Tariffoppgjøret 2017 Tariffkonferanse 10.mars

Like dokumenter
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

HUK tariffkonferanse etter mellomoppgjøret Inger Lise Blyverket, forhandlingsdirektør og Bård Westbye, forhandlingssjef.

Virkes tariffkonferanse for privat sektor. 5.mars 2018 Henrik Ibsens gate 90

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019

PROGNOSER 2018 Tariffkonferansen 2018

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

Inntektsoppgjøret Parat tariffkonferanse 3. mars

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

Tariffoppgjøret Foto: Jo Michael

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Tariff historikk og veien videre

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Forhandlingsøkonomi Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Norsk økonomi fram til 2019

Tariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Tariffnytt inneholder informasjon om både garantitillegg og mellomoppgjøret 2017.

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Utvalg om lønnsdannelsen

Forskrift om pengepolitikken (1)

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Norsk økonomi vaksinert mot

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

Utvalg om lønnsdannelsen

UHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Inntektspolitisk uttalelse 2009

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

KONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar

Nasjonalbudsjettet 2007

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til

Foredrag forberedt for KMD, Scandic Helsfyr 22/3-2019

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

HOVEDSTYREMØTE 3. MAI 2017

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Inntektspolitisk uttalelse 2010

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Utviklingen på arbeidsmarkedet

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

Kommunene og norsk økonomi Mer utfordrende tider i sikte. 4. oktober 2018

Utsiktene for norsk økonomi

Makroøkonomiske utsikter

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Inflasjonsstyring. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal 31. januar BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før

Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN TRONDHEIM, 29. SEPTEMBER 2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen,

Hovedstyremøte 17. desember 2003

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Tariffoppgjøret Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Hovedstyremøte. 30. juni Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent. USA Japan Euroomr. Sverige HP 25 IR 1/05 IR 2/05

Transkript:

Tariffoppgjøret 2017 Tariffkonferanse 10.mars

Agenda for tariffkonferansen 1045: Registrering og lett lunsj 1115: Hva er de overordnete forutsetningene for årets oppgjør og hvilke utfordringer står vi overfor? Inger Lise Blyverket, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke forhandlingsleder Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO forhandlingsleder LO Vegard Einan, leder YS Privat sektor forhandlingsleder YS 1215: Pause 1230: Hvordan ser den økonomiske situasjonen ut både internasjonalt og her i Norge? Lars Haartveit, sjeføkonom i Virke 1315: Pause 1330: Særlig om garantilønnsbestemmelsene i Landsoverenskomsten og Grossistoverenskomsten Bård Westbye, forhandlingssjef i Virke 1400: Mer om årets tariffoppgjør og andre sentrale prosesser i 2017 Inger Lise Blyverket og Bård Westbye 1500: Vel hjem! 2

Mellomoppgjøret 2017: Forutsetninger og utfordringer Inger Lise Blyverket, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk, Virke

4 STATUS PÅ ARBEIDSMARKEDET

jun.12 sep.12 des.12 mar.13 jun.13 sep.13 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 Ferske ledighetstall: arbeidsledighet på et rimelig stabilt «høyt» nivå 6% 5% 4% 3% 2% Andelen arbeidsledige mellom 15 og 74 år 1% 0% Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse 5

Ungdomsledighet i OECD-landene: Norge på 11,1 % 6 Andelen arbeidsledige i alderen 15-24 år i prosent av befolkningen. Tall fra 2016, eller eventuelt sist tilgjengelige år.

Flere unge helt utenfor: 33 000 menn mellom 20-29 uten jobb eller utdanning 12% 10% 33 000 Figur: andelen personer i alderen 20-29 år som verken er sysselsatt eller under utdanning 8% 6% 18 000 Menn 20-24 år Menn 25-29 år 4% 2% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse. Publisert februar 2017. 7

Dommen over ledighetstallene 8

Virkes medlemmer er forsiktige optimister Planlegger din virksomhet å endre antall ansatte de neste seks månedene? Mars 2016 Januar 2017 Ja, redusere antall ansatte 14,4 % 10 % Holde antall ansatte uendret 68,2 % 67 % Ja, øke antall ansatte 17,4 % 23 % Illustrasjon hentet fra VG Debatt 9

