Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013



Like dokumenter
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

DB

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Ny Giv Tjen penger på sau

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Nøkkeltal Foto: Brit Obrestad. Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

NØKKELTAL 2016 KORN - POTET - MJØLK - OKSAR - AMMEKYR - GRIS - SAUEHALD - EGG - SLAKTEKYLLING

Økonomien i robotmelking

Nøkkeltal Foto: Brit Obrestad

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

KORN POTET FRILANDSGRØNNSAK OKSAR AMMEKYR GRIS SAU EGG SLAKTEKYLLING

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet kv kv. 03 i 1000 kr kv kv. 03

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni AUD-rapport nr

Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer.

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Inntekt i jordbruket 2013

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Tine Produksjonsplan - ØRT

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

NOTAT Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

Driftsgranskingar 2010

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

INVESTERINGER I LANDBRUKET

SKATTEINNTEKTER 12/ K-

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Driftsgranskingar 2011

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2014 Sak 3 Regnskap

Kommunesamlingar 2015

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Drøvtyggere og klimagasser

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Utbyggingsbruk i Hordaland

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

FINANSFORVALTNINGA I 2011

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Transkript:

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta ein vekst i inntekta hjå bøndene i 2013, men fasiten framstår altså litt annleis. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein nedgang på snautt 10.000 kr frå 2012 til 2013. Dette syner gjennomsnittstal frå Tveit Regnskap AS som er henta frå gards-rekneskapa på i alt 218 bruk frå Nord- Rogaland og Sunnhordland. Tveit Regnskap AS fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30-årsperiode har ein fylgt utviklinga på omlag 200-300 av desse bruka. Dette er familiebruk som har hatt, og framleis har hovudinntekta si frå jordbruket, og omfanget ligg mellom 1,5 og 2 årsverk. Det spesielle med dette talmaterialet er at det er brukt faktiske tal frå rekneskapet og at det er dei same bruka som er nytta som grunnlag i heile perioden. Hovudtrekk frå 2013: Overproduksjon gav pressa økonomi for gris og høns. Eit vanskeleg fôrår førte til stagnasjon for mjølkebonden. Styrka økonomi for storfè- og sauekjøt. Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta ein vekst i inntekta hjå bøndene i 2013, men fasiten framstår altså litt annleis Dels skuldast dette at jordbruksavtalen berre gjeld halve 2013 - resten slår inn i 2014. Vidare har nok ein del av produksjonane slite med overproduksjon (gris og høns), samt at eit vanskeleg fôrår med sein vår slår inn i rekneskapen gjennom auka fôrkjøp for dei grovfôretande dyra. Dei siste åra har næringa i stor grad kompensert svekka lønsemd med auke i produksjon og på det viset halde inntekta oppe, men i år har altså ikkje denne produksjonsauken vore stor nok til å dekka opp svekka produksjonsøkonomi. Produksjonsauken held fram, men gjerne i ein litt lågare takt. Mellom anna har kostnadane til å rasjonalisere/utvide blitt så store at det er færre som tek risikoen. Investeringsnivået i næringa var stabilt, men det var ei dreiing mot meir investering i maskiner på bekostning av nybygg. I snitt investerte Haugalandsbonden 132.000 kr i nybygg og 217.000 kr i maskinar. Det er spesielt i dei grovfôrbaserte produksjonane ein ser det blir investert, og i mindre grad kraftfôrkrevjande. Årsaka til dette ligg nok i overproduksjon på svin, og ein relativt høg inngangsbillett for nybygg. Gjerne 5-6 millionar for eit slaktegrishus og over 10 mill. kr for smågrisproduksjon. Mjølk For mjølkebøndene var den økonomiske utviklinga nokolunde lik som fjoråret. Ein kunne nok ha venta ei betring her, ettersom denne produksjonen var prioritert i jordbruksoppgjeret 2013. Men som nemnt over førte ein hard vinter og sein vår 2013 til at grovfôravlingane blei låge. Dette førte til at ein måtte leggje om fôringsrutinane, og bruke meir innkjøpt kraftfôr/grovfôr - noko som resulterte i høgare kostnader og lågare inntening. Vidare gjekk mjølkeprisen noko ned (ca. 7 øre pr. liter), denne nedgangen skriv seg i stor grad frå at etterbetalinga frå meieriet vart lågare enn i 2012 (godt resultat i Tine førte til høg etterbetaling til bøndene i 2012, i 2013 vart denne meir normalisert). Haugalandsbonden produserer no i snitt 170 tonn pr. bruk, og fjorårets meir beskjedne vekst i inntening/ dekningsbidrag, utgjer i snitt 3400 kr pr. bruk. I snitt tener ein Haugalandbonde 23.500 kr pr. årsku eller 3,50 kr pr. liter (dekningsbidrag), og har 24 årskyr.

