Tjenesteytingsindikatorer 1994-1997

Side 1 Fylkesmannen i Buskerud Tjenesteytingsindikatorer 1994-1997 Samlet av Lisbet Kari Wølner og stilt til disposisjon for publisering på internett på Hole kommunes web www.hole.kommune.no

Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 5 KAPITTEL 1 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 6 Figur 1.1: Samlet folketall i fylket pr. 31.12. 1994-1997... 6 Tabell 1.1a: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall. 31.12.1994.... 7 Tabell 1.1b: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall. 31.12.1997.... 7 Tabell 1.2: Befolkningsutvikling, endring i prosent 1997 i forhold til 1994.... 8 KAPITTEL 2: TJENESTEYTING... 9 2.1 BARNEHAGE... 9 A. Statlige mål... 9 B. Beskrivelse av status og sektor... 9 Tabell 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år). 1994-1997 (I 1)... 10 Figur 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år). 1997 (I 1).... 11 Tabell 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer. 1994-1997 (I 2)... 12 Figur 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer 1997 (I 2)... 13 Figur 2.1.3: Antall barn i barnehage 1-2 år som prosentandel av barn 1-2 år. 1997 (I 3).... 15 C. Oppsummering... 16 Tabell 2.1.4: Sammenstillinger barnehagesektoren 1997... 16 2.2 BARNEVERN... 17 A. Statlige mål... 17 B. Beskrivelse av status og sektor... 17 Tabell 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år. 1994-1997 (I 4)... 18 Figur 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år. 1997 (I 4)... 19 Tabell 2.2.2: Andel barn med hjelpetiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år. 1994-1997 (I 5a)... 20 Tabell 2.2.3: Antall barn med omsorgstiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år. 1994-1997 (I 5b)... 21 Figur 2.2.2: Andel barn med hjelpe- og med omsorgstiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år. 1997 (I 5a og I 5b)... 22 Tabell 2.2.4: Antall undersøkelser avsluttet hvor behandlingstiden var over 6 måneder som prosentandel av antall barn med barnevernstiltak. 1994-1997 (I 6)... 23 Tabell 2.2.5: Antall årsverk pr. 1000 innb. 0-17 år. 1994-1997 (I 7)... 24 Figur 2.2.3: Antall årsverk i barnevernet pr. 1000 innb. 0-17 år. 1997 (I 7)... 25 C. Oppsummering... 26 Tabell 2.2.6: Sammenstilling barnevern 1997.... 26 2.3 GRUNNSKOLE... 27 A. Statlige mål... 27 B. Beskrivelse av status og sektor... 27 Tabell 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev. 1994-1997 (I 8).... 28 Figur 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev. 1997 (I 8).... 29 Tabell 2.3.2: Elever pr. klasse. 1994-1997 (I 9).... 29 Figur 2.3.2: Elever pr. klasse. 1997 (I 9)... 31 Tabell 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse. 1994-1997 (I 10).... 32 Figur 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse. 1997 (I 10).... 33 Tabell 2.3.4: Årsverk pr. klasse. 1994-1997 (I 11)... 34 Figur 2.3.4: Årsverk pr. klasse. 1997 (I 11)... 35 Tabell 2.3.5: Sum ekstra timer (delingstimer med og uten valgfag, spesialundervisning, morsmålsundervisning, livssyn) som prosentandel av elevtimetallet. 1994-1997 (I 12a).... 36 Tabell 2.3.6: Morsmålsundervisning og livssyn som prosentandel av elevtimetallet. 1994-1997 (I 12b). 37 Figur 2.3.5: Sum ekstra timer og morsmålsundervisning/livssyn som prosentandel av elevtimetallet. 1997 (I 12a og I 12 b)... 38

Side 3 Tabell 2.3.7: Andel undervisningspersonale med godkjent lærerutdanning i prosent. 1994-1997 (I 13).. 39 Figur 2.3.6: Andel undervisningspersonale med godkjent lærerutdanning. 1997 (I 13).... 40 C. Oppsummering... 41 Tabell 2.3.8: Sammenstillinger grunnskole 1997... 41 2.4 HELSEVERN... 44 A. Statlige mål... 44 B. Beskrivelse av status og sektor... 44 Tabell 2.4.1: Netto driftsutgifter i hele kr. til helse pr. innbygger. 1994-1997 (I 14)... 45 Figur 2.4.1: Netto driftsutgifter i hele kr. til helse pr. innbygger. 1997 (I 14)... 46 Tabell 2.4.2: Årsverk kommunale leger (leger med fastlønn) og turnuskandidater i kommunehelsetjeneste pr. 1000 innbyggere. 1994-1997 (I 15a)... 47 Tabell 2.4.3: Årsverk privatpraktiserende leger med og uten driftsavtale pr. 1000 innbyggere. 1995-1997 (I 15b)... 47 Figur 2.4.2: Årsverk leger pr. 1000 innbyggere fordelt på kommunale leger (inkl. turnuskan.) og privatpraktiserende leger med og uten driftsavtale. 1997 (I 15a, I 15b)... 48 Figur 2.4.3: Årsverk i helsestasjoner og skolehelsetjeneste pr. 1000 innbyggere 0-4 år. 1997 (I 16).... 50 Tabell 2.4.5: Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 1000 innbyggere. 1995-1997 (I 17)... 51 Figur 2.4.4: Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 1000 innbyggere. 1997 (I 17)... 52 C. Oppsummering... 53 Tabell 2.4.6: Sammenstillinger helsevern 1997.... 53 2.5 SOSIALHJELP... 54 A. Statlige mål... 54 B. Beskrivelse av status og sektor... 54 Tabell 2.5.1: Netto utgifter i hele kr. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger. 1994-1997 (I 18)... 55 Figur 2.5.1: Netto utgifter i hele kr. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger. 1997 (I 18)... 56 Tabell 2.5.2: Antall stønadstilfeller, sosialhjelp 16 år og over pr. innbyggere 16 år og over, i prosent. 1994-1997 (I 19a).... 57 Tabell 2.5.3: Antall stønadstilfeller, sosialhjelp 18-24 år pr. innbyggere 18-24 år, i prosent. 1994-1997 (I 19b).... 58 Tabell 2.5.4: Antall mottakere med stønad 6-12 måneder som prosentandel av antall stønadstilfeller, sosialhjelp 16 år og over. 1994-1997 (I 19c)... 59 Figur 2.5.2: Sosialhjelp, prosentandeler: Stønadstilfeller 16 år og over pr. innbygger 16 år og over (I 19a). Stønadstilfeller 18-24 år pr. innbygger 18-24 år (I 19b). Mottakere m/stønad 6-12 mnd pr. stønadstilfelle 16 år og over (I 19c). 1997... 60 C. Oppsummering... 61 Tabell 2.5.5: Sammenstillinger sosialhjelp 1997.... 61 2. 6 PLEIE OG OMSORG... 62 A. Statlige mål... 62 B. Beskrivelse av status og sektor... 62 Tabell 2.6.1: Antall plasser med heldøgnsomsorg pr. innbyggere 80 år og eldre i prosent. 1994-1997 (I 20a).... 63 Tabell 2.6.2: Antall plasser i alders- og trygdeboliger pr. innbyggere 67 år og eldre i prosent. 1994-1997 (I 20b)... 64 Figur 2.6.1: Antall plasser med heldøgnsomsorg pr. innbyggere 80 år og eldre (I 20a). Antall plasser i alders- og trygdeboliger pr. innbygger 67 år og eldre (I 20b). Prosent. 1997... 65 Tabell 2.6.3: Antall årsverk pr. plass i eldreinstitusjoner. 1994-1997 (I 21).... 66 Figur 2.6.2: Antall årsverk pr. plass i eldreinstitusjoner. 1997 (I 21).... 67 Tabell 2.6.4: Antall mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre pr. innbyggere 67 år og eldre i prosent. 1994-1997 (I 22a).... 68 Tabell 2.6.5: Antall mottakere av hjemmetjenester 0-66 år pr. innbyggere 0-66 år i prosent. 1994-1997 (I 22b).... 69 Figur 2.6.3: Antall mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre og 0-66 år i prosent av aldersgruppen. 1997 (I 22a, I 22b).... 70 Tabell 2.6.6: Antall årsverk i hjemmetjenesten pr. bruker i prosent. 1994-1997 (I 23)... 71 Figur 2.6.4: Antall årsverk i hjemmetjenesten pr. bruker i prosent. 1997 (I 23)... 72 Tabell 2.6.7: Antall eneromsplasser med heldøgnsomsorg i prosent av totalt plassantall. 1994-1997 (I 24).... 73 Figur 2.6.5: Antall eneromsplasser med heldøgnsomsorg i prosent av totalt plassantall. 1997 (I 24).... 74

