Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 1 av 37

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 1 av 37 KA Veg * * Støy/luftkvalit et Reservepost for å ivareta krav når det gjelder støy og luftkvalitet Trondheim kommune * Drift veg drift gsv Drift av gang-/sykkelveger langs fylkesveger drift veg Trondheim kommune Følge opp driftsnivået minst på dagens nivå for å sikre framkommelighet, sikkerhet og miljø * Funksjonsklasse vedlikehold vinterdrift Trondheim kommune Nivået på vedlikeholdet på fylkesveiene må økes Samarbeidsutvalget for Orkdalsregionen - Generelt bedret vedlikehold av eksisterende fylkesvegnett, med spesielt fokus på vintervedlikehold og hyppigere og mer asfaltering/reasfaltering * Det har i mange år vært slik at fylkeskommunen har krevd 50 % kommunal finansiering ved utbedring/opprusting av fylkesveger i vegfunksjonsklasse E. Videre har praksis vært atfylkeskommunen ikke har lagt fast dekke på veger med ÅDT (årsdøgntrafikk) under 250. Her har kommunen ved tidligere utbedringer kostet fast dekke (Folstadvegen og i Budal bla). Slike krav om medfinansiering fra kommunens side er problematisk fordi det har vært vanskelig å "time" kommunale bevilgninger opp mot fylkeskommunens gjennomføring av planlagte prosjekt. Fylkeskommunen har praktisert at de minst trafikkerte fylkesvegene, de såkalte E-veger, forutsettes det at kommunen skal betale en egenandel på 50 % ved legging av fast dekke. Dette har vært en praksis siden først på 1990-tallet. Så vidt vi kjenner til er dette en ordning som en ikke har i Nord-Trøndelag. I lys av den nye vegreformen der fylkeskommunen overtok ansvaret for fylkesvegnettet i 2010 er dette en merkelig bestemmelse. ber om at Sør- Trøndelag fylkeskommune revurderer denne bestemmelsen og tar et helhetlig ansvar også for disse fylkesvegene egenandel fast dekke Fylkeskommunen har praktisert at på de minst trafikkerte fylkesvegene, de såkalte E-veger, forutsettes det at kommunen skal betale en egenandel på 50 % ved legging av fast dekke. Dette har vært en praksis siden først på 1990-tallet. Så vidt vi kjenner til er dette en ordning som en ikke har i Nord-Trøndelag. I lys av den nye vegreformen der fylkeskommunen overtok ansvaret for fylkesvegnettet i 2010 er dette en merkelig bestemmelse. ber om at Sør- Trøndelag fylkeskommune revurderer denne bestemmelsen og tar et helhetlig ansvar også for disse fylkesvegene. * Trafikksikkerhet * 3. Når det gjelder trafikksikkerhet vises det til Ørland kommunens vedtatte Trafikksikkerhetsplan. Ørland kommune Topografien i Roan kommune medfører at store deler av vegnettet i Roan har bratte skråninger og skjæringer. Det er en utfordring å få til en utformin av vegnettet med tilstrekkelig passiv sikkerhet ved utforkjøringer. Et godt utformet og innfestet rekkverk er av stor betydning. Trafikksikkerhetsaspektet må vies tilstrekkelig oppmerksomhet der en i størst mulig grad må skille myke fra harde trafikanter. Bjugn kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 2 av 37 Trondheim kommune mener at fokuset på trafikksikkerhet og spesifikt i forhold til å redusere antall alvorlige ulykker, må økes. Trafikksikkerhet som tema er behandlet relativt enkelt i utkastet, blant annet mangler en oversikt over ulykkespunkter på fylkesvegnettet i Sør- Trøndelag, samt en beskrivelse av utfordringene som er knyttet til å redusere ulykkesomfanget i tråd med nullvisjonen. Trondheim kommune vil i løpet av vinteren 2013 behandle en ny trafikksikkerhetsplan som skal gjelde for en femårs periode. Planen inneholder en oversikt over innspilte problempunkt og problemstrekninger på alle veger, inkludert fylkesveger, innenfor kommunen. Det forutsettes at Sør- Trøndelag fylkeskommune tar disse innspillene opp til vurdering i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet for Transportplanen for Sør- Trøndelag aksjon skoleveg Dolmøya Ferdigstille Malvik Trondheim kommune Økte rammer til trafikksikkerhetstilak Malvik kommune I tillegg understrekes behovet for satsing innenfor følgende områder, som ikke inngår i Miljøpakken: Aksjon skolevegmidler - Årlige søknader og prioriteringslister Trondheim kommune Av helt spesielle trafikksikkerhetselement å nevne, er eksisterende veinett over Dolmøya med flere registrerte vogntogvelt og alvorlige ulykker med personskader (også dødsulykke), her bør snarest 2 skarpe svinger rettes opp uavhengig av om «rett frem løsningen» i Dolmsundet nå etableres. Fortsatt vil tungtrafikk gå på denne strekningen fra lakseslakteriet til Lerøy Midnor på Dolmøya. I disse uoversiktlige svingene slippes skolebarn av/ på buss i forbindelse med skoleskyss. Trafikksikkerhetsprosjekter, utenom Trondheim, som allerede er inne på FVP 2012-2015 og ferdigregulert, må ferdigstilles og kvitteres ut. Samarbeidsutvalget for Orkdalsregionen Trafikkbildet i Malvik preges av sterkt trafikkerte gjennomgangsårer. I første rekke E6, men også Fv. 950 (gamle E6). I Trafikksikkerhetsplanen for Malvik 2011-14 vises det til at det har vært flest registrerte trafikkulykker på fylkesvegene, dernest på E6. Trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegene i Malvik er derfor en vesentlig utfordring i transportplanen. Tiltakene vil i første rekke være satsning på gang- og sykkelveger, kryssløsninger og utbedring av bredde/kurvatur. Det vises til tiltakene som er skissert i trafikksikkerhetsplanen. Malvik kommune Akseltrykk * Det er viktig at vegene gis en standard slik at akseltrykket kan økes til 10 tonn slik at en kan utnytte kapasiteten på kjøretøyet. Dette har stor betydning ved melk- og kraftfôrleveranse Det er viktig at vegene gis en standard slik at akseltrykket kan økes til 10 tonn slik at en kan utnytte kapasiteten på kjøretøyet. Dette har stor betydning ved melk- og kraftfôrleveranse. Vei: 1.Ved større vedlikehold bør fylkesveiene samtidig oppgraderes, og da særlig for 10-tonns akseltrykk der nåværende bæreevne ikke er tilstrekkelig. Manglende bæreevne på veiene må ikke være til et hinder for næringstransport og næringsetableringer. Ørland kommune Bruer * Forsterking diverse bruer; jfr egen konsulentrapport (Aas Jakobsen) Trondheim kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 3 av 37 Fast forbindelse Flakk-Rørvik Det pågående Fjordkryssingsprosjekt Ferjefri E39 har fått fram teknologi og kompetanse slik at en har kommet fram med konkrete løsninger for store fjordkryssinger. støtter arbeidet som Rissa Utvikling har lansert, med bru over Trondheimsfjorden. Kommunen ber om at fylkeskommunen tar opp den type innspill i regional transportplan slik at dette kan bli en framtidig løsning for ferjestrekningen Flakk-Rørvik Det pågående Fjordkryssingsprosjekt Ferjefri E39 har fått fram teknologi og kompetanse slik at en har kommet fram med konkrete løsninger for store fjordkryssinger. støtter arbeidet som Rissa Utvikling har lansert, med bru over Trondheimsfjorden. Kommunen ber om at fylkeskommunen tar opp den type innspill i regional transportplan slik at dette kan bli en framtidig løsning for ferjestrekningen Flakk-Rørvik. Garten- Storfosna over Stjørnfjorden Fylkesveisambandet Garten - Storfosna: Ørland kommune ber om at Sør-Trøndelag fylkeskommune realiserer tunnelprosjektet i planperioden. Ørland kommune Fast forbindelse over Stjørnfjorden, enten bru eller tunell, og en ny veiforbindelse fra Botngård over Skavdal og til grensa mellom Bjugn og Ørland ved Kalvå der bru/tunell vil gå fra/komme til. Bruforbindelse over Åfjordstrømmen og bru/tunell over Stjørnfjorden må følges av tidsmessig