Årsprogram 2013 BMU juridisk og utbygging

Like dokumenter
Årsprogram BMU Juridisk og Utbygging. Revidert august 2014

Utbyggingsplan Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, februar 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Planlegging og gjennomføring

Årsprogram BMU Juridisk og Utbygging

DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes

SAMSPILL OG UTVIKLING

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Innkalling til møte

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen Virkemidler og strategi for plangjennomføring kommunens rolle

Byutvikling og utbygging i Stavanger:

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Pilotområder og nettverk byomforming

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

Etat for plan og geodata

Til Finanskomiteen Oversikt over kommunale eiendommer med potensial for salg eller egenbruk.

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Plantyper. 5. (byggesak) Kommuneplan og kommunedelplan Utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 11.

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

OMRÅDEUTVIKLING OG SAMARBEID. Jan Willy Føreland Husbanken

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

Tor Harald Tusvik

Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.

Praktisk bruk av utbyggingsavtaler

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Offentlig ettersyn av områdereguleringsplan for ny atkomst til Meekelva - Djupdalen, vestre del

Formannskapet, kommunalutvalget og kommunalstyret for finans

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Hva er en utbyggingsavtale?

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:

Byomforming i Stavanger Gjennomføring

Presentasjon av prosjektene for Madla-Revheim. Ved Lise Muurholm Storås, byplan.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID / Dato:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Oppdatering vedtatt

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/1037

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Utbyggingsmodeller og eiendomsstruktur

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke.

Planlegging av Rønvikjordene.

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: RAMMER FOR UTBYGGINGSAVTALER SLUTTBEHANDLING

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: RAMMER FOR UTBYGGINGSAVTALER 1. GANGS BEHANDLING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: NYTT GARDEROBEANLEGG OG KLUBBHUS PÅ MIDJORD IDRETTSPARK

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER.

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Boligbyggeprogram for Sørum kommune

Planlegging fra

STYRESAK ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK: 111/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Figur 91 Paradis i dag

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta)

Handlingsdel

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Høringsutkast januar 2019

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Byutvikling gjennomføring og grunneiersamarbeid

Saksframlegg. NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr.

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/2958. Formannskapet Formannskapet

Transkript:

INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 ARBEIDSOPPGAVER... 4 FRAMTIDENS BYER... 6 FRIOMRÅDEPROSJEKTET... 8 HUSLEIEPROSJEKTET... 9 UTBYGGINGSPLAN 2011-2015 OPPFØLGING...10 UTBYGGINGSPROSJEKTER 2013 KART...11 ATLANTEREN HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE...12 HUSABØRYGGEN SØR HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE...13 DUSAVIK 2 NÆRINGSOMRÅDE...14 BJERGSTED...15 URBAN SJØFRONT OMRÅDEUTVIKLING...16 URBAN SJØFRONT NY PARK I LERVIG...17 PARADIS-HILLEVÅG BYOMFORMINGSOMRÅDE...18 JÅTTÅVÅGEN 2 BYOMFORMINGSOMRÅDE...19 JÅTTÅ NORD HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE...20 FORUSSTRANDA NORD BYOMFORMINGSOMRÅDE...21 KVERNEVIK LOKALSENTER OMRÅDEUTVIKLING...22 NORE SUNDE HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE...23 MADLA-REVHEIM HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE...24 STAVANGER FORUM OMRÅDEUTVIKLING...25 Forsidebilde: Del av hovedutbyggingsområdet Madla-Revheim. Her vil det sannsynligvis bli utbygging fra 2016 med boliger, næringsvirksomhet, kommunale bygg og anlegg som barneskole, barnehage, sykehjem og ulike idrettsanlegg. Det er flere utfordringer knyttet til utnyttelsen av området, blant annet høyspentlinja gjennom området og innpassing av Boreal s bussdepot. 2

INNLEDNING Juridisk og utbygging Juridisk og utbygging er to stabsenheter i Kommunalavdeling bymiljø og utbygging (BMU) med henholdsvis 14 og 5 medarbeidere. Juridisk har pr. 22.01. 2013 etablert en ny intern organisering for å oppnå en mer rasjonell og effektiv tjenesteproduksjon og rådgivning. Organisasjonskart pr. 22.01.13 for BMU-stabene juridisk og utbygging Visjon og verdier BMUs visjon og verdigrunnlag er de samme som er nedfelt som Stavanger kommunes visjon og verdier der følgende utdrag er spesielt sentralt for juridisk og utbygging: Sammen skal vi legge til rette for kommunens videre utvikling slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo og arbeide. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensial og bidrar til at andre får utnytte sitt. Gjennom våre beslutninger og handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet for et rikere liv. Med det legger vi til rette for en bærekraftig utvikling der god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse står sentralt. Mål Juridisk og utbygging skal tilrettelegge for en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utbygging, samt sørge for at Stavanger kommune får dekket sine arealbehov. Virksomhetsidé Juridisk og utbygging skal gjennom kjøp av arealer både innenfor hovedutbyggingsområdene, byomformingsområdene og innenfor den utbygde by, sikre areal til offentlige formål, bolig og næring Juridisk og utbygging skal tilrettelegge for nybygging gjennom å være medansvarlig for byggemodning, være en forutsigbar avtalepart i samarbeid med private aktører og boligbyggelagene i byomformings- og hovedutbyggingsområdene Kommuneplanen og utbyggingsplanen er sentrale overordnete planer for arbeidet vårt. 3

