driftstilskudd til fordeling avgjøres av kommunestyret i forbindelse med årlig behandling av driftsbudsjett for Folldal kommune. 3. Driftstilskuddet er et generelt stimuleringstilskudd og er ikke godtgjørelse for noen spesifikk del av veterinærenes private praksis. 4. Driftstilskudd til veterinærer utbetales etter skriftlig søknad til kommunen. Søknader leveres etterskuddsvis for hvert kvartal innen utgangen av det kvartal søknaden gjelder for. 5. Driftstilskudd kan bare utbetales til veterinærer som har avtale om veterinærvakt innenfor det veterinære vaktdistrikt Folldal til enhver tid tilhører. 6. Dersom flere privat praktiserende veterinærer søker driftstilskudd innenfor samme tidsintervall, skal det foretas en skjønnsmessig avveining av innbyrdes fordeling av veterinær praksis og vakter. 7. Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjøre vedtak på søknader om driftstilskudd etter disse retningslinjene. Formannskapet er klageinstans. Side 21 av 65

Sak 54/14 Sak 54/14 FOLLDAL KOMMUNES BUDSJETT 2015 Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/332 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/14 Formannskapet 06.11.2014 70/14 Formannskapet 27.11.2014 5/14 Barne- og ungdomsrådet 28.11.2014 7/14 Eldrerådet 02.12.2014 9/14 Arbeidsmiljøutvalget 02.12.2014 54/14 Kommunestyret 11.12.2014 Vedlegg: 1. BUDSJETT, TEKSTDEL 2. BUDSJETT HOVEDOVERSIKTER 3. UTLEIESATSER OFFENTLIGE BYGG 2015 4. OVERSIKT OVER EIENDOMMER SOM ANBEFALES FRITATT FOR EIENDOMSSKATT, datert 17.11.2014 5. BUDSJETT FOLLDAL KIRKELIGE FELLESRÅD 2015, BEHOV FOR KOMMUNAL OVERFØRING, datert 31.10.2014 6. MØTEBOK. BUDSJETT 2015 FOR KONTROLL-OG TILSYNSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE, datert 15.09.2014 7. INNSPILL TIL FOLLDAL KOMMUNES BUDSJETT 2015 fra FAU, datert 30.10.2014 8. SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEKJØRING VINTEREN 2014/2015, datert 28.10.2014 9. SØKNAD OM KOMMUNALE MIDLER 2015, Frivilligsentralen, datert 11.09.2014 10. SØKNAD OM STØTTE FOR 2015 SFG, datert 13.11.2014 11. INNSPILL TIL AKTIVITETSSENTER, Pensjonistforeningen, datert 19.11.2014 Melding om vedtak sendes til: FIAS 2540 TOLGA Styret i FARTT 2500 TYNSET Folldal Turlag 2580 FOLLDAL Folldal Frivilligsentral 2580 FOLLDAL Kontrollutvalg Fjell IKS 2550 OS I ØSTERDALEN Kirkevergen i Folldal 2580 FOLLDAL Stiftelsen Folldal Gruver 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. KOMMUNEPROPOSISJONEN 2015 OG REVIDRET NASJONALBUDSJETT 2014, datert 07.08.2014 2. EIENDOMSSKATTEGRUNNLAG FOR SKATTEÅRET 2015 - KRAFTANLEGG, datert 23.10.2014 Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 65

Sak 54/14 3. KOMMUNENS TINGSKADE- OG PERSONFORSIKRINGER - FORHÅNDSVARSEL AV PRIS FOR 2015, datert 29.09.2014 4. HØRINGSDOKUMENT INVESTERINGSPLAN 2015-2018 OG BUDSJETT 2015, datert 27.06.2014 5. PREMIESATSER FOR PENSJONSORDNINGEN 2015, datert 08.05.2014 6. SØKNAD TIL INNOVASJON NORGE - TRYGGHETSALARMER, datert 03.11.2014 7. PREMIESATSER I PENSJONSORDNINGEN 2015, datert 01.09.2014 8. BEREGNING 2014 OG BUDSJETT 2015, datert 08.09.2014 9. BIDRAG TIL FINANSIERING AV VANNOMRÅDENE GLOMMA OG GRENSEVASSDRAGENE, datert 30.09.2014 10. OPPGJØR FOR KOMMUNAL RENOVASJON 2015, datert 07.11.2014 11. BEREGNINGSFORUTSETNINGER FOR PENSJONSKOSTNADENE REGNSKAPSÅRET 2015, datert 27.05.2014 12. FORELØPIG BEREGNING AV PENSJONSKOSTNADER FOR LÆRERE I GRUNNSKOLER FOR REGNSKAPSÅRET 2014 MED BUDSJETTALL FOR 2015, datert 03.09.2014 13. BARNEVERN - VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018, datert 01.11.2014 14. INVESTERINGSPLAN 2015-2018 OG BUDSJETT 2015 FARTT, datert 03.11.2014 15. PREMIEESTIMATER FOR 2015 FOR LUKKEDE AVTALER I PENSJONSORDNINGEN FOR FOLKEVALGTE, datert 30.09.2014 16. KS KONTINGENT FOR 2015, datert 08.10.2014 Saksopplysninger: I følge kommunelovens 45 skal kommunestyret selv innen årets utgang vedta budsjett for neste kalenderår. Budsjettet skal vedtas på grunnlag av formannskapets innstilling, og det skal omfatte hele kommunens virksomhet, være fullstendig, realistisk og i balanse. Budsjettet er en bindende plan for bruk av kommunens midler i 2014. Budsjettet legges frem i tråd med kommunens økonomireglement og vedtas på artsnivå pr. enhet. Årsbudsjettet er delt i driftsbudsjett for de løpende utgiftene og inntektene, og et investeringsbudsjett for utgifter og inntekter til formål som ikke er løpende, men av mer varig karakter. Folldal legger «kommunal regnskapsstandard nr. 4» til grunn i forhold til hva som skal føres på driftsbudsjettet og hva som skal føres på investeringsbudsjettet. Budsjettarbeidet har tatt utgangspunkt i Solberg-regjeringens framlegg til statsbudsjett i Prop. 1 S (2014 2015). Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 milliarder kroner, tilsvarende 1,5 prosent. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,4 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. En del av veksten i frie inntekter er begrunnet ut fra ulike formål: 200 millioner kroner for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 200 millioner kroner til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, 100 millioner kroner til satsing på mer fleksibelt barnehageopptak og 200 millioner kroner til fornying og opprusting av fylkesveiene. Side 23 av 65