veiforbindelse til/fra og mellom disse fjordkryssingene på strekningen Årnes til Rissa langs kysten der folket på Fosen bor, der klimaet gjør vintervedlikeholdet mye billigere enn i indre deler av Fosen og der veien kan strekke seg uten stor høydeforskjell noe som gir billigere transportkostnader og dermed en klimagevinst med mindre CO2 utslipp. Selnes (Åfjord)- Tiltrem (Bjugn) Bjugn kommune Bruforbindelse mellom Selnes i Åfjord og Tiltrem i Bjugn Åfjordsstraum en Bjugn kommune Bru over Åfjordsstraumen har vært med i kommunens kommuneplan siden 1995. Prosjektet har fått ny aktualitet etter lokalisering av kampflybase på Ørland samt etablering av Marine Harvest i Bjugn. Kommunen støtter fullt ut planene og tankene som Bjugn kommune har formulert og at prosjektet inngår i en framtidig kystveg. Flaskehals Dolmøya Dolmøya sanering svinger (utforkjøringer) Generelt Fylkesvegnettet må dekke kommunens og regionens behov for transport og fremme utvikling i kommunen og regionen. Så langt kan vi registrer at det er langt igjen for å nå dette målet. Tydal kommune og Neadalen har kun fylkesveg 705 som transportsystem. Det er ca. 90 km til nærmeste jernbane, flyplass og havn. Dette betinger at kollektivtilbudet må dekkes på fylkesvegen i større grad enn for de fleste andre kommunene i fylket. Fylkesveg 705 blir således meget viktig for all transport og kravene til vegens standard må derved økes. Som vi opplever det i dag er det konstatert et løpende og omfattende forfall på vegnettet. se egen liste Vættastrømm en bru Tydal kommune Det er en rekke flaskehalser i form av uoversiktlige svinger, bakketopper, farlige møtepunkter (på grunn av smal veg) og kryss. Det vises til egen liste om dette basert på en gjennomgang i kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Vættastrømmen bru

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 4 av 37 Flomsikring overvannssyst em Snillfjord kommune vil også sette fokus på at overvannssystem langs veg i større grad må dimensjoneres for å ta unna flomvann. Gjenfrysing av stikkrenner og vassdrag med påfølgende mildvær og store nedbørmengder har flere vintre de siste årene medført oversvømmelse og innsnevringer på vegnettet. Snillfjord kommune Omkjøring * Generelt er det mange grendesamfunn som kan bli rammet ved større naturskade. Av større manglende omkjøringsmuligheter er det 2 strekninger som en vil påpeke er kritisk: Roan - FV715 Å få realisert permanent omkjøringsveg fra Roan til FV-715 som kan åpnes for allmenn ferdsel. Mulighetsrommet for dette har blitt betydelig større i samband med den planlagte utbyggingen av Roan vindkraftverk. Oppgradering * Fylkesvegnettet har generelt for lav standard både i forhold til dagens krav og framtidige behov. Dette gjelder både nødvendige forsterkninger og legging av fast dekke. Det må utformes en politikk slik at fast dekke blir standard på alle fylkesveger. Det å få hevet standarden har stor betydning spesielt for næringslivet og er viktig for å skape en generell positiv utvikling i kommunene Planutvalget vil påpeke at det generelt er for dårlig standard på flere fylkesveger. Rammene til investering må økes, og arbeid for å få økt de totale rammene til veisektoren må prioriteres. Fra påpekes først og fremst følgende punkter til videre arbeid med planen: Vei: 1.Ved større vedlikehold bør fylkesveiene samtidig oppgraderes, og da særlig for 10-tonns akseltrykk der nåværende bæreevne ikke er tilstrekkelig. Manglende bæreevne på veiene må ikke være til et hinder for næringstransport og næringsetableringer. fylkeskommun ale vegstrekninger Stjørna-Rissa Stjørna - Ørland/Bjugn Ørland kommune Kommunen opplever behov for utbedringer på flere fylkeskommunale vegstrekninger. Det vises til kommunens høringsuttalelse til Fylkesvegplanen for informasjon rundt hvilke vegstrekninger dette gjelder. Høringsuttalelsen ble gitt i høsten 2009, se vedlegg 1. Melhus kommune Stjørnaområdet har en svært ugunstig situasjon mht. trafikkforhold. Ber om at tar initiativ til bedre løsninger av kommunikasjonen mellom Stjørna og Rissa, og mot Ørland/Bjugn, i påvente av eventuell Stjørnfjordbru over Fevåg Ottersbo må det tas initiativ til forbedret adkomst utover langs fjorden på begge sider. Rassikring Fosen Enkelte vegstrekninger på Fosen er registrert blant de mest rasutsatte områder i den statlige skredsikringsplanen. I den forbindelse er det ønskelig at nødvendige tiltak ses i en større sammenheng gjerne med ulike alternativ slik at tiltakene kan inngå som et ledd i et større prosjekt for «Kystvei». Fosen regionråd Rekkverk * Fylkesveger med dårlige rekkverk må oppgraderes Skaun kommune Sikt se egen liste Det er en rekke flaskehalser i form av uoversiktlige svinger, bakketopper, farlige møtepunkter (på grunn av smal veg) og kryss. Det er potensielle ulykkespunkter. Det vises til egen liste om dette basert på en gjennomgang i kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Skilting * Fylkesveger bør primært oppgraderes til forkjørsveg der det ikke er gjort og det er naturlig. Skaun kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 5 av 37 Smal Holtålen meldal sentrum Rissa Skilting til kommunesent rene Storås Svorkmo stokkøya, Harbak Generelt er mange skilt falmet og uleselig og bør derfor skiftes ut. Hva gjelder skilting, så bør det være et mål at det skiltes til kommunesentrene. Dette er ikke fullført pr i dag. Holtålen Senterparti Generelt bør det være skiltet til alle kommunesentre langs hovedveiene i fylket, det er dessverre ikke tilfelle i Holtålen. Kommunesenteret Ålen bør det skiltes til både fra nord og sør. Gudbrand Rognes Kommunen ber om skilting som leder tungtraflkken mot sikrere veger. Det er til eksempel mangelfull skilting på Svorkmo, Storås og i Meldal sentrum. Meldal kommune Generelt er mange skilt falmet og uleselig og bør derfor skiftes ut Kommunen ønsker at vegeier tar en grundig gjennomgang med viltansvarlig/trafikksikkerhetsutvalget i for å vurdere behov for skilting av steder der det erfaringsmessig er gjentakende viltpåkjørsler Hva gjelder skilting, så bør det være et mål at det skiltes til kommunesentrene. Dette er ikke fullført per i dag. Holtålen kommune ordfører Kommunen ber om skilting som leder tungtraflkken mot sikrere veger. Det er til eksempel mangelfull skilting på Svorkmo, Storås og i Meldal sentrum. Meldal kommune Kommunen ber om skilting som leder tungtraflkken mot sikrere veger. Det er til eksempel mangelfull skilting på Svorkmo, Storås og i Meldal sentrum. Meldal kommune 3. Generelt fylkesvegene på Stokkøya og Harbak Store prosjekter * Når det gjelder behovsvurderinger og større samferdselstiltak, vil Trondheim kommune framheve to viktige utgangspunkt for prioriteringer; Miljøpakken for transport i Trondheim og Trondheimsregionens samferdselspolitiske dokument. Bomstasjon Leistad E6 Sør fjordkryssinger Fosenveg Trondheim kommune Fjerning av bomstasjon på Leistad Malvik kommune E 6 sør må i NTP sikres fullfinansiering for utbygging i et helhetlig og effektivt løp, og etter livsløpskontrakter. Ørland kommune Det pågående Fjordkryssingsprosjekt Ferjefri E39 har fått fram teknologi og kompetanse slik at en har kommet fram med konkrete løsninger for store fjordkryssinger. Fosen Regionråd støtter arbeidet som Rissa Utvikling har lansert, med bru over Trondheimsfjorden. Vi ber om at fylkeskommunen tar opp den type innspill i regional transportplan slik at dette kan bli en framtidig løsning for ferjestrekningen Flakk-Rørvik. Fosen regionråd Det vedtatte og godkjente Fosenvegprosjektet "Ei tim te by n" må realiseres innenfor vedtatt ramme og utbyggingstakt Fosen regionråd

