Småtrålernes lønnsomhet 1957

Like dokumenter
Småtrålernes lønnsomhet 1961

SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 1955

Småtrålernes lønnsomhet

l l l l

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047.

Stortrålernes lønnsomhet 1961.

TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper

HELÅRSDREVNE STORTRÅLERES LØNNSOMHET I 1961

TRÅLERNES FISKE I 1961

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET I 1964 (forts.)

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1959

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1956

TRÅLFISKE 1967 Forts. fra f. nr.

1 ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtlige

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei! Loddetorsk Annen torsk

TRÅLFISKE STOR- OG SMÅ TRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1972

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Stortrålernes Lønnsomhet

TRÅLFISI<.E F. G. nr. 2, 10. januar SMÅ TRÅLERE

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. november Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 29. november 1956 Nr.

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1957

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

Forts. fra F. G. nr /5. TRÅLFISKE SMA TRALE RE o Melding fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriøkonomisk avdeling.

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

TRÅLFISKE og konsulent Hans Erstad.

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

Lønnsomhetsundersøkelser

tatt med, hverken i deltakings-, fangst- eller lennsomhetstall.

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar des Fiskesort. Skrei

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Bruk bank - det gir trygghet

TRÅLFISKE l , STOR- OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 1970

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

FISKETS GANG. Utgift av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «fiskets Gang» tillatt.

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NR. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Lønnsomhetsundersøkelser

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. JANUAR

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

det at distriktet ble tilfyjrt 3 seinotfangster og at garnfisket bedrer seg. Utsiktene er bra hvis været blir gnelt.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VEGA I<:OMMUNE 1 3 JULI 1998 ÅRSMELDING FISKERIRRETTLEDEREN I VEGA TELEFON FAKS

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Fiskerioversikt for uken som endte 29. juni 1963

Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. V. Lønnsomheten ved årtorskefisket. En driftsøkonomisk undersøkelse for årene 1936, 1937 og 1938

ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. l O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973

Fiskerioversikt for tiden desember 1954

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

fers:k , sal.te:t , hennet:ikk ,.sildolje ,.agn

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 13 FISKEFLÅTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. Bergen A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Fl S KE RIDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Sildefisket ved Island:

Min Bank? ... FISKERNES BANK NATURLIGVIS! - for hos den får jeg service ved de mange kontorene langs kysten Kystens Forretningsbank -

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d. t e 1 7. n o v e m b e r.

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-28. febr Skrei... l Loddetorsk.. Annen torsk. Sei Brosme... 47

Lofotfiskets lønnsomhet

TOKTRAPPORT. Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 April - 15 Mai Mobiliseringshavn: Bodø Demobiliseringshavn: Tromsø Tokt nr.

Strategi Riktig Laks

Utgift av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Vitamin A-innhold i håkjerringtran produsert

Årsberetning vedkommende Norges fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN 1978

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR mai 1979

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite ~ li14%f669s9\

i farvannene ved Bergen i årene

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOV ARGANG Utgis hver 14. dag

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

.~ersk :innenlands Brislingfislut:

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

Transkript:

Nr. 52, 25. d~sember 195$ IVeding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomi.ske søkeser. Småtråernes ønnsomhet 1957 Ved sekretær A. Hom. I «Fiskets Gang» nr. 46, 1958 be det gitt en meding om fiske med småtråere i 1957. I denne meding ska en behande Ønnsomheten i sa.mne år. 1\ed småtråere menes farkoster mindre enn :100 brutto tonn som nyttes ti tråing. Ved utgangen av 1957 var det i at ut stedt 460 konsesjoner ti småtråere, ied 568 året før. Den betydeige nedgangen kom av at det be inndradd 149 tråtiateser i 1957, enten fordi farkostene ikke var benyttet ti tråfiske eer fordi de ikke hadde etterkomiet oppgavepikten. Som vanig be også i 1957 bare en mindre de av trålkonsesjonene nyttet. I at var om ag 17 5 s måtråere i virksmihet i 1957, d. v. s. O farkoster færre enn året før. tabe er gitt en oversikt over S iåtråernes fangst i årene 1953-1957. Der er også vist hvor stor de av småtråernes fangst SOi år om annet skriver seg fra vårfisket i Finnnrark og annet fiske. Fra 1953 ti 1956 ier enn fordobet småtråerne sin fangstmengde, Æra 13 800 tonn ti 28 400 tonn. samme periode Økte også detakingen betydeig, nemig fra 100 ti 185.farkoster. Dette representerte en stigning i gjennmisnittsfangstene på om ag 15 pst. At i at sank småtråernes årsfangst noe fra 1956 ti 1957, fra 28 400 tonn ti 25 400, d. v. s. med pst. Vårfisket i Finnmark har spit og spier.fremdees en avgjørende roe for fisket med småtråere. Tab.. Småtråernes fiske i årene 1953-1957. \1953,1954,1955,1956,1957 Tota fangstverdi... mi. kr. 7.5 7.6 15.5 18.3 18.3 Tota fangstmengde. 000 tonn 13.8 13.6 25.1 28.4 25.4 Herav fra: Vårfiske i Finnmark» 10.8 9.5 15.1 14.2 11.8 Annet fiske i tida januar-juni...» 1.2 2.5 4.5 4.7 2,6 Fiske i tida jui-desember» 1.8 1.6 5.5 9.5 11.0 Prosentta : Tota fangstmengde... pst. 100 100 100 100 Herav fra: 1001 Vårfiske i Finnmark...» 78 70 60 50 46 Annet fiske i tida jan.-juni» 9 18 18 17 O Fiske i tida jui-desember» 13 12 22 33 44 Fra 1953 ti 1955 Økte Siåtråerne sin fangstmengde på dette fisket fra om ag 10 ti 15 tusen tonn. Imidertid steg fangstmengden på annet tråfiske e-q.da sterkere, s1ik at vårfiskets ande gikk ned fra 78 ti 60 pst. 1956 og 1957 sank småtråernes fangst Iiengde på vårfisket i Finnmark ti henhodsvis 14 200 og 11 800 tonn, ti tross for.cut.den totae fangstnrengden for samtige br.uksarter på dett~ fisket steg fra 61 000 tii 66. 000 tonn. I 1957 fikk såedes småtråerne mindre enn 50 pst. av sin fangst fra vårfisket i Finnmark. Annet tråfiske.i tida januar-juni avtokogså en de, n1ens derimot tråfiske i tida jui---desember økte i betydning. Småtråernes fangsmengde iandbrakt i siste havde av året.økte fra 5500 tonn; i 1955 ti 9500 torin i T956' og 000 tdrin i 1957. Dette skydtes ikke særig gode.fangstforhod i denne periode, men i første rekke økingen i taet på de støn~e s-då tråere. I 1955 var det såedes O tråere større enn 150 brutto tonn som everte fangstoppgaver. I 1957 var taet kommet opp i hee 27. Disse større tråere kan fiske på djupere vatn, er tiindre avhengig av værforhod o.. og kan derfor også drifte i større grad i siste havde av året. 1953 var det bare godt c;g ve o pst. av småtråernes fangst s9m be iandbrakt i tida jui7""desetiber. Denne fangstandeen har steget ja.mt fra år ti år, og var i 1957 kommet opp i hee 43 pst. Vårfisket i Finnmark var en de værhindret, men eers var fangstforhodene. i.første havde. av året stort sett bra. Utover høsten og vinteren forv~rret derimot forhodene seg. At ikeve fangstm eng{ien i denne periode økte noe i forhod til året før, må SOi pekt på tidigere, ses i sammehheng med økingen i taet på større småtråere. Avsetningsforhodene var stort sett, gqde i 1957 og prisene på fisken steg en de fra året før.det var særig på torsk at prisen gik,k opp. Beregnet råfiskpris for samtige fiskesorter, inkusive biprodukter, gteg fra 64 øre pr. kg i 1956 ti 7 2 ør.e pr. kg i 1957. Førstehåndsvenien av sn1åtråe'rnes fangst gikk derfor ikke ned, tic:>n ga det sa1nme be!;?)p som. i 1956, nemig 18,3 miioner kr.oner. Endeig ska nevnes at småtråernes ande. av det totae fangstkvantum på vårfiske i Finnmark har :6~9