ARBEIDSOPPGAVER Juridisk og utbygging ivaretar eierskap og utvikling av kommunens eiendommer og rettigheter. Vi samarbeider om å få gjennomført utbygging i hovedutbyggings- og byomformingsområder og øvrige prosjekter i den utbygde by. Hovedutfordringen framover vil være å få tilrettelagt for en økt boligbygging med tilhørende infrastruktur. For juridisk og utbygging vil arbeidet med å følge opp utbyggingsplanen kreve ekstra ressurser. Dette gjelder særlig en opptrapping i arbeidet med å koordinere kommunens utbyggingsbehov og samordne rapporteringen innenfor de aktiviteter som skal sikre boligutbygging og arealer for kommunens utbyggingsbehov. Sekretariat for forhandlingsutvalget Juridisk og utbygging ivaretar saksforberedelse og sekretariat for forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for kommunen som utbygger og grunneier og i tillegg i prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår i forhandlingssituasjoner knyttet til erverv, tilrettelegging og salg og utbygging av faste eiendommer. NATUR OG ID UTBYGGINGSPLAN LYSE INFRA BYGGDRIFT Figuren viser de ulike trinnene i utvikling av hovedutbyggingsområdene i Stavanger kommune. Illustrasjon: Jorunn Imsland, KB Juridisk ivaretar: Erverv av grunn i prioriterte utbyggings- og byomformingsområder Strategiske kjøp eller salg av eiendommer Prosjektansvaret for friområdeprosjektet Forberedelse av ekspropriasjonssaker Forhandlinger om utbyggingsavtaler med private utbyggere Avtalearbeid ved utleie og bortfeste av kommunens bebygde og ubebygde eiendommer 4

Rådgivning, veiledning, avtalearbeid og løsning av juridiske spørsmål og problemstillinger overfor BMU sine andre fagavdelinger Rådgivning og veiledning overfor kultur og byutvikling (KB) sine fagavdelinger Rådgivning og veiledning overfor andre fagavdelinger når juridiske problemstillinger knyttet til BMUs ansvarsområder er tema. Kommunens eierskap til kommunens eiendommer og rettigheter i andre kommuner Behandle søknader om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger Saksfremlegg til formannskapet vedr. inndragninger av serverings- salgs- og skjenkebevillinger Gjennomføring av kurs i ansvarlig vertskap for bransjen Møter med politi og bransje Beregning av bevillingsgebyr for salgs- og skjenkestedene Kontinuerlig oppdatering av Bevillingsregisteret Behandle søknader om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger Deltagelse i arbeidsgruppen for utarbeidelse av nye skjenkeretningslinjer Fagleder møter i skjenkeutvalget. I skjenkeutvalget fremlegges oversikt over reaksjoner/ prikkbelastninger Forbereder klagesaker på kommunale boliger, parkeringstillatelser med mer for formannskapet Utarbeider anmeldelser og påtalebegjæringer når straffbare forhold skal anmeldes Utbygging ivaretar: Ansvar for å rullere og følge opp «En god by å bo i Utbyggingsplanen 2011-2015» Koordinerer kommunens utbyggingsoppgaver og har ansvar for å sørge for tilstrekkelig arealer til disse. Deltakelse i tverretatlige grupper for å kartlegge arealbehov til skoler, barnehager, friområder, idrettsanlegg, sykehjem, omsorgsboliger og selvbyggervirksomhet Ansvar for planbestillinger: reguleringsplaner ved byplan og tekniske detaljplaner og tilrettelegging v/park og veg og plan og anlegg. Prosjektledelse og koordineringsansvar i hovedutbyggings- og byomformingsområder og andre utbyggingsprosjekter innenfor næring, idrett og kultur (Stavanger Forum, Bjergstedvisjonen, Kvernevik lokalsenter med flere). Deltar i kommunens overordnede planarbeid, i prosjektgruppen for kommuneplan og kommunedelplan for sentrum, oppfølging av: Omsorg 2025, skolestrukturplan, barnehagebruksplan mv. Har økonomiansvar og budsjettoppfølging for utbyggingsområdene og større prioriterte utbyggingsprosjekter Har prosjektledelsen for Framtidens byer i Stavanger kommune Er sekretariat for Boligforum i Stavanger kommune og skal videre sørge for en tertialvis rapportering på framdrift og boligtall til formannskapet Representerer BMU i Kommunalstyret for byutvikling 5

FRAMTIDENS BYER Framtidens Byer prioriterer arbeidet med samordnet arealbruk og transport, forbruksmønster og avfall, energi i bygninger og klimatilpassing for å gi bedre bymiljø. Politisk styringsgruppe Kommunalutvalget Adm. styringsgruppe Leidulf Skjørestad, Halvor Karlsen, Tone Grønning Prosjektleder Gerd Seehuus Fagkoordinatorer for Hildegunn Hausken, satsingsområdene Ernst Olsen, Hugo Kind, Olav Stav Framtidens byer er et viktig samarbeid og påminnelse om at vi sammen kan skape en helhetlig politikk for byer og byregioner. Den globale klimautfordringen med påfølgende internasjonale avtaler, nasjonale planer og rammevilkår er styrende også for lokal planlegging og tiltak. 13 byer i 9 byregioner, de 3 største næringslivsorganisasjonene, kommunenes organisasjon (KS) og staten (4 departementer) utgjør Framtidens byet (FB). Målet er at samarbeidet fører til reduksjon av klimagassutslipp i byene, slik at byregionene blir bedre å bo i og tilpasses dagens og framtidens klima. FB ledes av toppmøtet, som avholdes en gang i året. Toppmøtet består av øverste politiske ledelse i byene, KS, de 4 departementene og 3 næringsorganisasjonene, ledet av miljøvernministeren. FB har et kriteriesett for bedre bymiljø: byen skal være for alle og bidra til høy livskvalitet for innbyggerne byene skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn byene skal være bærekraftige og utvikles slik at det er enkelt å leve klimavennlig FB øker satsingen på framtidsrettet byplanlegging. Gjennom satsingen på bedre bymiljø har miljøvernministeren opprettet et eksternt faglig råd for bypolitikk. Stavangers byplansjef, Anne Skare, er et av medlemmene i MDs råd for bypolitikk. FB er ikke et miljøprosjekt alene, men like mye en endringsprosess rettet mot et mer robust samfunn, som er i stand til å møte framtidige utfordringer. Den enkelte innbygger må ta samfunnsansvar, og kommunen vil gå foran som et godt eksempel og bidra til å skape gode rammer rundt livet i byen. Eksempelsamlingen er en ny database med eksempler fra alle samarbeidspartnerne i FB, de 13 byene, staten og næringslivet. Fem urbane kvaliteter legges til grunn og skal ivaretas i satsingen for det gode bymiljøet: høy arkitektonisk kvalitet i urbane fellesrom (byens mellomrom) attraktive og effektive gater og ruter for gående og syklister i sammenhengende strukturer effektiv kollektivtransport mangfold av byrom og møteplasser for aktivitet, lek, handel og kultur «blå-grønn» by for rekreasjon og ro, naturopplevelser, aktivitet og lek 6