Side 4 C. Oppsummering... 75 Tabell 2.6.8: Sammenstillinger pleie og omsorg 1997.... 75 2.7 KULTUR... 76 A. Statlige mål... 76 B. Beskrivelse av status og sektor... 76 Tabell 2.7.1: Nettoutgifter biblioteksformål, idrett og andre kulturaktiviteter pr. innbygger. 1994-1997 (I 25).... 76 Figur 2.7.1: Nettoutgifter biblioteksformål, idrett og andre kulturaktiviteter pr. innbygger. 1997 (I 25). 77 Vedlegg Vedlegg 1: Variabelliste Tjenesteytingsindikatorer Vedlegg 2: Oversikt over indikatorer

Side 5 Innledning Fylkesmannen i Buskerud gir med dette ut en rapport med tjenesteytingsindikatorer. I tillegg til at en samlet rapportering gir fylkesmannen et bedre grunnlag for å ivareta samordningsfunksjonene, er målsetningen å gi kommunene bakgrunnsinformasjon for planlegging og prioriteringer. Brukt med forsiktighet kan oversikten også være et grunnlag for sammenligning av kommuner. Rapporten som nå foreligger er basert på en standardmal utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med fylkesmannsembetene. Alle fylker utarbeider derfor en lik rapport med hensyn til oppbygning og tallstørrelser. Indikatorene er utarbeidet på grunnlag av kommunens regnskaper de siste årene (1994, 1995, 1996, og 1997) og ordinær SSB- statistikk, samt GSI- statistikk fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Indikatorsettene er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå på oppdrag av KRD. Når grunnlagsdata ikke har vært tilgjengelig, brukes - i tabellene. Samme tallmateriale ligger også til grunn for Kommunaldepartementets oversikt i kommuneøkonomiproposisjonen over nivå og variasjon i tjenesteytingen. For en sammenligning av nivå i tjenesteytingen fylkene i mellom vises det til denne. Det er valgt ut tjenesteområder der kommunene gjennom lov er pålagt et klart definert ansvar. For å gi et best mulig sammenligningsgrunnlag er indikatorene beregnet på grunnlag av det samlede tjenestetilbudet, enten produksjonen skjer i kommunal eller privat regi. Det er valgt å vise tre ulike typer indikatorer: produktivitet/standard dekningsgrader prioritering Som mål på produktivitet/standard brukes det generelt volummål, dvs. antall leverte tjenester som f.eks. plasser, klasser, mottakere relatert til ressursinnsatsen. Når vi ikke uten videre klarer å skille mellom standard og produktivitet er det fordi et volummål bare er en tilnærming til et godt produktmål. Generelt har vi pr. i dag ikke mål som fanger opp utfallet av kommunal tjenesteyting, f.eks. kunnskapsmengde i grunnskolen. For pleie- og omsorgstjenester og grunnskoletjenester er det naturlig å tolke en økt ressursinnsats pr. bruker som en standardheving, mens det f.eks. for behandlingstjenester kan indikere en produktivitetsnedgang. Dekningsgrad defineres som antall faktiske brukere i forhold til antall brukere som etterspør en tjeneste (behovsgruppe). Generelt er det vanskelig å definere antallet personer som har behov for en tjeneste, og dekningsgraden måles derfor i forhold til antall personer i den aktuelle alderskategorien. Behovsgruppens størrelse blir derfor generelt noe overvurdert, og dekningsgraden blir gjerne for lav. Kommunale prioriteringer vises gjennom regnskapsandeler for de ulike tjenestene. Variasjoner over tid i utgiftsandelene kan indikere kommunale omprioriteringer. Først i rapporten er det gitt en oversikt over befolkningsutviklingen i Buskerud, fordelt på de aktuelle aldersgruppene. Det vises tall for alle kommuner i fylket. Omtalen av de enkelte sektorene innledes med de overordnede mål for sektoren. Disse målene er relatert til den tidsperioden som blir rapportert i rapporten. Oversikt over indikatorene og hvilke variabler de er beregnet ut fra, framgår av vedlegg 1 og 2. Det vises for øvrig til de årlige tilstandsrapportene utarbeidet av Statens Utdanningskontor i Buskerud og styrings- og informasjonssystemet for helse og sosialtjenesten utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet.

Side 6 KAPITTEL 1 Befolkningsutvikling Figur 1.1: Samlet folketall i fylket pr. 31.12. 1994-1997 234000 233000 232000 231000 230000 229000 228000 227000 226000 1994 1995 1996 1997 Som figur 1.1 viser, har det de senere årene vært en jevn vekst i folketallet i Buskerud. Fra 1994 til 1997 vokste folketallet med 2,6%. Veksten er noe høyere enn utviklingen for landet der befolkningsveksten var om lag 2,0% i samme periode.

Side 7 Tabell 1.1a: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall. 31.12.1994. Kommune Totalt 1-5 år 1-2 år 6 år 7-15 år 67 år + 80 år + Drammen 52 731 3 299 1 305 621 5 090 8 505 2 465 Kongsberg 21 522 1 264 477 249 2 237 3 072 842 Ringerike 27 407 1 716 657 338 2 676 4 608 1 186 Hole 4 630 320 128 60 482 672 175 Flå 1 168 52 19 13 113 289 101 Nes 3 442 228 89 53 378 595 177 Gol 4 316 264 103 41 410 686 221 Hemsedal 1 743 101 43 20 170 269 101 Ål 4 801 306 119 68 553 877 283 Hol 4 637 305 120 61 478 770 208 Sigdal 3 637 211 64 46 360 719 201 Krødsherad 2 279 131 46 32 250 415 123 Modum 12 196 682 242 149 1 385 2 204 646 Øvre Eiker 14 704 935 374 190 1 639 2 221 625 Nedre Eiker 19 372 1 404 490 269 2 256 2 343 588 Lier 20 131 1 505 576 267 2 216 2 402 570 Røyken 15 046 1 102 441 198 1 826 1 423 302 Hurum 7 867 459 186 84 880 1 222 340 Flesberg 2 533 150 55 33 282 417 146 Rollag 1 479 78 30 20 155 288 96 Nore og Uvdal 2 857 178 76 29 316 579 181 Buskerud 228 498 14 690 5 640 2 841 24 152 34 576 9 577 Landet 4 348 410 304 104 120 620 58 328 475 275 621 786 173 480 Tabell 1.1b: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall. 31.12.1997. Kommune Totalt 1-5 år 1-2 år 6 år 7-15 år 67 år + 80 år + Drammen 53 680 3 324 1 344 627 5 450 8 372 2 619 Kongsberg 21 884 1 351 544 265 2 317 3 034 895 Ringerike 27 664 1 662 646 371 2 848 4 657 1 280 Hole 4 787 308 120 63 524 641 168 Flå 1 116 62 28 11 103 262 100 Nes 3 479 215 72 45 404 602 192 Gol 4 353 250 95 50 428 715 256 Hemsedal 1 824 135 62 22 165 267 109 Ål 4 679 299 116 66 550 884 291 Hol 4 622 262 100 68 501 758 224 Sigdal 3 581 173 69 62 371 690 210 Krødsherad 2 240 116 38 22 265 401 128 Modum 12 262 674 274 134 1 385 2 101 675 Øvre Eiker 14 918 950 367 177 1 726 2 255 687 Nedre Eiker 19 945 1 337 535 308 2 474 2 371 627 Lier 21 176 1 609 678 365 2 469 2 468 658 Røyken 15 867 1 202 472 245 1 955 1 414 337 Hurum 8 102 528 207 102 899 1 161 331 Flesberg 2 501 139 47 42 271 409 148 Rollag 1 468 87 29 14 156 279 103 Nore og Uvdal 2 819 185 75 41 300 556 174 Buskerud 232 967 14 868 5 918 3 100 25 561 34 297 10 212 Landet 4 417 599 304 312 122 066 62 046 499 751 620 906 184 413