10 HVORDAN GIKK DET I 2016

Rammen for 2016 var... Og resultatet endte slik.. 1,7 % årslønnsvekst for alle grupper, ifølge nasjonalregnskapet Industrien endte på om lag 2 %. NB: mye struktur Virke traff merket på 2,5 % Med en prisvekst på 3,6 % ble 2016 et år for reallønnsnedgang

1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 Reallønnsvekst i Norge mer eller mindre konstant de siste 45 årene 20% 15% 10% 5% 0% Årslønnsvekst, nominelt Reallønnsvekst Økning i reallønn i snitt hvert år mellom 2000 og 2014 Norge: 2,4 % Sverige: 1,5 % Tyskland 0,5 % -5% -10% Kilde: Teknisk beregningsutvalg (TBU), 2017, tallmateriale til foreløpig hovedrapport. Kilde: NOU 2016:15 12

Moderate oppgjør i senere år har bidratt til forbedret konkurranseevne En markert svekkelse av kronen de siste årene har bidratt til at differansen mellom timelønnskostnadene i norsk industri og i industrien hos handelspartnerne i EU falt fra 57 prosent i 2012 og 2013 til 32 prosent i 2016 13

14 HVA SÅ MED 2017?

Det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Vibeke Hammer Madsen, Virke Gunn Marit Helgesen, KS Kristin Skogen Lund, NHO Anne-Kari Bratten, Spekter Jorunn Berland, YS Gerd Kristiansen, LO Kari Sollien, Akademikerne Ragnhild Lied, Unio 15

Den hellige allmenne frontfagsmodell siden 2000 Konkurranseutsatt sektor definerer hvilken lønnsvekst bedriftene kan tåle Alle andre retter seg etter den rammen som framforhandles der men må og kan selv velge profil og innretning Sørger for at lønnsveksten i samfunnet blir koordinert Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden tar ansvar for at ikke enkeltgrupper stikker fra andre lønnsmessig Sørger også for moderasjon i lønnskrav og disiplin hos aktørene i offentlig sektor 1 2 3 16

TBUs anslag på prisveksten i 2017 2 % Illustrasjon hentet fra inspiretechnology.com 17

Forpostfektingene 18

Status oppsummert Fortsatt sysselsettingsutfordringer Ingen spesielt sprek økonomi i 2017 Forsiktig optimisme hos bedriftene Skjør forbedring i konkurranseevne Store omstillingsbehov framover Vi må skape flere jobber Vi må legge til rette for sunn omstilling i eksisterende bedrifter Vi må gjøre det enkelt å skape ny virksomhet Vi må sørge for fortsatt vekst i norsk økonomi Derfor er det fortsatt behov for moderasjon Derfor er det rom for å sikre kjøpekraft Forutsetning: Rammen legges i frontfaget 19

VI SER FREM TIL RYDDIGE OG KONSTRUKTIVE FORHANDLINGER! 20

Økonomiske utsikter En gjennomgang av SSBs prognoser av 9. mars 2017 Lars E Haartveit

Internasjonalt: Litt sterkere vekst i år Moderat, men bredt basert vekst i Europa Nytt oppsving i Sverige UK: Ingen klare tegn til nedtur etter Brexit Bedre kredittilgang og høyere lønnsvekst => forbruk og investeringer noe opp Gjeld og usikkerhet

Moderat oppgang i USA USA: Ekspansiv finanspolitikk, olje, lav ledighet og tiltakende lønnsvekst, men: Eksport hemmes av sterk dollar Handelspolitikk kan også trekke ned, og rentene er på vei opp

De lange rentene trekker noe opp En viss Trump-effekt i USA i fjor høst Korte renter spriker Går tiden med kvantitative lettelser snart mot slutten?