Gris og fjørfè Grisebøndene har vore gjennom 2 år prega av overproduksjon og tilhøyrande prispress på produkta. I tillegg til mjølkeproduksjonen er svinenæringa eit av lokomotiva i Haugalandsjordbruket. Er innteninga hjå svinebøndene god, tenar ofte Haugalandsbonden godt òg Men overproduksjon har ført til lågare prisar, dette kombinert med kostnadsvekst på kraftfôr pressar lønsemda. Internt i svinenæringa er det nok smågrisprodusentane som har merka nedgangen mest med eit redusert DB på om lag 1.500 kr pr. purke, noko som tilsvara godt 150.000 kr for ei konsesjonsbesetning. For slaktegrisprodusentane var situasjonen litt lysare, salspris og snitt slaktevekt var litt fallande, men kombinert med lågare innkjøpspris pr. gris kom ein ut med om lag same dekningsbidrag. I snitt enda dekningsbidraget på 285 kr for ein slaktegris. Men ein finn grunn til å understreke at lønsemda i svinenæringa alltid har svinga, og reguleringstiltak kombinert med ein god grillsesong har ført til at situasjonen allereie i 2014 har betra seg ein har marknadsbalanse og sett stigande utbetalingsprisar. Egg- og fjørfeproduksjon har blitt veldig spesialisert dei seinare åra, og det er berre innan eggproduksjon ein har produksjon av betyding på Haugalandet. Nye krav til oppstalling har ført til mykje nybygg/nyetablering, noko som førte til at det i 2013 blei produsert for mykje egg - og det blei sett inn marknadsregulerande tiltak. Dette har redusert lønsemda, og i snitt har dekningsbidrag pr. høne gått ned med om lag 39 kr (31 %) i høve 2012, mykje grunna nedgang i utbetalingspris pr. kg egg. Kan nok i same andedrag nemne at historisk var nok 2012 eit toppår Ammeku og sau Storfèkjøt har over mange år slite med lønsemda, og med tida har dette resultert i underdekning av norskprodusert storfekjøt. Tiltak har vore innført for å snu denne trenden, mellom anna prisvekst på produkt, endra tilskot mv. Resultatet har latt venta på seg, men i 2013 ser ting ut til å ha lausna litt... Innteninga har blitt betre både på ammeku og fôringsoksar. Utbetalingspris pr. kg kjøt auka med om lag 3,5 kr, og dekningsbidrag på ein okse steig med 1.300 kr pr. stk. I snitt har ein Haugalandsbonde 56 fôringsoksar eller 14 ammekyr. Sauekjøtet har hatt mange av dei same trekka som storfèkjøt, underdekning og svak inntening. Mykje av dei same tiltaka har vore gjennomført her, og situasjonen betrar seg - mykje grunna høgare utbetalingspris (auke på 2 kr pr. kg sau-/lammekjøt) og auka tilskot. Gjennomsnittsbesetninga talde 72 vinterfôra sau. Sett i lys av arbeidsomfanget er det rom for ytterlegare inntektsvekst - men utviklinga går i rett lei. Produksjonane er òg mindre eigna til stordrift, så styrkinga av næringa bør nok framleis skje gjennom tiltak på pris og tilskot. Vidare auka overføringane frå staten med om lag 11.000 kr pr. bruk i snitt. Noko som dels skuldast auke i tilskotssatsar, men òg auka produksjon/tilskotsgrunnlag. Som innbyggjarar i AS-Norge har vi vendt oss til eit stabilt- og behageleg rentenivå. Men grunna bankane sine krav til soliditet mv. har renta stige noko i 2013. Rentekostnadane viser ein oppgang på kr 5000 i høve til 2012, i snitt hadde kvar Haugalandsbonde om lag kr 103.000 i renteutgifter. Ein finn nok òg grunn til å understreke at gjeldsnivå er aukande, og berre på dei siste 5 åra har snittgjeld pr. Haugalandsbonde auka med om lag 800.000 kr. Andelen lånefinansiering er stigande, gjeldsprosenten ligg i snitt på 64 %. Men sett i europeisk målestokk er framleis det norske landbruket og haugalandsbonden solid. Inntekt utanom bruket er aukande i år òg - og er no kome opp på 362.000 kr i snitt, noko som er ei auke på 12.000 kr i høve til fjoråret. Men auken har flata noko ut, gjerne som eit teikn på at ein nærmar seg grensa av kor mykje inntekt bondefamilien kan hente eksternt. Mange bruk, og spesielt vekst-bøndene, melder at arbeidsbelastninga blir stor. Middeltal for gardsrekneskapa på Haugalandet og Sunnhordaland 2009 2010 2011 2012 2013 Diff.12-13 Næringsinntekt før avskriving 381 704 420 404 430 083 465 805 456 888-8917 Avskriving 129 712 130 960 133 522 153 932 154 775 843 Næringsinntekt etter avskriving 251 992 289 444 296 562 311 873 302 113-9760 Renter 71 659 77 926 82 876 97 954 103 187 5233 Resultat etter renter 180 332 211 518 213 685 213 919 198 926-14993 Gjeld 1 642 852 1 966 661 2 056 936 2 369 100 2 443 847 74747 Investert i bygningar 125 847 109 381 70 057 146 030 132 435-13595 Investert i maskinar 116 271 166 159 179 257 203 856 217 360 13503 Investert i kvote 9 826 11 483 3 889 14 280 10 679-3600 Aktiva 2 980 934 3 325 714 3 546 254 3 843 549 3 834 403-9146 Eigenkapital 1 338 082 1 359 053 1 489 319 1 474 449 1 390 556-83893 Gjeldsprosent 55,1 % 59,1 % 58,0 % 61,6 % 63,7 % 2% Inntekt utanom garden 300 709 315 872 336 321 351 802 364 016 12214 Tal bruk 228 234 224 218 218 0 3