Sak 54/14 Det anslås at kommunesektoren vil få merutgifter på 2,5 milliarder kroner i 2015 som følge av den demografiske utviklingen, hvorav 2,1 milliarder kroner må dekkes innenfor de frie inntektene. Regjeringen har klare forventinger om det i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med effektivisering. Videre økes bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 199 millioner. For Folldal kommune er veksten i frie midler på 3 %. Rådmannens saksvurdering: Hovedutfordringene i budsjettet i 2015 er å få et budsjett som er i balanse og samtidig sikrer en dimensjonering og prioritering av tjenestene slik at kommunens hovedmål nås. Budsjettet er utarbeidet etter føringer gitt i økonomiplan for 2015 2018. I 2015 må vi sikre oss tilstrekkelig kapasitet i enheten for helse, rehabilitering og omsorg (HRO) for å kunne følge opp det arbeidet som er påbegynt med kvalitetsutvikling og omlegging av omsorgstjenestene fram mot 2020. Vi har vedtak om gjennomgang av tjenestene, sterkere satsing på hverdagsrehablitering, bygging av omsorgsboliger og implementering av velferdsteknologi. Alle enhetene har blitt bedt om å legge fram konkrete forslag til endring av tjenestene, både nødvendige påplussinger og mulige reduksjoner. Ledergruppa startet budsjettarbeidet den 12. september, og budsjett har vært tema på samtlige ledermøter etter det. Formannskapet hadde arbeidsmøte om budsjettet den 6. november med gjennomgang av de største enhetene og orientering og diskusjon rundt forslag til endringer i budsjettet. Kontaktforum for tillitsvalgte hadde møte om budsjettet den 18.11.2014. Etter at formannskapet fremmer sin innstilling vil budsjettet bli behandlet i AMU og Eldrerådet. Barne- og ungdomsrådet(bur) har ikke behandlet budsjettet på ordinært vis, men hadde den 24.10.2014 et arbeidsmøte med rådmannen hvor man så på status, ønsker og utvikling av folldalssamfunnet. I møtet fremkom det ikke noen klare ønsker om endret drift i forhold til unges tilbud og oppvekstsvilkår. BUR uttrykker tilfredshet med fritidstilbudet i kommunen, og er opptatt av arbeidsplasser både i primærnæringen og ellers. Som det også fremgår i sak om budsjettjustering 2 2014, er kommunens aktivitetsnivå fortsatt for høyt til at vi kan opprettholde en sunn økonomi. I 2015 vil det kreves en streng budsjettdisiplin og oppfølging av økonomien. Netto driftsresultat har vært anbefalt å være på minimum 3 4 % av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg la den 17. november fram en ny anbefaling om at kommunene bør ha minst 1,75 %. I det framlagte forslaget for Folldal kommunes budsjett 2015 er det på netto driftsresultat på 2,4 %. Dette begrunnes i følgende forhold: Det er stor usikkerhet rundt skatteanslaget for 2015 i statsbudsjettet. KS har andre beregninger som viser at vi må påvente en reduksjon her. Med erfaringer fra 2014 vet vi at dette fort kan gi store utslag på kommunens økonomi. Det gjør oss svært sårbare for uforutsette hendelser. Uforutsette hendelser kan i denne sammenheng være kostnader som er knyttet til lovfestede rettigheter som f. eks. barnevern, økte sosialutgifter eller ressurskrevende pleie og omsorgstjenester. Den demografiske utviklingen følges nøye, og vil også gi negative utslag for kommunens økonomi hvis nedgangen i folketallet fortsetter. Side 24 av 65

Sak 54/14 I 2015 vil det bli en enda strengere vurdering av ledige stillinger. Nye rutiner rundt stillingsvurderinger skal på plass. Vakanser må påregnes, og endring av arbeidsoppgaver for enkelte ansatte må også påregnes. Det vil bli en enda strengere vurdering av bruk av vikarer ved korttidsfravær. Overtidsbruk (når det ikke står om store verdier eller liv og helse) kan ikke aksepteres. Den økonomiske situasjonen kommunen er i tilsier også en grundig gjennomgang av tjenesteproduksjonen kommende år. I forhold til bevilgninger til andre er det satt opp egen liste i budsjettet. Ønsker/søknader og foreslåtte bevilgninger ligger der. Vurderinger i forhold til bevilgninger etter kirkeloven 15 er imidlertid ikke delegert til rådmann, men skal foretas av formannskapet selv. For å kunne se bevilgninger til kirken i sammenheng med andre livs- og trossamfunn og resten av driftsbudsjettet har administrasjonen allikevel lagt fram et forslag som står omtalt i budsjettdokumentet. Når det gjelder investeringsbudsjettet er det lagt inn med kr 4 975 000,-. Nye omsorgsboliger er ikke lagt inn i investeringsbudsjettet, men vil bli fremmet som egen sak når kostnadsbildet er klarere. Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Drift 1.1 Skattøret for 2015 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. Marginavsetning skatt settes til 12,0 %. 1.2 For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jfr.eigedomsskattelova 2 og 3 bokstav a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jfr. eigedomsskattelova 11 første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 5,5 promille, jfr. eigedomsskattelova 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. 1.3 I medhold av eigedomsskattelova 7 bokstav a, fritar kommunestyret følgende eiendommer fra eiendomsskatt i 2015 (det vises til vedlagte liste): o Eiendommer som tilhører lag og foreninger som idrettslag, bedriftsidrettslag, skytterlag, Røde Kors, turforeninger, vannverk mv. o Grendahus, bedehus mv. o Eiendommer som tilhører Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Folldal Gruver (med unntak av ubebygd tomt til fritidseiendom gnr. 115, bnr. 180) o Fylkeskommunale veier o.l I medhold av eigedomsskattelova 7 bokstav b, fritar kommunestyret bygninger som er fredet i henhold til kulturminneloven 4 og 15, for eiendomsskatt i 2014. Det vises til vedlagte liste over bygninger som er fredet. Bygninger som eventuelt vil bli fredet i løpet av 2015, kan først fritas for eiendomsskatt i 2016. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen de vedtatte skattevedtektene, jfr. eigedomsskattelova 10. Eiendomsskatten betales i fire terminer per år med følgende betalingsfrister; 1.4., 1.6., 1.9. og 1.11. Side 25 av 65