FB Stavanger har eget handlingsprogram 2012-2014. FB skal være et e redskap for å forsterke og iverksette nødvendige tiltak i klima- og miljøplanen. Samtidig er FB vårt verktøy for å oppfylle kravene til resultatoppnåelse i den europeiske ordføreravtalen. Ved å innarbeide kvaliteter og kriterier fra FB, øker forankringen i organisasjonen og forståelsen for samhandling på tvers mellom avdelingene. Økt oppmerksomhet på å ivareta sammenhengenee i tidlige faser i prosessene vil være nødvendig. Hovedutfordringen i 2013 er kontinuerlig k å forankre prosjektet i alle avdelingene, med vekt på rolle- og ansvarsavklaringer i organisasjonen. Pilotprosjektene innenfor satsingsområdene gjennomføres i hele organisasjonen og med eksterne samarbeidsaktører. Kommunens arbeid med felles planstrategi tuftes på FBs ambisjoner. Alle saker fra FB Stavanger fremmes i kommunalutvalget og kommunalstyrene KMU, KBU og KKI. Årsrapport og handingsprogram danner grunnlag for en årlig miljøpolitisk debatt i bystyret (vedtatt i Bystyret 10.09.2012) ). Anleggsseil på pilotprosjektene innenfor «energi i bygg»». Pilotprosjektene er: Vålandshaugen barnehage (ferdigstilt), Husabøryggen bofellesskapp (mars 2013), Trollbygget i Hinna park (råbygg) og Østre Hageby på Storhaug (byggestart april 2013). FB Stavanger har opprettet medlemskap i Norsk grønn byggallianse, NGBC, for Stavanger kommune. NGBC eier den norske versjonenn av BREEAM, lansert i oktober 2011. Medlemskapet viderefører vektlegging av kvalitet på det vi gjør, og er enn del av vår satsing på kompetanseheving internt. BREEAM er et verktøy som kommer i tillegg til Framtidens bygg og som også gjelder utvikling av utbyggingsområder. BREEAM err Europas ledende kvalitetsreferanse for å designe bygg med høy miljøstandard. Bygninger kan sertifiseres i 5 nivåer ut over forskriftenes minimum.. FB evalueres fortløpende for å påvirke programmet og utviklingen i byene i riktig retning. Det utarbeides årlige rapporter, som kan studeress nærmere, deriblant Rambølls følgeevaluering 2012-13 og nasjonal statusrapport 2012. Gjennom de samarbeidende partene i FB, utredes mulighetene for enn norsk BID-modell. BID (Business Improvement District) er betegnelsen på en næringslivs initiert organisasjon, for å vitalisere bysentrum, innenfor et avgrensett område. Arbeidet finansieres av MDD og 4 pilotkommuner, der Trondheim og Stavanger representerer FB. Norsk Sentrumsutvikling koordinerer k og leder prosessen i samarbeid med KS, Stavanger kommune og de øvrige pilotbyene. De 13 byene mottar årlig en million kroner hver, som øremerkede midler over statsbudsjettet. FB gir ut et månedlig nyhetsbrev du kan abonnere på og få direkte til din epostadresse. 7

FRIOMRÅDEPROSJEKTET Friområdeprosjektet ble opprettet i 2002 fordi en politisk ønsket å ta et byutviklingsgrep ved å gjennomføre Prosjektnr 5023 kommunens vedtatte grønnstruktur som en konsekvens av byens boligtetthet og for å gi byens innbyggere tilgang Prosjektansvarlig BMU Ådne Håland til Stavangers kystlinjer. Behovet for tilgang til friområder og turveier underbygges også av at Stavanger, med sitt lille areal, er Norges tettest utbygde by. Den politiske prioriteringen av områdene ble gjort etter behandling i formannskapet og har seinere vært lagt til grunn. Bystyre/formannskap har vedtatt gjennomføringen og prioriteringen av områdene. I kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 vedtok bystyret og gjennomføringsfrister slik: Kommunen skal ha sikret områder i grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlige friområder før utgangen av 2022 gjennom Prosjekt friområde. (Hovedturveinettet innen 2015). Utgangspunktet for friområdeprosjektet var Hålandsvatnet, Tømmervika, friområdet på Lundsneset, turveien langs Hafrsfjord, området Store Stokkavatn/Tasta, Boganeset og Boganeset/Frøystad. Seinere kom også turveien langs dobbeltsporet. Alle disse hovedsatsingene er nå tilnærmet gjennomført mht. grunnerverv og dels også opparbeidet eller under opparbeidelse. Noen korte kommentarer til tre av områdene: Hafrsfjord: Vestre kystlinje er nå opparbeidet med friarealer/turvei med unntak av skytebaneområdet. Også dette område er nå prosjektert og påbegynnes opparbeidet med sikringsvoll nå i 2013. Boganeset: Her prosjekteres nå for gjennomføring og arbeidene forventes påbegynt i 2013. Gausel: For strekningen Boganeset - Frøystad gård er hovedfokuset delstrekning B. Det er avklart at flesteparten av grunneierne ikke ønsker å inngå avtaler. Kommunen har derfor fått utarbeidet en opparbeidelsesplan som legges til grunn i det videre arbeid med grunnervervene. Det er i denne forbindelse varslet ekspropriasjon. Resultatet Prosjektet har åpnet og gjort oppimot 2 km 2 friområde tilgjengelige samt bygget flere mil nye turveier. Det kanskje viktigste er at sammenhengen mellom turveinettet i Stavanger er vesentlig styrket. En erfaring har vært at "konfliktnivået" i gjennomføringen har vært mest synlig i forkant av inngrep og hvor selve gjennomføringen i etterkant har vært god også for de berørte eiendommene. Spørsmålene nå er heller om Stavanger som en utbygd og tettbefolket kommune har gått langt nok med disse anleggene til også å kunne møte fremtidige bruksbehov i en enda tettere utbygd by, og om anleggene tåler framtidig økende klima- og naturbelastninger. Diskusjonen rundt ferdselsregler og de forskjellige brukergruppenes, f eks gående og syklisters, ønsker om stadig bedre opparbeidelse og tilrettelegging synliggjør også problemstillinger spesielt knyttet til trange arealer. 8