Inntekstutvikling 2002-2013 Renteutvikling 2002-2013 4

Gjeld pr. bruk 2002-2013 Jordbruksinntekt - løn industri 5

Storfe mjølk Gjennomsnittstal 2013 Kroner pr årsku 38 500 36 000 33 500 31 000 28 500 26 000 23 500 21 000 18 500 16 000 13 500 11 000 8 500 6 000 3 500 1 000 2011 2012 2013 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Kroner pr liter 2013 2012 Alle Påsett<80 80-130% >130% Alle Påsett<80 80-130% >130% Mjølk 33 985 34 227 34 286 33 012 34 063 33 815 34 522 33 528 Kjøtt 15 379 10 595 17 925 38 604 12 533 8 477 14 850 32 171 Statusendring 507 298 494 2 122 2 102 2 239 1 700 3 245 Inntekt 49 871 45 121 52 704 73 738 48 698 44 531 51 071 68 944 Innkjøpt kraftfôr 15 168 13 757 16 246 21 114 14 653 13 108 15 738 21 335 Innkjøpt grovfôr 2 461 2 068 2 847 3 573 2 145 1 850 2 331 3 538 Eigenprodusert for 3 187 2 929 3 423 4 118 2 998 2 826 3 213 3 211 Dyrlege mm. 3 516 3 411 3 611 4 043 3 282 3 287 3 257 3 382 Kjøp 2 007 1 707 1 375 7 435 2 373 2 222 1 676 7 559 Kostnader 26 339 23 872 27 502 40 283 25 452 23 294 26 215 39 024 Dekn.bidrag u/tilsk. 23 532 21 249 25 202 33 455 23 187 21 237 24 856 29 919 pr. liter u/tilskot 3,49 3,19 3,67 5,08 3,47 3,21 3,66 4,55 Tilskot 11 847 11813 11458 14793 11217 11123 10906 13747 Dekn.bidrag m/tilsk. 35 379 33062 36660 48248 34403 32360 35762 43666 Pr. liter m/tilskot 5,33 5,02 5,44 7,43 5,22 4,95 5,35 6,74 Årskyr 24,15 23,07 25,92 24,97 23,39 21,88 25,48 24,06 Oppnådd mjølkepris 5,03 5,11 4,98 5,03 5,10 5,12 5,07 5,18 Kvote 168768 159430 185438 165646 160844 147983 179800 160444 Yting 6987 6912 7155 6633 6877 6763 7057 6667 % Påsett 82% 80% Tal bruk 198 109 74 15 209 116 79 14 6