Nr. 52, 25~ desember 1958 variert en de fra år ti år. Dette fremgår av føgende. ta: 1953 1954 1955 1956 1957 Våvfisket i Finnmark, fangstmengde i at 000 tonn 56 35 61 66 66 He11av småtråere»» 11 10 15 14 12 Småtråernes ande, pst. 19 27 25 22 18 De driftssøkeser som ska behandes nedenfor omfatter bare en de av de småtråere som var i virksomhet. i 1957. Det går fram av tabeen hvor mange regnskapsenheter søkesene bygger på. Dnftsr~sutat-er for tråfisket i Finnmark. I tabe 2, koonne 2-4, er gjengitt driftsresutater for tråfiske på Finnmarkskysten om våren og sommeren. Bare en iten de av de mindre tråerne dvev tråing både vår og høst. Under beavbeiding av regnskapsmateriaet har en behandet vårfisket for seg. Skiet meom vårfisket og høstfi.sket er satt ved opphodet i fisket i tida jui-august. En har ikke hatt tistrekkeig materiae ti å beyse høstfisket.på Finnmarkskysten. For tråfisket på Mørekysten og ved Bjørnøya og Spitsbergen har en ikke gjort noe skie meom vår og høst, idet dette fisket d:tives mer eer mindre sammenhengende hee året. De farkoster som drev tråing vårfisket i Finnmark i 1957 hadde driftsinntekter stigende fra om ag kr. 44 000 på de minste farkostene ( 50 br.tonn) ti om ag kr. 77 000 på de meomste (50-99 br.tonn) og ti om ag kr. 96 000 på de største (100-199 br.tonn). Sesongkostnadene varierte stort sett i samme takt, fra om ag kr. 8000 på de minste ti om ag kr. 19 000 på de største farkostene. Av sesongkostnadene var drivstoffer de dominerende og utgjorde 75-90 pst. Satt i forhod ti driftsinntektene utgjorde drivstoffutgiftene 14-17 pst. i de uike grupper, og satt i forhod ti de totae driftskostn<i!der utgjorde de 23-28 pst. Drivstoffprosenten var høyst på de minste tråerne. Ti sammenigning kan det nevnes at drivstoff og rekvi sita på vintersidsnurperne utgjorde om ag 5 pst. av driftsinntektene.i 1956 og om ag O pst. i 1957. Av punkt 5 i tabe 2 går det fram hvor mye det be igjen av rederiets part etter at sesongkostnadene var trukket fra. Dette beøp skue dekke redskaps- Tab. 2. Småtråernes driftsresutater for 1957. Gjennomsnitt pr. farkost. Tråfiske på Tråfiske ved bankene Tråfiske i Finnmark. Vårfisket Bjørnøya og utenfor Møre Spitsbergen Farkoster i størresen: 50-99 100-199 100-199 50 br. tonn 50 br. tonn br. tonn hr. tonn br. tonn () (2) (3) (4) (5). Driftsinntekter i at... kr. 44.010 44.288 73.526 95.555 132.094 Herav tifat: 2.- Arbeidet (mannskap) 3. Rederiet.»» 4. Rederiets sesongkostnader Herav:..» 23.291 19.609 32.271 44.422 57.219 20.719 24.679 41.255 51.133 74.875 5.899 8.289 12.432 18.953 28.990 a. Drivstoffer...» 5.544 7.387 10.146 14.430 19.888 b. Is, sat og embaasje...» 283 471 1.558 2.783 7.631 c. L~id arbeidshjep...» - 42 425 680 199 d. Diverse uspesifisert...» 72 389 303 1.060 1.272 5. Differanse 3-:- 4...» 14.820 16.390 28.823 32.180 45.885 6. Mannskapet: a. Fiskerott...» 4.575 2.656 3.530 3.161 4.131 b. Arbeidsinntekt pr. mann...» 4.575 2.730 3.586 3.702 4.578 c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke.» 209 270 335 356 346 7. Anta mann på farkosten.» 5,0 7,2 9,0 12,0 12,5 8. Driftstid, ant. uker...» 21,9 10,1 10,7 10,4 13,2 9. Farkoststørrese, fot...» 53,9 57,8 69,5 91,4 91,0 Farkoststørrese br. tonn...» 34 42 71 140 142 Motor HK...» 82 101 158 249 263 Anta farkoster med i søkesen... 1 I 22 23 13 12 690