Sak 54/14 1.4 Årsbudsjettet vedtas med følgende driftshovedtall: Årsbudsj. (Tall i 1000 kr) 2015 Skatt på inntekt og formue -30 947 Inntekstutjevning -9 637 Rammetilskudd -59 060 Eiendomsskatt -5 702 Konsesjonskraft -1 500 Andre frie inntekter -423 Premieavvik -1 691 Flyktninger -3 164 Avskrivninger -5 000 Sum frie inntekter -117 124 Netto rente og avdragsutgifter 8 663 Til fordeling på driftsrammer og disposisjoner -108 461 Fordelt til netto driftsrammer 102 204 Inndekning av tidligere underskudd - Netto avsetn./bruk av avsetn./overf. kapitalbudsj. 6 257 Balanse - Fordelt driftsramme pr. enhet: Tall i 1000 kr Årsbudsj. 2015 Rådmann 14 676 Oppvekst 27 278 HRO 36 850 NAV 5 492 Service og kultur 7 789 TLU 10 119 Fordelt driftsramme 102 204 Det delegeres til rådmann å foreta endring av plassering av ulike oppgaver i budsjettet (arter), innenfor hovedrammen, slik at rapporteringen til Folldal kommune blir så oversiktlig og korrekt som mulig. Endret plassering kan gi seg utslag i noe endret ramme for enkelte enheter. Endringene refereres i formannskap og kommunestyret. 1.5 Endring stillinger: Alle endringer i stillinger skal skje innenfor de rammer som kommunestyret har gitt i budsjettet. Jfr. Delegeringsreglementet, allmenn del (del A), pkt. 10.4. 1.6 Kommunale avgifter og gebyrer vedtas: Ansvar Endring Kommentar 550 Utleieboliger husleie + 2,0 % 551 Pensjonistboliger - husleie + 2,0 % Side 26 av 65

Sak 54/14 524 Utleiesatser flerbrukshus mv Eget vedlegg 620 Vannverk gebyr Uendret Bruk av fond 625 Kloakker gebyr + 2,0 % 627 Septikrenovasjon gebyr + 2,0 % Har negativt fond 632 Feiervesen gebyr Følger satsene i MHBR IKS 670 Renovasjon gebyr + 2,0 % FIAS varsler i snitt 3,2 % økning, vi bruker også av fond Saksbehandling. gebyrer + 2,0 % (snitt) Der gebyrene ikke er bestemt sentralt Mat fra kjøkkenet matombringing Mat fra kjøkkenet/kantine fritt salg Kulturskola Uendret Uendret Uendret Barnehage + 7,3 Ny makspris fra 01.01.15 2580,- for full plass SFO Uendret Søskenmoderasjon for barnehage og SFO 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og videre. Utleiepriser Follvang og gymsal i Folldal barnehage vedtas som i vedlagt liste. Rådmann får fullmakt til foreta avrunding på avgift og gebyrer. Det vises for øvrig til kommunens gebyrreglement m.v. Kommunale avgifter faktureres ut med fire terminer i 2015 med følgende betalingsfrister; 1.4., 1.6., 1.9. og 1.11. 1.7 Gebyr for vann, avløp, renovasjon og feiing (VARF-området) skal i henhold til forskrift følge selvkostprinsippet slik at overskudd avsettes fond og underskudd dekkes opp igjen senere år. 1.8 Budsjettet vedtas i henhold til artsgruppe pr. enhet. 2 Investering/finansiering 2.1. Investeringer Detaljert låneoversikt Investering Lån Egenkapitalinnskudd KLP 400 000 Sentralbord 125 000 125 000 Serielån, 10 år Ombygging resepsjon Nyberg 100 000 100 000 Serielån, 20 år OFU prosjekt HRO 1 300 000 1 300 000 Serielån, 10 år Prosjektering MOT/omsorgsboliger 200 000 200 000 Serielån, 20 år Mat-traller 200 000 200 000 Serielån, 10 år Pensjonistboliger 300 000 300 000 Serielån, 20 år Utleieboliger 300 000 300 000 Serielån, 20 år Sanering ledningsnett/kummer vann 500 000 500 000 Serielån, 20 år Utskifting ledningsnett/kummer kloakk 500 000 500 000 Serielån, 20 år Side 27 av 65

Sak 54/14 Server driftskontroll renseanlegg 150 000 150 000 Serielån, 10 år Kommunale veger 600 000 600 000 Serielån, 20 år Skilt vegnavn 300 000 300 000 Serielån, 20 år TOTAL INVESTERING 4 975 000 4 575 000 Låneopptak 4 575 000 Overføring fra drift 400 000 Tidligere vedtatte investeringer som utføres/sluttføres 2015: Private vannverk 1 000 000 Solskjerming 150 000 Oppvarming Follvang 65 000 Sceneteppe 160 000 TOTALT Finansieres ved tidligere låneopptak, ubrukte lånemidler, kr 1.375.000,-. 1 375 000 Kommunestyret vedtar følgende investeringsrammer: Ordinære investeringer 3 825 000 Selvfinansierende investeringer VAR 1 150 000 Overført fra tidligere år, ordinære investeringer 375 000 Overført fra tidligere år, selvfinansierende VAR 1 000 000 TOTALT 6 350 000 3 Godtgjørelse 3.1 Godtgjørelse til ordfører. Godtgjørelse til ordfører settes til kroner xxx xxx per år fra 1.1.2015 4 Diverse 4.1 Fullmakter Administrasjon får fullmakt til å budsjettjustere lønn for lokale forhandlinger 2015, kr 955 000, til de ansvarene det gjelder. I budsjettet er dette budsjettert sentralt hos rådmann. 4.2 Likviditet Folldal kommune tar opp kassakreditt for driftsåret 2015 på inntil kroner 5.000.000,-. Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Representanten Stian Tørhaug (AP) fremmet følgende endringsforslag: Pkt. 1.2 Eiendomsskatt Nytt 2. avsnitt: Den alminnelige skattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille. Differensiert skattesats for eiendommer med selvstendige bostedsdeler for skatteåret 2015 er 5 promille, jmf. Eigedomsskattelova 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. Side 28 av 65