Side 8 Tabell 1.2: Befolkningsutvikling, endring i prosent 1997 i forhold til 1994. Kommune Totalt, endring 1-5 år, endring 1-2 år, endring 6 år, endring 7-15 år, endring 67 år +, endring 80 år +, endring Drammen 1,7 0,7 2,9 0,9 7,0-1,5 6,2 Kongsberg 1,6 6,8 14,0 6,4 3,5-1,2 6,2 Ringerike 0,9-3,1-1,6 9,7 6,4 1,0 7,9 Hole 3,3-3,7-6,2 5,0 8,7-4,6-4 Flå -4,4 19,2 47,3-15,3-8,8-9,3-0,9 Nes 1,0-5,7-19,1-15,0 6,8 1,1 8,4 Gol 0,8-5,3-7,7 21,9 4,3 4,2 15,8 Hemsedal 4,6 33,6 44,1 10,0-2,9-0,7 7,9 Ål -2,5-2,2-2,5-2,9-0,5 0,7 2,8 Hol -0,3-14,0-16,6 11,4 4,8-1,5 7,6 Sigdal -1,5-18,0 7,8 34,7 3,0-4,0 4,4 Krødsherad -1,7-11,4-17,3-31,2 6,0-3,3 4,0 Modum 0,5-1,1 13,2-10,0 0,0-4,6 4,4 Øvre Eiker 1,4 1,6-1,8-6,8 5,3 1,5 9,9 Nedre Eiker 2,9-4,7 9,1 14,4 9,6 1,1 6,6 Lier 5,1 6,9 17,7 36,7 11,4 2,7 15,4 Røyken 5,4 9,0 7,0 23,7 7,0-0,6 11,5 Hurum 2,9 15,0 11,2 21,4 2,1-4,9-2,6 Flesberg -1,2-7,3-14,5 27,2-3,9-1,9 1,3 Rollag -0,7 11,5-3,3-30 0,6-3,1 7,2 Nore og Uvdal -1,3 3,9-1,3 41,3-5,0-3,9-3,8 Buskerud 1,9 1,2 4,9 9,1 5,8-0,8 6,6 Landet 1,5 0,0 1,1 6,3 5,1-0,1 6,3 Av tabell 1.2 fremgår det at Buskerud har hatt en økning i alle alderskategorier, med unntak av eldre mellom 67-79 år i perioden. Sterkest har økningen vært i antall 6 åringer. Fylket har også hatt en klar vekst i antall eldre 80 år og over.

Side 9 KAPITTEL 2: Tjenesteyting 2.1 Barnehage A. Statlige mål I Barne- og familiedepartementet sin budsjettproposisjon for budsjetterminen 1997 ble det bl.a. gitt disse målsetningene for barnehagene: - «Regjeringens mål er at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud i løpet av 1990 årene. I forhold til Regjeringens målsetting mangler det fortsatt en del barnehageplasser. Målet er minst 13 000 nye plasser i 1997.» - «Overføringer av 6-åringer til tilbud i skolens lokaler frigir plasser i barnehagene, og det er viktig at flest mulig av disse blir tatt i bruk av yngre barn. For å bidra til at de frigitte barnehageplassene i størst mulig grad tas i bruk av yngre barn blir det gitt omstillingstilskudd» B. Beskrivelse av status og sektor Det er en sterk økning i antall barnehageplasser i perioden 1994-97. Dette skyldes både utbygging av 6-års tilbudet i skolen og en økning i antallet barnehager. F.o.m. høsten 1997 begynte alle 6-åringene i skolen og i 1997 beregnes dekningsgraden som prosentandelen av barn med plass i aldersgruppen 1 til 5 år. Tallene for 1997 kan derfor være vanskelig å sammenligne direkte med tidligere år. I dette avsnittet gis en oversikt over antall årsverk pr. barn, korrigert for ulik bemanning for barn over og under 3 år, og dekningsgrader i perioden fordelt på ulike aldersgrupper.

Side 10 Tabell 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år). 1994-1997 (I 1). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 24,9 24,8 24,5 24,7 Kongsberg 24,5 24,1 23,3 23,6 Ringerike 24,8 25,3 26,1 26,2 Hole 24,6 27,5 26,0 24,8 Flå 26,2 34,6 27,1 26,0 Nes 19,9 20,3 20,8 23,4 Gol 25,4 23,9 23,4 23,9 Hemsedal 28,8 28,7 25,5 24,8 Ål 20,9 21,9 22,8 23,1 Hol 24,0 25,1 24,7 28,0 Sigdal 19,6 20,0 18,9 22,9 Krødsherad 19,3 19,7 19,8 21,1 Modum 24,7 24,2 23,7 23,4 Øvre Eiker 20,1 20,4 19,3 21,3 Nedre Eiker 22,9 23,5 24,2 23,7 Lier 23,2 22,8 23,3 23,4 Røyken 25,1 23,6 23,1 24,2 Hurum 19,8 20,8 20,2 21,6 Flesberg 20,8 25,3 22,8 26,5 Rollag 30,1 27,3 24,7 23,0 Nore og Uvdal 23,9 23,3 24,7 24,9 Buskerud 23,6 23,7 23,5 24,0 Landet 24,6 24,8 24,3 24,7 For indikatoren årsverk pr. barneekvivalent er barneekvivalenten beregnet ut fra antall barn i 5 ulike oppholdskategorier. Disse blir regnet om til heltidsplasser (ekvivalenter). I barneekvivalenten er det mao korrigert for ulik oppholdstid. Antall årsverk pr. 100 barneekvivalent sier noe om standard/kvalitet eller produktivitet på en tjeneste. Antall årsverk pr. barneekvivalent har vært stabil i perioden 1994-1997. Nivået i Buskerud ligger noe under landsgjennomsnittet. Innenfor Buskerud fylke er det i 1997 forholdsvis store variasjoner. Hol kommune hadde 28 årsverk pr. 100 barneekvivalenter, mens Krødsherad hadde 21 årsverk pr. 100 barneekvivalenter. 14 av fylkets 21 kommuner økte antall årsverk pr 100 barneekvivalenter i perioden 1994-1997. Størst økning hadde Hol kommune med ca. 17 pst. fra 1994 til 1997. Størst reduksjon har Rollag kommune hatt i perioden med ca. 24 pst. Kommunen hadde i 1994 betydelig høyere årsverk pr. 100 barneekvivalenter enn lands- og fylkesgjennomsnittet.

Side 11 Figur 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år). 1997 (I 1).. Landet Buskerud Krødsherad Øvre Eiker Hurum Sigdal Rollag Ål Modum Lier Nes Kongsberg Nedre Eiker Gol Røyken Drammen Hemsedal Hole Nore og Uvdal Flå Ringerike Flesberg Hol 0 5 10 15 20 25 30 Grafen viser at 8 kommuner i Buskerud har likt eller høyere antall årsverk pr. 100 barneekvivalenter enn landsgjennomsnittet. Et høyt antall årsverk pr. 100 barneekvivalenter kan tyde på høyere grunnbemanning enn det forskriftene krever, og dermed høyere standard/lavere produktivitet. Barn med behov for spesielt tilrettelagt tilbud vil også gi en høyere bemanning. Ledig kapasitet i barnehagen vil også føre til et høyt antall årsverk dersom det ikke kompenseres med færre ansatte.