HUSLEIEPROSJEKTET Utleie gjennomgang av avtaler Stavanger eiendom har bestilt en gjennomgang av alle Prosjektansvarlig BMU Hege Wold kommunens eksterne avtaler om utleie av grunn og lokaler, etter anbefaling fra Rogaland revisjons rapport «Husleier næringsbygg», behandlet i bystyret i februar 2010. Målet er at utleien til eksterne leietakere skal bli mer i tråd med kommunens retningslinjer om tidsbestemte avtaler til markedspris, og at avtalene skal utformes slik at indeksregulering og eventuell etterfakturering i størst mulig grad kan utføres automatisk via utleiemodulen ISY Eiendom. Til sammen 250 leiekontrakter er registrert i Stavanger eiendoms utleiemodul. Ved utgangen av 2012 var nær tre av fire leieavtaler gjennomgått, og 50 leieavtaler ferdig reforhandlet. Samtidig har prosjektet ved hjelp av en omfattende kartlegging avdekket en rekke feil som ikke var fanget opp i revisjonsrapporten. Dette gjelder blant annet manglende regulering av leien og manglende fakturering. Prosjektet jobber i størst mulig grad parallelt med å avdekke og å rette feil, og ved utgangen av 2012 var 92 slike feil rettet. Gjennomgangen har så langt ført til nær 2,7 millioner i økte leieinntekter, og det er etterfakturert i overkant av 3,5 millioner kroner i leie og fellesutgifter. I samme periode er 17 leieforhold avsluttet. Disse representerte leieinntekter på i overkant av en halv million. Mangler skriftlig avtale Forhandlinger om ny avtale startes der leien enten er for lav, eller avtalen er blitt tidsubestemt eller har opphørt. Også avtaler som ikke skal faktureres blir nå lagt i forvaltningssystemet ISY Eiendom. Samtidig har prosjektet avdekket at det mangler skriftlig avtale i flere leieforhold. Disse kommer i tillegg til registrerte kontrakter. I seks av disse har man lykkes med å få avtale på plass, mens 32 leieforhold fortsatt mangler skriftlig avtale. Forhandlingene med leietakerne er svært tidkrevende, til tross for at det i noen tilfeller er snakk om leietakere som har tatt seg til rette. Disse har som regel ført opp bygg på kommunens grunn kun på bakgrunn av godkjent byggesøknad, uten å sørge for avtale på privatrettslig grunnlag. Mange avtaleforhold uten skriftlig kontrakt gjelder klubblokaler for idrettslag. Det er behov for ytterligere kartlegging i 2013 før vi med større sikkerhet kan si at vi har oversikt over tallet på leieforhold som mangler avtale. Mål for 2013 Fullføre gjennomgangen av dagens skriftlige avtaler og reforhandle der det er nødvendig Ha stort fokus på å kartlegge avtaleforhold som mangler avtale, og sørge for at skriftlig avtale kommer på plass i flest mulig leieforhold Videreutvikle bruken av utleiemodulen i ISY Eiendom slik at en får god oversikt over og effektiv håndtering av kommunens utleieportefølje Effektivisere samhandlingen mellom Stavanger eiendom og juridisk stab på bakgrunn av ny rutine som er under utarbeidelse Ha stort fokus på merverdiavgiftspørsmål i forbindelse med utleie 9

UTBYGGINGSPLAN 2011-2015 OPPFØLGING Utbyggingsplanen ble vedtatt i bystyret 26.09. 2011. Utbyggingsplanen er et styringsredskap for Stavanger kommune som grunneier, tilrettelegger, utbygger og avtalepart. Planen omhandler nybygging og hvordan forene byens vekst med en klimavennlig byutvikling. Prosjektkategori: Temaplan under kommuneplan Prosjektansvarlig BMU Grete Kvinnesland Planen gir en status for vedtatte utbyggingsområder og skal sikre tomteareal for boliger, sosial, teknisk og grønn infrastruktur. I 2012 ble det ferdigstilt 650 boliger i Stavanger, men tallene fremover i perioden 2012-2016 ser ut til å komme ut med et gjennomsnitt på om lag 1100 boliger. Vedtatt mål var 1000 boliger i året. Utbyggingsplanen følges opp kontinuerlig og skal rulleres hvert andre år. Ett av tiltakene for å få til en økt boligbygging er opprettelsen av BOLIGFORUM som skal bidra til økt samarbeid mellom kommune og private aktører i Stavanger. Boligforum er et samarbeidsorgan og en møteplass som skal sikre en god dialog og løpende informasjonsutveksling mellom politikere, administrasjon og næringsliv. Utvalget vil ikke ha en formell beslutningsmyndighet. I 2013 vil det bli arbeidet målbevisst for å å få til et godt samarbeid mellom Stavanger kommune og private utbyggere for å få økt boligproduksjonen. Dette både gjennom arbeidet i Boligforum, dialog og samarbeid i planprosessene, etablering av gode rutiner for boligrapporering, drøftelser og avtaler om utbygging i hovedutbyggingsområdene og vurdering av ulike tiltak for å få fart på boligutbygging med fokus på byomformingsområder langs bybåndet og bl.a. i Hillevåg. Utbygging er ansvarlig for en samlet tertialvis rapportering til formannskapet om status for tilrettelegging av nybygging i Stavanger. I bystyrets budsjettvedtak, 10.01.2013 ble målet økt til 1250 boliger i året fra 2014. I tillegg til boligantall har bystyret også foreslått å forskottere 200 studentboliger, økt fokus på seniorboliger 65+, styrke arbeidet med boliger for vanskeligstilte, gjennomføre et pilotprosjekt i forhold til å fornye selvbyggervirksomheter og tiltak for å bedre rekruttering til Stavanger kommune. Økt boligbygging samt andre boligpolitiske tiltak vil også medføre økte behov for ressurser, både med hensyn til bemanning, særlig i utbyggingsstaben, men også med tanke på økte investeringer til nødvendig teknisk, grønn og sosial infrastruktur. 10