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 6 av 37 Kystriksvei I forbindelse med en ønsket kystriksvei langs kystregionen, ønsker Orkdalsregionen at fylkeskommunen starter kartlegging av en trase som fører til en tverrforbindelse mellom Snillfjord (Fv 714) og Agdenes (Fv 710) og som kan være en del av en helhetlig kystriksvei gjennom Fosen og ned til Møre. Dette innebærer å satse på en tunnel under Trondheimsfjordne mellom Agdenes og Fosenhalvøya, fergeforbindelse mellom Hitra og Aure og ny veiforbindelse mellom Skorilla og Krokstadøre i Snillfjord kommune Kystriksveien kystvei Leksvik- Botngård- Åfjord Samarbeidsutvalget for Orkdalsregionen Realisering av Kystriksveien Agdenes Krokstadøra Kyrksæterøra Snillfjord kommune I lys av den positive utviklingen som er i kystregionen bør det startes planlegging av en «Kystvei» for å knytte Kysten sammen som en felles «Bo- og arbeidsregion». For Fosen sin del bør dette bla innbefatte de omtalte prosjektene «bru over Åfjordsstraumen» samt «veg mellom Osen og Jøssund». Fosen regionråd Fosen bør bedre knyttes sammen til et felles bo- og arbeidsmarked. Utfordringer knyttet til dette er dagens lange avstander. Det bør derfor utredes muligheten for helhetlig vei mellom kommunesentrene på Fosen. Aksen; Leksvik Vanvik Stadsbygd Rissa Fevåg Fjordkryssing av Stjørnfjorden Botngård Lysøysund Åfjord må sees på som løsningen på dette. En slik realisering vil kunne gjøre at nær 25 000 Fosninger vil kommet langt nærmere hverandre og styrket samfunnsutviklingen. Kommunikasjon, skole, helse, kultur, idrett, flystasjon og ikke minst nærings og arbeidsmarkedet ville med dette bli bedret og mer robust for framtida. Tre bruer (Trondheimsfjorden Stjørnfjorden Åfjordstrømmen) bil føre til at trafikken vil gå gjennom Fosen ikke, som nå, til og fra Fosen. Terminal Malvik Ny veg Osen- Jøssund (Levika) Ytre kystvei Bussoppstilling splass Orkanger Hurtigbåttermi nal Medvirkning Malvik kommune berøres sterkt av pågående regionale prosjekter i regi av Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Dette gjelder utbygging av E6 til 4-felts motorveg, utbygging av tospors jernbane Trondheim- Stjørdal og lokalisering av nytt logistikknutepunkt. Disse prosjekter er sentrale prosjekter for Nasjonal Transportplan som skal behandles i Stortinget våren 2013. Prosjektene er til dels grundig behandlet både i kommunen, Trondheimsregionen og i fylkeskommunen. For Malvik er det svært viktig at Sør-Trøndelag Fylkeskommune står bak de synspunkter kommunen og regionen tidligere har fremmet, og poengterer dette med tyngde gjennom hele planprosessene. Malvik kommune Ny veg Osen-Jøssund (Levika). Osen kommune Det bør etableres en ytre kystvei som binder kommunene Åfjord, Bjugn, Agdenes, Hitra/Frøya og Ørland tettere sammen. Ørland kommune - Orkdal har tidligere gitt signaler på at vi ønsker bussoppstillingsplassen på Orkanger flyttet vekk fra boligområdene om dette blir ivaretatt framgår ikke av de oversendte dokumentene. I forbindelse med etablering av ny hurtigbåtterminal i Trondheim må det etableres et bussrutetilbud som korresponderer med øvrig rutenett i Trondheim. Fosen regionråd Sentrumsterminalene og havneterminalene må også omfattes av overnevnte. ( Det presiseres at før bygging av ny hurtigbåtterminal på Brattøra, må det oppnevnes en brukerrepresentant fra de funksjonshemmedes organisasjoner før prosjektet starter). FFO Sør-Trøndelag

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 7 av 37 Rissa Trondheim Sentralstasjon Det er viktig å få etablert moderne trafikkterminaler i, spesielt for Rissa og Stadsbygd sentrum men også for Hasselvika sentrum ifm hurtigbåtanløp her. Det er også av avgjørende betydning å tilrettelegge for gode parkeringsmuligheter i tilknytning til trafikkterminalene. I tillegg til knutepunktet rundt Prinsenkrysset er Trondheim Sentralstasjon Trondheims viktigste knutepunkt. Integrasjon av hurtigbåttrafikken og den pågående etablering av nye arbeidsplasser og reisemål rundt Sentralstasjonen underbygger dette ytterligere. Trondheim S sin økte betydning som knutepunkt bør også få konsekvenser for det lokale busstilbudet. Som hovedmønster bør det betjene Trondheim S. Selv om en slik prioritering vil gi færre ruter over Bakke bro, vil bussbetjeningen av Trondheim sentrum fortsatt være god. Hovedbegrunnelsen for etableringen av Trondheim S, var da også kombinasjonen av god sammenknytning av kollektivsystemet (buss, bane, båt) og gjennomkjøring av Trondheim sentrum. NSB Tunnell * Positivt at Hitratunnelen, Perviktunnelen, Storvasshammertunnelen og Berdalstunnelen er foreslått tatt inn som tunneler med oppgraderingsbehov Snillfjord kommune Frøya tunnelen Frøya tunnelen, Fv137. **** Hitratunnelen Hitratunnelen, FV60. **** Perviktunnele n Storvasshamm ertunnelen Perviktunnelen, FV650. **. Samband ved ulykker Storvasshammertunnelen, FV60. ** Vegdekke * 2.Der det legges fast dekke må det tilstrebes at vegbredde ikke reduseres og med stabile vegskuldre slik at trafikksikkerheten ivaretas. Ørland kommune Alle fylkesveger bør ha fast dekke. Skaun kommune Det er spesielt de grusvegene som har dårlig bæreevne og teleskade som omfattes av periodisk dårlig dekke. Fast dekke på alle fylkesveier. Her bør det utbedres et fastdekkeprogram hvor statlige myndigheter er med på å ta et løft Samarbeidsutvalget for Orkdalsregionen Fylkesvegnettet har generelt for lav standard både i forhold til dagens krav og framtidige behov. Dette gjelder både nødvendige forsterkninger og legging av fast dekke. Det må utformes en politikk slik at fast dekke blir standard på alle fylkesveger. Det å få hevet standarden har stor betydning spesielt for næringslivet og er viktig for å skape en generell positiv utvikling i kommunene. Sett i lys av den nye «vegreformen» må fylkeskommunen ta et helhetlig ansvar for alle fylkesveier. Alle fylkesveger Fosen regionråd I planperioden bør man ha som mål at alle fylkesveier får fast dekke! Holtålen Senterparti I planperioden bør man ha som mål at alle fylkesveier får fast dekke. Holtålen kommune ordfører Fast dekke på alle fylkesveier. Hemne kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 8 av 37? Omlegging Skorild- Krogstadøra I forbindelse med ønsket kystriksvei langs kystregionen, ønsker vi at det kartlegges og planlegges en trase som fører til en tverrforbindelse mellom Snillfjord og Agdenes, og at det legges ny vei mellom Skorild og Krokstadøra i Snillfjord kommune. Store prosjekter E 39 * Trafikksikkerhet Tverrforbindel se Snillfjord- Agdenes Forve bru Hemne kommune I forbindelse med ønsket kystriksvei langs kystregionen, ønsker vi at det kartlegges og planlegges en trase som fører til en tverrforbindelse mellom Snillfjord og Agdenes, og at det legges ny vei mellom Skorild og Krokstadøra i Snillfjord kommune. Hemne kommune Prioritering av trafikksikringstiltak. 2. Forve bru, Orkdal? mill kr E39 Bruer Forve bru Problematikk og utfordringer i forbindelse med Forve bru. Smal bru uten fortau og sykkelbane, farlig for myke trafikanter og derfor også uegnet som skolevei. Brua ender opp i et uoversiktlig kryss på vestsida og den har vært tema for trafikksikkerhet i mange tiår. Brua vil fortsatt være et trafikkproblem selv etter at trafikken fra E39 blir lagt om. Flaskehals Forve bru Forve bru/v Fannrem, gjøres om til fylkesveg i planperioden. Kryss Oppgradering kryss E39 og Fv 462 Kryss E39 og Fv 65 Rundkjøring Shell- Tiltaksveien Europris Kryss Orkanger/ Agdenes Harangen- Gjølme Harangenrundkjøring Bårdshaug Orkladal Næringsforening kryss E39 og Fv 462 Orkladal Næringsforening Kryss E39 og Fv 65 Orkladal Næringsforening Nåværende fv 710/framtidig E39 fra rundkjøringa ved Shell over Bårdshaugbrua, til og med rundkjøringa/krysset Tiltaksveien ved Europris.