Side 12 Tabell 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer. 1994-1997 (I 2). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 55,4 61,2 62,2 59,8 Kongsberg 63,2 65,1 64,3 67,2 Ringerike 46,9 47,2 50,2 41,9 Hole 47,3 58,0 59,0 61,0 Flå 81,5 66,1 71,8 66,1 Nes 58,3 73,8 77,2 62,7 Gol 67,5 67,8 87,5 70,8 Hemsedal 71,0 70,0 70,4 62,2 Ål 85,0 87,8 82,3 73,2 Hol 71,0 98,3 101,1 81,6 Sigdal 78,9 82,5 87,3 78,6 Krødsherad 93,8 94,2 95,1 75,0 Modum 51,1 59,7 63,9 56,3 Øvre Eiker 69,6 69,8 72,0 60,8 Nedre Eiker 47,3 51,0 52,7 46,5 Lier 57,7 64,2 63,0 60,8 Røyken 28,5 39,4 44,6 40,4 Hurum 38,4 57,6 55,0 55,3 Flesberg 71,5 88,1 87,0 72,6 Rollag 74,4 80,4 76,6 87,3 Nore og Uvdal 66,1 76,0 81,4 86,4 Buskerud 55,1 60,8 62,3 57,5 Landet 56,6 59,2 61,6 60,6 Dekningsgraden vurderer alle barn i aldersgruppen 1-6 år (fra 1997: 1-5 år) som etterspørrere. Det er viktig å ta hensyn til at ikke alle barn har behov for barnehageplass, slik at denne dekningsgraden vil bli lavere enn det som er reelt. Dekningsgraden hadde blitt mer korrekt dersom den hadde definert kun søkere til barnehageplass som etterspørrere. Dekningsgraden i Buskerud økte i perioden 1994 til 1996 fra 55,1 pst. til 62,3 pst. eller ca. 7 prosentenheter. Fra 1996 til 1997 gikk imidlertid dekningsgraden ned med ca. 5 prosentenheter. Dvs. en økning i perioden 1994-1997 på vel 2 prosentenheter, mens økningen på landsbasis var 4 prosentenheter i samme periode. 13 av kommunene i Buskerud økte dekningsgraden i perioden 1994-1997. Størst økning i barnehagedekningen hadde Nore og Uvdal kommune med vel 20 prosentenheter fra 1994 til 1997. Størst nedgang finner en i Krødsherad kommune. Det er imidlertid grunn til å anta at kommunen har redusert tilbudet for å tilpasse seg en lavere etterspørsel.

Side 13 Figur 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer 1997 (I 2).. Landet Buskerud Røyken Ringerike Nedre Eiker Hurum Modum Drammen Øvre Eiker Lier Hole Hemsedal Nes Flå Kongsberg Gol Flesberg Ål Krødsherad Sigdal Hol Nore og Uvdal Rollag 0 20 40 60 80 100 Figuren viser at det er stor forskjell i dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år for kommunene i Buskerud. Den laveste dekningen finner en i Røyken, Ringerike og Nedre Eiker med en dekningsgrad på hhv. 40,4, 41,9 og 46,5. Høyest dekningsgrad finner en i Rollag, Nore og Uvdal og Hol kommuner med over 80 pst. dekning. Det er grunn til å anta at dette betyr tilnærmet full barnehagedekning i disse kommunene. Kommunene Sigdal, Krødsherad, Ål, Flesberg og Gol har også en relativ høy barnehagedekning for barn 1-5 år.

Side 14 Tabell 2.1.3: Antall barn i barnehage 1-2 år som prosentandel av barn 1-2 år. 1994-1997 (I 3). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 32,7 34,7 34,1 38,7 Kongsberg 26,2 26,6 28,7 40,8 Ringerike 20,0 17,9 22,0 22,6 Hole 25,0 40,6 31,4 45,8 Flå 52,6 39,2 48,1 53,5 Nes 26,9 20,4 31,7 38,8 Gol 26,2 24,0 32,3 41,0 Hemsedal 23,2 36,8 38,9 35,4 Ål 28,5 26,6 38,5 43,1 Hol 45,8 48,1 55,8 60,0 Sigdal 46,8 57,1 56,5 56,5 Krødsherad 47,8 50,0 56,0 52,6 Modum 19,4 27,3 29,7 31,7 Øvre Eiker 49,1 46,1 50,8 44,9 Nedre Eiker 26,7 26,8 28,5 32,5 Lier 30,0 39,4 34,9 38,9 Røyken 7,7 17,1 16,8 23,0 Hurum 15,0 27,5 25,0 35,7 Flesberg 38,1 34,4 41,3 46,8 Rollag 56,6 74,1 62,8 65,5 Nore og Uvdal 30,2 32,8 47,8 64,0 Buskerud 28,1 31,1 32,2 36,8 Landet 28,6 31,2 33,8 39,6 Buskerud hadde i 1997 en dekningsgrad på barnehagedekning for 1-2 åringer på 36,8 pst. dvs. ca. 2 prosentenheter under landsgjennomsnittet. I perioden 1994 til 1997 økte dekningsgraden med ca. 9 prosentenheter, mens landsgjennomsnittet økte med 11 prosentenheter. Nore og Uvdal kommune økte sin dekningsgrad med 34 prosentenheter i perioden 1994 til 1997 og hadde i 1997 en dekningsgrad som var betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Hurum og Hole kommuner har også økt sin dekningsgrad i barnehage for barn i alderen 1-2 år fra 1994 til 1997 med 20 prosentenheter. Selv med en slik økning var dekningsgraden i Hurum kommune i 1997 under landsgjennomsnittet. Øvre Eiker kommune er den eneste kommunen i Buskerud som har redusert sin dekningsgrad, men til tross for reduksjonen var kommunens dekningsgrad i 1997 vel 5 prosentenheter over dekningsgraden for landet.

Side 15 Figur 2.1.3: Antall barn i barnehage 1-2 år som prosentandel av barn 1-2 år. 1997 (I 3).. Landet Buskerud Ringerike Røyken Modum Nedre Eiker Hemsedal Hurum Drammen Nes Lier Kongsberg Gol Ål Øvre Eiker Hole Flesberg Krødsherad Flå Sigdal Hol Nore og Uvdal Rollag 0 10 20 30 40 50 60 70 I 1997 utgjorde gjennomsnittlig dekningsgrad i barnehage for barn i alderen 1-2 år vel 39 pst. på landsbasis. 12 av fylkets 21 kommuner hadde en dekningsgrad som var høyere enn landsgjennomsnittet. Som det fremgår av figuren er det stor forskjell i dekningsgraden på barnehagetjenester for barn i alderen 1-2 år for kommunene i Buskerud i 1997. Lavest ligger kommunene Ringerike og Røyken med en dekningsgrad på under 25 pst. Høyest ligger kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Hol med en dekningsgrad på 60 pst. og over. Også kommunene Sigdal, Flå og Krødsherad hadde en relativt høy barnehagedekning for barn i alderen 1-2 år.

Side 16 C. Oppsummering Tabell 2.1.4: Sammenstillinger barnehagesektoren 1997. Kommune Årsv. pr. barneekvival ent (I1) Dekn.grad 1-5 år (I2) Dekn.grad 1-2 år (I3) Drammen 24,7 59,8 38,7 Kongsberg 23,6 67,2 40,8 Ringerike 26,2 41,9 22,6 Hole 24,8 61,0 45,8 Flå 26,0 66,1 53,5 Nes 23,4 62,7 38,8 Gol 23,9 70,8 41,0 Hemsedal 24,8 62,2 35,4 Ål 23,1 73,2 43,1 Hol 28,0 81,6 60,0 Sigdal 22,9 78,6 56,5 Krødsherad 21,1 75,0 52,6 Modum 23,4 56,3 31,7 Øvre Eiker 21,3 60,8 44,9 Nedre Eiker 23,7 46,5 32,5 Lier 23,4 60,8 38,9 Røyken 24,2 40,4 23,0 Hurum 21,6 55,3 35,7 Flesberg 26,5 72,6 46,8 Rollag 23,0 87,3 65,5 Nore og Uvdal 24,9 86,4 64,0 Buskerud 24,0 57,5 36,8 Landet 24,7 60,6 39,6 Regjeringens mål er at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud tilpasset deres behov i løpet av år 2000. Dekningsprosenten for barn mellom 1 og 5 år er 57,5 pst, mens noen kommuner har full behovsdekning. Det er uvisst hvor stor etterspørselen blir i tiden framover. Kontantstøtten vil føre til at behovet for plasser til 1 og 2 åringene vil minke. Det blir viktig for kommunene å foreta behovsundersøkelser, ikke bare i forhold til antall barn som trenger plass, men også i forhold til hva slags tilbud foreldrene ønsker. Det vil være behov for fleksibilitet og brukertilpasning. Vi ser av tabellen over at noen kommuner har høy prosentdel på årsverk pr. barneekvivalent og lav barnehagedekning. Det kan være grunn til å se på om barnehagene kan organiseres annerledes i forhold til utnyttelse av ressurser. Disse tabellene viser produktivitet og ressursforbruk med utgangspunkt i antall barn og antall årsverk for de ansatte i barnehagen. Kommunene må også se på kvalitet og effektivitetsmål, hvor en også legger inn nytten for brukerne. Dersom barnehagene skal være effektive må de i tillegg til å ha en god produktivitet, også ha et tilbud som er tilpasset barn og foreldres behov, samt være en god arbeidsplass for de tilsatte. Når en kommune skal benytte produktivitetsberegninger som grunnlag for omlegging av tilbudet bør resultater av behovsundersøkelser også tas med i vurderingen.