UTBYGGINGSPROSJEKTER 2013 KART Illustrasjon Jorunn Imsland, KB 11

ATLANTEREN HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Byplan startet arbeidet med ny områderegulering i 2011 (plan 2425). Planen skal i hovedsak legge til rette for boligformål (ca. 700) og offentlige friområder. Det skal også innpasses et sykehjem med 100-120 plasser, en 6-8-avdelings barnehage og en barneskole med to klasserekker. I tillegg vil det bli vurdert nærservice og nærbutikk. Etter revidert framdrift tar nå byplan sikte på å legge planen fram for førstegangsbehandling i KBU-styret i første halvår 2013. Prosjektkategori Områdeplan Prosjektnr. 109 Hundvåg Til KBU-styret 1. gang 1. halvår 2013 Til Bystyret Ikke fastlagt Prosjektansvarlig BMU Einar Randen Planområdet er på totalt ca. 394 daa hvorav ca. 260 daa er utbyggingsarealer. Ryfast griper inn i planområdet med dagsonen mellom tunnelene i det nord-østre hjørnet. Det er foretatt arkeologiske utgravinger og området er frigjort for utbygging. Stavanger kommune eier grunnen i den østre og søndre del av planområdet og har innledet forhandlinger med sikte på grunnerverv av de resterende utbyggingsarealene (ca. 67 daa). BMU er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. Fordi kommunen er en relativt stor grunneier tas det sikte på å benytte den tradisjonelle hovedutbyggingsmodellen der kommunen står for grunnerverv og tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. Byggemodning kan ikke starte opp før vedtatt områdeplan foreligger og boligbygging forventes ikke før etter 2015. 12

HUSABØRYGGEN SØR HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Områdeplanen er utarbeidet og det meste av den tekniske infrastrukturen er bygget. Innenfor Husabøryggen sør er det lagt opp til barnehage (8 avd.), bofelleskap med 24 boeneheter og ca 116 boliger som konsentrert småhusbebyggelse og 25 eneboliger (erstatningstomter). Utvidelse av Hundvåg gravlund ligger også inne i områdeplanen. Prosjektkategori Områdeutvikling Prosjektnr 109 Hundvåg Prosjektansvarlig BMU Einar Randen Nytt bofellesskap, som for øvrig er pilotprosjekt i framtidens byer, blir tatt i bruk primo 2013. Prosjektering av resterende del av vei, vann- og avløpsanlegg (i østre del av palnområdet) vil bli gjort i 2013 og med sikte på at dette kan bygges i 2014. Bystyrets vedtak til Utbyggingsplanen 26.09. 2011 pkt.5.1 d): Husabøryggen Sør planlegges utbygd fra 2013, når alternativ adkomst til Hundvåg er sikret opparbeidet. I formanskapssak tidlig i 2013 om oppfølging av Utbyggingsplanen, vil dette vedtaket følges opp med en ytterligere presisering om salg av delfelt innenfor plan 2253. Kommunen vil, når dette er avklart, selge boligtomtene eksternt eller evtentuelt til selvbyggervirksomheten. Det er krav om detaljregulering, og boliger her vil derfor tidligst stå ferdig i 2015-2016. 13

DUSAVIK 2 NÆRINGSOMRÅDE Dusavik 2 er det eneste nye større arealet som er lagt ut som utbyggingsområde i kommuneplan 2010-2015. Begrunnelse er at Dusavik er et strategisk viktig næringsområde for lager- og produksjonsvirksomhet, og at det er få ledige tomter innenfor dagens næringsområde. Arbeidet med områdeplanen vil bli satt i gang i løpet av 2013. Prosjektkategori Områdeplan Tasta Prosjektansvarlig BMU Anne Karin Olsen Det er en klar planforutsetning at området skal reguleres til bruk for virksomhet som kan dokumentere et behov for sjørettet beliggenhet og/eller er energirelaterte. I tillegg er det satt av areal til idrett, grønt og gravlund i kommuneplanen. Selve Dusavikbasen eies i hovedsak av NorSea Group og Smedvig Eiendom. Området rundt Finnestad fengsel er utviklet av Stavanger kommune og solgt til enkeltbedrifter som har ønsket å etablere seg i dette området. På kommunens område er det ikke flere ledige tomter. I det gamle baseområdet er det fremdeles ledige arealer. Bedrifter som ønsker å etablere seg her må inngå leieavtaler med tomteeierne. Stavanger kommune har et vedtatt mål om å samarbeide med private aktører i hovedutbyggingsområdene for å optimalisere verdiene og få til gode og effektive løsninger. Hvilken samarbeidsform som skal benyttes her, vil være gjenstand for nærmere forhandling mellom partene. Stavanger kommune stiller seg positive til at næringsaktørene i Dusavik I tar en aktiv rolle også i utviklingen av Dusavik II for å sikre og styrke dette viktige næringsområde som et sentralt baseområde for offshoreindustrien. 14

