Matematikk og arbeidsplanmetodikk Analyser fra det videobaserte klasseromsprosjektet PISA+ Loen 21.09.09 Ole Kristian Bergem ILS, UIO Email: o.k.bergem@ils.uio.no Forelesningens struktur 1. Gi en kort presentasjon av PISA+. 2. Presentere og kommentere funn relatert til bruk av arbeidsplaner i matematikk. 3. Belyse mine analyser med utdrag av intervjuer gjort med elever og lærere. 4. Oppsummering 2 1
Hva jeg ikke vil gjøre! Jeg vil ikke gi en helhetlig og balansert analyse av alle aspekter ved bruk av arbeidsplan i matematikk i grunnskolen. Derimot ønsker jeg å peke på enkelte utfordringer knyttet til bruken av dette pedagogiske verktøyet. 3 PISA+ (2004 2008) Videobasert klasseromsstudie på 9. trinn i fagene: Matematikk Naturfag Norsk (lesing) 4 2
Motivasjon for PISA+ Bidra til å kaste lys over PISA/TIMSS funn som betraktes som problematiske 5 Problematiske norske PISA/TIMSS - funn Middelmådige prestasjoner på alle tre fagområder Store kjønnsforskjeller i lesing i favør jenter Svakt utviklet repertoar av læringsstrategier Svakt læringstrykk 6 3
Eksempler på dybdeperspektiver i PISA+: Perspektiver ut fra elever: Elevers valg av arbeidsstrategier ved jobbing ut fra arbeidsplan Bruk av diskursive arbeidsformer knyttet til temaer fra dagliglivet (matematikk) Gutters og jenters lesevaner Perspektiver ut fra lærere: Undervisning i lesestrategier og utvikling av lesemotivasjon på ungdomstrinnet Lærerrollen i møte med nye læringsverktøy, f.eks. arbeidsplaner og veiledningstimer 7 Datagrunnlag Seks ulike skoler ble forespurt/valgt ut fra kriteriene: Demografisk spredning (urbaniseringsgrad) Organisering ( tradisjonell alternativ ) Andel fremmedspråklige elever 8 4
Forskningsdesign i PISA+ Videoopptak av alle timer i matematikk, naturfag og norsk i ca. tre uker fra de utvalgte klasser. Våre data er: Videoopptak og feltobservasjoner Intervjuer Kopi av elevarbeid/ oppgaver o.l. Kopi av annet undervisningsmateriale Spørreskjema om leseferdigheter 9 Datamengde 150 timer videoopptak fra klasserommene 75 elevintervjuer (matematikk og naturfag) 42 intervjuer om lesevaner og lesestrategier To til tre intervjuer med faglærerne vi observerte i løpet av observasjonsperioden (17 lærere) 10 5
Tekniske løsninger Digitale videoopptak direkte inn på filer på medbrakt PC, en Computer Workstation. Dette muliggjorde umiddelbar synkronisering av opptak fra ulike kameraer. 11 Tekniske løsninger Tre videokameraer; ett fjernstyrt med fokus på læreren To små stasjonære kameraer; ett med fokus på hele klassen og ett med fokus på to elever som satt sammen 12 6
Computer Workstation med tilhørende kabler Fra gangen kunne teknikere kontrollere: Videoopptak Lydopptak Fjernstyrt kamera Lydfeedback til klasseromsobservatørene Photo: Ola Sæther 13 Teknikeren Teknisk utstyr 14 7
Fjernstyrt lærerkamera 15 Helklassekamera 16 8
Fokusgruppekamera 17 Analyser Videodataene ble analysert i programmet Videograph ut fra teoribaserte koder utviklet i PISA+ 18 9
Felles analysekategorier (Klette et al, 2005) Læreraktivitet ved individuelt arbeid Helklasseinstruksjon individuell monolog veiledning allmenngjøring dialogisk av elevers spørsmål spørsmål/svar gruppe helklassediskusjon veiledning går lese ut høyt av rommet Organisering ikke-interaksjon elevpresentasjon tilrettelegge parvis og instruere irettesetting gruppe ikke-faglig kommentar/beskjed enkeltvis annet 19 Analyse i Videograph 20 10
Statistisk behandling av videodata Analysene i Videograph kunne også behandles statistisk. Slik er det mulig å sammenlikne fag ut fra de anvendte koder. 21 Analyse av alle timer 70 60 50 40 30 20 Helklasse Individuelt arbeid Gruppearbeid 10 0 Matematikk Naturfag Norsk Videograf analyser overført til SPSS - viser prosentandel av kodet tid 22 11