Side 17 2.2 Barnevern A. Statlige mål Barne- og familiedepartementet har i de senere års budsjettproposisjoner uttrykt en rekke resultatmål og resultatindikatorer som gjelder kommunene. Fylkesmannen innhenter rapporter inntil 4 ganger pr. år som sendes departementet. Departementet lager oversikter til alle fylkene. Et av målene er «Høy rettssikkerhet for barn og foreldre i alle faser i barnevernsaker», der resultatindikatorene er: Meldinger skal gjennomgås innen en uke, jf. Bvl. 4-2. Undersøkelsessaker skal gjennomføres innen henholdsvis 3 og 6 mnd (Bvl. 6-9) Tiltak skal bli iverksatt innen 6 uker (Bvl. 6-9) Videre legges det vekt på å styrke det forebyggende arbeidet og skape gode, helhetlige hjelpetiltak i kommunene. B. Beskrivelse av status og sektor Som grunnlag for tilsyn fra fylkesmannen utarbeides det kvartalsvise oversikter for hver enkelt kommune i fylkesmannsembetene og en samleoversikt over kommunene fordelt fylkesvis i Barne- og familiedepartementet.

Side 18 Tabell 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år. 1994-1997 (I 4). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 1 622 2 613 2 616 2 709 Kongsberg 1 593 1 785 2 044 2 286 Ringerike 1 777 1 766 2 038 2 474 Hole 654 676 1 110 1 458 Flå 1 753 1 488 1 873 1 649 Nes 280 343 787 1 111 Gol 2 522 2 463 2 888 2 727 Hemsedal 4 889 389 1 332 1 889 Ål 989-44 2 362 2 269 Hol 1 436 1 543 2 014 2 286 Sigdal 700 980 948 1 029 Krødsherad 1 957 1 682 2 204 1 779 Modum 1 528 1 134 1 440 1 540 Øvre Eiker 890 1 619 1 922 1 514 Nedre Eiker 1 702 1 697 2 697 2 794 Lier 1 808 1 385 1 414 1 471 Røyken 905 1 085 1 035 1 162 Hurum 1 543 1 003 1 091 2 485 Flesberg 851 823 375 1 007 Rollag 1 519 861 1 351 942 Nore og Uvdal 974 961 1 402 901 Buskerud 1 507 1 661 1 944 2 099 Landet 1 939 2 030 2 198 2 199 Tabell 2.2.1 gir en oversikt over utviklingen i barnevernsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 0-17 år i perioden 1994-1997. Total økning i barnevernsutgifter pr. innbygger 0-17 år i perioden utgjorde 40 pst. i Buskerud, mens økningen på landsbasis utgjorde 13 pst. Ved utgangen av 1997 ligger imidlertid barnevernsutgifter pr. innbygger 0-17 i Buskerud ca. 5 pst. under landsgjennomsnittet. Det er meget store variasjoner mellom kommunene, og også fra år til år i den enkelte kommune. De største utslagene er i de minste kommunene, der få, men store saker kan gjøre svært store utslag i regnskapet. Tallene må også behandles med stor varsomhet, da en del kommuner i den angjeldende perioden har lagt om regnskapssystemene sine på en slik måte at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

Side 19 Figur 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år. 1997 (I 4).. Landet Buskerud Nore og Uvdal Rollag Flesberg Sigdal Nes Røyken Hole Lier Øvre Eiker Modum Flå Krødsherad Hemsedal Ål Hol Kongsberg Ringerike Hurum Drammen Gol Nedre Eiker 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Figur 2.2.1 viser utgiftsnivået for barnevern for kommunene i Buskerud i 1997. Nedre Eiker kommune hadde de høyeste utgiftene tilknyttet barnevern pr. innbygger i alderen 0-17 år i 1997. Gjennomsnittlige utgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år var 2 199 kr for landet totalt. Kommunene Gol, Drammen, Hurum, Ringerike, Kongsberg, Hol og Ål hadde høyere utgifter tilknyttet barnevern pr. innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet.

Side 20 Tabell 2.2.2 og 2.2.3 viser utviklingen i andel barn under hhv. hjelpetiltak og omsorg pr. 1 000 innbygger 0-17 år i perioden 1994-97. Tabell 2.2.2: Andel barn med hjelpetiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år. 1994-1997 (I 5a) Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 26,2 28,5 28,9 25,7 Kongsberg 14,9 16,9 20,6 22,1 Ringerike 15,5 22,2 25,9 22,6 Hole 21,5 33,0 26,5 21,4 Flå 67,2 33,4 25,2 37,9 Nes 10,1 11,1 23,1 23,7 Gol 32,0 23,9 18,7 19,5 Hemsedal 5,5 10,6 23,0 32,6 Ål 22,7 33,2 32,1 29,5 Hol 31,4 20,0 23,1 34,6 Sigdal 38,2 44,0 36,7 45,4 Krødsherad 68,2 60,2 56,7 58,3 Modum 27,8 33,7 30,3 32,3 Øvre Eiker 17,6 15,6 19,7 17,8 Nedre Eiker 30,1 23,5 24,8 29,1 Lier 16,1 16,8 18,3 18,4 Røyken 18,0 19,0 18,5 16,5 Hurum 24,1 17,8 19,3 23,2 Flesberg 24,8 36,4 33,0 19,6 Rollag 22,8 28,9 35,8 19,0 Nore og Uvdal 12,8 14,5 12,7 9,3 Buskerud 22,4 23,5 24,6 24,0 Landet 20,5 22,0 22,5 23,7 Myndighetenes målsettinger er å øke andelen av hjelpetiltak i forhold til andel av omsorgstiltak, noe som krever at barnevernet kommer tidlig inn i sakene. Tabellen viser at det i Buskerud i 1997 var 24 barn pr. 1 000 innbygger 0-17 år på hjelpetiltak dvs. det samme som landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom kommunene, men også her gir få, store saker store utslag på statistikken i de mindre kommunene. 10 av fylkets 21 kommuner økte andelen av barn med hjelpetiltak. Hemsedal kommune hadde størst økning i andelen av barn med hjelpetiltak med en økning på 27 pst. Størst nedgang finner en i Flå kommune som reduserte andelen av barn med hjelpetiltak med 29 pst. i perioden 1994-97.

Side 21 Tabell 2.2.3: Antall barn med omsorgstiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år. 1994-1997 (I 5b) Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 8,2 7,7 6,9 6,5 Kongsberg 5,4 5,0 5,5 6,1 Ringerike 6,4 5,3 5,2 4,8 Hole 4,8 2,8 2,8 3,7 Flå - 4,7 5,0 4,7 Nes - - 0,0 0,0 Gol 9,1 10,2 11,7 10,3 Hemsedal 8,2 2,6 5,1 2,5 Ål 4,5 3,6 3,6 4,6 Hol 2,9 6,0 8,0 5,0 Sigdal 1,3 1,3 1,3 0,0 Krødsherad 8,0 10,0 8,1 6,2 Modum 3,0 2,9 2,9 3,0 Øvre Eiker 4,5 3,3 3,5 4,6 Nedre Eiker 9,8 7,6 6,0 5,2 Lier 5,6 4,6 4,2 5,1 Røyken 2,1 2,1 1,7 1,7 Hurum 4,5 4,0 2,8 4,9 Flesberg 1,7 1,8 1,8 1,7 Rollag 3,2 3,2 3,2 0,0 Nore og Uvdal 1,6 4,8 6,3 4,6 Buskerud 5,8 5,2 4,9 4,9 Landet 6,6 6,1 5,7 5,5 Tabell 2.2.3 viser at det var 5 barn pr. 1 000 innbyggere 0-17 år med omsorgstiltak i Buskerud, mens landsgjennomsnittet var 5,5. 8 av fylkets 21 kommuner økte andelen barn med omsorgstiltak. Størst økning finner en i Hemsedal kommune, mens Flå kommune hadde den største reduksjonen.

