FRYAL SKOLE TRAFIKKTILTAK

Beregnet til Søndre Land kommune Dokument type Arbeidsnotat Dato Mai 2016 FRYAL SKOLE TRAFIKKTILTAK

FRYAL SKOLE TRAFIKKTILTAK Revisjon R01 Dato 2016-05-25 Utført av Iver Reistad Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Arbeidsnotat Ref. 1350006343 Rambøll Løkkegata 9 N-2615 Lillehammer T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no

TRAFIKKTILTAK Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1 2. Registrering og problembeskrivelse 2 2.1 Framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende 2 2.1.1 GS1 - Gang og sykkelveg krysser adkomsten til skolen 3 2.1.2 GS2 - Busslomme på østsida av fylkesvegen 3 2.1.3 GS3 - Elever krysser fylkesvegen på usikre plasser 3 2.1.4 GS4 - Gang og sykkelvegen er i dårlig forfatning 4 2.1.5 GS 5 og GS 6 Gang og sykkelvegen fra undergangen ned mot skolen 4 2.2 Parkering og foreldrekjøring av elever 5 2.2.1 P1 - Uheldig plassert parkeringsplass 5 2.2.2 P2 Parkeringsplassen er ikke skilt fra gang og sykkelvegen 6 2.2.3 P3 - Parkeringsplass/ av/påstigning for elever 6 2.2.4 P4 - Søndre p-plass - udefinert skille mellom funksjoner 6 2.2.5 Parkeringsdekning 6 2.3 Busstrafikk 7 2.3.1 B1 - Bussholdeplass på østsida av fylkesvegen 7 2.3.2 B2 - Bussholdeplass på vestsida av fylkesvegen 7 2.3.3 B3 Busstopp for levering og henting av skolebarn 8 2.4 Andre problemområder 8 3. Forslag til løsning 9 3.1 Mål 9 3.2 Forslag som har vært drøftet men ikke videreført 10 3.2.1 Alternativ 1 10 3.2.2 Alternativ 2 11 3.2.3 Alternativ 3 12 3.2.4 Alternativ 4 13 3.3 Forslag til tiltak 14 VEDLEGG Vedlegg 1 Skisse til løsninger Profiler

TRAFIKKTILTAK 1 1. INNLEDNING Fryal skole og Søndre Land ungdomsskole har til sammen ca. 440 elever. Mange av elevene kommer til skolen med buss, og mange går eller sykler til skolen. En god del elever blir også kjørt av foreldrene. Disse elevene blir sluppet av på forskjellige steder ved skolen, både der det er tenkt og på litt tilfeldige plasser ved innkjøringa til skolen. Skolene og kommunen ønsker å se nærmere på trafikksituasjonen ved skolen. Bakgrunnen for dette er bl.a.at skoleledelsens og foreldrene har sett flere uheldige forhold rundt trafikkforholdene ved skolen: Konflikt mellom kjøretrafikk og elever til fots og på sykkel flere steder. Konflikt mellom busser og personbiler. Parkering for levering av elever på uheldige steder. Kryssing av fv. 34 utenom fotgjengerundergangen. Generelt uoversiktlig situasjon som skaper usikkerhet. Manglende kapasitet på bussoppstilling. Manglende kapasitet på parkering. På denne bakgrunn har Søndre Land kommune bedt Rambøll om bistand til å skissere mulige tiltak for å forbedre sikkerheten rundt trafikksituasjonen ved skolen. Arbeidet har underveis skjedd i et nært og konstruktivt samarbeid med kommunens trafikksikkerhetsutvalg som gjennom flere møter har deltatt i drøfting og utvikling av de skisserte løsningene. Dette arbeidsnotatet oppsummerer de registrerte problemene, beskriver kort ulike løsninger som er drøftet underveis, og viser til slutt en skisse til utvikling av trafikksituasjonen ved skolen, med mulige etapper/ enkelttiltak som kan gjennomføres.

TRAFIKKTILTAK 2 2. REGISTRERING OG PROBLEMBESKRIVELSE 2.1 Framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende Svært mange av elevene kommer gående eller syklende til skolen. På veg til og fra skolen møter disse elevene flere usikre krysningspunkter, uoversiktlige situasjoner og konflikter med kjøretrafikk. Det er vår oppfatning at elevene til en viss grad føler situasjonen som usikker, og vi har observert at det er vanskelig for elevene å forholde seg til det kompliserte trafikkbildet. Det fører ikke sjelden til at de velger å gå eller sykle der det er lite trygt. De fleste gang- og sykkelvegene og fortauene inn mot skolen er i tillegg i dårlig forfatning og gjør det lite innbydende å benytte dem - da blir det fort lettvint å ta en snarveg som krysser kjøretrafikken på et farlig sted. På kartet og i omtalen under er noen tydelige mangler/ problemer vist og omtalt; markeringene på kartene viser til overskriftene i omtale under. Figur 1 Registrerte problempunkt for gang og sykkeltrafikken