BJERGSTED Bjergsted er blitt et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst. Det nye konserthuset er av høy internasjonal klasse og sammen med ny videregående skole og kulturskole samt nye attraktive uterom (amfi, forlengelse av Blå promenade, plassrom, utvidelse av Bjergstedparken mm) er dette området blitt et nytt tyngdepunkt i Stavanger sentrum. Stavanger kommune har gjennom flere år gjennomført strategisk erverv av både grunn og bygninger i Bjergstedområdet, og er fortsatt en Prosjektkategori Salg/detaljregulering Prosjektnr 203 Eiganes og Våland Til KBU-styret 1. gang Ikke bestemt Til Bystyret Ikke bestemt Prosjektansvarlig BMU Ove Rødstøl/Grete Kvinnesland hovdeier av grunn og bygninger i området. Stavanger kommune har også som strategi å bli eneeier av Sandvigå 27 (ny adresse Sandvigå 7). Hotell Reguleringsplan 2205 for nytt hotell i er vedtatt. Kommunen har avholdt møter med en rekke investorer, utbyggere og drivere. Et overordnet mål er å kunne ivareta hensyn til kvalitet og helhet og samtidig ivareta gjennomføringsevne, framdrift og økonomi i prosjektet. Kommunen vurderer å selge tomten til takst der utbyggeregrupper konkurrerer på et sett med kriterier knyttet til kvalitets og gjennomføringsevne mv. Det er nå utarbeidet et grovt kostnadsoverslag for de tyngste rekkefølgekravene slik som ny kai og rehabilitering av Sandvigå 24 (ny adresse Sandvigå 11). Våren 2013 utarbeider BMU et grunnlag for salg samt innhenter takster for hotelltomten. Studentboliger Bjergsted Vest Stavanger kommune har i samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger funnet en egnet tomt og gjennomført arkitektkonkurranse for studentboliger i Bjergsted Vest. Reguleringsplan ferdig primo 2013. Studentboligene skal være en intergrert del av Bjergstedparken, bidra til nye møtesteder og utgjøre et godt bomiljø for studentene. Ambisjonen er at de skal være et forbildeprosjekt i Framtidens byer med hensyn til miljømål og arkitektektonisk kvalitet. Omsorgsboligene på tomten er revet, det tidligere aldershjemmet vil bli revet i forbindelse med utbyggingen. Det vil være om lag 160 hybelleiligheter i prosjektet som er planlagt utbygget i perioden 2014-2015. 15

URBAN SJØFRONT OMRÅDEUTVIKLING Urban sjøfront er et av de prioriterte byomformingsområdene der kommunen har tatt en aktiv rolle som grunneier, avtalepart og med ansvar for gjennomføring av større infrastrukturtiltak. Områdeutvikling i Urban Sjøfront er en løpende prosess der hovedoppgavene for BMU juridisk og utbygging er: bestille og følge opp opparbeidelse av ekstern infrastruktur økonomioppfølging avtalearbeid Prosjektkategori Områdeutvikling Prosjektnr. 128 Storhaug Prosjektleder BMU Geir Godal Avtaleansvarlig BMU Anne Karin Olsen Ferdigstillelsen av den eksterne infrastrukturen tilpasses ferdigstillelse av nye bygg innen området. 16

URBAN SJØFRONT NY PARK I LERVIG Prosjektet har en spesiell bakgrunn: Et av de deltakende firmaene i Europan 2006- konkurransen foreslo i sitt prosjekt en ombytting av et par av de allerede regulerte arealene. Dette ville innebære at et parkareal ble lagt langs nordsida av Lervig i forlengelse av allerede innregulert parkareal innerst i Lervig. Prosjektkategori Forprosjekt til opparbeidelsesplan Prosjektnr 128 Storhaug Prosjektansvarlig BMU Einar Randen Forslaget ble tatt til følge og arealene omregulert. Arkitektfirmaet som sto bak forslaget, YañezIborraCapdevila - Architekture Office (YIC) fra Spania, er gitt oppdraget med å utarbeide et forprosjekt som skal være ferdig i juni 2013. Arbeidet utføres i nært samarbeid med, og under ledelse av, park og vei. Det er foreløpig ikke gjort avtale om videre detaljprosjektering. I gjeldende reguleringsplan (plan 2218) står det bl a følgende i reguleringsbestemmelsene: Området skal benyttes til opphold, rekreasjon og lek. Det kan tillates mindre bygninger og anlegg om øker områdenes visuelle eller funksjonelle kvaliteter som friområde. Det kan tillates nødvendige tekniske anlegg som pumpestasjoner, nettstasjoner o.l. Det skal legges til rette for sykkelparkering i parken. Det må også redegjøres for nødvendig adkomst til ev. tekniske anlegg. En eventuell tilrettelegging for badende må avklares i forhold til skipstrafikk i opparbeidelsesplanen. Planleggingen og opparbeidelsen må ellers ses i sammenheng med sjøpromenaden som skal gå fra Badedammen og til Lervig og også ses i forhold til boligprosjektet ytterst ute på Siriskjær. Selve opparbeidelsen vil ligge litt fram i tid. En av årsakene til dette er at en stor del av parkarealet skal etableres på fylling i sjøen. Masser til dette formålet vil først være tilgjengelig om ca 3 år. 17

PARADIS-HILLEVÅG BYOMFORMINGSOMRÅDE Paradis-Hillevåg er et prioritert byomformingsområde med gunstig sentrumsnær beliggenhet like ved jernbanestopp og hovedbusstrasé. Området er på 120 daa. Prosjektkategori Regulering Eiganes og Våland, Hillevåg Den 19.09.05 vedtok bystyret en kommunedelplan for Prosjektansvarlig BMU Anita Wirak Paradis og Hillevåg, plan 116K, med blant annet retningslinjer for planlegging og utbygging av området. Det ble igangsatt et omfattende reguleringsarbeid gjennom plan 2217: Reguleringsplan for Paradis og Kvaleberg. Planen ble 1.gangsbehandlet i kommunalstyret for byutvikling 08.05.08. Ved 2.gangsbehandling av planen ble det vedtatt å utsette det videre arbeidet frem til Jernbaneverket fikk avklart sin fremtidige utviklingsplan for Jærbanen, herunder lokalisering og dimensjonering av driftsbanegården. Slik avklaring foreligger fortsatt ikke. Mellom jernbanen og Lagårdsveien ligger det et område som er tatt ut av plan 2217 og gitt betegnelsen plan 2461P. Planen legger til rette for at det oppføres to nye kontorbygg, ett på hver side av Strømsbrua. Status for dette arbeidet er at planen har vært til 2.gangsbehandling og er klar for bystyrebehandling for endelig vedtak. Det er flere grunneiere i Paradis, og enkelte aktører har inngått samarbeid for å få i gang utbyggingen. Stavanger kommune eier også arealer langs Lagårdsveien, mellom Skattens Hus og "Støtteparken" på til sammen 12 000 m 2 og ønsker å få realisert denne eiendommen. Juridisk og utbygging er i samtaler med både ROM eiendom, Køhlergruppen, K2 og Skanska (eier av "kullimporttomta" som ligger innenfor kommunedelplan Paradis Hillevåg) for å diskutere hvorledes man kan komme i gang med utbyggingen. Illustrasjonen viser avgrensningen av området som inngikk i kommunedelplan 116K. Det er under utarbeidelse reguleringsplaner for deler av dette området. 18