(Strekningen er også nevnt i miljøpakken) Strekningen har 4 rundkjøringer, samt ei bru uten gang og sykkelbane. Når trafikken fra E39 blir ført gjennom denne strekningen og mest trolig havneveien blir stengt for tungtrafikk vil dette bli en flaskehals for biltrafikken og en uholdbar strekning for gående og syklende. Kryss Orkanger/ Agdenes Orkladal Næringsforening Sikre fremdrift av neste etappe: harangen-gjølme Orkladal Næringsforening Prioriterte fylkesveier: ny E39: Sikre fremdrift av etappen fra Harangen helt til rundkjøringa ved Shellstasjonen på Bårdshaug Samarbeidsutvalget for Orkdalsregionen Store prosjekter Forve bru Selv om denne transportplanen omhandler utfordringen knyttet fylkeskommunens ansvarsområde, vil kommunen peke på de utfordringene som er knyttet til E39, både der vegen går i dag og til ny trase langs Fv. 714 og Fv. 710. Forve bru og krysset mellom dagens E39 og Fv. 65 og Fv. 462 er en utfordring i forhold til alle prioriteringsområdene i høringsutkastet, men må særlig vurderes i forhold til sikkerhet, framkommelighet, tilgjengelighet, klima og miljø og regionale transportbehov. Harangen- Gjølme Trondheimsregionens samferdselspolitiske dokument: E39 Harangen - Gjølme må realiseres for å oppnå sammenhengende vegstandard fra Trondheimsregionen mot vest Trondheim kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 9 av 37 E6 Store prosjekter * Utbygging av E6 til 4-felts motorveg gjennom Malvik. Jaktøyen- Oppland grense KVU mv Malvik kommune Trondheimsregionens samferdselspolitiske dokument: E6 Jaktøyen - Oppland grense og rv3 er hovedårene til Østlandet/Europa og må styrkes gjennom prioritering av ny E6 gjennom Melhus/ realisering av "Trondheimsvegen" -prosjektet Trondheim kommune Trondheimsregionens viser til tidligere uttalelse til planprogrammet datert 02.11.2012, spesielt påpekingen av at det i Regional transportplan ikke ble tatt opp tilstrekkelig en samlet gjennomgang og strategiske prioritering av de ulike KVU-ene som er framlagt. For eksempel prioritering mellom bane og veg og en samlet prioritering av tiltak på E6 gjennom fylkene. Jfr. at det nå er framlagt KVU både for strekningen Trondheim-Steinkjer og Melhus-Oppland som så langt ikke er vurdert i sammenheng. Videre at vi påpekte at bytransport er lite omtalt i foreliggende utredninger i regional transportplan. Det er uheldig at transportplan for Sør-Trøndelag del 1 Utfordringer etter det vi kan se ikke omtaler stamveger/riksveger og heller ikke i nevneverdig grad jernbanens plass i det totale transporttilbudet. Malvik Tonstad- Jaktøyen E6 Sør Flaskehals Sandmoen- Klett Fv 1 Flaskehals Sundet - Vingsand Smal Sundet- Vingsand. Fv 11 Akseltrykk Roan S til Utro XKV Trondheimsregionen Malvik kommune berøres sterkt av pågående regionale prosjekter i regi av Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Dette gjelder utbygging av E6 til 4-felts motorveg, utbygging av tospors jernbane Trondheim- Stjørdal og lokalisering av nytt logistikknutepunkt. Disse prosjekter er sentrale prosjekter for Nasjonal Transportplan som skal behandles i Stortinget våren 2013. Prosjektene er til dels grundig behandlet både i kommunen, Trondheimsregionen og i fylkeskommunen. For Malvik er det svært viktig at Sør-Trøndelag Fylkeskommune står bak de synspunkter kommunen og regionen tidligere har fremmet, og poengterer dette med tyngde gjennom hele planprosessene. Malvik kommune Trondheimsregionens samferdselspolitiske dokument: Et hovedkrav fra Trondheimsregionen til NTP 2014-23 er at nødvendig statlig medfinansiering av E6-sør Tonstad - Jaktøyen skal inn i første 4-årsperiode i NTP 2014-23. Trondheim kommune E 6 Sør (Sandmoen-klett) er en beklagelig flaskehals uten 4-felt fra Klett Orkladal Næringsforening En hovedutfordring er Fv 1 Sundet-Vingsand på strekningene HP km: 3,291-3,435 (Nessaodden), HP km: 4,412-4,437 (Høvika) og HP km: 4,500-4,544 (Høvika). Osen kommune Det er utfordringer med vegbredden på Fv 1 Sundet-Vingsand. Osen kommune er klassifisert som BkT8. Bedriftsetableringer Krifofisk AS, Nilsen hønseri as, Roan maskin AS, Roan Vest samdrift DA har gitt økt tungtransport på strekningen som belaster vegen sterkt. Ingen vegstrekninger forøvrig i kommunen med akseltrykk begrensing er som skaper problemer. Rekkverk Berfjorden I området rundt Berfjorden der det er avdekket svikt i innfestingen av rekkverk. Vegdekke Roan til Skaret Utfordringer på FV-11 fra Roan til Skaret der det vil bli økt tungtransport til/fra Roan havn.

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 10 av 37 Fv 133 Akseltrykk Mælan X718 Råkstad snuplass Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: 10 Heving av bruksklasse fram til Råkvåg sentrum Flaskehals Mælan bru Mælan bru (fv 133): kan passere kun en bil i gangen Rassikring Mælan til Ramsvik kirke Sikt Mælan til Råkstad Smal Mælan til Råkstad Fv 133: strekningen fra Mælan til Ramsvik kirke ved Kleiva. Her har det vært flere steinsprang/mindre ras Det er generelt dårlig sikt på fv 133 fra Mælan til Råkstad, særlig ved Ramsvik kirke. Fv133 fra Mælan til Råkstad. Parsell ved Ramsvik kirke. Kurve med svært dårlig sikt. Det har vært flere utforkjøringer her. Det er også avkjørsler ved/i kurven som er meget lite trafikksikre. Vegdekke Mælan X718 Råkstad snuplass Råk XF133 Råkvåg V Fv 14 Bruer Kråkfjordstrø mmen Omkjøring Straum og Einarsdalen Berfjorden og Roan - Reppkleiv Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Smal bro Trafikkeres daglig av skolebarn på veg til og fra Sør-Roan skole Smal bro Manglende omkjøringsmuligheter er et hovedproblem for vegnettet i Roan. Spesielt sårbart for Roan vil være stengning av FV-14 i Berfjorden eller på strekningen Roan til Reppkleiv. Vegen rundt Berfjorden er spesielt rasutsatt. Vegen over åsene fra Roan til Sumstad har flere stigninger som skaper problemer for tungtrafikken. Det er også skjæringer som er rasutsatt. Alternative veger ut fra Roan fram til Reppkleiv finnes ikke per i dag. Vegsperringer har betydelige samfunnsmessige konsekvenser og kan ha konsekvenser for liv og helse f.eks ved brann og større ulykker. De siste årene har det vært mange episoder med stengt veg hovedsakelig pga. utenlandske trailere med slaktelaks. Slaktemengden ved Kråkøy slakteri AS er doblet fra høsten 2012. Rassikring Berfjorden Området peker seg ut om særlig utsatt. Det foreligger risikoen for at vegen kan rase ut ved Hundstien der den er murt og boltet til fjellet. Det er stor risiko for steinsprang og ras på flere strekninger langs Berfjorden der det er høye skjæringer og halvtunneller. Roan-Sumstad Det er også hyppige steinsprang på deler av FV-14 på strekningen Roan- Sumstad spesielt gjelder dette to steder i Hellfjorden og ved trafostasjonen ved Straum. Rekkverk Berfjorden I området rundt Berfjorden der det er avdekket svikt i innfestingen av rekkverk. Roan til Sumstad Fv-14 over åsene fra Roan til Sumstad har stigninger som er utfordrende og fordrer godt vintervedlikehold og rikelig med strøing. Vegen er smal og har bratte skjæringer og skråninger. Utforkjøringer vil i de fleste tilfeller kunne ende fatalt. Et skikkelig rekkverk som er godt innfestet og av tilstrekkelig kvalitet er av stor betydning på denne strekningen.

