Årsprogram BMU Juridisk og Utbygging. Revidert august 2014

Transkript

1 Revidert august 2014

2 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING.3 ARBEIDSOPPGAVER.4 NYE PROSJEKTER I FRIOMRÅDEPROSJEKTET..12 UTLEIEPROSJEKTET 13 UTBYGGINGSPLAN OPPFØLGING UTBYGGINGSPROSJEKTER 2014 KART ATLANTEREN HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE HUSABØRYGGEN SØR HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE DUSAVIK 2 NÆRINGSOMRÅDE.18 BJERGSTED..19 URBAN SJØFRON OMRÅDEUTVIKLING..20 PARADIS HILLEVÅG BYOMFORMINGSOMRÅDE JÅTTÅVÅGEN 2 BYOMFORMINGSOMRÅDE JÅTTÅ NORD HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE FORUS ØST BYOMFORMINGSOMRÅDE.. 24 KVERNEVIK LOKALSENTER OMRÅDEUTVIKLING NORE SUNDE HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE.26 MADLA REVHEIM HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE STAVANGER FORUM OMRÅDEUTVIKLING Forsidebilde: Del av Stavanger Forum, sett mot vest pr. januar På Forumområdet har det vært, og pågår fortsatt, en omfattende utbygging. Nærmest i bildet ses den nye utstillingshallen under bygging og som ble ferdigstilt i juni Bak denne følger Siddishallen som ble ferdig ombygd og opprustet til august Deretter: Stavanger ishall og DNB Arena (begge ferdige 2012) og bakerst nytt hotell som også ble ferdig i august

3 INNLEDNING Juridisk og Utbygging Juridisk og Utbygging er to stabsenheter i Kommunalavdeling bymiljø og utbygging (BMU) med henholdsvis 15 og 6 medarbeidere. Juridisk har pr etablert en ny intern organisering for å oppnå en mer rasjonell og effektiv tjenesteproduksjon og rådgivning. Organisasjonskart pr. august 2014 for BMU-stabene Juridisk og Utbygging. Visjon og verdier BMUs visjon og verdigrunnlag er de samme som er nedfelt som Stavanger kommunes visjon og verdier: Sammen skal vi legge til rette for kommunens videre utvikling slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo og arbeide. Mål Juridisk og Utbygging skal tilrettelegge for en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utbygging, samt sørge for at Stavanger kommune får dekket sine arealbehov. Virksomhetsidé Juridisk og Utbygging skal gjennom kjøp av arealer innenfor hovedutbyggingsområdene, byomformingsområdene og den utbygde by, sikre areal til offentlige formål, bolig og næring Juridisk og Utbygging skal tilrettelegge for nybygging gjennom å være medansvarlig for byggemodning, være en forutsigbar avtalepart i samarbeid med private aktører og boligbyggelagene i byomformings- og hovedutbyggingsområdene Kommuneplanen og Utbyggingsplanen er sentrale overordnete planer for arbeidet vårt 3

4 ARBEIDSOPPGAVER Juridisk og Utbygging ivaretar eierskap og utvikling av kommunens eiendommer og rettigheter. Vi samarbeider om å få gjennomført utbygging i hovedutbyggings- og byomformingsområder og i øvrige prosjekter i den utbygde by. Hovedutfordringen framover vil være å få tilrettelagt for en økt boligbygging med tilhørende infrastruktur. For Juridisk og Utbygging vil arbeidet med å følge opp utbyggingsplanen kreve ekstra ressurser. Spesielt gjelder dette oppfølging knyttet til utbygging i byomformingsområdene, koordinering av kommunens eget utbyggingsbehov og prosjektgjennomføring som skal sikre boligutbyggingene framover. Juridisk og Utbygging ivaretar saksforberedelse og sekretariat for forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for kommunen som utbygger og grunneier og i tillegg i prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår i forhandlingssituasjoner knyttet til erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer. NATUR OG ID UTBYGGINGSPLAN LYSE INFRA BYGGDRIFT Figuren viser de ulike trinnene i utvikling av hovedutbyggingsområdene i Stavanger kommune. Illustrasjon: Jorunn Imsland, KB Arbeidsoppgaver for juridisk stab Erverv av grunn i prioriterte utbyggings- og byomformingsområder Strategiske kjøp av eiendommer Prosjektansvar for friområdeprosjektet Forberedelse av ekspropriasjonssaker Forhandlinger om utbyggingsavtaler med private utbyggere Avtalearbeid ved utleie og bortfeste av kommunens bebygde og ubebygde eiendommer 4

5 Kjøp og salg av eiendommer Innleie av lokaler på vegne av kommunale virksomheter Rådgivning, veiledning, avtalearbeid og løsning av juridiske spørsmål og problemstillinger overfor BMU sine fagavdelinger Rådgivning og veiledning overfor kultur og byutvikling (KB) sine fagavdelinger Rådgivning og veiledning overfor andre fagavdelinger når juridiske problemstillinger knyttet til BMU sine ansvarsområder er tema Ivareta kommunens eierskap til kommunens eiendommer og rettigheter i andre kommuner Forvalte kommunens skjenkepolitikk Forberede klagesaker på kommunale boliger, parkeringstillatelser mm for formannskapet Utarbeide anmeldelser og påtalebegjæringer når straffbare forhold skal anmeldes Arbeidsoppgaver for utbyggingsstaben Ansvar for å rullere og følge opp "En god by å bo i Utbyggingsplanen " Koordinere kommunens utbyggingsoppgaver og har ansvar for å sørge for tilstrekkelig arealer til disse. Deltakelse i tverretatlige grupper for å kartlegge arealbehov til skoler, barnehager, friområder, idrettsanlegg, sykehjem, omsorgsboliger og selvbyggervirksomhet Ansvar for planbestillinger: reguleringsplaner ved byplan og opparbeidelsesplaner og tilrettelegging v/park og vei og Plan og anlegg. Prosjektledelse og koordineringsansvar i hovedutbyggings- og byomformingsområder og andre utbyggingsprosjekter innenfor næring, idrett og kultur (Stavanger Forum, Bjergstedvisjonen, Kvernevik lokalsenter med flere). Delta i kommunens overordnede planarbeid, i prosjektgruppen for kommuneplan og kommunedelplan for sentrum, oppfølging av: Omsorg 2025, skolestrukturplan, barnehagebruksplan mv. Har økonomiansvar og budsjettoppfølging for utbyggingsområdene og større prioriterte utbyggingsprosjekter Prosjektledelsen for Framtidens byer i Stavanger kommune Er sekretariat for Boligforum i Stavanger kommune og skal videre sørge for en tertialvis rapportering på framdrift og boligtall til formannskapet Representere BMU i Kommunalstyret for byutvikling Organisasjon, bemanning og ressurser Bystyrets mål om 1250 boliger pr år i ferdigstilte boliger medfører også økte behov for sosial, teknisk og grønn infrastruktur der BMU har en sentral rolle. Juridisk og Utbygging skal her ivareta kommunens rolle som grunneier og avtalepart i nye samarbeids- og avtalemodeller og prosjektledelse i de prioriterte utbyggingsområdene. Styrking av prosjekt som arbeidsform: For å nå bystyrets boligmål, er det nødvendig å holde en stram fremdrift i flere store og komplekse utbyggingsområder og byomformingsområder. Dette vil kreve at Stavanger kommune i samarbeid med de private utbyggerne blir bedre på styring, planlegging og gjennomføring av prosjekter på tvers av Kultur og byutvikling (KB) og BMU. Det er igangsatt et arbeid for å styrke prosjektkompetansen, etablere en felles modell for gjennomføring av prosjekter og ta i bruk felles prosjektverktøy for de to tjenesteområdene. Dette arbeidet er gitt høy prioritet i Juridisk har hatt mange og godt kvalifiserte søkere til ledige stillinger, men pga. ansettelsesstopp er én vakant stilling ikke besatt. Utbygging fikk bemannet vakant prosjektlederstilling pr Stabene vil 5