Sak 54/14 Eiendomsskatt + 300.000,- Pkt. 1.4 Økning i rammene til enhetene Rådmann 1. Tilskudd Frivillighetssentralen + 48.000,- 2. Tilskudd SFG + 50.000,- 3. Tilskudd Folldal vekst + 50.000,- 4. Eldrerådet + 9.000,- 5. Turistinformasjonen + 30.000,- Oppvekst 1. Endring i pkt 1.6: Søskenmoderasjon barnehage 50% for andre barn og 75% for tredje barn + 45.000,- SUM + 532.000,- Endringsforslag - inndekning: 1. Reduksjon politiske utvalg og godtgjøring (-) 100.000,- 2. Reduksjon avsetning til disposisjonsfond (-) 432.000,- Sum (-) 532.000,- Ordfører Egil Eide (SP) fremmet følgende endringsforslag: Lønn ordfører og varaordfører +36.000,- Frivilligsentralen +22.000,- Næringsapparatet / Folldal Vekst +50.000,- Sum +108.000,- Summen dekkes inn ved reduksjon i avsetting til disposisjon. Representanten Ståle Støen(SV) ba om gruppemøte. Det ble innvilget. Møtet ble satt igjen. Egil Eide trakk forslaget om Frivilligsentralen på +22.000,-. Formannskapet fremmet deretter et omforent forslag om +50.000 til Folldal Vekst. Det ble stemt over hvert enkelt punkt i innstillingen: Punkt 1.1 Enstemmig vedtatt. Punkt 1.2 4 for rådmannens forslag og 3 for representanten Tørhaugs forslag. Punkt 1.3 Enstemmig vedtatt. Punkt 1.4 Representanten Tørhaugs forslag om økt tilskudd til Frivilligsentralen +48.000,- enstemmig vedtatt. Økt tilskudd til SFG: 4 for rådmannens forslag og 3 for Tørhaugs forslag. Økt tilskudd til Folldal Vekst: Omforent forslag fra formannskapet om økning fra kr150.000,- til kr 200.000,- enstemmig vedtatt. Økt tilskudd til eldrerådet på kr 9000,-. Tørhaugs forslag enstemmig vedtatt. Side 29 av 65

Sak 54/14 Økt tilskudd til turistinfo: 4 for rådmannens forslag og 3 for Tørhaugs forslag. Oppvekst: Endret søskenmoderasjon 4 for rådmannens forslag og 3 for Tørhaugs forslag. Det ble stemt over Tørhaugs pkt.1 inntjening. 3 stemte for Tørhaugs forslag og 4 mot. Avsetning disposisjonsfond. Egil Eide fremmet forslag om reduksjon i avsetning til disposisjonsfond på 107.000,- 4 stemmer for Eides forslag og 3 stemmer for Tørhaugs forslag. Punkt 1.5 Enstemmig vedtatt Punkt 1.6 Enstemmig vedtatt Punkt 1.7 Enstemmig vedtatt Punkt 1.8 Enstemmig vedtatt Punkt 2 Enstemmig vedtatt. Punkt 3. Godtgjørelse til ordfører settes til kr 630000,-. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Drift 1.1 Skattøret for 2015 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. Marginavsetning skatt settes til 12,0 %. 1.2 For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jfr.eigedomsskattelova 2 og 3 bokstav a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jfr. eigedomsskattelova 11 første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 5,5 promille, jfr. eigedomsskattelova 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. 1.3 I medhold av eigedomsskattelova 7 bokstav a, fritar kommunestyret følgende eiendommer fra eiendomsskatt i 2015 (det vises til vedlagte liste): o Eiendommer som tilhører lag og foreninger som idrettslag, bedriftsidrettslag, skytterlag, Røde Kors, turforeninger, vannverk mv. o Grendahus, bedehus mv. o Eiendommer som tilhører Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Folldal Gruver. o Fylkeskommunale veier o.l I medhold av eigedomsskattelova 7 bokstav b, fritar kommunestyret bygninger som er fredet i henhold til kulturminneloven 4 og 15, for eiendomsskatt i 2015. Det vises til vedlagte liste over bygninger som er fredet. Bygninger som eventuelt vil bli fredet i løpet av 2015, kan først fritas for eiendomsskatt i 2016. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen de vedtatte skattevedtektene, jfr. eigedomsskattelova 10. Eiendomsskatten betales i fire terminer per år med følgende betalingsfrister; 1.4., 1.6., 1.9. og 1.11. Side 30 av 65

Sak 54/14 1.4 Årsbudsjettet vedtas med følgende driftshovedtall: Årsbudsj. (Tall i 1000 kr) 2015 Skatt på inntekt og formue -30 947 Inntekstutjevning -9 637 Rammetilskudd -59 060 Eiendomsskatt -5 702 Konsesjonskraft -1 500 Andre frie inntekter -423 Premieavvik -1 691 Flyktninger -3 164 Avskrivninger -5 000 Sum frie inntekter -117 124 Netto rente og avdragsutgifter 8 663 Til fordeling på driftsrammer og disposisjoner -108 461 Fordelt til netto driftsrammer 102 311 Inndekning av tidligere underskudd - Netto avsetn./bruk av avsetn./overf. kapitalbudsj. 6 150 Balanse - Fordelt driftsramme pr. enhet: Tall i 1000 kr Årsbudsj. 2015 Rådmann 14 783 Oppvekst 27 278 HRO 36 850 NAV 5 492 Service og kultur 7 789 TLU 10 119 Fordelt driftsramme 102 311 Det delegeres til rådmann å foreta endring av plassering av ulike oppgaver i budsjettet (arter), innenfor hovedrammen, slik at rapporteringen til Folldal kommune blir så oversiktlig og korrekt som mulig. Endret plassering kan gi seg utslag i noe endret ramme for enkelte enheter. Endringene refereres i formannskap og kommunestyret. 1.5 Endring stillinger: Alle endringer i stillinger skal skje innenfor de rammer som kommunestyret har gitt i budsjettet. Jfr. Delegeringsreglementet, allmenn del (del A), pkt. 10.4. 1.6 Kommunale avgifter og gebyrer vedtas: Ansvar Endring Kommentar 550 Utleieboliger husleie + 2,0 % 551 Pensjonistboliger - husleie + 2,0 % 524 Utleiesatser flerbrukshus mv Eget vedlegg Side 31 av 65