Ledigheten langsom ned Store forskjeller: Eksklusive Tyskland ligger euroområdet på 11,5 prosent. Befolkning Mange ut av arbeidsstyrken i USA

Fremvoksende økonomier fortsatt høyest vekst Men mer lik veksttakt seg i mellom: Kina mot lavere vekst Rammes ulikt av råvareprisene Det verste over i Russland? Moderat konjunkturoppgang for Norges handelspartnere

Noen sentrale handelspartnere Anslag fra IMF januar 2017 2016 2017 USA 1,6 2,3 Euroområdet 1,7 1,6 Japan 0,9 0,8 Storbritannia 2,0 1,5 Fremvoksende økonomier 4,1 4,5

De store euro-landene Anslag fra IMF januar 2017 2016 2017 Tyskland 1,7 1,5 Frankrike 1,3 1,3 Italia 0,9 0,7 Spania 3,2 2,3 Euro-området 1,7 1,6

Over til Norge: En svak konjunkturoppgang nærmer seg På eller nær bunnen nå Moderat oppgang neste år Svakere vekst i næringsinvesteringene enn ved andre oppganger

To år med rekordlave renter Lav vekst Høy ledighet Lav inflasjon Lave renter ute Har sammenheng med at de har «lagt til grunn» uendret valutakurs fremover

2016 var «all time low» for kronekursen (siden serien startet i 1971)

Oljeinvesteringene: Bunnen nås i slutten av 2017 Nær bunnen nå, men stort negativ «underheng» => Minus 7% i år Oljeprisen litt opp fremover

Investeringene i fastlandsnæringene litt opp Økte litt gjennom 2016 Kraftforsyning markert opp gjennom fjoråret og videre frem Ikke mye fart i dette i forhold til «vanlige» konjunkturoppganger

Høye boliginvesteringer demper boligprisveksten fremover Svak avdemping av prisveksten i januar og februar Innstrammingstiltak for lån til bolig, høye investeringer, lav realinntektsvekst og mot slutten økende renter

Forbruksveksten tar seg litt opp Vi møtte fall i reallønn med lavere sparing i fjor Fremover: Lønn Sysselsetting Stønader Inflasjon Skattelette Trekker alle opp

Svak eksport i 2016 ser bedre ut fremover 2016 Fremover: Markedsvekst Tidsforsinkede effekter Litt økende realoljepris Stabil olje/gass produksjon

Fallende men fortsatt høy arbeidsledighet Store geografiske og yrkesmessige variasjoner

Kraftig fall i prisstigningen Strømprisene sammen med svekkelsen av krona dro kraftig opp i fjor Ganske sikkert med klart fall i år Tallet er 2

Mye av fallet er kommet allerede Kronekursen virker med et tidsetterslep Stor forskjell mellom bransjer: Mange har nok tatt ut det aller meste nå og gjennom fjoråret styrket krona seg

2017 siste år med ekspansiv finanspolitikk? Mindre ekspansivt i år enn 2014-2016 Stabil vekst i offentlig forbruk og investeringer fremover Selskapsskatt fra 24 til 23 i 2018 3-prosent bane lagt til grunn

Litt høyere aktivitetsvekst (gull-alderen er over) Vi blir mer som andre land Trendveksten lavere enn vi har vært vant til både hjemme og ute Moderat oppgang

Et par ekstrafigurer til slutt siden det er tariffkonferanse Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst 1970-2016 Prosent 20 16 Årslønnsvekst, nominelt Reallønnsvekst 12 8 4 0-4 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016

Takk for oppmerksomheten lh@virke.no

Garantibestemmelsene i Grossistoverenskomsten og Landsoverenskomsten Forhandlingssjef Bård Westbye

Virke sin oppsummering etter forhandlingene 2016: Skuffende men uunngåelig resultat på grossistområdet Svært store tillegg på bakgrunn av garantilønnsbestemmelse Beregningsgrunnlag 9,83 kr før oppgjøret starter Svært omfattende forberedelser Arbeidstidsutvalg med NTF Relasjonsbyggende aktivitet med forhandlingsleder NTF Mange møter i eget utvalg Svært krevende forhandlinger Svært uryddig motpart (NTF) YS-forbundene motsatt Arbeidet er allerede i gang! 45