6 aktivt følge opp kommunens nye arbeidsgiverstrategi med hovedmålene: Handlekraftig organisasjon og attraktiv arbeidsgiver i Økte investeringer: Bevilgningene til grunnerverv og tilrettelegging i utbyggingsområdene er ikke økt i HØP Det er store forventninger fra private utbyggere om at kommunen skal gå inn å ta en tilretteleggerrolle i flere av de nye utbyggingsområder. Dette, sammen med innføringen av MVAavtaler i Stavanger, vil kunne medføre behov for en betydelig økning i investeringene fremover. I 2014 følges dette opp i forbindelse med tertialrapporteringene. 6

7 NYE PROSJEKTER I 2014 I løpet av et år kommer det alltid inn en rekke nye prosjekter. Her følger fire av de viktigste nye prosjektene som, ved politiske vedtak eller andre beslutninger, medfører en prioritert innsats i Knyttet til Handlings- og økonomiplan (Bystyrevedtak ): Stavanger utbyggings- og tomteselskap "Med å opprette Stavanger utbyggings- og tomteselskap gjør bystyret et stort grep for å sikre kontinuitet og kvantitet i boligbyggingen, og som er riktig både ut fra et samfunnshensyn og med hensyn til kommuneøkonomi.» "Det opprettes et kommunalt utbyggingsselskap etter modell fra Sandnes, Sola og Oslo som kan forvalte kommunale eiendommer som skal bygges ut. Hensikten med selskapet er å sikre en tilstrekkelig boligproduksjon. Selskapet skal være eid av Stavanger kommune og ha muligheter for å kunne samarbeide med andre aktører om å utvikle kommunens tomtearealer. Selskapet skal også sikre en viss andel kommunale boliger i utbyggingsprosjekter. Utbytte skal i hovedsak gå til videre oppkjøp av areal, anskaffelse av ulike kommunale boliger og vedlikehold. Bystyret ber Rådmannen om å legge fram sak om organiseringen av et slikt selskap". I første omgang skal det utarbeides en sak om mandat og innretning av videre arbeid Kulturtorg (Nytorget med tilliggende utbyggingsarealer) "Ny plan for Nytorget sees i sammenheng med reguleringsplanen for nytt Tinghus. Planen skal vise hvordan Nytorget kan styrkes som et attraktivt sted for ulike kulturnæringer og som et moderne og innovativt byrom". Statsbygg har høsten 2013 henvendt seg til Stavanger kommune om kjøp av aktuell tomt som omfatter kvartalet med bl.a. tidligere politikammer. Dette området innebærer flere prosjekter enn et nytt tinghus: nytt parkeringsanlegg, torget og uterommene, øvrige utbyggingsarealer, relokalisering av eksisterende virksomhet i Tinghuskvartalet. Her er det det primo 2014 utarbeidet en prosjektplan og opprettet en tverrfaglig og sektorovergripende prosjektgruppe med en rekke underprosjekter. Knyttet til MVA-avtaler (anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen) Formannskapet vedtok : "1. Ved inngåelse av avtaler om anleggsbidrag, skal kommunen beregne et påslag på fem prosent av anleggskostnaden til dekning av kommunens administrasjonsutgifter. Kommunens andel skal være på minimum kr ,- og andelen kan oppjusteres i særlig ressurskrevende saker. 2. Ved inngåelse av avtaler om overføring av justeringsrett, skal kommunen beholde 10 prosent, og minst kr ,- av refundert avgift. 7

8 3. Dersom de innkrevende administrasjonsavgiftene etter pkt. 1 og 2 viser seg å dekke mer enn kommunens kostnader, skal disponeringen av beløpet tas opp i en egen sak til politisk behandling. 4. Kommunen skal beregne et gebyr på kr , - ved inngåelse av avtaler om justeringsplikt". BMU - Juridisk har tatt initiativ til å opprette en tverrfaglig prosjektgruppe som vil få ansvar for å ivareta administrasjonens forpliktelser i henhold til vedtaket. Det vil være naturlig at bl.a. plan -og anlegg og SK-regnskap er representert i denne prosjektgruppen. Den enkelte avdeling sitt ansvar må avklares, og det må tas stilling til hvor store ressurser som må avsettes til arbeidet. Revisjon av feltutbyggingsreglene De eksisterende feltutbyggingsreglene er fra 1987 og er helt nødvendig å foreta en oppdatering og tilpasning av reglementet til dagens praksis og organisering. Det er også nødvendig med en generell opprydding og strukturering av reglementet. Det er opprettet en intern arbeidsgruppe som i løpet av året vil komme med forslag til nytt reglement. Både Juridisk og Utbygging er representert i arbeidsgruppen. 8