Sak 54/14 620 Vannverk gebyr Uendret Bruk av fond 625 Kloakker gebyr + 2,0 % 627 Septikrenovasjon gebyr + 2,0 % Har negativt fond 632 Feiervesen gebyr Følger satsene i MHBR IKS 670 Renovasjon gebyr + 2,0 % FIAS varsler i snitt 3,2 % økning, vi bruker også av fond Saksbehandling. gebyrer + 2,0 % (snitt) Der gebyrene ikke er bestemt sentralt Mat fra kjøkkenet matombringing Mat fra kjøkkenet/kantine fritt salg Kulturskola Uendret Uendret Uendret Barnehage + 7,3 Ny makspris fra 01.01.15 2580,- for full plass SFO Uendret Søskenmoderasjon for barnehage og SFO 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og videre. Utleiepriser Follvang og gymsal i Folldal barnehage vedtas som i vedlagt liste. Rådmann får fullmakt til foreta avrunding på avgift og gebyrer. Det vises for øvrig til kommunens gebyrreglement m.v. Kommunale avgifter faktureres ut med fire terminer i 2015 med følgende betalingsfrister; 1.4., 1.6., 1.9. og 1.11. 1.7 Gebyr for vann, avløp, renovasjon og feiing (VARF-området) skal i henhold til forskrift følge selvkostprinsippet slik at overskudd avsettes fond og underskudd dekkes opp igjen senere år. 1.8 Budsjettet vedtas i henhold til artsgruppe pr. enhet. 2 Investering/finansiering 2.1. Investeringer Detaljert låneoversikt Investering Lån Egenkapitalinnskudd KLP 400 000 Sentralbord 125 000 125 000 Serielån, 10 år Ombygging resepsjon Nyberg 100 000 100 000 Serielån, 20 år OFU prosjekt HRO 1 300 000 1 300 000 Serielån, 10 år Prosjektering MOT/omsorgsboliger 200 000 200 000 Serielån, 20 år Mat-traller 200 000 200 000 Serielån, 10 år Pensjonistboliger 300 000 300 000 Serielån, 20 år Utleieboliger 300 000 300 000 Serielån, 20 år Sanering ledningsnett/kummer vann 500 000 500 000 Serielån, 20 år Utskifting ledningsnett/kummer kloakk 500 000 500 000 Serielån, 20 år Server driftskontroll renseanlegg 150 000 150 000 Serielån, 10 år Kommunale veger 600 000 600 000 Serielån, 20 år Side 32 av 65

Sak 54/14 Skilt vegnavn 300 000 300 000 Serielån, 20 år TOTAL INVESTERING 4 975 000 4 575 000 Låneopptak 4 575 000 Overføring fra drift 400 000 Tidligere vedtatte investeringer som utføres/sluttføres 2015: Private vannverk 1 000 000 Solskjerming 150 000 Oppvarming Follvang 65 000 Sceneteppe 160 000 TOTALT Finansieres ved tidligere låneopptak, ubrukte lånemidler, kr 1.375.000,-. 1 375 000 Kommunestyret vedtar følgende investeringsrammer: Ordinære investeringer 3 825 000 Selvfinansierende investeringer VAR 1 150 000 Overført fra tidligere år, ordinære investeringer 375 000 Overført fra tidligere år, selvfinansierende VAR 1 000 000 TOTALT 6 350 000 3 Godtgjørelse 3.1 Godtgjørelse til ordfører. Godtgjørelse til ordfører settes til kroner 630.000,- per år fra 1.1.2015 4 Diverse 4.1 Fullmakter Administrasjon får fullmakt til å budsjettjustere lønn for lokale forhandlinger 2015, kr 955 000, til de ansvarene det gjelder. I budsjettet er dette budsjettert sentralt hos rådmann. 4.2 Likviditet Folldal kommune tar opp kassakreditt for driftsåret 2015 på inntil kroner 5.000.000,-. Behandling i Barne- og ungdomsrådet 28.11.2014: Bur tar budsjettsaken til orientering. Vedtak i Barne- og ungdomsrådet 28.11.2014: Bur tar budsjettsaken til orientering. Behandling i Eldrerådet 02.12.2014: Eldrerådet tar formannskapets budsjettforslag overfor kommunestyret til orientering. Vedtak i Eldrerådet 02.12.2014: Eldrerådet tar formannskapets budsjettforslag overfor kommunestyret til orientering. Side 33 av 65

Sak 54/14 Behandling i Arbeidsmiljøutvalget 02.12.2014: AMU tar budsjettet til orientering. Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget 02.12.2014: AMU tar budsjettet til orientering. Side 34 av 65

Sak 55/14 Sak 55/14 SØKNAD OM YTTERLIGERE TILSKUDD ELLER LÅN TIL FOLLDAL IDRETTSFORENING Arkiv: 223 D11 Arkivsaksnr.: 13/669 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/13 Formannskapet 10.10.2013 41/13 Formannskapet 10.10.2013 62/14 Formannskapet 27.11.2014 63/14 Formannskapet 27.11.2014 55/14 Kommunestyret 11.12.2014 Melding om vedtak sendes til: Folldal Idrettsforening 2580 FOLLDAL Statens Kartverk Tinglysing 3507 HØNEFOSS Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM STØTTE TIL INVESTERINGER I STORMOEGGA SKIARENA, datert 05.09.2013 2. RETUR AV TINGLYST DOKUMENT, datert 05.11.2013 3. ANMODNING OM LEIEAVTALE I STORMOEGGA, datert 11.09.2013 4. MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM STØTTE TIL INVESTERINGER I STORMOEGGA SKIARENA, datert 11.10.2013 5. MELDING OM POLITISK VEDTAK - FESTEAVTALE STORMOEGGA, datert 11.10.2013 6. DOKUMENTET HAR MANGLER OG KAN IKKE TINGLYSES - FESTEKONTRAKT TIL TINGLYSING GID 55/25/1, datert 22.10.2013 7. DOKUMENTER TIL TINGLYSING, datert 29.10.2013 8. VEDRØRENDE SØKNAD OM STØTTE TIL INVESTERINGER I STORMOEGGA SKIARENA DELER ER UNNTATT OFFENTLIGHET, datert 28.08.2014 9. FESTEKONTRAKT TIL TINGLYSING, datert 18.10.2013 Saksopplysninger: Folldal idrettsforening har kommet i en vanskelig situasjon økonomisk etter byggingen av Stormoegga skiarena og innkjøp av snøkanoner. Dette skyldes manglende momskompensasjon, valutaendringer og at arbeidet har blitt mer omfattende og kostbart enn forutsett. Formannskapet har i vedtak i sak 40/13 tildelt kr. 900 000,- i tilskudd til investering i Stormoegga skiarena. Vedtaket forutsetter at kr 200 000,- skulle tilbakebetales når salget av Holenstua er realisert. Søknad om å beholde disse blir behandlet som egen sak i formannskapet da de er delegert myndighet i forhold til bevilgninger fra kraftfondet. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 35 av 65