TRAFIKKTILTAK 3 2.1.1 GS1 - Gang og sykkelveg krysser adkomsten til skolen Kryssing mellom innkjørsel og GS-veg er ikke markert. Det er ikke oppmerket gangfelt. Det mangler kantstein som definerer skillet mellom gang- og sykkelvegen og kjørebane. På dette stedet er det svært mye som kjer samtidig. Ansatte ankommer skolen, foreldre som kjører elevene benytter området, og bussene kjører ned her på veg til skolen - alt dette samtidig som den store mengden gående og syklende elever kommer og skal krysse trafikkstrømmen på dette stedet. Den dårlige kanaliseringen og separasjonen mellom trafikantgruppene skaper usikkerhet og risikoer. Figur 2 Gang og sykkelveg krysser nordre adkomstveg 2.1.2 GS2 - Busslomme på østsida av fylkesvegen Busslomma på østsiden blir daglig benyttet til korte stopp for å slippe av eller hente elever. Dette er en farlig praksis som fort kan føre til at elevene stikker ut i vegen bak bilen, uten at forbikjørende trafikanter ser eleven. I tillegg fører åpning i rekkverket forbi busslomma til at elever som kommer ned gangvegen ovenfra og krysser vegen her i stedet for å gå via undergangen. Figur 3 Parkering i busslomme for henting av barn 2.1.3 GS3 - Elever krysser fylkesvegen på usikre plasser Det er flere fristende muligheter til å krysse fylkesvegen utenom undergangen. Ingen av stedene som benyttes er merket for kryssing. Selv om det er ganske god oversikt på strekningen kan kryssingene komme noe overaskende på bilistene bl.a. fordi det er skog ned mot vegen på østsida. Bildene viser elever som krysser gangvegen der den kommer ned mot fylkesvegen på østsida av vegen. Omtrent samme sted viser vinterbildet (Google Street View) et tydelig opptråkket far gjennom snøen. Også lenger nord er det stier ned mot vegen som tyder på at det skjer kryssinger på usikre steder. Figur 4 Fotgjengerkryssing av fylkesvegen

TRAFIKKTILTAK 4 2.1.4 GS4 - Gang og sykkelvegen er i dårlig forfatning På flere av gangarealene er standarden lav, og bærer preg både av dårlig dimensjonering ved bygging og mangelfullt vedlikehold. Spesielt for syklende er dette lite innbydende og fører fort til at de velger andre ruter, gjerne på kjørearealer som har betydelig bedre standard. Bildet viser et eksempel fra rampa ned mot undergangen på vestsida av fylkesvegen. Situasjonen er tilsvarende på andre deler av gang og sykkelvegene i området. Figur 5 Gang og sykkelvegen har lav standard og slitasje 2.1.5 GS 5 og GS 6 Gang og sykkelvegen fra undergangen ned mot skolen Fra undergangen og nedover er det fortsatt et stykke med separert gang- og sykkelveg, men den siste strekningen langs parkeringsplassen er den dårlig definert og i dårlig forfatning. Det er ikke tydelig skille mellom parkeringsarealet og gangarealet, kantsteinen er nesten borte og i dårlig forfatning. Asfaltdekket på gangarealet er dårlig, med mange skjøter og sprekker. Det er dårlig sammenheng i traseen, gangfeltet ligger ikke i forlengelsen av de aktuelle gangrutene, det kan bli fristende å krysse utenom gangfeltet. Gangfeltet er ikke tydelig definert med kantstein på hver side av vegen, og er derfor dårlig definert for synshemmede. Gangfeltet er slitt. Figur 6 Gang og sykkelvegen mellom undergangen og skolen

TRAFIKKTILTAK 5 2.2 Parkering og foreldrekjøring av elever Det er store parkeringsarealer ved skolen. En del av at parkeringsplassene er udefinerte og utflytende, og en del steder er det dårlig skille mellom kjørende biler, parkerte biler og myke trafikanter. Den søndre parkeringsplassen er bratt, noe som av og til skaper problemer om vinteren. Noen spesielle punkter er vist på kartet under og omtalt sammen med bildene. Figur 7 Problempunkter knyttet til parkering 2.2.1 P1 - Uheldig plassert parkeringsplass Parkeringsplassen som ligger på sørsida av hovedatkomsten til skolen helt opp mot fylkesvegen er uheldig plassert i forhold til den store aktiviteten på stedet. Bilene parkeres som regel med fronten inn, noe som betyr at de må rygge ut i trafikken akkurat der ankommende biler kjører inn fra fylkesvegen. Det gir dårlig oversikt og vi har observert uheldige situasjoner. Figur 8 Parkeringsplass på sørsida av nordre innkjøring Plassen ble tidligere benyttet til av/påstigning for elever, men er nå reservert ansatte, slik at trafikken til/fra plassen i mindre grad faller sammen at elevene kommer. Det er likevel en lite heldig plassering av parkering i det mest uoversiktlige området ved adkomsten til skolen.