JÅTTÅVÅGEN 2 BYOMFORMINGSOMRÅDE Kommunedelplan for hele Jåttåvågen ble vedtatt juni 2001. Ny områdeplan for nordre del (Jåttåvågen 2) ble vedtatt i mai 2012. Denne behandler bl.a. nye forutsetninger, særlig knyttet til utfylling i dokkene med masser fra Eiganestunnelen og Ryfast, tilrettelegging for ny bybane-/kollektivtrasé, samt plassering av Folkebadet. Arealbruk og tetthet er også sentrale tema. Kommunen er største grunneier. Prosjektkategori Områdeutvikling Prosjektnr. 209 Hinna Prosjektansvarlig BMU Ørjan Berven Området er på 303 daa landareal. Planen er fleksibel mht. andel bolig/næring. Boligandelen for de enkelte feltene varierer mellom 30-100 %, bortsett fra feltet som benyttes til Folkebad hvor det ikke vil komme boliger. BRA totalt er ca. 249 000 m 2. BRA bolig blir maksimalt ca. 125 000 m 2. BRA næring, barnehage, svømmeanlegg: maksimalt ca. 124 000 m 2. BRA parkering: 60 000 m 2. Organisering og strategi for kommunens rolle i utvikling og utbygging av området er under utredning. Likeledes utarbeides overordnet plan for grøntstrukturen, vei, vann og avløp samt utfylling i dokkene med masser fra Ryfastanlegget. Eksisterende leieavtaler avvikles frem mot 2017. Utfylling i dokkene forutsettes å skje fra årsskiftet 2013/14, når arbeidet med Eiganestunnelen igangsettes, og antas å pågå til 2016. Det er lite trolig med ferdigstilte boliger (til sammen ca. 1 300) innenfor Jåttåvågen 2 innen perioden 2013-2016. Dette både som følge av behov for utfylling i dokkene, bygging av Folkebadet, avvikling av eksisterende leieforhold og gjennomføring av nødvendige infrastrukturtiltak. Utbygging vil trolig skje etter 2015 når ovennevnte forhold er avklart og detaljplaner er utarbeidet. 19

JÅTTÅ NORD HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Jåttå nord ble frigjort for utbyggingsformål da Kommuneplan for Stavanger 2002-2017 ble vedtatt av Stavanger bystyre i 2003. Området er på samlet ca. 330 daa. Området kan grovt deles inn i 2 med et skille i Jåttåveien. Området nord og vest for Jåttåveien er i hovedsak avsatt til friområde og idrett mens det i sør og øst planlegges bolig og offentlige tjenestetilbud. Prosjektkategori Områdeplan Prosjektnr. 142 Hinna Til KBU-styret 1. gang (ny behandl.) 1. kvartal 2013 Til Bystyret 1. kvartal 2014 Prosjektansvarlig BMU Anita Wirak Stavanger kommune har nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe til å utarbeide en områderegulering og det legges opp til at planen kan fremmes til 1. gangs behandling i KBU styret første del av 2013. Stavanger kommune er en betydelig grunneier på Jåttå nord. Flere av de øvrige grunneierne har gått sammen om å stifte Jåttå Utbyggingsselskap AS (JUS). Stavanger kommune har et vedtatt mål om å samarbeide med private aktører i hovedutbyggingsområdene for å optimalisere verdiene og få til gode og effektive løsninger. Dette har juridisk stab et ansvar for å ta initiativ til og gjennomføre. Hvilken samarbeidsform som skal benyttes på Jåttå nord, vil være gjenstand for nærmere forhandling mellom partene. BMU er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. Plankartet slik det ble lagt fram til 1.gangsbehandling i nov. 2012. Planen vil bli noe endret til ny 1.gangsbehandling. 20

FORUSSTRANDA NORD BYOMFORMINGSOMRÅDE Forusstranda Nord er vist som hensynssone felles planlegging - omforming i kommuneplan 2010-2025. Dette innebærer at det er krav om å utarbeide områdeplan. Området ligger sentralt til i bybåndet nord-sør. Det er derfor mål om å legge til rette for høyere utnyttelse, og arealbruk må vurderes. I dag er området regulert til næring og industri. Prosjektkategori Prosjektnr. Til KBU-styret 1. gang Til Bystyret Prosjektansvarlig BMU Områdeplan Hinna Ikke bestemt Ikke bestemt Ørjan Berven/Anita Wirak Området omfatter et areal på ca. 275 daa. Utbyggingspotensialet er usikkert og vil bli avklart i områdeplanen. Planprogram for områdeplanen antas å foreligg tidlig i 2013. Transformasjon av området er utfordrende med hensyn til eksisterende næringsvirksomhet, bl.a. et asfaltverk, i området. Etablering av friområde og turveg langs strandsonen er omtalt i kommuneplanen og vil være et langsiktig og viktig grep som bør skje samtidig med at omforming av området blir realisert. Arealene er eid av private, som vil stå for utbygging. Tidspunkt for utbygging er i dag usikkert, men må avvente endelig behandling av områdeplanen. 21