Sak 55/14 Folldal idrettsforening søker i tillegg om et ytterligere tilskudd eller alternativt eller kombinert med et større rente og avdragsfritt lån på inntil kr 1.000.000,- fram til de resterende spillemidler og momskompensasjon er utbetalt i 2015. Denne søknaden må i henhold til vårt delegeringsreglement behandles i både formannskap og kommunestyre. I søknaden opplyser idrettsforeningen at de hadde regnet med full momskompensasjon. I 2013 ble denne avkortet med 42 %. Dette førte til et tap i forhold til budsjett på kr 145 000,-. Det er også uklart om idrettsforeningen vil få full momskompensasjon i 2014. Størrelsen på momskompensasjonen som vil bli utbetalt i 2015 er også usikker. I forbindelse med prosjektet i Stormoegga har Folldal idrettsforening søkt om spillemidler til 3 anlegg. Det er gitt tilsagn på til sammen kr 1.848.000,- Anlegg Tilsagn Utbetalt Stormoegga skiarena, klubbhus 700 000 595 000 Stormoegga skiarena, 700 000 595 000 garderobeanlegg Stormoegga skiarena, snøproduksjon 448 000 448 000 Kr 210 000,- av tilsagn er ikke utbetalt. Disse vil bli utbetalt når revisorgodkjent sluttregnskap foreligger. Det er også under utarbeidelse en tilleggssøknad på spillemidler. Søknadsfrist for disse er 15. januar. Godkjenning av søknaden vil bli gjort til 15. mars og tilsagnet gis i mai 2015. Tilleggssøknaden vil være på ca 900 000,-. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen har vurdert muligheten for å gi lån fra kraftfondet. I henhold til vedtektene for kraftfond kan det ikke gis støtte til sanering av gjeld. Ytterligere bruk av kraftfondet anses derfor som uaktuelt. Det anses heller ikke som aktuelt å bruke midler fra næringsfondet jf. formannskaps sak 40/13. Tilskudd over det ordinære budsjettet anses heller ikke som aktuelt. I 2014 er det ikke rom for økning av tilskudd til idretten. I administrasjonens forslag til driftsbudsjett for 2015 er det heller ikke lagt inn noen økning av tilskuddet til idrettsformål. Økonomiplan for 2015 2018 legger heller ikke opp til noen føringer for det. Andre muligheter for å yte ordinært lån gjennom kommunen anses som urealistisk med den risiko det ville medføre. Det Folldal kommune kan vurdere er å forskuddsutbetale tilsagnet som allerede er gitt. Dette vil i tillegg til å ettergi gjeld i forbindelse med salg av Holen stua bidra til en forbedring av foreningens likvide situasjon. Etter hvert som tilleggssøknaden blir godkjent og størrelsen på omsøkt beløp er kjent kan man gjøre en ny vurdering på å utbetale spillemidlene på forskudd. Side 36 av 65

Sak 55/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilråd kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Søknaden om ytterligere tilskudd til byggeprosjektene i Stormoegga skiarena avslås. Dette begrunnes i kommunens økonomiske situasjon. 2. Søknaden om rente og avdragsfritt lå på inntil 1.000.000,- avlås. Dette begrunnes i kommunens økonomiske situasjon. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å forskuttere kr 210 000,- på spillemidler som det er gitt tilsagn om. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å forskuttere nye tilsagn på spillemidler som gis i løpet av vårhalvåret 2015. Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Representanten Stian Tørhaug, AP, fremmet følgende forslag til tillegg i pkt 4: begrenset oppad til 1 million kroner. Innstillingens pkt 1-4 enstemmig vedtatt. Tørhaugs tilleggsforslag til pkt 4 enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Søknaden om ytterligere tilskudd til byggeprosjektene i Stormoegga skiarena avslås. Dette begrunnes i kommunens økonomiske situasjon. 2. Søknaden om rente og avdragsfritt lån på inntil 1.000.000,- avlås. Dette begrunnes i kommunens økonomiske situasjon. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å forskuttere kr 210 000,- på spillemidler som det er gitt tilsagn om. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å forskuttere nye tilsagn på spillemidler som gis i løpet av vårhalvåret 2015, begrenset oppad til 1 million kroner. Side 37 av 65

Sak 56/14 Sak 56/14 TILDELING AV ENERETT PÅ SEPTIKTØMMING Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 14/10 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 72/14 Formannskapet 27.11.2014 56/14 Kommunestyret 11.12.2014 Melding om vedtak sendes til: Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS 2540 TOLGA Os kommune Tolga kommune Tynset kommune Alvdal kommune Andre dokumenter i saken: 1. Kommunedelplan for Avfall og miljø 2014 2017 for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommune. Vedtatt i Alvdal kommunestyre 26.9.2013, Tynset kommunestyre 1.10.2013, Tolga kommunestyre 20.6.2013, Os kommunestyre 31.10.2013, Folldal kommunestyre 19.9.2013. 2. Forskrift for husholdningsavfall og slam i kommunene Engerdal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os og Holtålen. Vedtatt i Alvdal kommunestyre 22.6.2006, Tynset kommunestyre 20.6.2006, Tolga kommunestyre 21.6.2006, Os kommunestyre 29.6.2006, Folldal kommunestyre 15.6.2006. 3. Vedtekter for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS, vedtatt 31.5.2002 med endringer senest 13.6.2008. 4. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 5. Lov om offentlige anskaffelser (Anskaffelsesloven) 6. Forskrift om offentlige anskaffelser Saksopplysninger: Fem kommuner Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal har til vurdering å tildele enerett på tømming av mindre renseinnretninger og oppsamlingstanker og behandling av slam fra disse og fra kommunale renseanlegg (ikke slambehandling i Folldal) til FIAS. Dette med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan for avfall og miljø. Både tømming av slamavskillere (septiktanker), oppsamlingstanker for sanitært avløpsvann m.v. og mottak og behandling av kloakkslam er oppgaver som kommunen er pålagt gjennom forurensningsloven. I 26 står det uttrykkelig "Kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann." Og i 29 heter det "Kommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam og ha plikt til å ta imot slikt avfall og slam." Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 38 av 65