Hvorfor blir garantitillegget i Grossistoverenskomsten så høyt? LØNNSGARANTI - pkt 5 i overenskomstene En gang årlig i tariffperioden - per 1. februar - skal minstelønnen reguleres opp til nivået i Lønnsstatistikk for varehandel som SSB utarbeider (som er en fulltelling, utført på oppdrag fra Virke og HK per i dag) per 1. september året før. Fra tabell 3.1A Heltidsansatte i Virkes medlemsbedrifter, engros, lages et gjennomsnitt av kode 4131 Lagermedarbeidere og kode 83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner, menn og kvinner, veid med antall ansatte på kodene nevnt over. For gjennomsnittet for 2009 (som danner grunnlaget for minstelønn gjeldende for 2010) lages dette som et veid gjennomsnitt av kontantlønn (dvs. eksklusiv uregelmessige tillegg og bonus) pluss ¼ av tilsvarende gjennomsnitt for summen av uregelmessige tillegg og bonus beregnet på samme måte. Deretter heves andelen av gjennomsnittet av uregelmessige tillegg og bonus som inngår med ¼ de påfølgende år, slik at for 2010 blir grunnlaget for minstelønnen kontantlønn pluss halvparten av gjennomsnittet av uregelmessige tillegg og bonus, for 2011 blir det kontantlønn pluss ¾ og i 2012 inkluderes uregelmessige tillegg og bonus i sin helhet i grunnlaget. Minstelønnen skal utgjøre minst 90 % av nivået på grunnlagene nevnt over. Ved eventuell tvist om det statistiske grunnlaget vil partene i fellesskap oppnevne en nøytral part til å avgjøre saken. Mht reguleringen av minstelønnen i 2010, gjøres ny minstelønnssats gjeldende fra 1. april 2010. 46

Garantireguleringsbestemmelsen i Grossistoverenskomsten Grossistoverenskomstene, NTF, YTF og Parat Tre likelydende tariffavtaler Garantitillegg 1.2.2013 = 8,28 kr/time Garantitillegg 1.2.2014 = 8,76 kr/time Garantitillegg 1.2.2015 = 8,72 kr/time Garantitillegg 1.2.2016 = 9,83 kr/time Garantitillegg 1.2.2017 = 7,92 kr/time Forhandlingene 2016 hvor formålet var å endre garantibestemmelsen lyktes ikke partene med Arbeidet har fokus inn mot 2018 forhandlingene Egne seminar for grossistvirksomhetene Grossist Virke -varehandel NHO -bedrifter, industri i alt 2010 2,41 % 3,60 % 4,10 % 2011 5,69 % 3,60 % 4,60 % 2012 5,14 % 3,30 % 4,20 % 2013 5,60 % 4,00 % 3,90 % 2014 5,42 % 3,50 % 3,30 % 2015 4,40 % 3,30 % 2,50 % 2016 4,59 % 2,50 % 1 ¾- 2 % 2010-2016 38,33 % 26,36 % 27,19% 47

Faktisk utvikling i Garantitillegg på Landsoverenskomsten og funksjonæroverenskomsten 2010-2016 Garantireguleringen pr 1.2. har med ett unntak (2011) blitt lagt på trinn 6 Tariffoppgjørene (både i hovedtariffoppgjør og mellomoppgjør) har hensynstatt fordelingen av garantitillegg på lønnstrinnene 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lønnstrinn 1 20960 21551 22526 23607 24176 24867 25030 Lønnstrinn 2 21098 21689 22664 23745 24314 25005 25168 Lønnstrinn 3 21436 22027 23002 24083 24652 25343 25506 Lønnstrinn 4 22019 22610 23585 24666 25235 25926 26089 Lønnstrinn 5 22406 23219 24519 25600 26169 26860 27023 Lønnstrinn 6 25179 26154 27253 28306 29193 29963 30918 Garanti gitt 1. februar på trinn 1-5 0 0,63 (trinn 1-4) + 2 (trinn 5) 0 0 0 0 0 Garanti gitt 1. februar på trinn 6 3,78 4 3,76 1,83 3,46 2,49 3,88 Tillegg inkludert generelle tillegg: Trinn 1 4,50 3 6 6,65 3,5 4,25 1 Trinn 2 4,50 3 6 6,65 3,5 4,25 1 Trinn 3 4,50 3 6 6,65 3,5 4,25 1 Trinn 4 4,50 3 6 6,65 3,5 4,25 1 Trinn 5 4,50 3 8 6,65 3,5 4,25 1 Trinn 6 1,50 2 3 4,65 2 2,25 2 48

