Programmering for Dks Oslo Alle produksjoner behandles i fagutvalg / programråd. I fagutvalgene sitter representanter fra både kultur- og skolesektor. November ca medio januar Vurderingsmateriell deles ut til fagutvalgene, og vurderingskriterier gjennomgås Første vurdering kvalitet på det kunstneriske og på formidling vektlegges Andre vurdering godkjente produksjoner fra 1.vurdering dybdevurderes, og fagutvalgene konkluderer Kvalitetsvurderingene baserer seg på Ønskekvistmodellen (mer om denne mot slutten av denne presentasjonen) Medio januar ca medio mars Sekretariatet utarbeider forslag til program med utgangspunkt i de produksjonene fagutvalgene har anbefalt Forslag til program utarbeides i henhold til nasjonale og kommunale retningslinjer og prioriteringer Forslag til program legges frem for Den kulturelle skolesekkens styringsgruppe. Styringsgruppa består av representanter fra Byrådsavdelingen, Kulturetaten, Oslo musikk og kulturskole og Byråd for kunnskap og utdanning vedtar program for neste skoleår.
Hva vurderes og hvordan Følgende skal vurderes *Ønskekvistmodellen, kvalitetsvurdering av kunstproduksjoner Kunstnerisk kvalitet Formidlingskvalitet Relevans for skolen Relevans ift målgruppa Relevans ift nasjonal og kommunale prioriteringer (Ev relevans ift generell del av læreplanene KL06) engasjement evne nødvendighet *Ønskekvistmodellen benyttes for å vurdere kvaliteten på kunst- og kulturproduksjoner. Les mer om denne på de neste sidene. Modellen er utviklet av Jørn Langsted, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen på Institut for Æstetiske Fag, Århus Universitet. Kilder -Jørn Langsted, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen: Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst, Forlaget Klim, Århus 2003. -Jørn Langsted, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen: Ønskekvisten. En håndbog i evaluering af teater, dans og musik, Forlaget Klim, Århus 2005 -Se også sammendrag på Rikskonsertene sine sider her: Sammendrag
Engasjement, kommunikasjon, ambisjoner, originalitet, drøm Engasjement er en uttrykksvilje som kommer innenfra og går ut (fra utøver til elev) Kommunikasjonsviljen er dialogisk (evner å samspille med eleven) handler om kunstnerisk idé (ambisjoner, drøm, visjon, originalitet) utgår fra aktørene, fra scenen, fra talerstolen, fra kunstneren, fra kunstverket
Evner og ferdigheter, håndverksmessige kunnskaper, profesjonalitet, personlig preg, magi Ferdighetene vil variere mellom de forskjelllige kunstartene, sjangrene, retningene Utdannelse Praksis og erfaring Håndverk
Nødvendighet, samspill med tiden, dialog med publikum, mot, påvirkningskraft Relaterer til eleven Bidrar til å gi estetisk erfaring på en måte skolen ikke selv kan gjøre det Legger til rette for elevens mulighet til innlevelse/ virker tankevekkende Bekrefter og tilfører noe nytt (utvider elevens horisonter/ erfaringsgrunnlag) Samtidsorientering
Eksempler på vurdering iht Ønskekvist modellen En produksjon kan ha svært engasjerte utøvere (villen) som treffer veldig godt i forhold til målgruppa (skullen), men der utøverne ikke er profesjonelle (mangler kunnen). En produksjon kan inneha en glimrende kunstnerisk idé (villen), og gjennomføres av høyt kvalifiserte utøvere (kunnen), men ikke treffe målgruppa i forhold til for eksempel alder eller tema (mangler skullen). En produksjon kan bestå av høyt kvalifiserte utøvere (kunnen), og kan treffe solid ift elevenes ståsted og erfaring (skullen), men ikke utføres med overbevisning og engasjement (mangler villen).
Konklusjon En kvalitativt god produksjon som anbefales til Dks program skal ha villen, kunnen og skullen, ikke nødvendigvis i like stort monn, men i et dynamisk samspill som peker utover Anbefalte produksjoner til Dks program er produksjoner som: Vil noe utøverne har et engasjement, produksjonen kommuniserer Kan noe utøverne er profesjonelle, de har erfaring Skal noe - produksjonen treffer målgruppa, eleven får en viktig estetisk erfaring