Sak 56/14 Med hjemmel i forurensningsloven har kommunene i regionen fastsatt lokal forskrift om husholdningsavfall og slam som angir nærmere regler for virkeområde, tvungen tømming, tømmefrekvens, abonnentens plikter, gebyrplikt m.m. Nåværende løsning Kommunens avtale med FIAS på innsamling, avvanning og transport av septikslam er ikke tidsbegrenset. En prismatrise oppdateres årlig av FIAS. Avtalen ble i sin tid inngått med Reco AS, og den ble overført til FIAS i forbindelse med at FIAS kjøpte Reco AS og fusjonert det inn i 2011. Kommunes ordning er at alle slamavskillere og oppsamlingstanker tømmes og kjøres til en stasjonær avvanningsenhet. Dette fungerer tilfredsstillende. Slammet transporteres til kommunens anlegg på Brattbakken og legges ut i ranker og blir etterhvert brukt som toppdekke på det gamle avfallsdeponiet. Dette i henhold til en driftsplan fra 2002, godkjent av Fylkesmannen. Slam fra de øvrige kommunene kjøres til Torpet for behandling der. Nedenfor er en oversikt over antall anlegg i hver kommune samt verdien av tømming, avvanning og transport og av behandlingen av dette slammet. På grunn av stor variasjon i tømmefrekvens mellom anlegg (6 til 48 måneders intervall) er det benyttet gjennomsnittstall for årene 2012 og 2013. Slambehandling omfatter også slam fra kommunale renseanlegg. Beløpene er avrundet. Kommune Antall private anlegg Årlig verdi tømming og transport Årlig verdi behandling av slam Merknad Alvdal 534 360000 705000 Kommunen står selv for transporten av slam fra renseanlegg til Torpet Tynset 977 850000 500000 Tolga 222 225000 85000 Kommunen står selv for transporten av slam fra renseanlegg til Torpet Os 422 375000 210000 Folldal 412 530000 - SUM 2567 2340000 1500000 Bruk av FIAS Kommunen eier FIAS sammen med ni andre kommuner i regionen. Hovedformålet med FIAS er å ivareta eierkommunenes lovpålagte oppgaver innen renovasjon, avfallshåndtering og avfallsbehandling. I tillegg har eierne åpnet muligheten for at FIAS kan forestå septiktømming og slambehandling for eierkommunene. Formålsparagrafen ( 2) tredje og fjerde avsnitt lyder slik "Selskapet har også mulighet til å forestå septikktømming i eierkommunene" og "Selskapet har også mulighet til å motta og behandle kloakkslam fra eierkommunene". Alle kommunene har tildelt FIAS enerett på husholdningsavfallet (unntatt innsamling i Stor- Elvdal og Røros som disse kommunene utfører i egen regi). Hver av kommunene bak FIAS vedtok i 2013 likelydende "Kommunedelplan for avfall og miljø 2014 2017". Denne har hovedfokus på avfallshåndtering, men i handlingsplanen er tatt inn et tiltak (tiltak nr. 9) "Vurdere tildeling av enerett for septik og kommunalt næringsavfall til FIAS". Den enkelte kommune er ansvarlig for tiltaket. Kommunalt næringsavfall er ikke Side 39 av 65

Sak 56/14 relevant å ta opp i denne sammenheng. Derimot er det relevant å inkludere slambehandling da det er nær sammenheng mellom tømming og behandling av slam. Regelverket for offentlige anskaffelser I utgangspunktet skal alle anskaffelser som en kommune foretar følge reglene i anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften, jf. lov om offentlige anskaffelser 3 og anskaffelsesforskriften 1-3(1). Anskaffelser innenfor renovasjonssektoren og VA-sektoren som tømming av septik og behandling av kommunalt slam vil derfor i utgangspunktet være anskaffelser omfattet av prosedyrereglene inntatt i anskaffelsesforskriften. Bestemmelsen om tildeling av enerett finner vi i anskaffelsesforskriften 1-3(2)h. Her er beskrevet visse vilkår som må være tilfredsstilt for at det skal kunne tildeles enerett. Rådmannens saksvurdering: Sakvurderingen tar utgangspunkt i avfallsplanens tiltakspunkt om å vurdere tildeling av enerett for septiktømming til FIAS. Kommunen har to andre løsningsmuligheter som også må inngå i vurderingen: Egenregi, dvs. kommunen utfører oppgavene med egne ressurser. Dette er lite aktuelt da kommunen verken har kompetanse, anlegg eller utstyr som er egnet for oppgaven. Det kan være aktuelt å forestå noe transport av slam fra renseanlegg til behandlingsanlegget med egne ressurser. Dette kan det i så fall tas hensyn til i oppdragsbeskrivelsen. Ordinær konkurranseutsetting. FIAS er det eneste lokale firmaet som kan tilby både septiktømming (avvanning og slamsuging) og slambehandling. Det finnes flere lokale aktører som kan utføre slamsuging. I tillegg er det noen regionale og nasjonale firma som vil kunne være interesserte i septiktømming. Det er ikke stor konkurranse i dette marked, og prisene varierer en god del. Slam er ømfintlig for lang transport, og derfor er lokal behandling mest aktuelt. En komplett løsning som både omfatter septiktømming og slambehandling vil uansett innbefatte FIAS på en eller annen måte. Etter rådmannens vurdering er det i praksis lite å hente på å konkurranseutsette septiktømming og slambehandling. Mye taler for å se nærmere på muligheten til å tildele FIAS enerett på septiktømming. Dette er i tråd med hva kommunen som eier i FIAS har ment med selskapet, jfr. formålsparagrafen. En nærmere vurdering av tildeling av enerett til FIAS må omfatte både om vilkårene for tildeling av enerett kan imøtekommes, og om konsekvensene for noen av kommunens viktige perspektiver. Vilkår for tildeling av enerett For at enerett skal kunne tildeles må de fire vilkårene som er oppstilt i anskaffelsesforskriftens 1-3 (2)h imøtekommes: 1. Organet som tildeles kontrakten må selv være en offentlig oppdragsgiver som definert i anskaffelsesforskriften 1-2. Kravet er at FIAS ("organet") tjener allmenhetens behov, ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, er et selvstendig rettssubjekt og har styringsorganer hvor minst halvparten av medlemmene er oppnevnt av kommuner. FIAS imøtekommer klart alle disse kravene. 2. Det må være tale om et tjenestekjøp. Både tømming av slamavskillere (septiktanker), oppsamlingstanker for sanitært avløpsvann m.v. og mottak og behandling av kloakkslam er opplagt tjenestekjøp. Side 40 av 65