Kategorier for å kode matematikktimer. Klassesamtale - Elevinitiativ - Lærermonolog - Lærerinitiativ 23 Klassesamtale i matematikktimer 24 12
Ulike analysenivåer Klassesamtale (mesonivå) elevinitiativ (mikronivå) Lærerens bruk av elevinitiativ (makronivå) Elevautonomi? Lærerautoritet? 25 Funn - generelt inntrykk En god og inkluderende tone preger samhandlingen i norske klasserom Det gis betydelig rom for elevinitiativ og elevspørsmål De fleste klasserom preges av høyt aktivitetsnivå og mye elevengasjement 26 13
Generelle funn på tvers av fag Underbruk av læringssituasjoner, mye aktivitet, men mange situasjoner mangler faglig fokus og retning. Mangelfull introduksjon og oppsummering. Aktiviteter blir ofte stående som enkelthendelser uten å bli rammet inn faglig. Fokus på aktivitet det å løse en konkret oppgave, ikke på læring læringsmål knyttet til fag. Læring blir i stor grad privatisert og overlatt til den enkelte elev. Dette forsterkes gjennom den utstrakte bruken av arbeidsplaner. 27 Arbeidsplaner Arbeidsplan ble benyttet på alle skolene som deltok i PISA+, men organiseringen var noe forskjellig fra skole til skole. Bruk av arbeidsplan og arbeidsøkter formet i stor grad arbeidet med matematikk i klasserommene. 14
Utdanningsvitenskapelig relevans Arbeidsplaner er generelt svakt læringsteoretisk fundert, men blir antatt å være et verktøy som kan løse utfordringer knyttet til differensiering, motivasjon, økt elevinvolvering og selvregulering. I dag bruker de fleste skoler i Norge arbeidsplaner i en eller annen form som et primært planleggingsverktøy. Kommentar Som disse utsagnene illustrerer, blir arbeidsplanen av lærerne gitt en helt sentral plass når de blir bedt om å beskrive og forklare planlegging og gjennomføring av det pedagogiske opplegget for timene, og elevenes motivasjon for å delta i de aktivitetene som foregår i matematikktimene. 15
Funn 1 Bruk av arbeidsplan fører til mye individuelt arbeid. Mye individuelt arbeid Generelt synes bruk av arbeidsplan å lede til at mye tid brukes på individuelt arbeid, særlig oppgaveløsing. Dette oppleves av mange elever som ensformig, kjedelig og demotiverende. TIMSS data viser at prosentandel undervisningstid brukt på individuelt arbeid i matematikk er svært høy i Norge sammenliknet med de fleste andre land. Våre data og observasjoner indikerer at bruken av arbeidsplan kan bidra til dette. 16
Funn 2 Elever velger i hovedsak tre strategier for å arbeide med matematikkfaget ut fra arbeidsplanen. Strategi 1 Vente med å arbeide med matematikk til de siste par dagene av arbeidsplanperioden. Så vel videoobservasjoner som feltnotater og intervjuer, dokumenterer at valg av en slik strategi særlig er utbredt innenfor visse guttekulturer. Her er det ikke legitimt å vise innsats før eventuelt de to siste dagene av arbeidsplanperioden. 17
Kommentarer til strategi 1 Bruk av arbeidsplaner kan føre til at enkeltelever blir sittende passive, uten å utføre noe arbeid av faglig karakter gjennom arbeidsøktene. Bekreftes av andre forskningsarbeider (for eksempel Haug 2007 ). Dette er særlig et problem i forhold til underytende elever som kan bli overlatt til seg selv, og sin egen selvregulering. Det press og motivasjonsgrunnlag som ligger i gruppebaserte, kollektive og lærerstyrte arbeidsformer blir borte. Ved at elevene selv er ansvarlig for tidsbruken i arbeidsøktene, fratas læreren sanksjons- og styringsmidler. Strategi 2 Gjøre seg ferdig med matematikkdelen av arbeidsplanen i løpet av en til to dager i begynnelsen av perioden. 18