9 FRAMTIDENS BYER Framtidens byer (FB) er et viktig samarbeid og påminnelse om at vi sammen kan skape en helhetlig politikk for byer og byregioner. Politisk styringsgruppe Kommunalutvalget Adm. styringsgruppe Leidulf Skjørestad, Gunn Jorunn Aasland, Marianne Jørgensen Prosjektleder Gerd Seehuus Fagkoordinatorer for Hildegunn Hausken, satsingsområdene Siv Margrethe F. Nilsen, Hugo Kind, Olav Stav, 2014 er siste året i prosjektperioden til FB Målet er at samarbeidet fører til reduksjon av klimagassutslipp i byene, slik at byregionene tilpasses dagens og framtidens klima og blir bedre å bo i. Den globale klimautfordringen, med påfølgende internasjonale avtaler, nasjonale planer og rammevilkår, er styrende også for lokal planlegging og tiltak. 13 byer i 9 byregioner, kommunenes organisasjon (KS) og staten (4 departementer) og de 3 største næringslivsorganisasjonene, utgjør FB. FB har 4 satsingsområder; samordnet arealbruk og transport, forbruksmønster og avfall, energi i bygninger og klimatilpassing, med bedre bymiljø som resultat. Departementale endringer Planavdelingen med prosjektledelsen for Framtidens byer er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) f.o.m. 1. januar Planavdelingen er i samme departement som bolig- og bygningsavdelingen (med Husbanken og DiBK som underliggende etater). KMD omfatter også store deler av det tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), deriblant avdeling for IKT og fornying (med Difi) og statsforvaltningsavdelingen (med Statsbygg og fylkesmannsembetene). Miljøverndepartementet har skiftet navn til Klima- og miljødepartementet (KLD) og er med i FB sammen med Olje- og energidepartementet (OED) og Samferdselsdepartementet. FB ledes av toppmøtet, som avholdes en gang i året ledes av KMD. FBs toppmøte består av øverste politiske ledelse i byene, KS, departementene med underliggende etater og næringsorganisasjonene. FB er ikke et miljøprosjekt alene, men like mye en endringsprosess rettet mot et mer robust samfunn, som er i stand til å møte framtidige utfordringer. Den enkelte innbygger må ta samfunnsansvar, og kommunen vil gå foran som et godt eksempel og bidra til å skape gode rammer rundt livet i byen. FB skal være et redskap for å forsterke og iverksette nødvendige tiltak i klima- og miljøplanen. Samtidig er FB vårt verktøy for å oppfylle kravene til resultatoppnåelse i den europeiske ordføreravtalen. 9

10 Bærekraftig byutvikling Bærekraftig byutvikling handler om å dekke de behov og ønsker dagens innbyggere har uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Stavangers byplansjef har sittet i fagrådet som har levert sine vurderinger. Rapporten tar for seg tre hovedområder for politikken; byvekst, bykvalitet og byplanlegging. FB har et kriteriesett for bedre bymiljø: byen skal være for alle og bidra til høy livskvalitet for innbyggerne byene skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn byene skal være bærekraftige og utvikles slik at det er enkelt å leve klimavennlig Fem urbane kvaliteter legges til grunn og skal ivaretas i satsingen for det gode bymiljøet: høy arkitektonisk kvalitet i urbane fellesrom (byens mellomrom) attraktive og effektive ruter for gående og syklister i sammenhengende strukturer effektiv kollektivtransport mangfold av byrom og møteplasser for aktivitet, lek, handel og kultur «blå-grønn» by for rekreasjon og ro, naturopplevelser, aktivitet og lek Pilotprosjekter Pilotprosjektene i de 4 satsingsområdene gjennomføres i de fleste tjenesteområder og med eksterne samarbeidsaktører. I siste prosjektår videreføres bymiljøprosjektene «Spiselig sommer i spiselig bydel» i samarbeid med Urban Sjøfront. Områdeprosjektene Vindmøllebakken bofellesskap (Helen & Hard/ Kruse Smith) og 2020park (del av Forus øst og Forusvisjonen), fortsetter satsingen på innovasjon og forbildeprosjekter også etter FBs programperiode. Klimarelaterte skadedata er et pilotprosjekt i samarbeid med Finans Norge og «Oljefri» gjennomføres i samarbeid med Naturvernforbundet. Kunstprosjektet «Dans», er et samarbeid mellom FB, Prekubator og kunstner Else Leirvik, med fokus på fornybar energi og samtidskunst i en sosiopolitisk kontekst. Gwind (prekubators flytende vindturbin) er koblet til Else Leirviks kunstverk på land utenfor oljemuseet. Installasjonen står fra mai-september 2014 og del av det offisielle kulturprogrammet til ONS. Østre Hageby på Storhaug er i samarbeid med private utbyggere og ferdigstilles i 2015 og er en del av Framtidens bygg. "Rullende tjenestesykler" er del av kommunens transportpolitikk, som utvides og videreutvikles i Økt samspill Ved å innarbeide kvaliteter og kriterier fra FB, øker forankringen i organisasjonen og forståelsen for samhandling på tvers mellom avdelingene. Hovedutfordringen i 2014 er forankring innenfor alle tjenesteområdene, med vekt på rolle- og ansvarsavklaringer for å oppnå varig endring. Rådmannens lederteam har i 2013 besluttet å gjennomføre en endringsprosess for å implementere essensen av FB i Stavanger kommunes organisasjon og innarbeide i kommunens ledelsesfilosofi. Målet er at det skal føre til økt samspill i organisasjonen. Ledergruppene skal definere hvordan hvert tjenesteområde skal ivareta vedtatte ambisjoner og målsettinger og følge opp bystyrets enstemmige vedtak i sak 80/12. Alle saker fra FB Stavanger fremmes i kommunalutvalget og kommunalstyrene KMU, KBU og KKI. Handlingsprogram og årsberetning danner grunnlag for en årlig miljøpolitisk debatt i bystyret. 10

11 Samarbeid om sentrum Gjennom de samarbeidende partene i FB, utredes mulighetene for en norsk BID-modell. BID (Business Improvement District) er betegnelsen på en organisasjon initiert av næringslivet, for å vitalisere bysentrum innenfor et avgrenset område. Det utredes 2 parallelle modeller; en forvaltningsmodell (krever ny lov) og en jordskiftemodell (kan tilpasses eksisterende lovverk). Trondheim, Lillehammer, Brekstad og Stavanger er pilotbyer, der Trondheim og Stavanger representerer FB. Arbeidet finansieres av KMD. Norsk Sentrumsutvikling koordinerer og leder prosessen i samarbeid med Kommunal og Moderniseringsdepartementet, KS og Stavanger kommune. Utvikling og videreføring Eksempelsamlingen er felles database med eksempler fra alle samarbeidspartnerne i FB, de 13 byene, staten og næringslivet. FB Stavanger har eget handlingsprogram Handlingsprogram og årsberetningene fra tidligere år er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. FB gir ut et månedlig nyhetsbrev du kan abonnere på og få direkte til din epostadresse. FB evalueres fortløpende for å påvirke programmet og utviklingen i byene i riktig retning. Det utarbeides årlige rapporter, som kan studeres nærmere, deriblant Rambølls følgeevaluering 2013 og nasjonal statusrapport for BREEAM Stavanger kommune har medlemskap i Norsk grønn byggallianse, NGBC, gjennom FB Stavanger. Medlemskapet viderefører erfaringene fra pilotprosjektene, vektlegger kvalitet på det vi gjør, og er en del av vår satsing på kompetanseheving internt. NGBC eier den norske versjonen av BREEAM, lansert i oktober BREEAM er et verktøy som gjelder utvikling av enkeltbygg, eksisterende bygningsmasse og utbyggingsområder (Breeam Nor, In Use, Bespoke og Community). BREEAM er Europas ledende kvalitetsreferanse for å designe bygg med høy miljøstandard og mulighet for sertifisering i 5 nivåer ut over forskriftenes minimum. Stavanger kommune bruker BREEAM-Bespoke Very Good som kvalitetskriterium ved utlysning av Folkebadet i Jåttåvågen, BREEAM Very Good for Eiganes skole og vurderer BREEAM Communities som verktøy for områdeutviklingen i Madla-Revheim. Områdepilot i Framtidens bygg, 2020Park, planlegges med BREEAM Communities som kvalitetsreferanse. Smart City Stavanger kommune er invitert til et fyrtårnprosjekt med Eindhoven og flere europeiske byer om en søknad i EUs 8.rammeprogram, Horizon 2020, Smart Cities & Communities. Stavanger bygger på erfaringene FB har gitt. Det er tre områder (energi, mobilitet og IKT) som vektlegges og innovative løsninger som belønnes med investeringsmidler fra EU. Transformasjon, integrasjon og kombinasjon av løsninger med overføringsverdi er forutsetninger. Søknadsprosessen gjennomføres i tett samarbeid med lokale partnere og ledes av Greater Stavanger og regionens Europakontor. Stavanger har foreslått aksene Paradis/Hillevåg (nord-sør) og Forus (østvest) som demonstrasjonsområder. 11