Storfe mjølk Maks / min 2013 PÅSETT % <80 Beste 80-130% Beste >130% Beste Maks 30 %. Snitt Maks 30 %. Snitt Maks 30 %. Snitt Alle Mjølk 50 409 37 012 34 227 43 862 38 637 34 286 43 923 36 907 33 012 33 985 Kjøtt 9 395 12 984 10 595 23 562 20 317 17 925 51 950 46 679 38 604 15 379 Statusendring 620-120 298 315 548 494 6 102 1 201 2 122 507 Inntekt 60 424 49 875 45 121 67 738 59 501 52 704 101 974 84 788 73 738 49 871 Innkjøpt kraftfôr 13 465 14 280 13 757 15 796 17 190 16 246 30 544 21 839 21 114 15 168 Innkjøpt grovfôr 73 1 113 2 068 995 1 154 2 847 0 117 3 573 2 461 Eigenprodusert for 4 624 3 189 2 929 2 564 3 983 3 423 4 763 5 581 4 118 3 187 Dyrlege mm. 2 750 3 071 3 411 3 044 3 555 3 611 5 709 4 197 4 043 3 516 Kjøp 0 446 1 707 0 910 1 375 7 821 7 311 7 435 2 007 Kostnader 20 912 22 100 23 872 22 400 26 792 27 502 48 837 39 044 40 283 26 339 Dekn.bidrag u/tilsk. 39 512 27 776 21 249 45 339 32 709 25 202 53 137 45 744 33 455 23 532 pr. liter u/tilskot 4,10 3,86 3,19 5,23 4,35 3,67 6,20 6,32 5,08 3,49 Tilskot 6 205 11 681 11 813 8 333 10 359 11 458 14 382 15 896 14 793 11 847 Dekn.bidrag m/tilsk. 45 718 39 457 33 062 53 671 43 068 36 660 67 519 61 640 48 248 35 379 Pr. liter m/tilskot 4,74 5,51 5,02 6,19 5,77 5,44 7,88 8,54 7,43 5,33 Årskyr 55,00 23,03 23,07 43,20 27,95 25,92 18,70 17,88 24,97 24,15 Oppnådd mjølkepris 5,23 5,10 5,11 5,06 5,10 4,98 5,13 5,10 5,03 5,03 Kvote 530573 173064 159430 374784 219964 185438 160188 129265 165646 168768 Yting 9647 7516 6912 8676 7869 7155 8566 7230 6633 6987 % Påsett 68% 65% 118% 101% 196% 174% 82% 109 74 15 198 Ei kolonne viser det høgaste oppnådde dekningsbidraget i kvar gruppe, ei for snitt av 30 % beste og snitt for heile gruppa. 7