Nr. 52, 25. desember 1958 kostnadene satnt en ri1neig ande av farkostens årskostnader. I tabe 3 er gjengitt beregninger over disse størreser. Beøpene er avrundet ti nærmeste 1nndre kroner. Da tråingen på Finnmarkskysten for de aer feste søkesesfarkostene bare var en de av den samete virksomhet i året, kan en rimeigvis ikke beaste dette fisket med de totae årskostnader assuranse, vedikehod og avskrivninger på farkosten. Hvor stor ande som ska beastes, beror i noen utstr.ekning på skjønn. I tabe 3 har en nyttet driftstiden som fordeingsnøkke. For de meomste og største småtråernes vedkommende utgjorde driftsiden på vårfisket i Finnmark om ag 35 pst. av disse farkosters samede driftstid i året. For de minste tråernes vedkommende var prosenten om ag 30. Det er disse andeer av årskostnadene som er bitt beastet tråfisket. Når det gjeder redskap5kostnadene, ska disse naturigvis i sin hehet beastes tråsesongen. A fastså størresen på beøpet ti vedikehod og avskrivninger på tråutstyret, byr på vansker, idet en får inn reativt få brukbare oppgaver for en sik beregning. Kostnadstaene for redskapen må derfor tas med forbehod. Det går fram av tabe 3 at det var bare Finnmarkstråerne 100 brutto tonn som ga driftsoverskott ti rederiet i 1957. For farkostene 50 brutto tonn be det igjen kr. 1000 ti forrentning av kapitaen, og for farkostene i størresen 50-99 brutto tonn be forrentningen kr. 4700. Ti sa.menkning kan nevnes at i 1956 var tisvarende ta henhodsvis -;- 1900- kroner og 6900 kroner. Driftsresutatene for de større småtråerne som drev på Finnmarkskysten vårfisket i 1957 var ikke gode. Driftsskottet beøp seg ti kroner 8000 pr. farkost. Men sev om driftsresutatet for de større Finnmarkstråerne (100-199 br.tonn) var dårig i 1957, var det ikeve bedr,e enn året før, da driftsskottet for denne gruppen var hee kr. 7 900 pr. farkost. Betrakter en mannskapets inntekter, finner en at fiskeotten steg fra kr. 2656 på de minste farkostene ti kr. 3530 på de meomste.og gikk ned igjen ti kr. 3161 på de største. Den gjennomsnittige driftstiden var omtrent ike stor i de tre størresesgruppene, nemig O uker. Også pr. tidsenhet kom derfor de meomstore fa'<'ostene ti å gi det høyeste arbeidsvederag. Det er ikke trukket proviantutgifter fra de fisker otter og arbeidsinntekter- som er oppgitt i tabe 2. Beg1 1 epet «arbeidsinntekt pr. -manfi» er definert som summen av ae arbeidsinntekter i for~m av ott, ekstraott og eventuet faste hyrer, dividert med anta mann. På de mindre farkostene er det iten skinad memn denne størrese og den vanige fiskerott. På de største farkostene igger arbeidsinntekten pr. mann vanigvis godt over den aminneige fiskerotten. I tabe 4 er regnskapsresutatene for 1957 stit sa1nmen med resutatene for de 2 for egående år. For regnskapsmate1~iaet for 1956 og 1957 er nyttet samme grupperingsmåte som be nyttet i 1955 og tidigere år. Tråfishet jjå banhene utenfot _NIØre. I tabe 2 og 3, koonne, har en tatt n1ed driftsresutater fra I småtråere 50 brutto tonn som drev tråing utenfor Mørekysten i 1957. Driftstiden for disse var gjennomsnittig 22 uker, fordet på såve første som siste havde av året. Om ag 30 pst. av disse tråerne drev bare første havde- av. Rederiets ande av driftsinntekter.. kr. i Tab. 3. Småtråerne. Hovedta for rederiet 1957. qj.snitt pr. farkost. Tråfiske på Tråfisk~ ved bankene Tråfiske i Finnmark. Vårfiske BjØrnøya og utenfor Møre Spitsbergen Farkoster i størresen: 50-99 100-199 100-199 50 br. tonn 50 br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn () (2) (3) (4) (5) 20.700 24.700 41.200 51.100 74.800 2. Sesongkostnader...» 5.900 8.300 12.400 19.000 29.000 3. Redskapskostnader 4. Ande av årskostnader»» 5.000 8.000 11.000 14.000 14.000 11.000 7.400 13.100 26.100 36.100 5. Rederiets driftsoverskott...» -;- 1.200 1.000 4.700 -;- 8.000 -;- 4.300 Tråsesongens ande av årskostnadene. % 60 30 35 35 40 691

