ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Like dokumenter
hvordan oppnå god betaling uten for stor innsats? betaling: penger, renommé, annen motivasjon

FRAM TIL NÅ: Fullkomne marknader (1. velferdsteorem gjeld): Fullstendige betinga kontraktar.

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Trinn 1: Prinsipalen utformer en kontrakt Trinn 2: Agenten aksepterer kontrakten eller ikke. Trinn 3 (hvis aksept): Agenten velger innsats.

ECON1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse høst Spesialisering og bytte Prinsippet om komparativt fortrinn

Prinsipal-agent-modeller

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Modeller med skjult atferd

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

I dag: Diskusjon og eit vidare perspektiv (utviding av modellen) Det sentrale spørsmålet som før: Kontraktsutforming.

multiple tasks Bengt Holmström og Paul Milgrom, 1991

= 5, forventet inntekt er 26

Eierskap. Alternativet: integrasjon. governance structure. Nedstrøms integrasjon Leverandør eier mottaker forward integration

Financial distress vs economic distress

Eksamensoppgaven. side 30

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Econ november 2007 Helsevesen. Undervisning. Oppsummering

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Avlønning av ledere. 1. Bakgrunn. 2. Litt teori: Skjulte handlinger I. 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge. 4. Case Norsk Hydro

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet?

Coase: hvem som eier er irrelevant så lenge eierrettighetene er klart fordelt.

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

KULTUR? MAN STILLER LANGT STERKERE MED LITT KUNNSKAP OM AaFK, DERSOM MAN SKAL SELGE I ÅLESUND!

#Oppdatert 2016 Praktisk, strategisk bruk av immaterielle rettigheter

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

Vi bruker stadig mer tid på medier...

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Ledelse av samhandling

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Vi presenterer. Talent Management

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Utvikling av lover og forskrifter tallfesting av virkninger og bruk av økonomiske resonnementer.

Leseveiledning til forelesning 22.01

Ledelse av frivillige. Om medlemmer og frivillige som en ressurs

Liite 2 A. Sulautuvan Yhtiön nykyinen yhtiöjärjestys

Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet?

Seminaroppgavesett 3

Hvilken betydning har kontrakten for suksess i IT-prosjekter? Magne Jørgensen

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Insentiver i kunnskapsbedrifter

Tren deg til: Jobbintervju

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

norsk grammatikk bok C2FFB2EE7079E5C7671E474DBC1B7657 Norsk Grammatikk Bok

Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Personvernerklæring for Foreningen Grunnloven 112

Econ 2220 Asymmetrisk informasjon. Katinka Holtsmark

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Kapittel 7 Markedstilpasning

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Prosjektplanlegging i IT. Atle Spilde Lars Gunnar Lundestad

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke

Incentiver og styring

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn

Sam ser bort fra faste kostnader, men har en liten kostnad c per kunde. (a) Hvorfor er det rimelig å tro at Sam er risikonøytral?

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Rekruttering i medgang og motgang

Brukermakt i offentlig sektor

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk?

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Transkript:

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 4. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen

Kontraktsteori Fullstendige kontrakter Alle mulige fremtidige situasjoner beskrevet i kontrakten Ufullstendig kontrakt Det finnes uforutsette hendelser ikke tatt med i kontrakten I dag skal vi begynne på fullstendig kontrakt rammeverket 2

Prinsipal vs. agent Prinsipalen: den som gir oppdraget Agenten: den som utfører oppdraget Eksempler: lege og pasient bedriftseier og bedriftsleder lærer og student Prinsipalens problem: hvordan få oppdraget best mulig utført? Kvalitet og pris Agentens problem: hvordan oppnå god betaling uten for stor innsats? Penger, rykte, annen motivasjon 3

Adam Smith (1776) The directors of such [public] companies, however, being the managers rather of other people s money than of their own, it cannot well be expected, that they should watch over it with the same anxious vigilance with which the partners in a private copartnery frequently watch over their own. 4

3 kjennetegn på problemstilling Oppdraget gir et overskudd: Prinsipalen er villig til å betale agenten mer enn det koster agenten å utføre oppdraget Interessemotsetning mellom prinsipal og agent Prinsipalen vil ha varer av høy kvalitet, men for agenten er det billigere å lage lav kvalitet. Eieren lar lederen velge ut investeringsprosjekter. Lederen tenker delvis på eierens interesser, men også på egne ambisjoner, egen fremtidige karriere, osv. Skille mellom eierskap og kontroll Informasjonsskjevheter Ikke bare mangler noen viktig informasjon, men agenten vet mer enn prinsipalen Skult handling (kapittel 6) Skjult egenskap/type (kapittel 7) 5