12 FRIOMRÅDEPROSJEKTET Friområdeprosjektet ble opprettet i 2002 fordi en politisk ønsket å ta et byutviklingsgrep ved å gjennomføre kommunens vedtatte grønnstruktur som en konsekvens av byens boligtetthet og for å gi byens innbyggere tilgang til Stavangers kystlinjer. Behovet for tilgang til friområder og turveier underbygges også av at 12 Prosjektkategori Prosjektnr 5023 Prosjektansvarlig BMU Ådne Håland Stavanger, med sitt lille areal, er Norges tettest utbygde by. Den politiske prioriteringen av områdene ble gjort etter behandling i formannskapet og har seinere vært lagt til grunn. Bystyre/formannskap har vedtatt gjennomføringen og prioriteringen av områdene. I kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse vedtok bystyret og gjennomføringsfrister slik: Kommunen skal ha sikret områder i grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlige friområder før utgangen av 2022 gjennom Prosjekt friområde. (Hovedturveinettet innen 2015). Utgangspunktet for friområdeprosjektet var Hålandsvatnet, Tømmervika, friområdet på Lundsneset, turveien langs Hafrsfjord, området Store Stokkavatn/Tasta, Boganeset og Boganeset/Frøystad. Seinere kom også turveien langs dobbeltsporet. Alle disse hovedsatsingene er nå tilnærmet gjennomført mht. grunnerverv og er dels også opparbeidet eller under opparbeidelse. Noen korte kommentarer til tre av områdene: Hafrsfjord: Vestre kystlinje er nå opparbeidet med friarealer/turvei med unntak av skytebaneområdet. Dette område er nå prosjektert og sikringsvoll ble anlagt i Boganeset: Alle grunnerverv er gjennomført og med opparbeidelse av turvei og tilrettelegging av friområdet. Gausel: For strekningen Boganeset - Frøystad gård er hovedfokuset delstrekning B. Det er avklart at flesteparten av grunneierne ikke ønsker å inngå avtaler. Kommunen har derfor fått utarbeidet en opparbeidelsesplan som legges til grunn i det videre arbeid med grunnervervene. Det er i denne forbindelse varslet ekspropriasjon. Resultatet Prosjektet har åpnet og gjort oppimot 2 km 2 friområde tilgjengelige, samt bygget flere mil nye turveier. Det kanskje viktigste er at sammenhengen mellom turveinettet i Stavanger er vesentlig styrket. En erfaring har vært at "konfliktnivået" i gjennomføringen har vært mest synlig i forkant av inngrep og hvor selve gjennomføringen i etterkant har vært god, også for de berørte eiendommene. Spørsmålene nå er heller om Stavanger, som en utbygd og tettbefolket kommune, har gått langt nok med disse anleggene til også å kunne møte fremtidige bruksbehov i en enda tettere utbygd by, og om anleggene tåler framtidig økende klima- og naturbelastninger. Diskusjonen rundt ferdselsregler og de forskjellige brukergruppenes, f.eks. gående og syklisters, ønsker om stadig bedre opparbeidelse og tilrettelegging synliggjør også problemstillinger, spesielt knyttet til trange arealer.

13 UTLEIEPROSJEKTET Juridisk stab bistår Stavanger eiendom i en systematisk gjennomgang av kommunens eksterne leieavtaler. Målet er blant annet at utleien skal bli mer i tråd med kommunens retningslinjer om tidsbestemte avtaler til markedspris. Prosjektansvarlig BMU Ingrid Bergum Avtalene det fokuseres på gjelder utleie av grunn og lokaler, utleid til annet enn bolig. Gjennomgangen omfatter i overkant av 300 leieforhold, og kommer i tillegg til det løpende arbeidet med utleie i avdelingene. Bakgrunnen for oppdraget er Rogaland revisjons rapport «Husleier næringsbygg» behandlet i Bystyret februar Arbeidet innebærer en kvalitetssikring av de avtalene som allerede er inngått, for å sikre at disse blir fakturert og indeksregulert i tråd med avtalen. Dette arbeidet nærmer seg nå en sluttføring, etter at 99 avvik så langt er rettet opp. For å sikre optimal leiepris, er revisjonens anbefaling at flest mulig leieforhold gjøres tidsbestemte. Juridisk stab har til nå reforhandlet 56 avtaler, og fortsetter dette arbeidet i nært samarbeid med Stavanger eiendom. Juridisk stab har fokus på at nye avtaler utformes slik at indeksregulering og eventuell etterfakturering i størst mulig grad skal kunne utføres automatisk via utleiemodulen ISY Eiendom. Arbeidet innebærer dessuten en kartlegging av kommunens avtaleforhold med tanke på å avdekke mulig utleie som er etablert uten at skriftlig avtale er undertegnet. Til nå er det kartlagt 50 slike avvik, og arbeid pågår for å rette opp disse. Skriftlig avtale er på plass i åtte leieforhold der dette manglet. Kommunalstyret for miljø og utbygging ble i møte orientert om arbeidet i prosjektet. Mål for 2014 Stavanger eiendom sluttfører kvalitetssikringen av dagens avtaler, og bestiller nødvendig bistand til dette arbeidet ved behov. Stavanger eiendom innarbeider rutiner for å sikre at nye avvik ikke oppstår. Juridisk stab viderefører arbeidet med reforhandling av avtaler der dette er nødvendig. Kartleggingen av leieforhold som mangler avtale trappes ned. I den grad man finner grunn til å prioritere dette, forsøkes å få på plass avtale i noen flere av leieforholdene der dette mangler. 13

