Ny Giv Tjen penger på sau



Like dokumenter
Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

Tine Produksjonsplan - ØRT

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

JORDBRUKSOPPGJØRET PT-samling, Oslo

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Bruksutbygging Økonomi

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø

NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

en mulighet eller umulighet

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Forklaring til Årsrapport buskap

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Transport og grovfôrkostnader.

NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA

Statens tilbud Vi får Norge til å gro!

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

GJELDENDE FRA

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

-Stålkontroll med Sauekontroll

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

NOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

GEITDAGENE AUG 2015

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Markedssituasjon for sau og lam Trine Vaag

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Økonomien i robotmelking

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

Transkript:

Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1

Tveit Regnskap AS 2

Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører for ca 1.600 jordbruksregnskap Rådgiver / regnskapsfører for ca 2.100 bedriftsregnskap Omsetning i 2013 med ca 100 mnok 3

Tveit Regnskap AS Regnskap med nøkkeltall på din produksjon 5-årig driftsplan Søknad Innovasjon Norge Landbrukstakst Eierskifte Budsjett Delingssaker Foredrag på faglige møter 4

Sau er mer enn penger! 5

Opplegget Dekningsbidrag Utvikling dekningsbidraget Lammeprisen Tilskudd Økonomi Tjen MER penger på sau Oppgaver - diskusjon 6

Dekningsbidrag + Driftsinntekter - Variable kostnader = Dekningsbidrag uten tilskudd + Produksjonstilskudd = Dekningsbidrag inkl tilskudd Totalt dekningsbidrag brytes ned til antall enheter Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader og lånekostnad 7

Driftsinntekter Driftsinntekter (inkl. i dekningsbidraget) Slakt Livdyrsalg Ull Tilskudd 8

Varekostnader Variable kostnader (inkl. i dekningsbidraget) Kjøp av dyr Kraftfôr Grovfôr (egenprodusert og innkjøpt) Gjødsel Medisiner Strø Øremerker Osv 9

Faste kostnader Faste kostnader: (skal dekkes av dekningsbidraget) Avskriving bygg og maskiner Kjøp av maskiner og verktøy (Kjekt å ha ) Vedlikehold Regnskap Forsikring Strøm Tlf Kurs 10

Produksjonsøkonomi (måltall): Vinterfôra sau Dekningsbidrag pr vinterfôra sau Uten tilskudd med tilskudd Oppnådd kjøttpris Kg kjøtt år pr vfs 11

Sau Dekningsbidrags analysen til sauebonden som er kunde hos Tveit Regnskap AS: Dekningsbidrag sau Tveit 12

De 30% beste Best dekningsbidrag på sau: Mange kg kjøtt levert pr vinterfôra sau Livdyrsalg Billig og godt grovfôr Ofte sau i tillegg til storfe eller gris 13

Utvikling dekningsbidrag FLINK sauebonde med ca 100 vinterfôra sau: 2007 Kr 1.124 2008 Kr 1.196 2009 Kr 830 2010 Kr 1.134 2011 Kr 1.493 2012 Kr 1.615 2013 Kr? 14

Grovfôrkostnad Grovfôret blir dyrt med: Dyr maskinpark Mange små teiger Leiejord Innkjøpt fôr med transportkostnad 15

Grovforkostnad Kostnad pr fôrenhet (fem) gjennomsnitt 1 fôrenhet (fem) = 1 kg kraftfôr Grovfor pr fem koster kr 3,44 + 0,93 = 4,37 Kraftfor bulk formel sau koster kr 3,43 16

Lammeprisen 17

19,0 kg Lam R+ Fett 2+ (september 2013) Kjøtt 48,77 kr 927 Ull kr 38 Grunntilskudd 4,30 kr 82 Distriktstilskudd (2) 4,55 kr 86 Slakteritillegg 9,15 kr 57 SUM 66,77 kr 1.307 Viktig å få med slakteritilleggene utgjør 13% 18

Verdi pr lam slakta Slaktevekt uten ull 17,5 kg 19 kg 21 kg Slakt 67 kr pr kg 1.172 1.273 1.407 Tilskudd beite 60 60 60 Tilskudd utmark 142 142 142 Tilskudd kvalitet O 206 206 206 1.580 1.681 1.815 19

Klassing og kg-pris 19,0 kg lam Øke 1 kg slaktevekt = kr 67 Øke 0,5 kg slaktevekt = kr 34,50 Øke fra klasse R til R+ 0,50 x 19,0 = kr 9,50 Øke fra klasse R til U 1,50 x 19,0 = kr 28,50 20