Hva inneholder kontrakten? Kontrakten er en avtale om hva som skal skje mellom partene under ulike omstendigheter fremover. Det som er tatt med i kontrakten, må være observerbart. Altså: Antall enheter produsert observeres, men ikke innsatsen Eksempel 1: hvis 1 enhet levert, mottar agenten kr x_1; hvis 2 enheter levert, mottar agenten kr x_2; osv. Eksempel 2: Hvis mer enn y enheter levert, blir agenten forfremmet Vi kan ikke lenger basere oss på velferdsteorien, som forutsetter at alt er observerbart. 6

Stegene i situasjonen Prinsipalen bestemmer reglene for kontrakten Ikke kontraktsforhandlinger. Prinsipalen mangler viktig informasjon, men har forhandlingsmakten Agenten bestemmer om han vil akseptere kontrakten Agenten bestemmer innsats 7

Når er agenten bedre informert? Skjult handling Etter kontrakten er inngått Bare agenten har informasjon om sine handlinger etter kontraktsinngåelsen, og om omstendighetene rundt disse handlingene Skjult egenskap/type Før kontrakten er inngått Forsikringskunde som kjenner risiko for skade; lånekunde og risiko for betalingsproblemer 8

Skjult handling Trinn 1: Prinsipalen utformer kontrakten Trinn 2: Agenten velger om han skal akseptere kontrakten. Trinn 3: Agenten velger innsats, som prinsipalen ikke kan observere. Trinn 4: Prinsipalen betaler agenten i henhold til kontrakten, basert på noe hun kan observere. Eksempel: produksjon er et resultat dels av agentens innsats og dels av tilfeldigheter x = f(e, u) Verken innsatsen eller tilfeldighetene kan observeres. Likevel kan det være en sammenheng mellom innsats og produksjon: Jo høyere innsatsen er, jo mer sannsynlig er det at produksjonen er høy. 9

Skjult egenskap/type Trinn 1: Agenten får noe viktig informasjon som prinsipalen ikke har. Trinn 2: Prinsipalen utformer kontrakten. Ofte velger prinsipalen å legge frem flere kontrakter, en kontraktsmeny, som agenten kan velge blant. Trinn 3: Agenten velger en kontrakt, eller lar være. Vanligvis ingen handlinger etter valg av kontrakt Prinsipalen kan observere agentens ene handling, valg av kontrakt. Informasjonen agenten har, kan gjelde agentens motivasjon for å tegne kontrakt. Vanskelig informasjonsproblem å håndtere for prinsipalen Den typen agent som har mest lyst på å inngå en kontrakt, er den typen som prinsipalen har minst lyst å inngå kontrakt med Eksempel: Bilforsikring 10

Den optimale kontrakten Prinsipalen velger kontrakt hvordan? Tenk fremover resonner bakover. Hvordan vil agenten reagere på kontrakten? Kontrakten må utformes deretter. Kontrakten må oppfylle en del betingelser Deltagelse Insentiv 11

Deltagelsesbetingelse Det er frivillig å være med Kontrakten må være slik at agenten heller vil være med enn la være. Hva koster det agenten å være med? Det han kunne tjent andre steder: alternativkostnaden 12

Insentivbetingelse Kontrakten må være insentivforenlig Skjulte handlinger: agenten bestemmer innsatsen Kontrakten må utformes slik at agenten velger den ønskede innsatsen Men det kan igjen bety at den ønskede innsatsen er lavere enn uten informasjonsskjevheten Høyere lønn for høy produksjon enn for lav produksjon I tilfelle skjulte egenskaper: det er agenten som velger kontrakten (blant alle kontraktene i prinsipalens meny). Menyen må utformes slik at agenten velger den kontrakten som er tiltenkt agentens egenskaper Selv-seleksjon 13

Utslag av informasjonsskjevhetene (I) Insentivbetingelsen gjør at prinsipalen må tilpasse kontrakten til informasjonsproblemet redusere interessekonflikten gi agenten insentiver som samsvarer med prinsipalens interesser Men bare observerbar informasjon kan brukes Skjulte handlinger: agenten får større utbetaling ved høy produksjon enn ved lav produksjon, uansett hva faktisk innsats har vært Tilfeldigheter styrer utfallet Agenten blir utsatt for risiko Skjulte egenskaper: En forsikringskunde kan få lav premie, men bare mot å godta en egenandel ved skade Igjen: tilfeldigheter styrer utfallet Agenten blir utsatt for risiko 14

Utslag av informasjonsskjevhetene (II) Ofte normalt å tenke seg at prinsipalen tåler risiko bedre enn agenten: rik, stor Problematisk at den som tåler risiko best, likevel ender opp med å dele risikoen med den som tåler risiko dårligst Balansegang risiko-deling vs insentiver Er dette effektivt? Vurderingen må ta hensyn til at informasjonsproblemet begrenser aktørenes valg Nest-best effektivitet: Gitt de informasjonsproblemene som foreligger, vil dette likevel kunne være effektivt Også effektivitetsvurderingen må være insentivforenlig Hva gjør en bedrift? Maksimerer profitt? En bedrift består av ulike parter med ulike interesser 15