Nt. 52,. 25. desember 1958 åtet, i mats-apti-:-mai, og mn ag 20 pst. dtev bate i andre havde av åtet i månedene august-desembet. Resten fisket stort sett hee året. En ser straks at tråerne på Mørekysten (senere kat VIøretråerne) ikke oppnådde store fangstinntekter ti ttoss for reativ ang chiftstid. I gjennmnsnitt oppnådde de kr. 4L1 O O i driftsinntektet pr. farkost, d. v. s. om ag ike n1ye smn det de 1ninste Finntnarkstråerne oppnådde på have dtiftstiden. Likeve var 1957 et bedte fangstår for Niøretråerne enn 1956, da gjennomsnittsinntekten ikke nådde opp i mer enn kt. 38 800. Av de 44 000 kroner i driftsinntekter fikk rederiet godt og ve kr. 20 000, hvorav skue dekkes sesongutgifter 1ned om ag kr. 6000 ekskusiv redskapskostnader. Oppavene over Tedskapskostnadene var svært spa~son11ne fot 1957. En har derfor nyttet det sam1ne beøp smn året før, nemig kr. 5000 pr. farkost. På grunn av den reativt ange driftstid på ttå1ing, et andeen av fatkostens åtskostnadet, vedikehod, avskrivninger og assutanse satt ti 60 pst. Dette ga kr. 11 000 i årskostnader pr. farkost. Dermed oppsto et 1nindre driftsskott på kr. 1200 i gjennmnsnitt. Dette er en bedring fra året før, da s,kottet gikk opp i kr. 5900 pr. farkost.. ~1en denne gruppe av tråere 1nå ha ytterigere større fangstinntekter enn de hadde i 1957 for å oppnå 1ønnsmn drift. I{iskerotten beøp seg ti kr. 4575 for hee sesongen. Dette var nesten kr. 2000 met enn hva ttåerne i sanime størrese ga på Finnmarksfiske. Men ti gjengjed var driftstiden på Møretråerne vesentig enger. Utregnet pr. ukeverk ga Møre tråerne fiskerne kr. 209 mot Finn1narkstråernes kr. 263 pr. ukeverk. Tråfisket ved Bjørnøya og SjJitsbergen. I koonne 5 i tabe 2 og 3 er gjengitt driftsresutater for sn1å tråere i størresen 00-199 brutto tonn, som fisket på fjerne farvann i 1957. Dette fisket foregikk stort sett i tida apri-septe1nber. Det var hovedsakeig sateturer disse tråerne gikk på. De øvrige tråerne som be omtat foran, everte fangsten hovedsakeig fersk. Fangstinntekten å på om ag kr. 132 000 pr. fatkost. Dette var vesentig avere enn året før da farkoster i samme størresesgruppe oppnådde en fangstinntekt på om ag kr. 179 000 pr. farkost på de samme fet. For s1nåtråerne som driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen var bidet det samme som for stortråerne, -nemig stort sett gode fangstforhod i første havde av å1~et, men dårige i siste havde. Særig var det ugunstige forhod Eor stortråerne ved Bjørnøya, mens derimot Spitsbergen ga noe bedre resutater. Stort sett det samme kan sies om småtråernes fiske på disse fet i 1957. Av driftsinntektene på kr. 132 000 fikk rederiet om ag kr. 75 000. Fra dette gikk sesongkostnader 1ned om ag kr. 30 000. En merket seg at drivstoffkostnadene på disse tråerne ikke var fut så dominerende smn på ferskfisktråerne. Dette kommer av at en annen kostnadspost «is, sat og embaasje» var ganske betydeig på satfisktråerne. Av de totae sesongkostnader utgjorde drivstoffer om ag 70 pst., mens preserveringskostnadene gikk opp i om. Driftsinntekter i at... Herav tifat : Tab. 4. Småtråernes driftsresutater på vårfiske i Finnmark 1955-1957. Gj.snitt pr.jarkost. Gr. I ( 75 fot) Gr. I (75--110 fot) 1955 1956 1957 1955 1956 1957...,... :. kr. 78 704 46 879 58 568 115 435 63 718 95 048 2. Arbeidet (mannskap) o o o o. o.» 35 947 20 998 25 683 54 768 26 875 44 365 3. Rederiet o o. o» 42 757 25 881 32 885 60 667 36 843 50 683 4. Rederiets sesongkostnader... ;.» 10 079 7 888 10 500 13 927 13 402 17 989 5. Differanse (3 -;- 4)... o» 32 678 17 993 22 385 46 740 23 441 32 694 6.- Mannskapet~ --..... - a. A~beidsinntekt pr. mann...» 4 819 2 916 3 132 5 992 3 020 3 858 b: Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke '...» 487 304 296 593 299 359 7. An'tafmann på farkosten...,... ;. :.» 7,5 7,2 8,2 9,1 8,9 11,5 8. Driftstid, anta uk et'.... ~... ; ', 1 ;» 9,9 9,6 10,6 10,1 10,1 10,2 9. F~rkriststørrese, fot ;. >.- : ;» 64 60 63 89 89 92 Farkoststørrese, br. tonn...» 55 47 56 109 107 135 Motor HK....'... :... 118 109 130 213 200 242. -. - - - - -. --.. -.f\nta fark~ster n:ed i søkesen....... 39 49 44 21 16 14