Sak 56/14 3. Organet må ha fått tildelt en enerett på vedkommende tjenesteområde i henhold til lov, forskrift eller administrativt vedtak som er kunngjort. Vedtaket om enerettstildeling må foretas av kompetent organ i kommunen, typisk kommunestyret. Vedtaket må være klart, entydig og avgrenset med hensyn til oppgaven som FIAS skal ha enerett til å utføre, og det må fremgå at tjenesten skal kompenseres i tråd med retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale behandlingstjenester. Sist og ikke minst må vedtaket kunngjøres. Dette kan f.eks. gjøres på kommunens hjemmeside. I tillegg kan man også kunngjøre at enerett vil bli tildelt (intensjonskunngjøring anskaffelsesforskriften 18-3a). 4. Tildelingen må være forenlig med EØS-avtalen. Det viktigste her er at tildelingen må kunne begrunnes som "tungtveiende allmenne hensyn", og ikke alene rent økonomiske. Forhold som tar hensyn til miljøforhold, beredskap, leveringssikkerhet, sikring av stabil drift og sikring av investeringer faller inn under "tungtveiende allmenne hensyn". Det er ingen tvil om at tømming av slamavskillere (septiktanker), oppsamlingstanker for sanitært avløpsvann m.v. og mottak og behandling av kloakkslam ivaretar viktige miljø- og hygieneaspekter. FIAS er et kommunalt eid selskap som ingen utenforstående kan flytte, endre eller avvikle. Det bidrar klart til leveringssikkerhet og stabil drift. FIAS har også foretatt investeringer i anlegg, materiell og kompetanse som vil være sikret ved en enerettstildeling. Konklusjonen er at tildeling av enerett på tømming av mindre renseinnretninger og oppsamlingstanker og behandling av slam fra disse og fra kommunale renseanlegg til FIAS er i overensstemmelse med anskaffelsesregelverkets krav. Konsekvenser Kommunen er ansvarlig for at disse oppgavene utføres. I det følgende drøftes mulige konsekvenser for noen perspektiver som er viktige for kommunen: 1. Kundeperspektivet Kommunens forskrift for husholdningsavfall og slam regulerer de overordnede forhold for slamtømming. Dette gjelder også abonnentens (kundens) rettigheter og plikter. Mer detaljerte bestemmelser om hvordan oppgavene skal løses, herunder kundekontakt, klagehåndtering m.m., må fastsettes i en oppdragsbeskrivelse. Det vil være på samme måte som i en kontrakt etter en anbudskonkurranse. FIAS er en godt kjent aktør i regionen som kundene allerede har et forhold til. Det kan vurderes som positivt for kundene. 2. Beredskapsperspektivet Også her må oppdragsbeskrivelsen fastsette krav til beredskap, responstid, utstyr, kompetanse m.m. FIAS er lokalisert sentralt i regionen (Tolga) med oppdatert utstyr, gode lokaliteter og eget behandlingsanlegg. Andre aktører i septikmarkedet kjører gjerne svært intensivt i en kort periode for så å flytte til neste kommune/region. Krav om lokal tilstedeværelse eller korte responstider kan koste dyrt. En lokal aktør med utstyr og kompetanse innen spyling og suging kan være nyttig for kommunen også i andre sammenhenger, f.eks. ved brudd på vann- og avløpsledninger, oversvømmelse, tining av rør m.m. Beredskap innen slamhåndtering kan også komme til nytte ved havari innen f.eks. næringsmiddelindustri eller næringsmiddeltransport. Man må til Elverum/Hamar-området eller Trondheimsområde for å finne utstyr og Side 41 av 65

Sak 56/14 kompetanse tilsvarende det FIAS besitter innen septik og slambehandling. Noen mindre lokale aktører finnes spredt i regionen. 3. Økonomiperspektivet Tildeling av enerett på disse oppgavene medfører at FIAS må utføre dette til selvkost. I seg selv er ikke det noen garanti for riktig prisnivå eller prisutvikling. Påvirkningsmuligheten ligger i kommunens eierskap i selskapet og eventuelle avtalte kontaktmøter. Med utgangspunkt i prisene på de oppdrag FIAS i dag utfører (Alvdal, Tynset, Tolga og Os) har selskapet beregnet nye selvkostpriser. Her antydes det at prisene på tømming, avvanning og transport kan øke med noe over 20 %, men at prisene på slambehandling vil reduseres med litt under 20 %. Årsaken er at den forvente økningen i anlegg som skulle avvannes ikke har slått til. Det har blitt flere anlegg som må tømmes helt. Konsekvens for klima og miljø Lokal behandling gir minst mulig transport. Dette er viktig spesielt for Folldal sin del, der vi ivaretar slammet sentralt geografisk innen kommunegrensene. Bruk av slammet som toppdekke på det nedlagte avfallsdeponiet synes ellers også å være en god og rimelig løsning, både fordi det er begrenset etterspørsel etter slam samt at området uansett er båndlagt (inngjerdet). Rådmannen kan ikke se at slambehandlingen medfører vesentlig forurensing eller ulemper for omgivelsene. Rådmannens innstilling: 1. FIAS tildeles enerett på tømming av mindre renseinnretninger og oppsamlingstanker og behandling av slam fra disse og fra kommunale renseanlegg. Enerettstildelingen kunngjøres på kommunens hjemmesider. 2. Begrunnelsen for tildelingen er basert på best mulig ivaretakelse av miljø- og hygieneaspekter, leveringssikkerhet, stabil drift og sikkerhet for investeringer i anlegg, utstyr og kompetanse. 3. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide en oppdragsbeskrivelse. 4. Tjenestene godtgjøres i tråd med regelverket for beregning av selvkost for kommunale behandlingstjenester. 5. Folldal kommune forutsetter at slam fra Folldal fortsatt kan håndteres lokalt på Brattbakken, innenfor rammen av nåværende og eventuelt framtidige driftsplaner og tillatelser. Behandling i Formannskapet 27.11.2014: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 27.11.2014: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. FIAS tildeles enerett på tømming av mindre renseinnretninger og oppsamlingstanker og behandling av slam fra disse og fra kommunale renseanlegg. Enerettstildelingen kunngjøres på kommunens hjemmesider. Side 42 av 65

Sak 56/14 2. Begrunnelsen for tildelingen er basert på best mulig ivaretakelse av miljø- og hygieneaspekter, leveringssikkerhet, stabil drift og sikkerhet for investeringer i anlegg, utstyr og kompetanse. 3. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide en oppdragsbeskrivelse. 4. Tjenestene godtgjøres i tråd med regelverket for beregning av selvkost for kommunale behandlingstjenester. 5. Folldal kommune forutsetter at slam fra Folldal fortsatt kan håndteres lokalt på Brattbakken, innenfor rammen av nåværende og eventuelt framtidige driftsplaner og tillatelser. Side 43 av 65

Sak 57/14 Sak 57/14 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV «FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION OG VANNOMRÅDE GLOMMA FOR PERIODEN 2016-2021» Arkiv: 131 K70 Arkivsaksnr.: 12/197 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 64/12 Forvaltningsstyret 19.11.2012 64/12 Kommunestyret 20.12.2012 72/14 Forvaltningsstyret 26.11.2014 57/14 Kommunestyret 11.12.2014 Melding om vedtak sendes til: Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Andre dokumenter i saken: Utrykte vedlegg (kan lastes ned fra www.vannportalen.no/ ): o Høringsbrev o Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma (2016-2021) o Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Glomma (2016-2021) o Notat: Kortversjon av høringsdokumentene o Planprogram for Vannregion Glomma, behandlet i Fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune 15.12.11 o Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma, godkjent av Vannregionutvalget 14.06.13 o Tiltaksanalyse for Glomma vannområde Saksopplysninger: Forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Glomma 2016-2021» er lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 44 av 65

Sak 57/14 Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Glomma og vannområde Glomma. Organisering av vannområde Glomma Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også Side 45 av 65