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 11 av 37 Smal hele vegen Det er betydelig og økt omfang av tungtransport på FV-14 i samband med økt aktivitet på Kråkøy slakteri AS, oppstart av ryggseiproduksjon ved Krifo- Fisk AS og økt produksjon og omsetning ved Nilsen hønseri AS. Vegdekke Straum til Reppkleiv Fv 140 Vegdekke Fevåg X718 Fevåg kai Fv 141 Vegdekke Vestre Naust X717 Kvithyll Problemer med telehiv. Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Fv 142 Akseltrykk Flyta bru Flyta bru (fv 142): for lavt akseltrykk samt kan kun passere en bil i gangen Flyta X715 Reinsklosteret X717 Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: 10 Nødvendig dersom omkjøringsveg ifm utbedring av fv 717 Skardet Flaskehals Flyta bru Flyta bru (fv 142): for lavt akseltrykk samt kan kun passere en bil i gangen Kulvert ved Berg Kulvert ved Berg (fv 142): Smal, kan kun passere en bil i gangen Sikt Spela Fv 142 ved Spela og ved Sjøli/Sjølilia. På begge disse stedene er sideterrenget sikthinder i kurve. Sjøli/Sjølilia Vegdekke Flyta X715 Reinsklosteret X717 Fv 146 Akseltrykk Foss X715 Bestvoll X718 Rassikring Foss Bestvold Foss bru til Solem. Vegdekke Foss X715 Bestvoll X718 Fv 147 Vegdekke Tjønnbakken X715 Denstad XF196 Fv 142 ved Spela og ved Sjøli/Sjølilia. På begge disse stedene er sideterrenget sikthinder i kurve. Dagens dekke: Grus, asfalt fra Rokseth til Reinskloster. Ønsket dekke: Asfalt. Må ses i sammenheng med evt. omkjøring ifm utbedring av fv 717 Skardet Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: 10 Nødvendig pga industrivirksomhet i området (steinbrudd) Fv 146 Foss Bestvold behøver sikring ift pågående erosjon nedstrøms Foss bru. Videre er det nødvendig å kartlegge og evt. iverksette tiltak for kvikkleiresikring på strekningen Foss bru til Solem. Fv 146 Foss Bestvold behøver sikring ift pågående erosjon nedstrøms Foss bru. Videre er det nødvendig å kartlegge og evt. iverksette tiltak for kvikkleiresikring på strekningen Foss bru til Solem. Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 12 av 37 Fv 15 Smal Bessaker havn krysset Fv 715 /Bessakerkryss et vil oppleve økt trafikk i samband med næringsetablering ved Bessaker havn og nærings park Fv 151 Flaskehals Enebakk bru Enebakk bru (fv 151): for smal Vegdekke Sæter bru Einbakken X715 Kvitland Kvitland Seter X715 Fv 155 Vegdekke Stoen X720 N-Tr/Kråkmo Fv 172 Oppgradering Meland - Sterten Fv 185 Vegdekke N-Tr/Kvernsjø Valså N X717 Fv 186 Vegdekke Mo X715 Hermstad XF195 Fv 191 Vegdekke Stadsbygd X717 Dalen X717 Fv 196 Rassikring Mo Hermstad ved Myrvang Fv 199 Akseltrykk Prestelv X717 Rødberg XKv Smal Vegdekke Rødberg XKv Rødberg kai Prestelva til Rødberg kai Prestelv X717 Rødberg XKv Rødberg XKv Rødberg kai Fv 201 Akseltrykk Bliksås N XF201 Ersland XF195 Sæter bru (fv 151): for smal Dagens dekke: Grus. Ønsket dekke: Asfalt Dagens dekke: Grus. Ønsket dekke: Asfalt Dagens dekke: Asfalt. Fylkesvegene må generelt opprustes. Som førsteprioritet har vi fv 172 Meland - Sterten til kommuneveg 18, og fv 275 Kaldklovkrysset Coop Orkla Mølnbukt, med forsterkning og fast dekke. Agdenes kommune Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Dagens dekke: Asfalt. Nytt asfaltdekke i 2011 Dagens dekke: Asfalt. Dårlig asfaltdekke Fv 196 Mo Hermstad ved Myrvang. Her er det en alvorlig utglidning av vegbanen som må følges opp og utbedres. Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: 10 Nødvendig pga industrivirksomhet i området (Stadsbygd båtsenter bl.a.) Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: 10 Nødvendig pga industrivirksomhet i området (Stadsbygd båtsenter bl.a.) Fv 199 Prestelva til Rødberg kai: Vegen er for smal, industriaktivitet krever etter hvert kjøretøy med større bredde enn før. Dagens dekke: Grus. Ønsket dekke: Asfalt Dagens dekke: Grus. Ønsket dekke: Asfalt Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: Nødvendig fra Bliksås Valså pga industrivirksomhet (steinbrudd)

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 13 av 37 Bradden X717 Valså S X717 Dagens bruksklasse sommer: 8 Ønsket bruksklasse: 10 Nødvendig fra Bliksås Valså pga industrivirksomhet (steinbrudd) Sikt Helset Fv 201 stedvis dårlig sikt, særlig over Helset og ved Lillehagen Vegdekke Lillehagen Bliksås N XF201 Ersland XF195 Bliksås S XF201 Grønningen X717 Bradden X717 Valså S X717 Fv 23 Rassikring Morken- Revsnes Fv 201 stedvis dårlig sikt, særlig over Helset og ved Lillehagen Dagens dekke: Grus. Ønsket dekke: Asfalt Dagens dekke: Grus. Ønsket dekke: Asfalt Dagens dekke: Grus, flekkvis asfalt. Ønsket dekke: Asfalt Eksisterende asfaltdekke er dårlig FV 723 på strekningen Morken-Revsnes er registrert som det mest rasutsatte området i den statlige skredsikringsplanen. I den forbindelse er det ønskelig at nødvendige tiltak ses i en større sammenheng gjerne med ulike alternativ slik at tiltakene kan inngå som et ledd i et større kystvegprosjekt. Fv 231 Flaskehals Balsnes Fremkommelighet: På FV 231 bør brua ved Balsnes bli utvidet til framtidig å ha to kjørefelt Oppgradering Vestråttkrysse t - Ottersbo pukkverk Ørland kommune Fremkommelighet: Ved en videreføring forlengelse/ ny konsesjon for drift av Ottersbo pukkverk må FV 231, (karlsenget)ørland kommune, Vestråttkrysset - Ottersbo pukkverk oppgraderes med hensyn til akseltrykk og større veibredde. Fv 242 Flaskehals Rønsholmen- Garten Ørland kommune Fremkommelighet: På FV 242 bør brua mellom Rønsholmen og Garten bli utvidet til framtidig å ha to kjørefelt Ørland kommune Smal Storfosna Fremkommelighet: Vegbredden på Storfosna på flere strekninger må utbedres ihht den store andelen av tungtrafikk som går her Fv 275 Oppgradering Kaldkløvkrysse t Coop Orkla Mølnbukt Ørland kommune Fylkesvegene må generelt opprustes. Som førsteprioritet har vi fv 172 Meland - Sterten til kommuneveg 18, og fv 275 Kaldkløvkrysset