Nr. 52, 25. desember 1958 ag 25 pst. Utregnet i prosent av fangstinntekten utgjorde drivstoffkostnadene 0111 ag 15 pst. På stortråerne, d. v. s. tråere større enn 300 br. tonn, å drivstoffkostnadene i 1957 på 31 pst. av driftsinntektene. Av tabe 3, koonne 5, går det fra111 at rederiet etter fratrekk av redskapskostnader og ande av årskostnader fikk et driftsskott på kr. 4300 pr. farkost i 1957. Året før hadde søkesesfarkostene i san1n1e gruppe et driftsoverskott på kr. 11 600. Sev 0111 det på grunn av 111angefue oppgaver knytter seg usikkerhet ti beregningene av redskapskostnadene og andeen av årskostnader, tror en ikeve at de gir en brukbar tinæn11ing ti de riktige kostnadsta. Fiskerne oppnådde en gjenn0111snittsott på kr. LJ131. Dette var om ag kr. 000 mer enn gjenn0111- snittet for Finnmarkstråerne i sam111e størrese. S111åtråerne son1 driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen hadde in1idertid 0111 Lag 30 pst. enger driftstid, sik at fiskerotten pr. uke be 0111txent den san1n1e for begge kategorier, nen1ig on1 Jag kr. 300-31 O pr. uke. Årsinntektene var bare et par prosent avere i 19.56 enn i 1955. I det sistnevnte året hadde rederiet et beøp på kr. 168 000 igjen ti avskrivning på farkosten sa111t forrentning av kapitaen. Fiskerotten beøp seg ti gjenn0111snittig kr. 16 470 i sa111111e år. Oppgave over driftsoverskott og fiskerott I11anger en for 1956 og 1957 for denne gruppe av farkoster. 111idertid kan en sutte av inntektstaene at foi 1956 skue de nevnte størreser ikke avvike synderig fra foregående år. For 1957 var forhodene angt fra ike. Å1~sinntektene å godt og ve 20 pst. 1956-inntektene, hviket igjen 111åtte fy5re ti vesentig avere fiskerott enn i 1955 og hy>yst sannsynig ti driftsskott for xederiet. Det var fra tråfisket den største inntektsreduksjonen skrev seg, ne111ig 0111 ag 30 pst. De 4 tråernes inntekter på vinter,sicfisket i 1957 å hee kr. 00 000 over gjenn01nsnittet for de største snurperne. I de to årene foran å tråernes inntektet fra vintersidfisket gjenn0111snittsinntekten på dette fisket. I 1955 var nemig inntekten ti de største vintersidsnurperne on1 ag kr. 236 000 i gjenn0111snitt, i 1956 og 1957 var den henhodsvis om hg kr. 325 000 og