14 UTBYGGINGSPLAN OPPFØLGING Utbyggingsplanen ble vedtatt i bystyret Utbyggingsplanen er et styringsredskap for Stavanger kommune som grunneier, tilrettelegger, utbygger og avtalepart. Planen omhandler nybygging og hvordan forene byens vekst med en klimavennlig byutvikling. Prosjektkategori: Temaplan under kommuneplanen Prosjektansvarlig BMU Grete Kvinnesland Planen gir en status for vedtatte utbyggingsområder og skal sikre tomteareal for boliger, sosial, teknisk og grønn infrastruktur og skal revideres hvert annet år. I bystyresak 55/13, ble status i oppfølging av utbyggingsplanen vedtatt, der bl.a. annet nytt mål for årlig antall ferdigstilte boliger ble satt til 1250 fra 2014 ut perioden (2017). I 2013 ble det ferdigstilt 1028 boliger i Stavanger, mot 650 i I tillegg presiserte bystyrevedtaket viktigheten i å få på plass et velfungerende transportsystem, samt tilhørende grønn- og sosial infrastruktur, samt en rekke andre vedtak, bl.a.: Alle regulerte hovedutbyggingsområder bygges ut Prioritering av samtlige av hovedutbyggingsområder mtp. regulering og samarbeids- og avtalemodeller Prioritering av byomformingsområdene Paradis- og Hillevåg, samt Forus Øst - i tillegg til allerede de prioriterte områdene Jåttåvågen 2 og Urban Sjøfront. Husabøryggen Sør ble frigjort for utbygging fra 2016 Tertialvis boligrapportering til formannskapet Behov for økte ressurser og bemanning ved KB og BMU vurderes i HØP Det skal legges frem en egen sak om 300 boliger for vanskeligstilte og definerte målgrupper. Økt boligbygging samt andre boligpolitiske tiltak vil også medføre økte behov for ressurser, både med hensyn til bemanning, særlig i utbyggingsstaben, men også med tanke på økte investeringer til nødvendig teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Ett av tiltakene for å få til en økt boligbygging er opprettelsen av BOLIGFORUM som skal bidra til økt samarbeid mellom kommunen og private aktører i Stavanger. Boligforum er et samarbeidsorgan og en møteplass som skal sikre en god dialog og løpende informasjonsutveksling mellom politikere, administrasjon og næringsliv. Prosjektsjef er sekretær for Boligforum. Utvalget har ikke formell beslutningsmyndighet. I 2014 vil en fortsette med det gode samarbeidet mellom Stavanger kommune og private utbyggerne for å øke boligproduksjonen. Dette gjøres gjennom arbeidet i Boligforum, dialog og samarbeid i planprosessene, etablering av gode rutiner for boligrapportering. I tillegg gjennom nye samarbeids- og avtalemodeller om utbygging i hovedutbyggingsområdene og i byomformingsområder langs bybåndet, bl.a. i Paradis Hillevåg og i Forus Øst. 14

15 UTBYGGINGSPROSJEKTER 2014 KART Illustrasjon Jorunn Imsland, KB 15

16 ATLANTEREN Byplan startet arbeidet med ny områderegulering i 2011 (plan 2425) og planen ble lagt fram for førstegangs-behandling i KBU-styret i desember Planområdet er på totalt ca. 394 daa hvorav ca. 260 daa er utbyggingsarealer. Ryfast med dagsonen mellom tunnelene grenser til planområdet i det nordøstre hjørnet. HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Prosjektkategori Områdeplan (plan 2425) Prosjektnr Bydel Hundvåg Til Bystyret Januar 2015 Ansvarlig fra Juridisk Per Magne Pedersen Ansvarlig fra Utbygging Einar Randen Planen skal i hovedsak legge til rette for boligformål (ca. 880 boliger) og offentlige friområder. Det skal også innpasses et sykehjem med plasser, en barnehage med 6-8 avdelinger og en barneskole med to klasserekker. I tillegg vil det bli vurdert nærservice og nærbutikk. Det er foretatt arkeologiske utgravinger og området er frigjort for utbygging. Stavanger kommune eier grunnen i den østre og søndre del av planområdet. BMU v/juridisk og Utbygging er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. Stavanger kommune vil utvikle dette området i samarbeid med de private grunneierne, og det er innledet forhandlinger om erverv av arealer til offentlige formål. Nye boliger kan ikke tas i bruk før Hundvågtunnelen er ferdig (høsten 2019). Plankartet slik det ble lagt fram til 1.gangsbehandling i desember

17 HUSABØRYGGEN SØR HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Planområdet omfattes av planene 2028 og Planene er vedtatt og det meste av den tekniske infrastrukturen er bygget. Prosjektkategori Områdeutvikling Plannr og 2253 Prosjektnr. 109 Bydel Hundvåg Innenfor Husabøryggen sør er det lagt opp til barnehage (vurderes nå omregulert til boliger), Ansvarlig fra Juridisk bofelleskap med 24 boeneheter og ca 116 boliger som Ansvarlig fra Utbygging konsentrert småhusbebyggelse og 25 eneboliger (erstatningstomter). Utvidelse av Hundvåg gravlund ligger også inne i områdeplanen. Per Magne Pedersen Einar Randen Nytt bofellesskap, som for øvrig er pilotprosjekt i framtidens byer, ble tatt i bruk i Prosjektering av resterende del av vei, vann- og avløpsanlegg (i østre del av palnområdet) gjøres i første kvartal og vil bli bygget i løpet av året. Deretter gjøres byggemodningen av felt 4.3. Feltene 4.5, 7.2 og 7.3 er solgt til private utbyggere, mens 7.1 er vedtatt solgt til Stavanger eiendom som skal bygge etablererboliger. Det er krav om detaljregulering, og boliger her vil derfor tidligst stå ferdig i Felt 4.4 skal legges ut for salg på det åpne markedet høsten Felt 4.3 og 4.6 er avsatt til erstatningsboliger. Områdereguleringsplan med nummer på boligfeltene 17

18 DUSAVIK 2 NÆRINGSOMRÅDE Dusavik 2 er det eneste nye større arealet som er lagt ut som utbyggingsområde i kommuneplan Begrunnelse er at Dusavik er et strategisk viktig næringsområde for lager- og produksjonsvirksomhet, og at det er få ledige tomter innenfor dagens næringsområde. Arbeidet med områdeplanen ble igangsatt, med planlagt ferdigstillelse/vedtak i løpet av 1. halvår Prosjektkategori Områdeplan Plannr Bydel Tasta Ansvarlig fra Juridisk Anne Karin Olsen På grunn av behov for samordning mot igangsatt ny reguleringsplan for E39 Smiene/Harestad i regi av Statens vegvesen, er antatt ferdigstillelse av ny områdeplan nå utsatt og vil ventelig først foreligge i løpet av 2016.Det er en klar planforutsetning at området skal reguleres til bruk for virksomhet som kan dokumentere et behov for sjørettet beliggenhet og/eller er energirelaterte. I tillegg er det satt av areal til idrett, grønt og gravlund i kommuneplanen. Selve Dusavikbasen eies i hovedsak av NorSea Group og Smedvig Eiendom. Området rundt Finnestad fengsel er utviklet av Stavanger kommune og solgt til enkeltbedrifter som har ønsket å etablere seg i dette området. På kommunens område er det ikke flere ledige tomter. I det gamle baseområdet er det fremdeles ledige arealer. Bedrifter som ønsker å etablere seg her må inngå kjøpseller leieavtaler med tomteeierne. Stavanger kommune har et vedtatt mål om å samarbeide med private aktører i hovedutbyggingsområdene for å optimalisere verdiene og få til gode og effektive løsninger. Hvilken samarbeidsform som skal benyttes her, vil være gjenstand for nærmere forhandling mellom partene. Stavanger kommune stiller seg positiv til at næringsaktørene i Dusavik 1 tar en aktiv rolle også i utviklingen av Dusavik 2 for å sikre og styrke dette viktige næringsområde som et sentralt baseområde for offshoreindustrien. Stavanger kommune har kjøpt to store boligeiendommer innenfor planområdet. 18