Kommentarer til strategi 2 Noen elever uttrykker gjennom intervjuer at de velger denne strategien ut fra ønsket om å bli fort ferdig med det verste faget. Andre begrunner valget av denne strategien med at matematikk er favorittfaget og at de derfor tar det først. Konsekvensen er uansett at elevene gjør seg ferdig med arbeidet i matematikk på en til to dager og i prinsippet kan gjøre svært lite matematikkfaglig arbeid den resterende tiden av to-ukersperioden. Det kontinuerlige arbeidet med faget velges bort. Matematikkfaglig innsikt som et resultat av gjentakende ferdighetstrening og utprøving, med påfølgende deltakelse i kollektive diskusjoner, får svake vekstvilkår. Strategi 3 Jobbe med matematikk gjennom hele arbeidsplanperioden. 19
Kommentarer til strategi 3 Denne strategien synes særlig å bli valgt av høyt presterende jenter. For noen elever kan altså arbeidsplanen fungere som et relativt dynamisk arbeidsredskap, mens den for andre vil kunne bidra til å forsterke etablerte problemer. Konsekvensen kan dermed bli at forskjeller mellom elevgrupper øker, og at sosioøkonomiske faktorer og kulturell kapital i hjemmet får større betydning. Funn 3 Arbeidsøkt organisering, som er tett knyttet til bruk av arbeidsplan, fører ofte til at feil lærere er tilstede i forhold til stoffet elevene arbeider med. Elevene får dermed ikke den nødvendige faglige støtten. Lavt læringstrykk; elever bruker liten tid på å bli ferdig med hele matematikkdelen av arbeidsplanen. 20
Selvregulering og tilpasset opplæring Som nevnt innledningsvis, er arbeidsplaner og studietimer ansett som godt egnete verktøy for å løse utfordringer knyttet til selvregulering og tilpasset opplæring. Hva uttrykker elever om dette? Innramming og oppsummering I pedagogisk og fagdidaktisk litteratur fremheves det som svært viktig å ramme inn læringsaktivitetene, for eksempel ved å knytte de til annet fagstoff og til elevenes forkunnskaper. Likeledes anses det som viktig at man foretar en oppsummering, etter at læringsaktivitetene er gjennomført. I og med at elevene er på forskjellige steder i planen, kan bruk av arbeidsplan bidra til å gjøre både innramming og oppsummering vanskelig. 21
Oppsummering av funn Generelt fører bruk av arbeidsplan til mye individuelt arbeid. Ensidige arbeidsformer virker demotiverende på mange elever. Individualiserte arbeidsformer vil og kunne forsterke allerede etablerte forskjeller mellom elevene. Elever velger i hovedsak tre strategier for å arbeide med matematikkfaget ut fra arbeidsplanen. To av disse fører til at elevene kun arbeider med faget en til to dager i løpet av planperioden. Oppsummering av funn, forts. I og med at elevene er på ulike steder i arbeidsplanen, vil teorigjennomgang ofte ikke bli fulgt opp med øvelser knyttet til det samme temaet. Det at elevene er på forskjellige steder i planen, kan også gjøre det vanskelig å foreta en oppsummering av læringsarbeidet mot slutten av timen. 22
Oppsummering av funn, forts. Arbeidsøkt - organisering fører ofte til at feil lærere er tilstede i forhold til stoffet elevene arbeider med. Elevene får dermed ikke den nødvendige faglige støtten. Hjemmebakgrunn kan få større betydning. Oppsummering av funn, forts. En utfordring for skoler som bruker arbeidsplaner, vil være å diskutere seg fram til gode løsninger på de problemene jeg her har pekt på. Videre er det en utfordring å få studietimene til å fungere for elevene slik at de kan dra nytte av denne måten å arbeide på. 23
Takk for oppmerksomheten! 47 24