kr. 182 000. Drifts'resutater for tråere i størresen 200-299 brutn tonn. I Ieger og beste111111eser s0111 et gitt vedrørende tråfiske, er skiet 111eon1 stoxtråere og s111åtråere satt ved farkoststørresen 300 brutto tonn. På denne måten vi en de txåere s01n er over 200 brutto tonn bi gruppert s111åtråerne, 111ens de etter sin virksomhet mer naturig kunne henregnes ti stortxåerne. Fra 4 sike tråere - farkoster i størresen 240-290 brutto tonn - n1ottok en fustendige cr~ftsregnskaper for 1955. For 1956 111ottok en bare inntektsoppgaver for de sa111111e faxkoster, mens en i 1957 111ottok bare inntektsoppgaver fra L1 andre tråere i størresen 280-290 brutto tonn. \ateriaet for denne gruppe av farkoster er såedes 111angefut. Likeve kan det han sin interesse å se itt på inntektstaene for denne kategori av farkoster: Tab. 5. Gjennomsnittige dr{ftsinntekter for tråere i størresen 200-299 br.t. Inntekt Inntekt på vintersidi at tråfiske Inntekt på fiske 1955 o. o kr. 1.055.000 828.000 227.000 1956 o o o» 1.028.000 761.000 267.000 1957 o» 806.000 526.000 280.000 Konkusjon. Generet sett 1nå driftsåret 1957 kaxakteriseres son1 et dårig år for sn1åtråerne. Fangstforhodene var ikke gode og en hadde dessuten høyere kostnadsnivå enn året før. Såedes steg drivstoffkostnadene fra 1956 ti 1957 for samtige farkostgrupper unntatt for tråerne s0111 fisket på fjerne farvann. De sistnevnte farkostene hadde kortere driftstid i 1957 enn året før. Betrakter en de enkete grupper av s1nåtråere finner en at farkostene 00 brutto tonn s01n driftet på vårfisket i Finn111ark kunne oppvise et 1nindre driftsoverskott på sin virksomhet. Derimot hadde både de 1nindre farkostene som drev tråing på VIørekysten og de større farkostene s0111 drev vårfisket i Finn1nark skott på dxiften. De dåtige fangstforho1d på fjerne farvann S0111 gjorde stortråernes driftsresutater i 1957 ti de avgjort dårigste i hee perioden 1952-1957, innvirket også på resutatene ti de største av småtråerne s01n driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen, og førte ti undenkott på driften. K. & J. SÆTVEIT A.S.. BERGEN Teefonsentra 19627 Teegramadr. Kitteh Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i SØ-S()ngen: Laks og ørret 693