KVERNEVIK LOKALSENTER OMRÅDEUTVIKLING Kvernevik lokalsenter er ligger i en del av byen med levekårsutfordringer. Lokalsenteret er i de senere år gradvis nedbygget, legesenteret flyttet ut og butikkene i Kverntorget avviklet. Stavanger kommune har både som planmyndighet og grunneier et overordnet mål om å oppgradere Kvernevik lokalsenter. Prosjektkategori Detaljregulering Prosjektnr. 205 Madla Prosjektansvarlig BMU Anita Wirak Områdeplan 2017 med tilhørende kvalitetsprogram er vedtatt. Planen legger til rette for en utbygging på til sammen 18 200 m 2 med svømmehall (BRA 2 500 m 2 ), bydelshus, tjenestetilbud (legesenter, helsestasjon, tannlege, bank, (BRA 2 700 m 2 ), butikker (BRA 4 400 m 2 ) og boliger (BRA 9 500 m 2 ). Det dreier seg om en helhetlig utvikling av området for både friområder og nevnte senterfunksjoner, inkludert ca. 90 boliger. Det er utarbeidet en overordnet landskapsplan som skal legges til grunn ved detaljregulering av området. Området er i dag i privat og kommunalt eie. Kommunen er forhandlinger med private grunneierne i området om salg av kommunal eiendom, for at de skal utvikle forretnings-, kontor- og boligdelen av lokalsenteret med tilhørende teknisk og grønn infrastruktur. Stavanger kommune vil på sin side bygge svømmehallen (2014-2015) og, på sikt, bydelshus. Det arbeides for å kunne legge til rette for de nødvendige bydelsfunksjonene, samt legekontor også i anleggs og byggeperioden. 22

NORE SUNDE HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Hovedutbyggingsområdet Nore Sunde er på ca. 165 daa. Den foreløpige programmeringen av området legger opp til rundt 500 nye boliger, en 8-avdelings barnehage, friområder og et areal på ca. 8 daa til et eventuelt framtidig sykehjem. Oppstart av områdeplanen ble varslet høsten 2010. Etter forhandlinger med landbruksmyndighetene, ble det besluttet å utvide planområdet i nord, mot at tilsvarende Prosjektkategori Områdeplan (plan 2326) Prosjektnr. 151 Madla Til KBU-styret 1. gang 1. kvartal 2013 Til Bystyret 2. kvartal 2014 Prosjektansvarlig BMU Per Magne Pedersen areal i øst ble tatt ut. Endringen ble også tatt inn i kommuneplan 2010-2025, slik at det nå er samsvar mellom kommuneplan og områdeplan. Det er foretatt arkeologiske registreringer, og området, utenom en gravhaug som er vernet, vil bli frigitt etter at full utgravning er foretatt i en mindre del av planområdet. Videre er det gjennomført støyutredninger der fremtidig utvidelse av Kvernevikveien er hensyntatt. Områdeplanen forventes vedtatt av bystyret 2. kvartal 2014. Ca. 50-100 boliger kan tidligst stå ferdig i 2016. BMU er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. De ubebygde arealene er i privat eie der det meste er kjøpt opp av eiendomsutviklere. Kommunen eier ingen arealer innenfor planområdet. Stavanger kommune har et vedtatt mål om å samarbeide med private aktører i hovedutbyggingsområdene. Hvilken samarbeidsform som skal benyttes vil være gjenstand for nærmere forhandling. 23

MADLA-REVHEIM HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Det ble utført en stedsanalyse sommeren 2011 og områdeplan og planprogram ble varslet samme høst. Søknad om konsesjon for omlegging av høyspent oversendes NVE i løpet av 2013. Det er en forutsetning for søknaden at det er oppnådd enighet mellom, kommune, private utbyggere og Statnett/Lyse om kostnadsdeling. Prosjektkategori Områdeplan Prosjektnr. 140 Madla Til KBU-styret 1. gang Juni 2013 Til Bystyret I løpet av 2014 Prosjektansvarlig BMU Per Magne Pedersen Arkeologiske registreringer ble foretatt vår/sommer 2012 og det må gjennomføres fulle arkeologiske utgravninger på større deler av planområdet før disse delene blir frigitt til utbyggingsformål. Fire arkitektteam er engasjert for å utarbeide grunnlag for områdeplan. Det skal forsøkes innpasset inntil 4000 boliger. I tillegg skal det avsettes areal til næring, skole, barnehage og idrett. Arbeidet skal være gjennomført i april 2013. BMU er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. Størsteparten av de ubebygde arealene har enten private eiendomsutviklere kjøpt opp eller har opsjon på, mens kommunen eier ca. 54 daa og de opprinnelige grunneierne resten. Av de bebygde arealene eier kommunen idrettsanleggene og den internasjonale skolen, mens de øvrige er i privat eie. BMU har innledet forhandlinger med de største utbyggerne om et samarbeid om utvikling av området. 24

STAVANGER FORUM OMRÅDEUTVIKLING Stavanger Forum representerer en storsatsning på Stavanger som konferanse- og idrettsby og er et av de store investeringsprosjektene i Stavanger kommune. En overordnet utomhusplan for hele Forumområdet skal sikre en parkmessig opparbeidelse av området fra Mosvannsparken til grøntdraget som forbinder UIS med Store Stokkavatn. Prosjektkategori Områdeutvikling Prosjektnr 207 Hillevåg Prosjektansvarlig BMU Geir Godal Avtaleansvarlig BMU Ove Rødstøl, Anders Lea Stavanger kommune er grunneier for store deler av området. Status og planlagt framdrift: Felt A: Mål om at hotell skal stå ferdig i august 2014 Felt B: DNB Arena (Oilers), ferdig oktober 2012 Felt C: Ishallen, ferdig februar 2012 Felt C: Ferdigstillelse av felles energisentral med nyskapende energiløsninger tilpasses ferdigstillelse av nye bygninger innenfor Forumområdet Felt E: Rivning av ishall II ferdig 2012. Ny utstillingshall ferdig juni 2014 Opparbeidelse av vei-, vann- og avløpsanlegg (VVA) samt grøntområder og torg vil bli tilpasset ferdigstillelsen av nye bygninger innenfor Forumområdet 25