STORFE MJØLK Utviklingsbruk vs snitt i Tveit Gjennomsnittstal 2013 Alle Utviklingsbruk Påsett<80 80-130% >130% Alle Snitt i Tveit Påsett<80 80-130% >130% Mjølk 36 529 36 419 37 072 34 266 33 985 34 227 34 286 33 012 Kjøtt 17 842 10 731 19 915 42 691 15 379 10 595 17 925 38 604 Statusendring 679 576 575 1 740 507 298 494 2 122 Inntekt 55 050 47 726 57 562 78 697 49 871 45 121 52 704 73 738 Innkjøpt kraftfôr 17 030 14 586 18 267 22 856 15 168 13 757 16 246 21 114 Innkjøpt grovfôr 3 704 3 225 3 923 4 973 2 461 2 068 2 847 3 573 Eigenprodusert for 2 715 2 384 2 880 3 516 3 187 2 929 3 423 4 118 Dyrlege mm. 3 382 3 444 3 368 3 142 3 516 3 411 3 611 4 043 Kjøp 2 624 2 271 1 478 10 309 2 007 1 707 1 375 7 435 Kostnader 29 455 25 911 29 916 44 795 26 339 23 872 27 502 40 283 Dekn.bidrag u/tilsk. 25 595 21 815 27 646 33 902 23 532 21 249 25 202 33 455 pr. liter u/tilskot 3,49 2,98 3,71 4,95 3,49 3,19 3,67 5,08 Tilskot 8 065 7306 8408 10086 11847 11813 11458 14793 Dekn.bidrag m/tilsk. 33 660 29121 36054 43987 35379 33062 36660 48248 Pr. liter m/tilskot 4,61 3,99 4,86 6,44 5,33 5,02 5,44 7,43 Årskyr 39,01 38,80 39,39 38,15 24,15 23,07 25,92 24,97 Oppnådd mjølkepris 4,97 4,95 4,98 5,02 5,03 5,11 4,98 5,03 Kvote 289121 287937 296392 257473 168768,4 159430 185438 165646 Yting 7411 7420 7525 6749 6987 6912 7155 6633 % Påsett 90% 82% Tal bruk 67 30 31 6 198 109 74 15 8

Ammeku Gjennomsnitt 2013 Dekningsbidrag pr ammeku 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Dekn.bidrag ammeku 0 2011 2012 2013 2013 2012 Maks 30 % beste Gj. snitt Gj. snitt Salgsinntekt 19903 17262 14 179 12 033 Statusendring -421 1183 487 1 154 Inntekt 19 482 18445 14 666 13 187 Innkjøpt kraftfor 1814 2235 2 471 2 923 Innkjøpt grovfôr 0 746 1 273 1 044 Eigenprodusert for 3819 2093 2 425 2 375 Dyrlege mm. 798 979 1 146 1 045 Kjøp 0 1676 1 406 1 073 Kostnader 6 430 7 728 8 721 8 460 Dekn.bidrag u/tilsk. 13051 10717 5 946 4 727 Tilskot 11913 9561 9 806 8 176 Dekn.bidrag m/tilsk. 24965 20279 15 752 12 903 Antall ammekyr 7 12 14 14 % påsett 85% 69% 61% 63% Tal bruk 76 62 9

Fôringsdyr Gjennomsnitt 2013 Kroner pr ungdyr 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Dekn.bidrag fôringsdyr 0 2011 2012 2013 2013 2012 Maks 30 % beste Gj. snitt Gj. snitt Salgsinntekt 17446 15828 13 107 11 743 Statusendring 993-284 51 312 Inntekt 18 439 15544 13 158 12 055 Innkjøpt kraftfor 3423 3830 3 562 3 511 Innkjøpt grovfor 0 223 277 257 Eigenprodusert for 1537 1676 1 240 1 014 Dyrlege mm. 212 239 261 338 Kjøp 5939 3089 3 282 3 727 Kostnader 11 111 9 056 8 621 8 846 Dekn.bidrag u/tilsk. 7327 6488 4 537 3 209 Tilskot 1093 924 1 028 1 273 Dekn.bidrag m/tilsk. 8421 7412 5 565 4 482 Antall foringsdyr 30 33 62 45 Oppnådd kilopris 58,2 56,2 55,1 51,5 Snitt slaktevekt 300 332 305 300 Tal bruk 15 21 10