Coop Orkla Mølnbukt, med forsterkning og fast dekke. Agdenes kommune Fv 277 Bruer Hegg bru Ny Hegg bru. Agdenes kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 14 av 37 Fv 291 Oppgradering Vaslag Kongensvoll Snillfjord kommune er positiv til det at Fylkeskommunen har prioritert denne strekningen og igangsatt utbedringsarbeide. Kommunen har imidlertid tidligere oppfattet at utbedringene skulle gi en fremtidsrettet veg med fullgod standard på hele strekningen. Det er fortsatt en del flaskehalser som skulle vært tatt, med svinger og bergutspring. Det vises til brev fra ordfører til Sør-Trøndelag fylkeskommune av 25.10.2012, hvor dette påpekes, hvor vi ber Fylkeskommunen prioritere at vegen ferdigstilles på hele strekningen. Snillfjord kommune Fv 292 Oppgradering Sunde Vågan Strekningen oppleves å ha en relativt dårlig standard, grusdekke med stedvis dårlig bæreevne, smale partier, svingete etc. Langs vegen er det flere gårder med melkeproduksjon, og skolebuss trafikkerer vegen daglig. Snillfjord kommune har ved flere anledninger anmodet om at Fv292 prioriteres for oppgradering, sist i brev 25.10.12 fra ordfører til Sør-Trøndelag fylkeskommune. FV 30 * Trafikksikkerhet Øyan, sør for Kotsøy Snillfjord kommune Senke høybrekk ved Øyan, sør for Kotsøy Bruer Lundbrua Lundbrua på FV 30 i Ålen sentrum har vi hatt inntrykk av var inne i budsjettet for 2014, det ber vi om at blir bekreftet. Denne er essensiell for å flomsikre hele Ålen sentrum! Overskytende midler fra budsjettet for Brobakk bru på FV i Aunegrenda, Holtålen kan sikre oppstart av Lundbrua allerede senhøsten 2013. Holtålen Senterparti Flaskehals * Når det gjelder fylkesveiene, vises det til oversikten over kritiske flaskehalser på side 14 med seks punkter som gjelder FV 30. Det må arbeides videre for utbedring av denne veien, og regionrådet legger til grunn at prioritering av tiltak kan skje gjennom en kontinuerlig dialog med blant andre Holtålen og Røros kommuner. Regionrådet for fjellregionen Side 8-21 Vei: For FV 30 er det listet opp kritiske flaskehalser. Disse opplistede flaskehalsene bør prioriteres for utbedringer. Holtålen kommune ordfører * Røros kommune er tilfreds med pågående innsats for å fjerne flaskehalser på FV30. I Røros kommune er jernbaneovergangen ved Harborg eksempel på slik flaskehals. Samtidig er det påkrevet med en mer helhetlig plan og ambisjon for veistrekningen Røros Støren og Røros kommune ser gjerne at fylkeskommunen tar en mer ledende rolle i dette arbeidet. Eggafossen i Holtålen Granøybrua Hårborg i Røros Røros kommune For FV 30 er det listet opp kritiske flaskehalser. Flaskehalsene bør prioriteres for utbedringer som følger: 1. Eggafossen i Holtålen utbedres og rassikres. Holtålen Senterparti Utbedring av kurver ved Granøybrua For FV 30 er det listet opp kritiske flaskehalser. Flaskehalsene bør prioriteres for utbedringer som følger: 1. Eggafossen i Holtålen utbedres og rassikres. 2. Kjeldbrua/Bonesdalen i Midtre Gauldal (sikrer kortere reisevei til M.G og Fylkeshovedstaden) 3. Jernbaneovergangene ved Nesvoll i Holtålen og Harborg i Røros (trafikksikkerhetstiltak og sikrer kortere reisetid sørover mot Røros). Holtålen Senterparti

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 15 av 37 i Singsåsbakken (inkl. gsv) Kjeldbrua/Bon esdalen i Midtre Gauldal Forbedre stigningsforhold i Singsåsbakken (inkl. gsv) For FV 30 er det listet opp kritiske flaskehalser. Flaskehalsene bør prioriteres for utbedringer som følger: 1. Eggafossen i Holtålen utbedres og rassikres. 2. Kjeldbrua/Bonesdalen i Midtre Gauldal (sikrer kortere reisevei til M.G og Fylkeshovedstaden) Kotsøy nord Nesvoll i Holtålen Holtålen Senterparti Utbedring av kurver ved Kotsøy nord For FV 30 er det listet opp kritiske flaskehalser. Flaskehalsene bør prioriteres for utbedringer som følger: 1. Eggafossen i Holtålen utbedres og rassikres. 2. Kjeldbrua/Bonesdalen i Midtre Gauldal (sikrer kortere reisevei til M.G og Fylkeshovedstaden) 3. Jernbaneovergangene ved Nesvoll i Holtålen og Harborg i Røros (trafikksikkerhetstiltak og sikrer kortere reisetid sørover mot Røros). Vindsnes Omlegging Bones - Kjelden Mosand Rognes nord Holtålen Senterparti Utbedring av kurve ved Vindsnes Omlegging ved Bones - Kjelden, alternativ 1.(2.95 km) Omlegging ved Bones - Kjelden, alternativ 2 inkl. tunnel (2,36 km) Omlegging ved Mosand Omlegging ved Rognes nord Oppgradering Hindbjørgen Forsterkning og breddeutvidelse ved Hindbjørgen Bones - Kjelden De tyngste og viktigste utbedringene gjelder strekningene Bones Kjelden og Singsåsbakken. For Bones Kjelden er det planarbeid i gang for å få bygd ny bru over Bua. Utbedring av Bonesdalen vil etter dette fortsatt stå igjen som en bratt og ulykkesbelastet del av FV 30. Rute 30 Fylkesveg 30 er en veg av regional betydning. Det pågår et prosjektrettet arbeid gjennom Rute 30. Prosjektet gjelder gjennomføring av en samlet utbedringspakke for FV 30 mellom Støren og Røros, et prosjekt som berører kommunene Midtre Gauldal, Holtålen og Røros og som totalt er ca. 103 km langt. FV 30 er den viktigste transportåra mellom Trondheim og Røros, samtidig som vegen leder fram til den eneste mellomriksvegen i fylket, RV 31 til Sverige via Brekken. Etter utbedringen av problemstrekningen Forset Fjeset er det ting som tyder på at ruta vil få økt tungtrafikk. Prosjektsamarbeidet bygger på rapport utarbeidet av Asplan Viak i mars 2009 på oppdrag fra de tre kommunene. Der pekes det på det samlete utbedringsbehovet på strekningen. Tabellen nedenfor viser tiltakene som er nevnt i rapporten for. Singsåsbakken De tyngste og viktigste utbedringene gjelder strekningene Bones Kjelden og Singsåsbakken. For Bones Kjelden er det planarbeid i gang for å få bygd ny bru over Bua. Utbedring av Bonesdalen vil etter dette fortsatt stå igjen som en bratt og ulykkesbelastet del av FV 30.