Side 22 Figur 2.2.2: Andel barn med hjelpe- og med omsorgstiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år. 1997 (I 5a og I 5b) Landet Barn med omsorgstiltak (I 5b) Buskerud Rollag Barn med hjelpetiltak (I 5a) Sigdal Nes Røyken Flesberg Hemsedal Modum Hole Ål Øvre Eiker Nore og Uvdal Flå Ringerike Hurum Hol Lier Nedre Eiker Kongsberg Krødsherad Drammen Gol 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 2.2.2 viser dekningsgrader for hjelpetiltak satt iverk innen barnevernet sammen med antall omsorgsovertakelser (omsorg) gjort av barnevernet. Buskerud hadde omtrent samme andel barn med hjelpetiltak og barn under omsorgstiltak som landsgjennomsnittet i 1997. Kommunene Krødsherad og Sigdal hadde den høyeste andelen av barn med hjelpetiltak. Gol kommune hadde imidlertid den høyeste andel av barn med omsorgstiltak. Kommunene Drammen, Krødsherad og Kongsberg hadde også en høy andel barn under omsorg, mens kommunene Rollag, Sigdal og Nes ikke hadde noen barn under omsorg.

Side 23 Tabell 2.2.4: Antall undersøkelser avsluttet hvor behandlingstiden var over 6 måneder som prosentandel av antall barn med barnevernstiltak. 1994-1997 (I 6) Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 1,1 0,1 0,2 0,2 Kongsberg - - - 0,0 Ringerike 3,4-1,1 0,0 Hole 41,1 - - 0,0 Flå - - - 0,0 Nes - - - 0,0 Gol - - - 0,0 Hemsedal - - - 0,0 Ål 71,3 - - 5,4 Hol - - - 0,0 Sigdal - - - 0,0 Krødsherad - - - 0,0 Modum - - 1,1 3,2 Øvre Eiker - - - 0,0 Nedre Eiker 2,1-0,6 1,7 Lier 1,4 1,1-0,0 Røyken - 17,1 2,5 2,7 Hurum - - - 3,9 Flesberg - - - 0,0 Rollag - - - 0,0 Nore og Uvdal 555,5 - - 0,0 Buskerud 6,8 1,0 0,4 0,8 Landet 6,0 6,1 2,6 2,2 Tabell 2.2.4 viser hvor stor del av barnevernstiltakene som ikke ble behandlet innen 6 mnd. i perioden 1994 til 1997. Hovedregelen er at samtlige barnevernssaker skal behandles innen 3 mnd. I spesielle tilfeller kan behandlingstiden utvides til 6 mnd. Dette tallmaterialet er ikke pålitelige, og tallene bør derfor benyttes med stor varsomhet. Tallene stemmer ikke overens med de tallene fylkesmannen har oversendt til departementet og SSB, verken for enkeltkommuner eller samlet for fylket. I de siste årene er imidlertid andelen fristoversittelser gått ned i fylket som helhet, og Buskerud er et av de fylkene som ligger best an på dette området på landsbasis. Variasjonene er imidlertid også her store mellom de enkelte kommuner.

Side 24 Tabell 2.2.5: Antall årsverk pr. 1000 innb. 0-17 år. 1994-1997 (I 7) Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 2,7 3,4 3,4 3,6 Kongsberg 2,1 1,9 1,8 2,3 Ringerike 1,2 1,7 1,7 1,7 Hole 1,5 2,6 3,1 2,8 Flå 4,5 3,4 3,8 2,8 Nes 2,5 1,6 1,6 1,6 Gol 2,3 2,3 3,5 2,9 Hemsedal 2,8 4,0 2,6 3,8 Ål 2,7 2,3 1,8 2,7 Hol 3,4 3,5 3,5 4,1 Sigdal 0,0 0,7 0,7 0,7 Krødsherad 2,0 1,8 2,0 2,6 Modum 2,9 2,7 3,6 3,1 Øvre Eiker 2,3 1,4 1,7 1,6 Nedre Eiker 2,4 1,9 2,1 2,7 Lier 2,7 2,6 2,7 2,5 Røyken 1,4 1,2 1,6 1,6 Hurum 2,5 2,5 3,3 3,2 Flesberg 3,1 2,8 1,1 2,5 Rollag 0,0 3,2 3,3 3,2 Nore og Uvdal 0,8 2,4 2,4 2,8 Buskerud 2,2 2,3 2,5 2,6 Landet 2,3 2,3 2,3 2,4 Tabell 2.2.5 viser antall årsverk pr. 1000 innbyggere 0-17 år som var tilknyttet barnevern i perioden 1994-1997. Indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom barnevern og sosialhjelp. I tillegg kan det være vanskelig å registrere korrekt antall årsverk, da en ansatt gjerne dekker flere oppgaver. Det kan derfor være nokså tilfeldig hvor slike årsverk registreres. I Buskerud var gjennomsnittlig antall årsverk innen barnevernet pr. 1000 innbyggere 0-17 år 2,6 årsverk. Dette var noe over landsgjennomsnittet. I Buskerud var det en økning på 18 pst i antall årsverk pr. 1000 innbyggere 0-17 år i perioden 1994-1997, mens det kun var en svak økning på landsbasis i samme periode. Variasjonene mellom kommunene er store. 15 av fylkets 21 kommuner økte bemanningen i perioden 1994-1997. Størst var økningen i Rollag kommune. Kommunen hadde ingen ansatte tilknyttet barnevern i 1994, mens kommunen i 1997 hadde 3,2 stillinger innen barnevern. Det er verd å merke seg at det er liten grad av sammenfall mellom hyppighet av barnevernsaker (tabell 2.2.2) og hvor stor bemanningen er (tabell 2.2.5).

Side 25 Figur 2.2.3: Antall årsverk i barnevernet pr. 1000 innb. 0-17 år. 1997 (I 7). Landet Buskerud Sigdal Røyken Øvre Eiker Nes Ringerike Kongsberg Flesberg Lier Krødsherad Nedre Eiker Ål Nore og Uvdal Flå Hole Gol Modum Rollag Hurum Drammen Hemsedal Hol 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Figur 2.2.3 viser at antall årsverk innen barnevernet pr. innbyggere 0-17 år i Buskerud ligger over landsgjennomsnittet i 1997. Hol kommune hadde det høyeste antallet årsverk innen barnevernet pr. 1000 innbyggere 0-17 år. Av kommunene i Buskerud var det kun Sigdal, Røyken, Øvre Eiker, Nes, Ringerike og Kongsberg som hadde lavere antall årsverk innen barnevernet pr. 1000 innbyggere 0-17 år enn landsgjennomsnittet. Indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom barnevern og sosialhjelp. I tillegg kan det være vanskelig å registrere korrekt antall årsverk, da en ansatt gjerne dekker flere oppgaver. Det kan derfor være nokså tilfeldig hvor slike årsverk registreres.