Slaktegris Gjennomsnitt 2013 600 500 Kroner pr levert gris 400 300 200 100 Dekn.bidrag gris 0 2011 2012 2013 2013 2012 Maks 30 % beste Gj.snitt Gj.snitt Salgsinntekt 2 075 1981 1 913 2 033 Statusendring -8 21 12-31 Inntekt 2 066 2 002 1 925 2 002 Kraftfor 723 719 759 749 Dyrlege mm. 18 15 16 18 Kjøp 919 871 866 951 Kostnader 1 659 1 604 1 641 1 719 Dekn.bidrag u/tilsk. 407 398 285 283 Tilskot 12 15 18 18 Dekn.bidrag m/tilsk. 419 413 303 302 Antall slakta gris i året 2 051 1 222 895 796 Fôrkostnad pr kg kjøt 9,08 8,90 9,7 9,5 Oppnådd kg pris 25,99 25,57 24,95 25,34 Snitt slaktevekt 79,83 77,49 76,72 80,52 Tal bruk 45 47 11

12

Smågrisproduksjon Gjennomsnitt 2013 15 000 13 000 Kroner pr purke 11 000 9 000 7 000 5 000 3 000 1 000 Dekn.bidrag pr. purke -1 000 2011 2012 2013 Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 2012 Salgsinntekt 29878 29131 24 326 25 576 Statusendring -1422-1625 291-61 Inntekt 28456 27506 24 616 25 515 Kraftfor 11919 11198 11 170 11 105 Dyrlege mm. 3632 3450 2 696 2 251 Kjøp 0 263 1 116 1 067 Kostnader 15551 14911 14 981 14 423 Dekn.bidrag u/tilsk. 12 905 12595 9 635 11 091 Tilskot 136 141 273 335 Dekn.bidrag m/tilsk. 13041 12736 9 908 11 426 Årspurker* 203 196 129 98 Grisunger purke 24,3 24,8 23,6 22,8 Tal bruk 5 8 13

Kombinert og smågrisproduksjon Gjennomsnitt 2013 30 000 25 000 Kroner pr purke 20 000 15 000 10 000 5 000 Dekn.bidrag pr. purke 0 2011 2012 2013 Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 2012 Salgsinntekt 40138. 36 938 36 487 Statusendring -424. 172-599 Inntekt 39714 0 37 110 35 887 Kraftfor 14762. 19 161 15 149 Dyrlege mm. 3873. 3 032 2 019 Kjøp 0. 33 1 972 Kostnader 18636 0 22 226 19 140 Dekn.bidrag u/tilsk. 21 078. 14 884 16 748 Tilskot 188. 406 506 Dekn.bidrag m/tilsk. 21266. 15 290 17 253 Årspurker* 180,0. 113 87 Grisunger purke 24,5. 25,4 24,8 Tal bruk 4 8 14

Kombinertproduksjon gris Gjennomsnitt 2013 22 000 Kroner pr purke 17 000 12 000 7 000 2 000 Dekn.bidrag pr. purke -3 000 2011 2012 2013 Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 2012 Salgsinntekt 53973 48501 42 807 43 481 Statusendring -3582 1300 242 471 Inntekter 50 391 49 802 43 049 43 953 Kraftfor 26096 24628 24 325 23 619 Dyrlege mm. 2334 2198 2 684 2 697 Kjøp 1043 2660 1 815 1 838 Kostnader 29 473 29 486 28 824 28 155 Dekn.bidrag u/tilsk. 20 918 20316 14 226 15 798 Tilskot 633 840 886 889 Dekn.bidrag m/tilsk. 21 551 21155 15 112 16 687 Årspurker* 65 50 33 33 Griser pr purke 25,2 25,9 23,83 21,66 Tal bruk 8 7 15