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 16 av 37 Rassikring Støren til Røros Eggafossen i Holtålen Fv 30 fra Støren til Røros. Listet opp som et prioritert FV-prosjekt fra Vegforum Trøndelag (brosjyren Vegforum Trøndelag 2012) Vegforum Trøndelag På side 18 er det gjengitt en liste over rasutsatte strekninger. Holtålen kommune mener at Eggafossen på FV 30 bør inn på denne lista Regionrådet for fjellregionen Videre må også strekninger av trafikksikkerhetsmessig risiko, tenker da spesielt på Eggafossen i Holtålen utbedres. Denne må rassikres. Holtålen kommune ordfører Smal Almåsstøa Breddeutvidelse av smalt parti ved Almåsstøa Fv 300 * Trafikksikkerhet Fv 301 * Trafikksikkerhet Almåskroken- Dragåsen krysset Haugaøyanavkjørsel til Skogrand boligfelt Dårlig mobildekning Breddutvidelse av kurveparti i Almåskroken-Dragåsen Strekningen og krysset Haugaøyan- avkjørsel til Skogrand boligfelt er en trafikkfarlig vegstrekning slik den ser ut i dag. Denne strekningen må prioriteres for å bedre sikkerheten for de myke trafikantene. Her må man snarest finne en god, økonomisk gjennomførbar og fremtidsrettet løsning. Hemne kommune Snillfjord kommune ønsker videre å sette fokus på at det langs deler av vegnettet, spesielt på Fv714 og 301 stedvis er dårlig mobildekning. I forhold til varsling ved ulykker vil kommunen påpeke at det er viktig med god deknings langs hele vegnettet. Smal Våvatnet Hemne grense Fv 305 Kryss Tannvik - Hafsmo Snillfjord kommune Fv301 mellom Berdalstunnelen og Berdal. Bratt og svingete strekning med smal vei og bergutspring. Dårlig sikt. Snillfjord kommune Kryssløsningen mellom Fv714 og 305, Tannvikkrysset er i trafikksikkerhetsplanen vurdert å være et kryss som bør utbedres. Krysset er et trafikk-knutepunkt i forhold til skolebussen, og fungerer som snuplass. Snillfjord kommune Rassikring Fættaberga Videre vil vi påpeke Fv305, hvor spesielt Fættaberga bør vurderes i forhold til rassikring. Vegdekke Tannvik - Hafsmo Fv 31 Oppgradering Røros Hitterdal. Røros- Hitterdal Fv 314 Akseltrykk Holla-Sæter snuplass Vegdekke Holla-Sæter snuplass Snillfjord kommune Fv305 er asfaltert fram til Flesvikkrysset. Siste del av vegen fram til Hafsmo er grusveg. Snillfjord kommune har tidigere signalisert at denne strekningen bør oppgraderes med fast dekke. Snillfjord kommune FV31 på strekningen Røros Hitterdal. Behovet for utbedringer er beskrevet i prosjektet Fra Fjord til fjell. Røros kommune På Fv31 er utbedringer på strekningen Røros Hitterdal påkrevet. Utbedringsbehov strekningsvis er her beskrevet gjennom prosjektet Fra Fjord til Fjell, men Røros kommune mener at utbedringen kan gjennomføres med lavere investeringer enn det som her er beskrevet Regionrådet for fjellregionen FV-314 Holla-Sæter snuplass må oppgraderes til BK 10 og få fast dekke. Hemne kommune FV-314 Holla-Sæter snuplass må oppgraderes til BK 10 og få fast dekke. Hemne kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 17 av 37 Fv 32 Akseltrykk Harbak 6. Fv 32 Harbak, forsterkning bruene Flaskehals Harbakvegen 2 bruer 3. Fv 32 Harbakvegen 2 bruer Rekkverk Harbak 2. Fv 32 Harbak Fv 341 Omlegging Hestvika (rest Skuta- Kvams eiendom) (..)Såvidt jeg har forstått, foreligger det godkjent reguleringsplan for Hestvika-Børøysund med ny skissert veitrase og gang-/sykkelvei for strekningen Skuta til Kvams eiendom. Denne ble egengodkjent i styre 30.08. 2011 i sak 89/11. Hvis dette er riktig oppfattet, har mao hatt planene klare for denne trafikkfarlige strekning i 1,5 år uten at det er tatt noe initiativ til å få denne inn på fylkeskommunens investeringsbudsjett. Jeg tillater meg på bakgrunn av ovennevnte å be om at FV 341 i Børøsund (Hestvika) fra restaurant Skuta til snuplass ved Kvams eiendom blir prioritert på fylkeskommunens regionale transportplan for perioden 2014-2024 med nødvendige midler for å få realisert den ferdigregulerte gang-/ sykkelvei og ny veitrase. Fv 342 Smal Badstuvik- Utset Jon Erling Strøm Badstuvik-Utset Fv 364 Bruer Knarrlagsund Knarrlagsund, FV 364. høyest pri i fylke Fv 365 Rekkverk avkjørsel kirkegård Botnvika Kastvika på Fjellværsøya Oppgradering avkjørsel kirkegård Botnvika Rekkverk Kastvika på Fjellværsøya 100 lm Smal Fjellværsøya Fjellværsøya Vegdekke Fjellværsøya Telehiv og behov for fast dekke: Fjellværsøya Fv 371 Rekkverk Dolm/Kjerring våg Rekkverk kryss Dolm/ Kjerringvåg fergeleie 50 lm Sikt Dolmøya Dolmøya sanering svinger Fv 410 Flaskehals Titran bru Titran bru er en flaskehals og et trafikkfarlig punkt på Fv 410, hvor det har vært dødsulykker. Her må vegen legges om og det må enten legges ned kulvert eller bygges ny bru. Dette er et forhold som ved flere anledninger er påpekt av kommunestyret. Oppgradering Nordskag - Titran Fv 413 Oppgradering Strømøybotn - Dyrøy ferjekai Frøya kommune Fv 410 Nordskag Titran, da spesielt på strekningen Måsøval kryss til Bua. Den siste strekningen har store setninger og er trafikkfarlig slik tilstanden er i dag. Frøya kommune Fremkommeligheten på en del delstrekninger på våre fylkesveger som følge av dårlig vegdekke er svært vanskelig og utbedring av dekke og vertikalkurvaturen(store setninger) må tas inn i handlingsplanen. For Fv. 413, så gjelder dette hovedadkomsten til Dyrøya som etter den nye anbudsrunden skal være trafikknutepunktet til øyrekka. Frøya kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 18 av 37 Fv 436 Akseltrykk Mausund Fv. 436 på Mausund har bruksklasse Bk6-28 tonn. Dette medfører sterke begrensninger i tungtrafikk for disse vegene og som gjør at bl.a. den ordinære søppelbilen ikke kan foreta innsamling av avfall. En oppgradering her til BkT 8 som et minimum bør tas med i handlingsplanen. Frøya kommune Fv 437 Akseltrykk Sula Fv. 437 på Sula har bruksklasse Bk6-28 tonn. Dette medfører sterke begrensninger i tungtrafikk for disse vegene og som gjør at bl.a. den ordinære søppelbilen ikke kan foreta innsamling av avfall. En oppgradering her til BkT 8 som et minimum bør tas med i handlingsplanen. Fv 461 Smal ølberget Osbrua Fv 464 Akseltrykk Volden Solem Frøya kommune De fleste fylkesvegene, spesielt i utkantene vil oppleves som smale. Spesielt veger med stor stigning og mye svinger. Spesielt vil nevnes Fv 470 (Kvamsbrua Sundli snuplass) og Fv 461 (Sølberget Osbrua) særskilt om vinteren vil dette også bli en alvorlig flaskehalser når det gjelder fremkommelighet. Noe som igjen bidrar til mange farlige situasjoner. Spesielt gjelder dette tyngre kjøretøy. Svorkmo bru Fv 700 inkl. kryss på østsiden oppleves som en flaskehals med en 90 graders sving både sørover og nordover. Fv 464 (Volden Solem), Fv 470 (Kvamsbrua Sundli snuplass), Fv 488 (Øyaæter Meldal grense), Fv 791 (Geitastrand Husdal bru) og Fv 791 (Husdal bru Kvernmo snuplass)har alle sommeraksellast på BkT 8. Vinteraksellast BkT 10 er innført på Fv 470, 488 og nedre del av 791 (Geitastrand Husdal bru). Aksellastbegrensningene på disse vegene vil være en negativ faktor for de som driver næring langs disse fylkesvegene Oppgradering Ustjårsveien Ustjårsveien (også nevnt i forbindelse med miljøpakken). Denne veien har kommunestyret gitt høyeste prioritet av fylkesveiene fram til i dag. Dårlig standard og farlig skolevei. Har vært tema i forhold til dårlig forfatning i mange tiår. Fv 470 Akseltrykk Kvamsbrua Sundli snuplass Fv 464 (Volden Solem), Fv 470 (Kvamsbrua Sundli snuplass), Fv 488 (Øyaæter Meldal grense), Fv 791 (Geitastrand Husdal bru) og Fv 791 (Husdal bru Kvernmo snuplass)har alle sommeraksellast på BkT 8. Vinteraksellast BkT 10 er innført på Fv 470, 488 og nedre del av 791 (Geitastrand Husdal bru). Aksellastbegrensningene på disse vegene vil være en negativ faktor for de som driver næring langs disse fylkesvegene Smal Kvamsbrua Sundli snuplass Fv 471 Oppgradering kryss Solbu til Skjølberg De fleste fylkesvegene, spesielt i utkantene vil oppleves som smale. Spesielt veger med stor stigning og mye svinger. Spesielt vil nevnes Fv 470 (Kvamsbrua Sundli snuplass) og Fv 461 (Sølberget Osbrua) særskilt om vinteren vil dette også bli en alvorlig flaskehalser når det gjelder fremkommelighet. Noe som igjen bidrar til mange farlige situasjoner. Spesielt gjelder dette tyngre kjøretøy. Svorkmo bru Fv 700 inkl. kryss på østsiden oppleves som en flaskehals med en 90 graders sving både sørover og nordover. På Fv 471 (kryss Solbu til Skjølberg) og Fv 480 (Støyln Hoston) er de vegene som har ekstrem dårlig framkommelighet under teleløsning. Begge disse er grusveger. Fv 471 (Blåsmo Solbu) har et veldig dårlig asfaltdekke med mye krakkelering og hull.