Side 26 C. Oppsummering Tabell 2.2.6: Sammenstilling barnevern 1997. Kommune Netto barnevernsu tg. pr. innb. (I 4; kr/innb.) Ant. barn med hj-tiltak pr. 1000 innb. 0-17 år (I 5a) Ant. barn med omsorgstilt. pr. 1000 innb. 0-17 år (I 5b) Andel undersøkelse rover 6 mnd. (I 6) Ant. årsv. pr. 1000 innb. (I 7) Drammen 2 709 25,7 6,5 0,2 3,6 Kongsberg 2 286 22,1 6,1 0,0 2,3 Ringerike 2 474 22,6 4,8 0,0 1,7 Hole 1 458 21,4 3,7 0,0 2,8 Flå 1 649 37,9 4,7 0,0 2,8 Nes 1 111 23,7 0,0 0,0 1,6 Gol 2 727 19,5 10,3 0,0 2,9 Hemsedal 1 889 32,6 2,5 0,0 3,8 Ål 2 269 29,5 4,6 5,4 2,7 Hol 2 286 34,6 5,0 0,0 4,1 Sigdal 1 029 45,4 0,0 0,0 0,7 Krødsherad 1 779 58,3 6,2 0,0 2,6 Modum 1 540 32,3 3,0 3,2 3,1 Øvre Eiker 1 514 17,8 4,6 0,0 1,6 Nedre Eiker 2 794 29,1 5,2 1,7 2,7 Lier 1 471 18,4 5,1 0,0 2,5 Røyken 1 162 16,5 1,7 2,7 1,6 Hurum 2 485 23,2 4,9 3,9 3,2 Flesberg 1 007 19,6 1,7 0,0 2,5 Rollag 942 19,0 0,0 0,0 3,2 Nore og Uvdal 901 9,3 4,6 0,0 2,8 Buskerud 2 099 24,0 4,9 0,8 2,6 Landet 2 199 23,7 5,5 2,2 2,4 Tabellen viser at barnevernutgiftene pr. innbygger i alderen 0-17 år i Buskerud var omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet i 1997. Det var store variasjoner i utgifter tilknyttet barnevern mellom kommunene. Antall barn på hjelpetiltak pr. 1000 innbyggere 0-17 år var noe over landsgjennomsnittet, mens fylket hadde lavere antall barn under omsorg enn det som var tilfellet for landet totalt. Dette er i tråd med myndighetenes målsetting. Andelen av undersøkelser som ikke ble behandlet innen 6 mnd. gir ikke et riktig bilde for fylkets vedkommende i forhold til landsgjennomsnittet. Antall årsverk tilknyttet barnevern i Buskerud var noe over landsgjennomsnittet.

Side 27 2.3 Grunnskole A. Statlige mål I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sin budsjettproposisjon for 1997 ble det gitt disse hovedmålsetningene for grunnskolen: «I grunnskolen skal det gis en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverket. Opplæringen skal gi grunnleggende kunnskaper, levendegjøre kulturarven, stimulere til å ta lokalkulturen i bruk og inspirere barn og unge til selv å være aktive og skapende. Felles referanseramme er et viktig grunnlag for mellommenneskelige kommunikasjon og for å kunne ta aktiv del i et demokratisk samfunn.» «Grunnskolereformen (Reform 97) er et utvidelse og fornyelse av grunnskolen og den bygger på og stryker det grunnleggende prinsippet om enhetsskolen. Reformen innebærer obligatorisk tiårig grunnskole, skolestart for seksåringer, nytt læreplanverk for grunnskolen og en satsing på skolefritidsordninger for elevene på småskoletrinnet.» B. Beskrivelse av status og sektor Grunnskolen er obligatorisk, og med få unntak vil alle barn i alderen 6-15 år f.o.m høsten 1997, være elever i grunnskolen. Dekningsgraden er derfor tilnærmet 100 prosent for alle kommuner. Bosettingsmønsteret i en kommune kan påvirke kostnadene ved å drive grunnskole. Det er begrenset hvor lang reisetid barn kan ha til skole. I tillegg kan elevgrunnlaget begrense klassestørrelsen i de minste kommunene. Utgift pr. elev bestemmes i hovedsak av lønnsutgifter og utgifter til materiell og utstyr. Lønnsutgiftene er dominerende, og utgift pr. elev vil avhenge av antall elever i klassen. Kommunene kan over tid endre eksisterende skolestruktur innenfor de rammer som bosettingsmønster og regelverk setter. Tabell 2.3.1 viser utgift pr. elev fra 1994 til 1997. Dataene i tabell 2.3.1 og i figur 2.3.1 må behandles med stor varsomhet. På grunn av ulik måte å føre regnskaper på, er det ikke forsvarlig å sammenlikne kommuner med utgangspunkt i driftsutgifter pr elev. Normalt vil det være mulig å se hvordan utviklingen er innenfor en kommune, men selv dette må gjøres med varsomhet. Selv om de største kostnadene i skolesektoren skyldes lønnskostnader, er det ingen entydig sammenheng mellom netto driftsutgifter pr elev og årsverk pr elev. Dette er vist i figur 2.3.1.B, der dataene er sortert etter stigende verdier av årsverk pr elev. For mer utfyllende opplysninger om grunnskolen henviser vi til de årlige tilstandsrapportene fra Statens utdanningskontor.

Side 28 Tabell 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev. 1994-1997 (I 8). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 31 344 31 620 43 534 41 876 Kongsberg 40 290 40 849 40 791 38 976 Ringerike 35 939 36 384 38 608 36 706 Hole 36 428 36 484 34 082 33 535 Flå 58 311 60 933 67 864 62 185 Nes 45 280 43 879 45 412 45 337 Gol 45 269 46 849 49 171 46 559 Hemsedal 54 529 57 920 62 052 61 835 Ål 40 878 43 177 44 230 41 697 Hol 45 466 48 851 52 454 46 859 Sigdal 44 462 43 029 46 555 46 220 Krødsherad 46 936 47 130 48 520 47 392 Modum 34 140 33 981 36 278 37 298 Øvre Eiker 32 934 35 007 37 361 38 797 Nedre Eiker 29 964 30 431 32 687 31 846 Lier 39 429 39 858 40 573 37 680 Røyken 38 986 39 470 41 147 38 181 Hurum 35 086 35 481 37 475 35 777 Flesberg 54 167 53 752 58 505 53 012 Rollag 58 605 60 506 63 216 58 391 Nore og Uvdal 50 229 52 814 52 257 51 652 Buskerud 36 652 37 244 41 042 39 417 Landet 36 356 37 227 38 871 37 361 Utgifter pr. elev er beregnet ved å ta netto driftsutgifter på kap. 1.200, 1.210 og 1.260 art (1-38)-(33,60-78) i kommuneregnskapet og dividere utgiftene med antall elever i grunnskolen. Utgifter til en sektor vil være påvirket av kommunenes bokføring av kostnadene. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. Når det gjelder Drammen kommune var det en stor økning fra 1995 til 1996 i driftsutgifter pr. elev. Denne økningen hadde sammenheng med at Drammen kommune fom. 1996 førte interne husleiekostnader for grunnskolen under driftsutgifter. Korrigert for husleiekostnader, var utgifter pr. elev hhv 33.952 kr i 1996 og 31.757 kr i 1997. Utgifter pr. elev var noe over landsgjennomsnittet i hele perioden 1994-1997. Kommunene Øvre Eiker og Hemsedal kommune har hatt den høyeste økningen i netto driftsutgifter pr. elev i perioden 1994-1997 med hhv 18 og 13 pst. 6 av fylkets 21 kommuner reduserte sine nominelle kostnader pr. elev i perioden 1994-1997. Hole kommune hadde den største nedgangen, noe som til dels kan forklares med en økning i klassestørrelsen.

Side 29 Figur 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev. 1997 (I 8).. Landet Buskerud Nedre Eiker Hole Hurum Ringerike Modum Lier Røyken Øvre Eiker Kongsberg Ål Dram m en Nes Sigdal Gol Hol Krødsherad Nore og Uvdal Flesberg Rollag Hem sedal Flå 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 Figur 2.3.1 viser at det var stor forskjell på utgifter pr. elev i kommunene i 1997. Kommunene Flå og Hemsedal hadde de høyeste utgiftene med ca. 62.000 kr pr. elev, også kommunene Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal ligger høyt med over 50.000 kr pr. elev. De høye kostnadene kan til dels forklares med desentralisert skolestruktur og fådelte skoler. Korrigert for husleiekostnader hadde kommunene Drammen og Nedre Eiker de laveste utgifter pr. elev i grunnskolen med i underkant av 32.000 kr pr. elev. Også kommunene Hole, Hurum, Ringerike og Modum hadde lavere utgifter pr. elev enn landsgjennomsnittet.

