17.12.14 Hjertesvikt Behandling Morten Munkvik MD, PhD Hjertesvikt The heart is no longer able to deliver the amount of blood demanded by the metabolizing Dssue, or can do so only with an increased filling pressure (Braunwald E. Pathophysiology of heart failure. In: Heart disease a textbook of cardiovascular medicine. 1997) 1
17.12.14 Hjertesvikt The heart is no longer able to deliver the amount of blood demanded by the metabolizing Dssue, or can do so only with an increased filling pressure (Braunwald E. Pathophysiology of heart failure. In: Heart disease a textbook of cardiovascular medicine. 1997) Aterosklerose (infarkt) Høyt blodtrykk Klaffedefekter KardiomyopaDer MyokardiS 2
Mage pasienter Hjertesvikt er årsak Dl minst 5% av alle sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling I snis vil en allmennprakdker ha omtrent 15 hjertesviktpasienter per 1000 listepasienter Ca. 30% av pasientene som presenterer seg med dyspné i allmennpraksis har hjertesvikt EVIDENCE BASED MEDICINE (EBM) EBM evidensbasert medisin er vokst frem som et begrep i medisinsk forskning og praksis gjennom de siste 20 årene. En metode for kunnskapsoppsummering (i alle fall opprinnelig). KnySet opp mot blant annet Archie Cochrane (bridske epidemiologen 1909 1988). 3
Retningslinjer - Guidelines Moderne medisinske retningslinjer baserer seg på gjennomgang av oppdatert Dlgjengelig kunnskap innenfor EBM paradigmet. Moderne kliniske guidelines leter fram, oppsummerer og gjennomgår den beste og mest oppdaterte kunnskapen om den aktuelle Dlstanden retningslinjene skal gjelde. 4
5
6
7
8
? Retningslinjer - Hensikt Klassifiserer behandlingsalternadv for å gjøre det lesere å velge behandling Standardiserer medisinsk behandling Øke kvalitet, minske risiko Helseøkonomisk mest gunsdg 9
17.12.14 10
17.12.14 11
17.12.14 12
17.12.14 13
17.12.14 Behandlingsmål Bedre symptomer og livskvalitet Behandle underliggende sykdom Forsinke progresjon Redusere morbiditet og mortalitet og samddig unngå så mye som mulig av bivirkninger Behandlingsprinsipper 1. Ikke- farmakologiske Dltak 2. Farmakologi 3. Invasiv behandling 14
Ikke- farmakologiske Dltak KOST Salhaig kost reduserer mest sannsynlig risikoen for forverring av hjertesvikt Dinicolantonio JJ et al: Low sodium versus normal sodium diets in systolic heart failure: systema<c review and meta- analysis. Heart 2012, Aug 21 Salhaig kost: 1,8 g Na/dag =4,5g salt Normalt saldnntak: 2,8 g Na/dag=7g salt=en tesje Ikke- farmakologiske Dltak KOST Salhaig kost fører Dl signifikant økt total mortalitet og død på grunn av hjertesvikt ved systolisk hjertesvikt I ESC 2012- veileder: Salt restric=on is it effec=ve and safe? 15
17.12.14 Ikke- farmakologiske Dltak KOST Salhaig kost fører Dl signifikant økt total mortalitet og død på grunn av hjertesvikt ved systolisk hjertesvikt I ESC 2012- veileder: Salt restric=on is it effec=ve and safe?? Ikke- farmakologiske Dltak KOST Væske? Ikke for mye 1,5-2 L/døgn OBS! Natrium- verdier Alkohol? Bør unngås i større doser 16
Ikke- farmakologiske Dltak KOST Hva med kosilskudd? Q10? To studier (publisert i 2012 og 2013) med Q10 som Dllegg Dl standard hjertesviktbehandling, viser lavere sykelighet og bedret overlevelse sammenlignet med placebo DeSe er ikke innlemmet i retningslinjene (for nys) Ikke- farmakologiske Dltak KOST Hva med kosilskudd? Omega 3? GISSI- HF studien (Lancet 2008): 1 gram Omega 3 daglig medførte en liten (men signifikant) reduksjon av dødelighet og antall nye kardiovaskulære hendelser hos pasienter med hjertesvikt NYHA- klasser II- IV ( KreaDve stadsdske justeringer?) Ikke gjenfunnet i andre RCT eller i metaanalyser The effect of n- 3 PUFAs aser MI is uncertain 17
Ikke- farmakologiske Dltak FYSISK AKTIVITET American Journal of Cardiology, Volume 53, Issue 1, Pages 261 262, January 1, 1984: Fysisk ak=vitet og trening som vidundermedisin for alle hjertepasienter, også de med hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon Hjertesvikt The heart is no longer able to deliver the amount of blood demanded by the metabolizing Dssue, or can do so only with an increased filling pressure (Braunwald E. Pathophysiology of heart failure. In: Heart disease a textbook of cardiovascular medicine. 1997) 18
? Ikke- farmakologiske Dltak FYSISK AKTIVITET 19
Ikke- farmakologiske Dltak FYSISK AKTIVITET Vanskelig å vise effekt av trening på harde endepunkter (dødelighet og hospitaliseringer) Ikke- farmakologiske Dltak FYSISK AKTIVITET Vanskelig å vise effekt av trening på harde endepunkter (dødelighet og hospitaliseringer) Har effekt på klare posidve effekter på livskvalitet treningskapasitet Er ikke =l skade for hjertet 20