Sau Gjennomsnitt 2013 1200 1000 Dekn.bidrag pr. sau Kroner pr v.f. sau 800 600 400 200 0 2011 2012 2013 Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 2012 Salgsinntekt 2262 2280 1 533 1 446 Statusendring 167-14 52 43 Inntekter 2 429 2 266 1 585 1 489 Innkjøpt for 305 604 492 437 Eigenprodusert for 190 240 241 228 Dyrlege mm. 222 318 244 225 Kjøp 152 39 59 63 Kostnader 869 1 201 1 035 952 Dekn.bidrag u/tilsk. 1 560 1 066 550 537 Tilskot 1816 1799 1 488 1 417 Dekn.bidrag m/tilsk. 3377 2864 2 038 1 954 Vinterfora sauer 33 57 72 69 Oppnådd kjøttpris 58,46 49,45 53,99 52,01 Kg kjøtt pr vfs 34,03 32,65 25,34 26,16 Tal bruk 367 357 16

Sau etter storleik/driftsform Gjennomsnitt 2013 1 200 1 000 Dekn.bidrag pr. sau Kroner pr v.f. sau 800 600 400 200 0-30 31-80 -81 Storleik Antall vinterfora sau -30 31-80 81- Storfè & Sau Driftsform Kun sau Salgsinntekt 1 246 1 607 1 602 1 488 1 543 Status 145 27 33 108 39 Inntekter 1 391 1 634 1 634 1 596 1 582 Innkjøpt for 377 493 562 411 512 Eigenprodusert for 225 250 237 218 246 Dyrlege mm. 232 248 246 211 252 kjøp 63 62 52 64 58 Kostnader 896 1 053 1 096 905 1 067 Dekn.bidrag u/tilskot 495 581 538 692 515 Tilskot 1 776 1 784 1 696 1 436 1 501 Dekn.bidrag m/tilskot 2 272 2 365 2 234 2 127 2 016 Vinterfora sauer 22 57 171 63 74 Oppnådd kjøttpris 50,88 54,01 55,70 54,20 53,93 Kg kjøtt pr vfs 21,6 26,9 25,2 24,4 25,6 17

140 Høns Gjennomsnitt 2013 120 Kroner pr høne 100 80 60 40 Dekn.bidrag pr høne 20 0 2011 2012 2013 Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 2012 Salgsinntekt 318 288 264 307 Statusendring -18 5 5-9 Inntekter 300 293 269 298 Kraftfor 146 142 131 143 Andre variable 5 4 8 2 Kjøp/Statusendring 45 45 44 27 Kostnader 195 191 182 172 Dekn.bidrag u/tilsk. 105 102 87 126 Tilskot 3 3 6 5 Dekn.bidrag m/tilsk. 108 105 93 131 Antall høns 17600 12425 7746 7395 Forkostand pr. kg egg 7,20 7,74 7,75 7,17 Tal bruk 12 6 18

Grovfôrkostnad Gjennomsnitt 2013 Kroner pr. da 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 >120 70-120 <70 Grovfor Maskin 2013 2012 Gj.snitt <70 70-120 >120 Gj.snitt <70 70-120 >120 Frø 1 344 3 744 8 395 1305 2591 6675 Gjødning/kalk/sprøytem 10 815 24 373 55 946 13407 23448 56724 Ensileringsmidler 1 678 3 324 8 265 1803 4010 9840 Grovforkostnader 13 837 31 441 72 607 16515 30049 73238 Pr. dekar 365 350 336 377 377 393 314 381 Pr. fem 0,98 1,01 0,95 0,92 0,93 1,11 0,77 0,81 Maskinkostander Vedlikehold/Fors. 14 377 29 562 48 223 14964 28498 52849 Drivstoff 5 633 12 345 27 068 6700 12704 28289 Ikkje akt.pl. inv. 8 728 13 601 22 946 9656 13300 21471 Avskrivningar 22 098 46 875 83 199 23304 47929 83454 Leigekjøring 8 711 24 444 45 161 10312 23820 49744 -Leige/skog -418-1 729-728 -300-3196 -664 Maskinkostnad grovfor 59 129 125 099 225 868 64636 123055 235143 Pr. dekar 1367 1 619 1 337 1 165 1385 1620 1282 1214 Pr. fem 3,96 5,15 3,93 2,97 3,44 4,54 3,12 2,59 Antall dekar dyrka 116 116 Innhausta fem pr dekar 415 384 410 444 472 431 459 518 Tal bruk 418 140 107 171 418 150 97 171 19

www.tveit.no