Side 30 Tabell 2.3.2: Elever pr. klasse. 1994-1997 (I 9). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 22,8 23,2 23,4 23,5 Kongsberg 21,1 20,8 21,0 21,0 Ringerike 19,7 19,6 19,8 19,7 Hole 16,5 17,5 18,5 20,7 Flå 12,1 11,6 11,4 11,3 Nes 17,6 19,0 19,2 18,7 Gol 20,7 19,2 19,6 20,1 Hemsedal 15,6 15,9 14,3 13,0 Ål 15,7 16,5 15,7 17,7 Hol 17,9 17,3 18,0 17,4 Sigdal 16,2 16,3 16,8 17,0 Krødsherad 15,7 16,2 17,6 16,7 Modum 22,4 22,2 21,6 20,8 Øvre Eiker 22,3 22,2 22,1 21,9 Nedre Eiker 21,6 21,9 22,1 21,9 Lier 20,0 20,5 21,2 20,5 Røyken 20,0 19,6 19,9 20,0 Hurum 18,4 18,4 18,6 18,5 Flesberg 15,5 15,9 15,5 14,9 Rollag 15,7 16,0 14,8 15,5 Nore og Uvdal 13,0 13,9 14,3 13,6 Buskerud 20,1 20,3 20,5 20,4 Landet 19,6 19,7 19,8 19,7 Tabell 2.3.2 viser utviklingen i elevtall pr. klasse i perioden 1994-1997. I 1997 var gjennomsnittlig elevtall pr. klasse i Buskerud 20,4, mens tilsvarende tall for landet var 19,7. Gjennomsnittlig elevtall pr. klasse var i hele perioden høyere i Buskerud enn for landet totalt.

Side 31 Figur 2.3.2: Elever pr. klasse. 1997 (I 9).. Landet Buskerud Flå Hemsedal Nore og Uvdal Flesberg Rollag Krødsherad Sigdal Hol Ål Hurum Nes Ringerike Røyken Gol Lier Hole Modum Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen 0 5 10 15 20 25 Figuren viser at antall elever pr. klasse varierte betydelig fra kommune til kommune i 1997. Drammen kommune hadde høyest antall elever pr. klasse. Kommunene Nedre og Øvre Eiker hadde også et høyt antall elever pr. klasse i forhold til landsgjennomsnittet. Færrest elever pr. klasse hadde kommunene Flå, Hemsedal og Nore og Uvdal. Figur 2.3.1 (utgifter pr. elev) og figur 2.3.2 (elever pr. klasse) viser at det i hovedsak var de kommunene med mange elever pr. klasse som hadde de laveste utgiftene pr. elev.

Side 32 Tabell 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse. 1994-1997 (I 10). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 715 707 735 784 1 020 669 986 295 Kongsberg 850 273 853 685 858 119 819 764 Ringerike 708 477 715 735 764 563 725 402 Hole 603 678 641 851 631 148 695 857 Flå 706 222 710 888 776 666 702 700 Nes 799 952 833 714 875 809 851 958 Gol 939 350 901 285 967 047 937 000 Hemsedal 852 636 921 454 889 416 803 857 Ål 644 972 714 393 696 314 741 028 Hol 815 037 847 928 948 074 817 909 Sigdal 721 500 701 565 785 090 787 600 Krødsherad 739 250 765 875 857 200 794 529 Modum 767 311 757 622 785 460 779 125 Øvre Eiker 736 902 780 232 825 933 850 383 Nedre Eiker 647 728 666 943 725 119 698 875 Lier 788 587 820 000 861 464 775 058 Røyken 779 730 775 527 819 815 766 509 Hurum 647 645 653 458 697 208 662 200 Flesberg 842 611 857 055 906 833 792 666 Rollag 920 100 968 100 935 600 907 727 Nore og Uvdal 657 166 737 000 748 227 702 480 Buskerud 740 157 758 735 843 156 807 764 Landet 713 485 733 588 771 345 738 871 Utgiftene pr. klasse sier også noe om ressursinnsatsen ut over ordinær undervisningsressurs, og varierer derfor mindre enn utgift pr. elev. På grunn av klassestørrelse er utgifter pr. klasse et bedre utgangspunkt for sammenligning mellom kommuner enn utgifter pr. elev. Korrigert for husleiekostnader utgjør utgiftene pr. klasse for Drammen kommune hhv. 759.999 kr i 1996 og 757.036 kr i 1997. På landsbasis økte utgiftene pr. klasse med om lag 3,5 pst. i perioden 1994-97, mens økningen i Buskerud var 9 pst. i samme periode. Høyest økning i perioden hadde Øvre Eiker kommune med 15 pst.

Side 33 Figur 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse. 1997 (I 10).. Landet Buskerud Hurum Hole Nedre Eiker Nore og Uvdal Flå Ringerike Ål Røyken Lier Modum Sigdal Flesberg Krødsherad Hemsedal Hol Kongsberg Øvre Eiker Nes Rollag Gol Drammen 0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000 Figur 2.3.3 viser netto driftsutgifter pr. klasse i grunnskolen i 1997. Utgiftene pr. klasse i Buskerud var om lag 8 pst. høyere enn landsgjennomsnittet. Lavest utgifter pr. klasse har Hurum kommune med 662.000 pr. elev. Korrigert for husleiekostnader for Drammen kommune, hadde Gol kommune de høyeste utgiftene pr. klasse med 937.000 kr.

Side 34 Tabell 2.3.4: Årsverk pr. klasse. 1994-1997 (I 11). Kommune 1994 1995 1996 1997 Drammen 1,9 1,8 1,8 2,0 Kongsberg 2,3 2,2 2,1 2,0 Ringerike 1,9 1,9 1,9 1,9 Hole 1,9 2,0 2,2 2,2 Flå 1,9 1,9 1,9 1,5 Nes 2,3 2,3 2,5 2,3 Gol 2,9 2,6 2,7 2,2 Hemsedal 2,7 2,2 2,0 1,4 Ål 2,1 1,8 1,9 2,0 Hol 2,6 2,3 2,3 2,0 Sigdal 1,8 1,7 1,8 1,7 Krødsherad 2,2 2,1 2,3 1,8 Modum 1,9 1,9 2,0 1,9 Øvre Eiker 1,9 2,1 2,0 2,1 Nedre Eiker 2,0 2,0 2,1 2,0 Lier 1,9 2,0 2,0 2,0 Røyken 2,1 2,1 2,1 2,0 Hurum 1,9 2,0 2,0 1,8 Flesberg 2,2 2,2 2,1 1,9 Rollag 2,7 2,5 2,4 2,2 Nore og Uvdal 1,6 1,7 1,8 1,7 Buskerud 2,0 2,0 2,0 2,0 Landet 2,0 2,0 2,0 1,9 Årsverk pr. klasse består av årsverk administrativt personale, undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning, samt assistentårsverk. Årsverksinnsatsen pr. klasse varierer hovedsakelig fordi antallet ekstra undervisningstimer varierer kommunene imellom. Ekstratimer inkluderer delingstimer med og uten valgfag, spesialundervisning og livssynsundervisning, samt morsmålsundervisning, norsk for fremmedspråklige m.m. Mange årsverk pr. klasse kan tolkes som høy standard, men kan også forklares med ulike behov mellom kommunene. I tillegg har klassestørrelsen stor betydning for årsverksinnsatsen. Store klasser vil ofte ha et behov for ekstra delingstimer, noe som kan utløse flere årsverk for å gi et likeverdig tilbud. Både landsgjennomsnittet og snittet for Buskerud har holdt seg stabilt i perioden 1994-1997. Mange kommuner velger å opprettholde små grendeskoler. Disse har ofte få elever. Den gjennomsnittsberegningen som er gjort i tabellen fanger ikke opp lokale forhold av denne typen. Tallene gir derfor et unyansert bilde av hvordan kommunen satser ressurser i skolen.

Side 35 Figur 2.3.4: Årsverk pr. klasse. 1997 (I 11).. Landet Buskerud Hemsedal Flå Nore og Uvdal Sigdal Krødsherad Hurum Ringerike Flesberg Modum Drammen Ål Røyken Lier Hol Kongsberg Nedre Eiker Øvre Eiker Gol Hole Rollag Nes 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Tabellen viser antall årsverk pr. klasse i 1997. Antall årsverk pr. klasse var noe høyere i Buskerud enn landsgjennomsnittet. Antall årsverk pr. klasse varierer fra 1,4 i Hemsedal til 2,3 i Nes.