19 BJERGSTED Bjergsted er blitt et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst. Det nye konserthuset er av høy internasjonal klasse og sammen med ny videregående skole og kulturskole samt nye attraktive uterom (amfi, forlengelse av Blå promenade, plassrom, utvidelse av Bjergstedparken mm) er dette området blitt et nytt tyngdepunkt i Stavanger sentrum. Prosjektkategori Salg/detaljregulering Prosjektnr. 203 Bydel Eiganes og Våland Ansvarlig fra Juridisk Ove Rødstøl Ansvarlig fra Utbygging Grete Kvinnesland Stavanger kommune har gjennom flere år gjennomført strategisk erverv av både grunn og bygninger i Bjergstedområdet og er fortsatt en hovedeier av grunn og bygninger i området. Stavanger kommune har også som strategi å bli eneeier av Sandvigå 7 (tidligere Sandvigå 27). Hotell med tilhørende anlegg Reguleringsplan 2205 for nytt hotell ble vedtatt i I 2013 er det utarbeidet et grovt kostnadsoverslag for de tyngste rekkefølgekravene, slik som ny kai og rehabilitering av Sandvigå 11 (tidligere Sandvigå 24). Høsten 2013 sendte kommune ut et konkurransegrunnlag til aktuelle utbyggergrupper. Et overordnet mål er å kunne ivareta hensyn til kvalitet og helhet samtidig med god gjennomføringsevne, framdrift og økonomi i prosjektet. Tre solide utbyggergrupper har levert inn godkjente tilbud som nå er til vurdering. l løpet av første kvartal 2014 er planen å få på plass en opsjonsavtale med én av utbyggergruppene. Studentboliger Bjergsted Vest Stavanger kommune har i samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger gjennomført arkitektkonkurranse for studentboliger i Bjergsted Vest. Reguleringsplanen ble vedtatt i Studentboligene skal være en intergrert del av Bjergstedparken, bidra til nye møtesteder og utgjøre et godt bomiljø for studentene. Omsorgsboligene på tomten er revet og det tidligere aldershjemmet vil bli revet i forbindelse med utbyggingen. Det vil være 171 hybelleiligheter i prosjektet som er planlagt utbygd i

20 URBAN SJØFRONT OMRÅDEUTVIKLING Urban sjøfront er et av de prioriterte byomformingsområdene der kommunen har tatt en aktiv rolle som grunneier, avtalepart og med ansvar for gjennomføring av større infrastrukturtiltak. Prosjektkategori Områdeutvikling Prosjektnr. 128 Bydel Storhaug Områdeutvikling i Urban Sjøfront er en løpende Ansvarlig fra Juridisk Anne Karin Olsen prosess der hovedoppgavene for BMU juridisk og Ansvarlig fra Utbygging Geir Godal utbygging er: bestille og følge opp opparbeidelse av ekstern infrastruktur økonomioppfølging avtalearbeid Ferdigstillelsen av den eksterne infrastrukturen tilpasses ferdigstillelse av nye bygg innen området. I handlings- og økonomiplanen er det satt av midler til ny barneskole i Storhaug bydel som skal stå ferdig i Ut fra hvor den forventede elevtallsveksten vil komme, er det mest naturlig at den nye skolen legges i, eller i nærheten av Urban Sjøfront. Juridisk og Utbygging skal i 2014 arbeide med sikte på å få en avklaring av lokaliseringen og deretter starte forhandling om kjøp evt. på annen måte skaffe nødvendig arealer til av nye skole (langtidsleie, OPS). I Lervig skal det anlegges en ny park. Vinnerteamet i Europan konkurransen foreslo i sitt prosjekt å legge en park langs sjøen i Lervig. På bakgrunn av et senere oppdrag utarbeidet teamet et forprosjekt som ble godkjent våren Selve opparbeidelsen vil ligge litt fram i tid. Én av årsakene til dette er at en stor del av parkarealet skal etableres på fylling i sjøen. Utfylling vil bli foretatt i Det må også utarbeides detaljerte opparbeidelsesplaner for parken. Inntil parkområdet skal det etableres en ny brannstasjon som bl. a skal være base for brannbåten. Her skal det også innpasses ny pumpestasjon og et kjøleanlegg (Lyse). 20

21 PARADIS-HILLEVÅG BYOMFORMINGSOMRÅDE Paradis-Hillevåg er et prioritert byomformingsområde med gunstig sentrumsnær beliggenhet like ved jernbanestopp og hovedbusstrasé. Prosjektkategori Bydeler Regulering Eiganes og Våland, Hillevåg I 2005 vedtok bystyret en kommunedelplan for Paradis og Hillevåg, plan 116K, med blant annet retningslinjer for planlegging og utbygging av området. Det ble igangsatt et Ansvarlig fra Juridisk Ansvarlig fra Utbygging Anne Karin Olsen Geir Godal omfattende reguleringsarbeid gjennom plan 2217: Reguleringsplan for Paradis og Kvaleberg. Ved 2.gangsbehandling av denne planen ble det vedtatt å utsette det videre arbeidet til Jernbaneverket fikk avklart sin framtidige utviklingsplan for Jærbanen, herunder lokalisering og dimensjonering av driftsbanegården. Slik avklaring foreligger fortsatt ikke. Mellom jernbanen og Lagårdsveien ligger det et område som ble tatt ut av plan 2217 og gitt betegnelsen plan 2461P. Denne planen, som ble vedtatt av bystyret i 2013, legger til rette for at det oppføres to nye kontorbygg, ett på hver side av Strømsbrua. Det er flere grunneiere i Paradis, og enkelte aktører har inngått samarbeid for å få i gang utbyggingen. Stavanger kommune eier også arealer langs Lagårdsveien, mellom Skattens Hus og "Støtteparken" på til sammen m 2 og ønsker å få realisert denne eiendommen. I forbindelse med revisjon av utbyggingsplanen vedtok bystyret i pkt. 4: "Samtlige områdeplaner og reguleringsplaner samt tilrettelegging prioriteres i byomformings-områdene langs bybåndet. Dette gjelder utenom allerede prioriterte byomformingsområder Urban Sjøfront og Jåttåvågen, særskilt: Paradis - Hillevåg.." Juridisk og Utbygging er i samtaler med utbyggere i området, bl. a ROM eiendom, Køhlergruppen, K2 og Skanska (eier av "Kullimporttomta" som ligger innenfor kommunedelplan Paradis Hillevåg) med tanke på utvikling av samarbeidsmodeller for å få i gang en utbygging og samtidig sikre gjennomføring av overordet infrastruktur og friområder. Det ble i 2013 inngått utbyggingsavtale med Hillevåg Næringspark AS for å få gjennomført undergang i Bergsagelveien og gang-/sykkelvei til Kvalaberg skole. Illustrasjonen viser kommunedelplan 116K fra Det er under utarbeidelse reguleringsplaner for deler av dette området. 21