Hvis mulig - slakt lam tidlig i sesongen Høy kg pris tidlig i sesongen Lam 16,1 kg + Klasse O og bedre Beitekvalitet og tilvekst blir dårligere Lammet dør ikke på høstbeite Markedet får lam når det «skriker etter» lam 21

Eksempel sauebruk 2013-2012 PRODUKSJON HITTIL I ÅR I FJOR Mengde Mengde Slakt/ull 159 kr 1 565 kr 248 874 179 kr 1 385 kr 247 932 Tilskot kr 192 415 kr 183 091 Status kr - kr - For 0 kr - kr -53 509 0 kr - kr -34 163 Andre kr -13 996 kr -8 142 Kjøp 0 kr - kr - kr 373 784 0 kr - kr - kr 388 718 20 flere lam i 2013 a kr 1.500 = kr 30.000 Overskudd kr 373.784 + kr 30.000 = kr 403.784 Økning ca kr 15.000 i forhold til 2012! 22

Produksjonstilskudd Tilskudd husdyr Tilskudd slakt Tilskudd beite Tilskudd avløsning Arealtilskudd 23

Produksjonstilskudd Sau 1.1 1-50 kr 1.326 Sau 1.1 51-100 kr 1.070 Sau 1.1 > 100 (200) kr 349 (210) Avløser kr 499 Innmarksbeite kr 60 Utmarksbeite kr 142 Lammeslakt kr 206 24

Produksjonstilskudd 1 sau m/ 2 lam pr år 50 sau 51-100 100+ Husdyrtilskudd kr 1.326 1.070 347 Avløser kr 499 499 499 Lammeslakt, 2 stk kr 412 412 412 Innmarksbeite, 3 dyr kr 180 180 180 Utmarksbeite, 3 dyr kr 426 426 426 SUM kr 2.843 2.587 1.868 + areal 25

Utnytt produksjonstilskuddet Lever utrangerte sauer i januar 1.326 + 499 = 1.825 1.070 + 499 = 1.569 349 + 499 = 848 Fôrkostnad okt/nov jan ca kr 180? Må være dyrevelferdsmessig i orden ved eventuell utefôring Ikke ta opp plassen i fjosen til en produksjonssau 26

Utnytt produksjonstilskuddet Utmarksbeitetilskudd (5 uker = kr 142 pr dyr) Tvilling-sau 3 x 142 = kr 426 Bruk kraftfôr til lam for å få slaktetilskudd Klasse O og bedre = kr 206 God avkastning å bruke kr 100 pr lam i kraftfôr! Slipper «overvintrings-lam» Får et produkt slakteriet og markedet vil ha 27

Arealtilskudd Arealtilskuddet er 2 delt Kulturlandskapstilskudd kr 191 Grovfôrtilskudd (soneinndelt) Grovfôrtilskudd har intervall 1-250 da og 250 da + Grovfôrtilskudd avgrenses etter antall dyr Grovfôrtilskudd satser: 1-250 da sats sone 5 kr 233 250 da sone 5 kr 75 28

Arealtilskudd Søker på alt areal som disponeres pr 31. juli Eget areal Leid areal (leieavtale) Antall dekar fulldyrka og overflatedyrka Dekar beite omgjøres til 0,6 fulldyrka 29

Støtte fra Innovasjon Norge: (BU-midler) Sau- og storfekjøtt Tilskudd nybygg / påbygg Rentestøtte Generasjonsskiftemidler 30

Økonomi saueholdet Viktigste inntektsfaktor: Antall kg kjøtt pr vinterfôra sau Antall levende lam på høsten som kan slaktes Slaktevekt /tilvekst Verdi pr lam kr 1.580 + Slakt 17,5 * 67 = 1.172 Tilskudd (206+60+142) = 408 31

Faste kostnader Bygningskostnader Maskinkostnader Vedlikehold Verktøy(kjekt å ha) Leiejord Regnskap Forsikring Bil 32

Leiejord Vurdèr: Avstand fra hjemgården Pris (penger, gaver, arbeid/hjelp ) Tilstand Utleier Har du tid? 33

Størrelse Ikke alltid størst er best Fortjenesten på den siste sauen? Utnytte dagen bygninger Leiejord og beite Kjøp av fôr Bedre økonomi i å forbedre dagen drift? Tid 34

Økonomi i kjøttproduksjonen Bonden på årsoppgjørsmøte hos regnskapsfører: Bondens utsagn: Ingenting igjen for å drive med sau! Produksjonsresultat Investeringer bygg og maskiner Redskap/verktøy Nødvendig vedlikehold og utstyr Forsikringer 35