Ikke- farmakologiske Dltak FYSISK AKTIVITET HF- ACTION studien (2012). 10- års trenings- intervensjon. Observert trening to ganger daglig i 10 år Ingen effekt på kardiovaskulær dødelighet Signifikant redusjon på all- cause mortality ESer 1 års trening all- cause hospitalizadon Økning av ejeksjonsfraksjon (eser 4 års trening) Beholder en høyere VO 2 max også eser trening 10- year exercise training in chronic heart failure: a randomized controlled trial. J Am Coll Cardiol. 2012 Oct 16;60(16):1521-8. Ikke- farmakologiske Dltak FYSISK AKTIVITET? Helt sikkert at vi ikke vet alt enda Mange variabler Trygt å anbefale fysisk akdvitet Dl sviktpasienter Exercise- based rehabilita=on for heart failure (Review). The Cochrane Library 2014, Issue 4 21
Ikke- farmakologiske Dltak ANNET Andre Dltak som anbefales hjertesviktpasienten: RøykekuY Holde seg unna OTC NSAID Ose et resulatat av kost- og treningsdltak, men generelt skal også vektreduksjon anbefales Farmakologiske Dltak 22
Farmakologiske Dltak TUNG LAST SLITEN HEST BRATT BAKKE DiureDka - LeSe symptomer på stuvning - Bedrer ikke hospitalisering eller død ACE- hemmer AT II- reseptorantagonist Betablokker Aldosteronantagonist (AlternaDvt en AT II- reseptorantagonist) 23
Farmakologiske Dltak DIURETIKA Førstevalg: SlyngediureDkum (kombinert med en ACE- hemmer) SlyngediureDka vil (i alle fall ved høye doser), sdmulere RAS, og bruk ved hjertesvikt bør derfor alldd kombineres med ACE- hemmer (eller angiotensin II- reseptorantagonist) SlyngediureDka gir en venedilatasjon som reduserer venøs Dlbakestrøm Dl hjertet Reduserer preload og dermed hjertets fylning og arbeid Farmakologiske Dltak LETTERE LAST SLITEN HEST BRATT BAKKE 24
Farmakologiske Dltak ACE HEMMER Hemmer selekdvt det angiotensin- konverterende enzym (ACE) Farmakologiske Dltak ACE HEMMER Hemmer selekdvt det angiotensin- konverterende enzym (ACE) og nedseser derved omdannelsen av angiotensin I Dl angiotensin II (karkontraherende) og nedbrytningen av bradykinin (vasodilaterende) som katalyseres av samme enzym Lungekapillærtrykket reduseres Preload og aderload reduseres Hjertets minusvolum øker uten at hjertefrekvensen øker 25
Farmakologiske Dltak ACE HEMMER Myokardhypertrofi reduseres Diastolisk dysfunksjon bedres og reduserer remodellering av særlig venstre ventrikkel som bedrer hjertets pumpefunksjon Reduserer utskillelsen av anddiuredsk hormon, og tørsten ved hjertesvikt reduseres Det kan ikke gis kriterier for valg av det ene midlet fremfor det andre i gise situasjoner Farmakologiske Dltak LETTERE LAST SLITEN HEST SLAKERE BAKKE 26
Farmakologiske Dltak BETABLOKKER De gunsdge effektene av betareseptorantagonister ved kronisk hjertesvikt utvikles over lengre Dd (uker Dl måneder). Regner allikevel med at blokade av hjertets betareseptorer er sentral i disse effektene. Betareseptorblokade reduserer hjertets oksygenforbruk og fører også Dl en reladvt bedre koronarblodstrøm Nevroendokrine effekter (redusert frigjøring av renin og noradrenalin) har antagelig stor betydning GusDge hemodynamiske og andarytmiske effekter Gir økt ejeksjonsfraksjon Farmakologiske Dltak TUNG LAST FRISKERE HEST BRATT BAKKE 27
Farmakologiske Dltak ALDOSTERONANTAGONIST Lavdosert spironolakton (25 mg daglig) er vist å redusere mortalitet ved udalt hjertesvikt OBS: Risiko for hyperkalemi og nyresvikt Virkningsmekanismen? Hemmer fibroseutvikling i myokard (denne vil over Dd forverre hjertesvikten og er følgelig prognosdsk uheldig 28
Farmakologiske Dltak LETTERE LAST FRISKERE HEST SLAKERE BAKKE Invasiv behandling ICD Omtrent halvparten av dødsfallene blant hjertesviktpasienter skjer plutselig og uventet De fleste relatert Dl ventrikulære arytmier ICD er reduserer mortalitet ICD anbefales Dl de som har ventriklulære rytmeforstyrrelser (uavhengig av EF), men eller er klinisk kjekke og som har e leveutsikter ut over es år 29
Invasiv behandling Resynkroniseringsterapi Kan Dlbys pasienter som Foventes å leve godt >1 år Har sinusrtme EF 30% QRS er forlenget ( 150 ms) EKG viser venstre grenblokk Høyresidig hjertesvikt Diure=ka er indisert ACE- hemmere har ikke vist seg nyige Digitalis? Usikkert, men atrieflimmer styrker indikasjonen Sekundær hyperaldosteronisme (grunnet leverstuvning) à Aldosteronantagonist kan være nyig Høyresidige hjertesvikt bednget av venstresidig hjertesvikt? à God behandling av venstresidig svikt Høyresidige hjertesvikt bednget av lungesykdom? à God behandling av lungesykdommen 30
17.12.14 Behandlingsprinsipper OPPSUMMERT 1. Ikke- farmakologiske =ltak Kost Fysisk akdvitet Vektreduksjon og røykekus 2. Farmakologi DiureDka ACE hemmer/ AT II- blokker Betablokker Aldosteronantagonist 3. Invasiv behandling ICD Resynkroniseringsterapi 31