Garantibestemmelsen i LOK og Funksjonæravtalene Lønnsgarantiordningen «Lønnsutviklingsordningen avtalt ved tariffrevisjonen i 1990 videreføres, dog slik at Landsoverenskomstens høyeste minstelønnssats målt pr. 01.02. det enkelte år skal utgjøre 92% av statistikkens nivå pr. tellingstidspunkt foregående år beregnet etter omforent måte. Merknad: Systemet for innhenting av lønnsopplysninger i SSB ble endret i 2015. Partene er enige om at hvis dette medfører at lønnsgarantien ikke treffer i henhold til partenes intensjoner, kan utregningsmetoden endres ved neste garantijustering. Tillegg som framkommer etter disse beregninger kan etter avtale mellom partene fordeles på alle minstelønnssatsene. Rammen for eventuell fordeling er det beløp som framkommer etter ordlyden i 1. avsnitt. Blir partene ikke enige legges det hele på høyeste minstelønnssats. Eventuelle tillegg gis med virkning fra 1. februar samme år. Denne lønnsgarantiordningen gjelder i perioden 1. april 2016 til 31. mars 2018.» Garantitillegg 1.2.2016 = 3,88 kr/ time på trinn 6 Garantitillegg 1.2.2017 = ikke endelig avklart Partene Virke og HK arbeider nå (regneekspertene) for å avklare grunnlaget: Struktur- og sammensetningseffekter med A-ordningen påvirker tall for 2015 og dermed grunnlagstallene i 2016 som danner grunnlaget (ikke tilsvarende for Grossist, derfor er denne garantien avklart). 49

Mer om 2017 Inger Lise Blyverket og Bård Westbye

TIDSPLAN HUK-Konferanse Gardermoen (etter oppgjøret 2016) 10.2 Toppledermøte i Virke om tariff (forslag) 6.3 (Krav LO-NHO 6.3) Tariffkonferanse privat sektor Virke 10/3 Tariffkonferanse HUK 21.6 Internt forhandlingsutvalg (rådgivere) privat sektor 17.2 Oppstartsmøte evaluering privat AFP 3.3 Frist i forhandlingene LO-NHO 14.3 Tarifforhandlinger HUK 13.6 Rapport Teknisk beregningsutvalg TBU 20.2 Forhandlingsutvalgsmøte privat sektor Virke 1.3 Tarifforhandlinger Virke - LO og YS 16.3 (kl. 12) og 17.3 Hvis mekling i LO-NHO: Tarifforhandlinger Virke - LO og YS 3.4 og 4.4 LO s REP.SKAP 21.2 SSB-tall til Virke Første runde 17.2 Siste runde 3.3 Sentralstyremøte Virke 16.3 Hvis mekling i LO-NHO: Frist: 30.3

Mellomoppgjøret 2017 Forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget 2017 i forhandlinger med LO og YS: Edel Kalstad (Norgesgruppen), Kathrine Flydal (Varner), Ove Henning Engen (ASKO), Harald Johnsrud (Boots), Laila Veum (Egencia) Jan Henning Egseth (Volda Studentsamskipnad), Katrine Halvorsen (Nordisk Film Kino), Pirjo Vangsnes (Løvenskiold), Christopher Lunder (IKEA) Fra Virke: Inger Lise Blyverket (forhandlingsleder), Bård Westbye, Trond Teisberg, Geir Waage Aurdal, Ann Torunn Tallaksen og Per Engeland Rådgivere: Lars Haartveit, Sigrid Helland, Pål Nordby Helle, Guri Magneshaugen og Ketil Sundbotten. 52

TBU sitt anslag for KPI og KPI JAE i 2017 OBS TBU samles igjen 10. mars for å vurdere anslaget for KPI, denne vurderingen vil danne grunnlaget for forutsetningene inn mot LO-NHO oppgjøret. Tabell 1.1 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2017 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen. 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året KPI 2,7 2,1 1,6 1,6 2,0 KPI-JAE 2,0 1,8 1,5 1,8 1,8 Virkninger på KPI av: 10 prosentpoeng høyere/lavere elektrisitetsprisvekst +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 4 prosent svakere/sterkere krone +/-0,4 +/-0,6 +/-0,5 +/-0,7 +/-0,5 100 kroner høyere/lavere oljepris +/-0,2 +/-0,3 +/-0,3 +/-0,3 +/-0,3 53