22 JÅTTÅVÅGEN 2 BYOMFORMINGSOMRÅDE Kommunedelplan for hele Jåttåvågen ble vedtatt i juni Ny områdeplan (plan 2376) for nordre del (Jåttåvågen 2) ble vedtatt i Områdeplanen tar bl. a høyde for utfordringer med hensyn til klimaendringer og trafikkavvikling på Nord-Jæren og behandler nye forutsetninger, særlig knyttet til utfylling i dokkene med masser fra Eiganestunnelen og Ryfast, tilrettelegging for ny bybane-/kollektivtrasé, samt plassering av Folkebadet. Kommunen er største grunneier. Prosjektkategori Områdeutvikling Plannr Prosjektnr. 209 Bydel Hinna Ansvarlig fra Juridisk Ansvarlig fra Utbygging Johan Storm Bull Geir Godal Området er på 303 daa landareal. Planen er fleksibel mht. andel bolig/næring. Boligandelen for de enkelte feltene varierer mellom %, bortsett fra feltet som benyttes til Folkebad hvor det ikke vil komme boliger. BRA totalt er ca m 2. BRA bolig blir maksimalt ca m 2. BRA næring, barnehage, svømmeanlegg: maksimalt ca m 2. BRA parkering: m 2. Organisering og strategi for kommunens rolle i utvikling og utbygging av området er under utredning. Det er utarbeidet overordnet plan for grøntstrukturen og vei, vann og avløp. Eksisterende leieavtaler avvikles innen Utfylling i dokkene forutsettes å skje fra våren 2014, når arbeidet med Eiganestunnelen igangsettes, og antas å pågå til Det er planlagt til sammen ca boliger innenfor Jåttåvågen 2. I bystyrets vedtak i "Status i oppfølging av utbyggingsplan " heter det i pkt. 4: "Detaljplaner og evt. salg av de første felt i Jåttåvågen 2, settes i gang så snart som mulig". I tråd med dette er det innledet forhandlinger om salg av felt K3. I tillegg blir felt K1 realisert i forbindelse med folkebadprosjektet hvor kontrakt forventes inngått tidlig i Det er også åpnet for opsjon på kjøp av K2 i samme prosjekt. Utbygging vil skje etter 2015 når ovennevnte forhold er avklart og detaljplaner for de enkelte aktuelle felt er utarbeidet. I 2014 vil det i første omgang være avtalearbeid og klarlegging av nødvendige rekkefølgetiltak for de mest aktuelle delområdene (K3 og BK1). I tillegg vil de aktuelle utbyggerne kunne begynne detaljplanarbeidet for disse feltene. Områdeplan for Jåttåvågen 2 22

23 JÅTTÅ NORD HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Jåttå nord ble frigjort for utbyggingsformål da Kommuneplan for Stavanger ble vedtatt av Stavanger bystyre i Området er på samlet ca. 330 daa. Området kan grovt deles inn i 2, med et skille i Jåttåveien. Området nord og vest for Jåttåveien er i hovedsak avsatt til LNF-område, friområde og idrett mens det i sør og øst planlegges bolig og offentlige tjenestetilbud. Prosjektkategori Områdeplan Plannr Prosjektnr. 142 Bydel Hinna Til Bystyret Vedtatt Ansvarlig fra Juridisk Anita Wirak Ansvarlig fra Utbygging Einar Randen Stavanger kommune har nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe til å utarbeide en områderegulering. Planen (plan 2442) ble fremmet til ny 1. gangs behandling i kommunalstyret for byutvikling 11. april 2013 der den, med noen endringer, ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Planen forventes fremmet for bystyret i andre kvartal Stavanger kommune er en betydelig grunneier på Jåttå nord. Flere av de øvrige grunneierne har gått sammen om å stifte Jåttå Utbyggingsselskap AS (JUS). Stavanger kommune har et vedtatt mål om å samarbeide med private aktører i hovedutbyggingsområdene for å optimalisere verdiene og få til gode og effektive løsninger. Hvilken samarbeidsform som skal benyttes på Jåttå nord, vil være gjenstand for nærmere forhandling mellom partene. BMU v/juridisk og Utbygging er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. 23 Plankartet (plan 2442) slik det ble lagt fram til ny 1.gangsbehandling i april 2013.

24 FORUS ØST BYOMFORMINGSOMRÅDE Planområdet er på til sammen ca.860 daa og omfatter ca. 760 daa næringsareal samt enkelte spredte boligområder øst for Forusveien, FV 44. Med utgangspunkt i arealmessig sammenheng, eierforhold og forventet utbyggingstakt, kan planområdet deles inn i 4 delområder, som vist på kart under: P1: Forusstranda nord P2: 2020Park P3: Askildbeen/Heiamyrå P4: Gamle Forusveien/Forusbeen Prosjektkategori Områdeplan Plannr Prosjektnr. Bydel Hinna Til KBU-styret 1. gang Til Bystyret Ikke bestemt Prosjektleder BMU Ansvarlig fra Juridisk Halvor S. Karlsen Anne Karin Olsen Forusstranda nord er i kommuneplanen definert som transformasjonsområde for byomforming. I henhold til bystyrets vedtak skal det innpasses en vesentlig andel boliger her. Områdets sentrale beliggenhet og høye tilgjengelighet i bybåndet tilsier at det kan legges til rette for høyere arealutnyttelse. Når det gjelder konflikten med driften av asfaltverket, fremgår det av kommuneplanen at fortsatt drift ikke kan forsvares på lengre sikt, og at en alternativ lokalisering må utredes gjennom regionalt samarbeid. Områdene 2020Park, Askildbeen/Heiamyrå og Gamle Forusveien/Forusbeen er i gjeldende kommuneplan definert for næringsbebyggelse, men av bystyrets kommuneplanvedtak fremgår at andelen boliger i nærheten av Forus må økes ytterligere, og at flere rene næringsområder skal vises som byomformingsområder eller kombinert formål; bolig/næring ved neste rullering av kommuneplanen ( ). Arealene innenfor planområdet/delområdene er i hovedsak eid av private, som også vil stå for utbygging. Tidspunkt for utbygging vil måtte avvente endelig områdeplan og ev. detaljregulering. Planprogram for utarbeiding av ny områdeplan; plan 2480 for Forus Øst, ble fastsatt av Kommunalstyret for byutvikling i april 2013, og arbeidet med utarbeiding av planforslag er gjort i dialog med de større aktørene innenfor planområdet. Planen var oppe til første gangs behandling Det er en hovedmålsetting for områdeplanen å tilrettelegge for en helhetlig utvikling/byomforming av en moderne, kortreist og mest mulig fullverdig bydel. 24