Økonomi i kjøttproduksjonen En kjøttprodusent med god økonomi / overskudd: Flink og engasjert sauebonde, bruker tid på dyrene som igjen gir gode produksjonsresultater Mye og godt grovfor til en fornuftig pris Utnytter beitesesong Nøkterne investeringer Deltar på fagmøter Bruker rådgivingsapparatet 36

Økonomi i kjøttproduksjonen Vær kostnadsbevisst! Kan bestemme noe over faste kostnader Ingen overinvesteringer i: Bygg Teknisk utstyr Maskiner Kan leie tjeneste kontra å investere i egne maskiner Leasing er dyrt hvis en ikke utnytter jordbruksfradraget! 37

UTFORDRINGER 38

Utfordringer 24 timer i døgnet Rammevilkår Tilskudd Kjøttprisen Kostnadsvekst vs. inntektsvekst? Investeringer Rett ting til rett tid Familien og neste generasjon? 39

Neste generasjon Neste generasjon 40

Neste generasjon Snakk frem næringen Må tenke familie også sauen må ikke ta all tid Sau er super tilleggsinntekt Vurder nybygg og ny traktor 41

Økonomi saueholdet Viktigste inntektsfaktor: Antall kg kjøtt pr vinterfôra sau Antall levende lam på høsten som kan slaktes Slaktevekt /tilvekst Verdi pr lam kr 1.580 + Slakt 17,5 * 67 = 1.172 Slakt 19,0 * 67 = 1.273 Tilskudd (206+60+142) = 408 42

43

Tjen penger på sau Statistikk: Gjennomsnitt 1,17 lam slakta pr. vinterfôra sau Snitt slaktevekt 17,5 kg 20% av lamma dør fra fostertelling til slakt 44

Tjen penger på sau Mulig / realistisk forbedrings-potensiale: Øke antall slakta lam fra 1,17 til 1,4 dvs ca 20% Øke slaktevekt med 0,5 kg 45

Tjen penger på sau Forutsetninger: Ingen/minimal endring vinterfôrkostnad Samme maskiner Samme fjos Samme faste kostnader 46

Tjen penger på sau Eksempel 50 vinterfôra sau med 20% forbedring slakt: 50 x 1,17 = ca 58,5 slakta lam 50 x 1,37 = ca 68,5 slakta lam 1 lam 10 lam Slakt 17,5 x 67 = kr 1.172 11.720 Tilskudd 206+60+142 kr 408 4.080 kr 1.580 15.800 47

Tjen penger på sau Eksempel 100 vinterfôra sau med ca 20% forbedring slakt: 100 x 1,17 = 117 slakta lam 100 x 1,37 = 137 slakta lam 1 lam 20 lam Slakt 17,5 x 67 = kr 1.172 23.440 Tilskudd 206+60+142 kr 408 8.160 kr 1.580 31.600 48

Tjen penger på sau Eksempel 100 vinterfôra sau med ca 20% forbedring slakt: +0,5 kg økt snitt slaktevekt 117 lam 137 lam Slakt 17,5 x 67 = kr 137.124 160,632 Tilskudd 206+60+142 kr 47.736 55.896 kr 184.860 216.528 Kr 31.668 ved å berge 20 flere lam! Kr 4.589 ved å øke snittvekt med 0,5 kg på 137 lam! 49

Tjen penger på sau 3 arbeidsoppgaver: Regnstykke på din egen gard Tiltak øke antall slakta lam Tiltak øke snittvekten 50

Arbeidsoppgave Regn ut på egen gard fra 2013 sesongen: Øk antall lam til slakt med 20% Antall slakta lam x 0,2 x 1.580 = Øk slaktevekt med 0,5 kg pr. slakta lam evt. 1,0 kg Antall slakta lam x 0,5 x 67 = Antall slakta lam x 1,0 x 67 = 51

Arbeidsoppgave 3 tiltak for å slakte 20% flere lam: Få lam i sauen Dødelighet 52

Arbeidsoppgave 3 tiltak for å øke tilveksten / slaktevekten: Sauen Beite Bonden 53

Sett deg et mål for 2014! Ha et realistisk mål Skriv ned målet og fortell til andre Tiltak hvordan nå målet Nådde en målet? Evaluering 54

Takk for meg! Ta kontakt om spørsmål: Harald Pedersen Tlf: 98253911 E-post: harald-p@tveit.no