Lønnsoverhenget til 2017 for de store tariffområdene Tabell 1.1 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2012-2017. Område/gruppe: 2012 2013 2014 2015 2016 2017 NHO-bedrifter i industrien i alt 1 : 1,5 1,6 1,3 1,3 1 ¼ 5 1 Industriarbeidere 1,3 1,2 1,2 1,0 1,0 5 1 Industrifunksjonærer 1,8 2,1 1,4 1,3 1 ½ 5 1 Virke-bedrifter i varehandel 1,0 0,7 1,0 1,0 0,7 1,0 Finanstjenester 2 1,3 1,1 1,3 1,1 X x Staten 1,1 2,2 0,8 2,0 0,4 1,5 Kommunene i alt : 0,8 2,4 0,6 1,8 4 0,7 0,9 Undervisningsansatte 0,7 2,5 0,3 2,6 4 0,6 0,9 Øvrige ansatte 0,8 2,3 0,6 1,6 4 0,7 0,9 Ansatte i Spekter-bedrifter: Helseforetakene 3 0,8 1,0 0,7 1,2 0,4 0,7 Øvrige bedrifter 1,2 1,2 0,8 0,8 0,6 0,6 Veid gjennomsnitt 3 1,0 1,8 0,8 1,5 0,7 x 54

Sentral kontra lokal lønnsdannelse Industrifunksjonærer, NHObedrifter2 0,02 Spekter, øvrige virksomheter 0,21 Industriarbeidere, NHO-bedrifter 0,25 Finanstjenester3 0,30 Virke-bedrifter i varehandel 0,41 Spekter, helseforetak 0,64 Kommunene 0,75 Staten 0,75 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Figur 5.2 Det sentrale bidraget til lønnsveksten fra 2006 til 2015 (gjennomsnitt per år) 1 55

Evaluering av AFP i privat sektor Partene og myndighetene ble i 2009 enige om å evaluere ny privat AFP i 2017 Virke har plass i referansegruppen Oppstartsseminar 3. mars Norgesgruppen deltok i bedriftspanel Rapport som omfatter Uttaksatferd Uttaksnivåer Grupper som faller utenfor Bransjevise forskjeller og utfordringer Forslag til justeringer Forslag til endringer Særlige utfordringer for bedrifter i bransjer/områder der få har AFP Særlige utfordringer for bedrifter der gjennomsnittsalderen er lav/turn over er høy Konsekvenser for det organiserte arbeidsliv 56

Ny offentlig tjenestepensjon Rapport fra ASD desember 2015 Arbeidstakerorganisasjonene krever forhandlinger om endringene (hovedtariffoppgjør) streikerett Arbeids- og sosialdepartementet vil ikke gi arbeidstakerorganisasjonene streikerett (erfaring fra 2009) Fremdeles en viss dialog Langt unna et system som skaper mobilitet mellom offentlig og privat sektor Langt igjen til eventuelle endringer faktisk trer i kraft Virke har etablert Forsikret tjenestepensjon Virke som alternativ for våre HUK-virksomheter 57

Endringer i regelverk rundt privat tjenestepensjon Rapport fra en arbeidsgruppe med Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, desember 2016 Rapporten viser til muligheter for å etablere individuelle pensjonskonto Rapporten omtaler også bl.a.: Skatteinsentiv sparing Nedre grense for innmelding (20 %) Opptjeningstid (< 12 mnd) Opptjening fra krone 1 Alder ved opptjening (< 20 år) Uavklart hva som skjer videre 58

59 ekstra

Unge sliter mer med fotfestet i arbeidsmarkedet og særlig unge menn 90% 80% 70% 60% Figur: Andelen sysselsatte i prosent av arbeidsstyrken 20-24 år Menn 20-24 år Kvinner 20-24 år 50% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 90% 80% 70% 60% Figur: Andelen sysselsatte i prosent av arbeidsstyrken 25-29 år Menn 25-29 år Kvinner 25-29 år 50% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 60 Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse. Publisert februar 2017.

Prosent Fortsatt geografiske forskjeller 6 5 4 3 2 1 0 Kilde: NAV hovedtall om arbeidsmarkedet. Januar 2017 61

Endring i prosentpoeng Endring i ledighet per fylke det siste året 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 Kilde: NAV hovedtall om arbeidsmarkedet. Januar 2017 62