25 KVERNEVIK LOKALSENTER OMRÅDEUTVIKLING Kvernevik lokalsenter ligger i en del av byen med levekårsutfordringer. Lokalsenteret er i de senere år gradvis nedbygget, legesenteret flyttet ut og Kverntorget revet. Stavanger kommune har både som planmyndighet og grunneier et overordnet mål om å oppgradere Kvernevik lokalsenter. Prosjektkategori Detaljregulering Plannr Prosjektnr. 205 Bydel Madla Ansvarlig fra Juridisk Ansvarlig fra Utbygging Per Magne Pedersen Einar Randen Områdeplan 2017 med tilhørende kvalitetsprogram er vedtatt. Planen legger til rette for en utbygging på til sammen m 2 med svømmehall (BRA m 2 ), bydelshus, tjenestetilbud (legesenter, helsestasjon, tannlege, bank, (BRA m 2 ), butikker (BRA m 2 ) og boliger (BRA m 2 ). Det dreier seg om en helhetlig utvikling av området for både friområder og nevnte senterfunksjoner, inkludert ca. 90 boliger. Det er utarbeidet en overordnet landskapsplan som skal legges til grunn ved detaljregulering av området. Arealet i planområdet er i dag i privat og kommunalt eie. Kommunen har våren 2013 solgt kommunal eiendom til private grunneierne for at disse skal utvikle forretnings-, kontor- og boligdelen av lokalsenteret med tilhørende teknisk og grønn infrastruktur. Stavanger kommune vil på sin side bygge svømmehall, som nå er under oppføring, og bydelshus. Formannskapet har vedtatt at det skal oppføres et kombinert bydels- og helsehus som et OPSprosjekt, og at det innen oktober 2014 skal fremmes en sak om hvilke helserelaterte funksjoner som skal inngå i prosjektet. Konkurransen skal utlyses straks dette er avklart, dvs. i løpet av

26 NORE SUNDE Hovedutbyggingsområdet Nore Sunde er på ca. 165 daa. Områdeplanen legger til rette for ca. 600 nye boliger, en 8-avdelings barnehage, og bofellesskap. Oppstart av områdeplanen ble varslet høsten Etter forhandlinger med landbruksmyndighetene, ble det besluttet å utvide planområdet i nord, mot at tilsvarende areal i øst ble tatt ut. Endringen ble også tatt inn i kommuneplan , slik at det nå er samsvar mellom kommuneplan og områdeplan. HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Prosjektkategori Områdeplan Plannr Prosjektnr. 151 Bydel Madla Til Bystyret 3. kvartal 2014 Ansvarlig fra Juridisk Per Magne Pedersen Ansvarlig fra Utbygging Einar Randen Det er foretatt arkeologiske registreringer i området. Bortsett fra en gravhaug som er vernet, vil arealet bli frigitt etter at full utgravning er foretatt i en mindre del av planområdet. Videre er det gjennomført støyutredninger der fremtidig utvidelse av Kvernevikveien er hensyntatt. Områdeplanen var til førstegangsbehandling i KBU-styret før sommeren 2013, og forventes vedtatt av bystyret 3. kvartal Ca boliger kan tidligst stå ferdig i Utbygger har varslet oppstart av detaljplan for felt B2. BMU er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. De ubebygde arealene er i privat eie der det meste er kjøpt opp av eiendomsutviklere. Kommunen eier ingen arealer innenfor planområdet, men vil gå i forhandlinger for å få tilgang til areal til barnehage, bofellesskap og til rundkjøring i nord som er felles med plan I tillegg må det sikres forkjøpsrett til boliger i private prosjekter Plankartet ved 2.-gangsbehandling 26

27 MADLA-REVHEIM HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Hele planområdet, med bebygde og ubebygde arealer, er på ca. 780 daa. Kommunen eier ca. 54 daa ubebygd areal. Øvrig ubebygd areal er kjøpt av private eiendomsutviklere. Av de bebygde arealene eier kommunen idrettsanleggene og tomten til den internasjonale skolen, mens de øvrige er i privat eie. Status områdeplan: Prosjektleder BMU Halvor S. Karlsen Planprogrammet ble vedtatt i juni 2012 og fire Ansvarlig fra Juridisk Per Magne Pedersen arkitektteam ble engasjert for å utarbeide Ansvarlig fra Utbygging Einar Randen løsningsforslag for en områdeplan hvor det skulle innpasses inntil 4000 boliger. I tillegg skulle det avsettes areal til næring, skole, barnehage, idrett og friområder. Byplan bruker teamenes forslag i det videre arbeidet med områdeplanen. Planen skal fremmes til 1.gangsbehandling januar Kommunale arealbehov BMU v/juridisk og Utbygging er her, som i øvrige hovedutbyggingsområder, ansvarlig for å samordne de kommunale utbyggingsbehovene og bestille nødvendige detaljreguleringsplaner for offentlige formål og planer for teknisk og grønn infrastruktur. Samarbeid med private utbyggere I 2012 innledet BMU-Juridisk forhandlinger med de største grunneierne om et samarbeid om utvikling av området. De største grunneierne har opprettet et felles utbyggingsselskap; Hafrsby AS. Høyspentlinje Vi er i dialog med Lyse Sentralnett AS, Statnett og private utbyggere om omlegging av høyspentlinjen gjennom området. Lyse Sentralnett AS har lovet kommunen en rapport i august 2014 om teknisk gjennomførbarhet og kostnadsestimat ved en omlegging. Forutsatt at tiltaket er teknisk gjennomførbart, vil kommunen ta kontakt med Statnett og Lyse Sentralnett AS for å drøfte tidspunkt for omlegging, kostnadsfordeling mm. Tiltaket er konsesjonspliktig. Det er Lyse Sentralnett AS, som eier av sentralnettet, som formelt må søke konsesjon. Bussdepot Boreal eier et areal på ca. 27 daa som de disponerer til bussdepot. Rogaland fylkeskommune v/kolumbus utreder hvor et fremtidig bussdepot skal lokaliseres og om dette skal eies av fylket. Det forventes at dette blir avklart i desember Utvidelse av RV 509, Revheimsveien Statens vegvesen har varslet oppstart av reguleringsplan for kollektivfelt fra Søra Bråde til Ragbakken. Planen skal legges frem til 1.gangs behandling i desember En utvidelse av veien kan medføre at Revheim skole må flyttes eller at veien legges delvis i kulvert. Prosjektkategori Områdeplan Plannr Prosjektnr. 140 Bydel Madla Til KBU-styret 1. gang Januar 2015 Til Bystyret I løpet av