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 19 av 37 travparken - Solbu Det er nødvendig å oppgradere Fylkesvei 471 på østsiden av Orkla. På strekningen Tråvparken Fannrem og til Solbu er vegen veldig smal på enkelte områder. Dessuten er asfaltveidekke nedslitt og hullete. (Gang/sykkelvei Fannrem til Blåsmo er med i Miljøpakkens pkt. 9) På strekningen Solbu - Monset - Svorkmo er det pr. i dag grusveg. Her må det legges fast dekke/asfalt. Det er stor trafikk i området. Mange er bosatt på strekningen. Boligbygging har økt, og det er stor trafikk av tunge kjøretøyer tilknyttet primærnæringa. Nyetablering av flere store produksjonshaller i forbindelse med kylling/egg/ kalunkjøttproduksjon. Transport av landbruksprodukt og dyrefor Vegdekke Solbu-Monset- Svorkmo Det er nødvendig å oppgradere Fylkesvei 471 på østsiden av Orkla. På strekningen Tråvparken Fannrem og til Solbu er vegen veldig smal på enkelte områder. Dessuten er asfaltveidekke nedslitt og hullete. (Gang/sykkelvei Fannrem til Blåsmo er med i Miljøpakkens pkt. 9) På strekningen Solbu - Monset - Svorkmo er det pr. i dag grusveg. Her må det legges fast dekke/asfalt. Det er stor trafikk i området. Mange er bosatt på strekningen. Boligbygging har økt, og det er stor trafikk av tunge kjøretøyer tilknyttet primærnæringa. Nyetablering av flere store produksjonshaller i forbindelse med kylling/egg/ kalunkjøttproduksjon. Transport av landbruksprodukt og dyrefor Fv 480 Oppgradering Støylen- Hoston Fylkesvei 480 Hoston-Støylen har stort behov for utbedring. Veien har i dag et utslitt grusdekke og er tilnærmet uframkommelig i teleløsningen. Vegen er tungt belastet med massetransport fra grustak, transport i forbindelse med primærnæringer, og generell gjennomfart fra E39 og sørover til Berkåk. Denne gjennomfarten vil antagelig øke etter omlegging til ny E39, idet veien til Oslo fra Hemne blir 20km kortere via Hoston. På Fv 471 (kryss Solbu til Skjølberg) og Fv 480 (Støyln Hoston) er de vegene som har ekstrem dårlig framkommelighet under teleløsning. Begge disse er grusveger. Fv 471 (Blåsmo Solbu) har et veldig dårlig asfaltdekke med mye krakkelering og hull. Spesielt Fv 480 mellom Støylen og Hoston er av dårlig standard. Det er snakk om grusvei, som deler av året er i eiendig forfatning. Ei sterk økning av gjennomgangstrafikk av også tunge kjøretøyer gir økt slitasje, og gjør grusveien på 6,6 km i perioder nesten ufremkommelig. Prosjektet ønsker svar på når vi kan forvente fast dekke på nevnte strekning? Vi vil innstendig be om at den korte strekningen prioriteres i ny Fylkesveiplan. Bygdeutviklingsprosjekt i Hoston Fv 481 Oppgradering * Vi ser av Fylkesveiplan for perioden 2012-2015 at Fylkesveiene "våre" (480 og 481) ikke er prioritert. Spesielt Fv 480 (se egen linje) Bygdeutviklingsprosjekt i Hoston Fv 486 Oppgradering bakkene mellom Bjørnli og Dragsetmoen Fv 486 bakkene mellom Bjørnli og Dragsetmoen (fremkommelighet, sikkerhet) Meldal kommune Fv 487 Flaskehals Otla bru Otla bru kan spesielt nevnes som en flaskehals. Meldal kommune Oppgradering Resdalsvegen Fv 487 Resdalsvegen (fremkommelighet). Denne vegen er i perioder av året knapt fremkommelig (teleløsning i forbindelse med stor traflkk ved påsketider). Her er det behov for opprusting og fast dekke. Otla bru kan spesielt nevnes som en flaskehals. Meldal kommune

Høringsinnspill UTFORDRINGER Kategori: VEG. Sortering: Vegnr, objekt Side 20 av 37 Fv 488 Akseltrykk Øyaæter Meldal grense Fv 464 (Volden Solem), Fv 470 (Kvamsbrua Sundli snuplass), Fv 488 (Øyaæter Meldal grense), Fv 791 (Geitastrand Husdal bru) og Fv 791 (Husdal bru Kvernmo snuplass)har alle sommeraksellast på BkT 8. Vinteraksellast BkT 10 er innført på Fv 470, 488 og nedre del av 791 (Geitastrand Husdal bru). Aksellastbegrensningene på disse vegene vil være en negativ faktor for de som driver næring langs disse fylkesvegene Fv 5 Omkjøring Seter Manglende omkjøringsmuligheter på Seter. Kommunen vil også påpeke at manglende direkte veiforbindelse mellom Seter og Osen sentrum er en utfordring i seg selv. Osen kommune Fv 501 Oppgradering Gorset Fv. 501 Gorset, generell opprusting Rennebu kommune Fv 51 Akseltrykk Kroken 5. Fv 51 Kroken, generell bæreevne Fv 510 Oppgradering Lund - Kjerkbrua Fv 512 Oppgradering Granasjøen - Oppdals grense FV 513 Oppgradering Nyseterkrysset - Hoel x RV 70 Fv. 510 Lund-Kjerkbrua, forsterkning og fast dekke Rennebu kommune Fv. 512 Granasjøen Oppdals grense, utbedring, forsterkning og dekke Rennebu kommune Det må sikres kontinuitet i det oppstartete arbeidet med forsterkning og fast dekke på Fv 513 Vikavegen. Det må derfor forutsettes en videreføring fra Nyseterkrysset til Hoel x Rv70. FV 515 * Funksjonsklasse Gamle kongeveg Oppdal kommune ordfører Formannskapet ber om at Fv 515 Gamle Kongeveg og Fv 520 Viken - Rise x E6 vurderes på nytt med tanke på at begge disse gis status som funksjon D - lokal samleveg. Dette begrunnes med at formannskapet mener begge strekningene oppfyller dagens kriterier for lokale samleveger. fv 52 Akseltrykk Avgreining mot Rømma, forsterkning bru By-Stjern Oppdal kommune ordfører 4. Fv 52 Avgreining mot Rømma, forsterkning bru Fv 52 By-Stjern, generell bæreevne Flaskehals Årbogfossen 2. Fv 52 ved Årbogfossen på en strekning på 4-500 meter der det er behov for sikring av skråning. Avgreining Rømma Gilde bru 4. Fv 52 Avgreining Rømma standardheving Gilde bru Rassikring Årbogfossen Fv 52 ved Årbogfossen på en strekning på 4-500 meter der det er behov for sikring av skråning. Rekkverk Stordalen 4. Fv 52 Stordalen, flere småstrekninger langs Stordalselva fra Fredmoen og til Stjern. Smal By-Stjern. Fv 52 By-Stjern Vegdekke By-Stjern 1. Fv 52 By-Stjern