TRAFIKKTILTAK 6 2.2.2 P2 Parkeringsplassen er ikke skilt fra gang og sykkelvegen Parkeringsplassen som ligger nord for adkomsten til skolen er ikke tydelig adskilt fra fortauet ned mot skolen. Det fører til at bilene delvis parkerer ut i gangarealet, og at det er vanskelig å se biler som er på veg ut i gangarealet fra parkeringsplassen - og vice versa vanskelig for bilistene å se de gående/syklende. Arealet som benyttes til inn/utkjøring fra p- plassen blir unødvendig stort og lite definert. Figur 9 Dårlig definert skille mellom parkeringsplass og gangveg, på nordre p-plass 2.2.3 P3 - Parkeringsplass/ av/påstigning for elever Figur 10 Nordre parkeringsplass Parkeringsplassen nord for adkomsten til skolen benyttes til av/ påstigning når foreldre kjører elevene til skolen. Dette er for så vidt en bra plass å benytte til dette formålet, men det er ikke definert egne soner for dette, og kjøremønsteret kan bli litt rotete, med barn som må ta seg fram mellom parkerte og kjørende biler. 2.2.4 P4 - Søndre p-plass - udefinert skille mellom funksjoner Flere steder på den store søndre parkeringsplassen er det dårlig skille mellom ulike funksjoner. dette gjelder både skille mellom trasé for buser og kjørende biler og parkering, men størst risiko er det knyttet til dårlig skille mellom biler og gang/sykkeltrafikk. Bildet viser udefinert skille mellom GS-veg og kjøreareal nord på plassen. Bildet viser også den dårlige standarden på gangarealene. Figur 11 Dårlig definert skille mellom parkeringsplass og gangveg, på søndre p-plass 2.2.5 Parkeringsdekning Generelt er det pekt på at antall parkeringsplassers i området til tider kan være for liten. Det gjelder både på dagtid, og i tilknytting til bruken av idrettshallen og skolene på kveldstid. Det er ønskelig med flere parkeringsplasser lenger nord i området, for å unngå for mye kjøring ned til skole og hall på kveldstid.

TRAFIKKTILTAK 7 2.3 Busstrafikk Bussholdeplassene langs fylkesvegen ligger tett inn mot hovedatkomsten til skolen. de benyttes ikke (eller i svært liten grad) av elever til/fra skolen, men det kan hende at de benyttes av ansatte - selv om det ikke ble observert ved befaring på stedet. Lommene har ikke tilfredsstillende standard. dette er nærmere omtalt under: Figur 12 Problempunkter knyttet til busstrafikken 2.3.1 B1 - Bussholdeplass på østsida av fylkesvegen På østsida av fylkesvegen er gang og sykkelvegen og busslomma skilt med rekkverk. Busspassasjerer må komme seg gjennom en liten åpning i rekkverket og har ingen naturlig venteplass. Det mangler kantstein for å skille buss og ventende passasjerer. Holdeplassen er for kort, både for oppstilling av bussen og inn- og utkjøringsstrekningene i hver ende. Figur 13 Flyfoto av bussholdeplass på østsida av fylkesvegen 2.3.2 B2 - Bussholdeplass på vestsida av fylkesvegen På vestsida av vegen er holdeplassen for kort, og kantstein mellom fortau og buss er svært lav. Holdeplassen ligger nær adkomsten til skolen og bidrar til det uoversiktlige trafikkbildet. Figur 14 Bussholdeplass på østsida av fylkesvegen

TRAFIKKTILTAK 8 2.3.3 B3 Busstopp for levering og henting av skolebarn Bussholdeplassen nede ved skolen har i utgangspunktet plass til tre skolebusser etter hverandre samtidig. Med dagens skoletransport er det behov for plass til 8 busser samtidig. Det fører blant annet til at bussene stopper i bakken ned til holdeplassen. På glatt føre vinterstid innebærer det risiko for at bussene kan skli. Det er behov for bedre og større oppstilling for tilstrekkelig antall busser. Figur 15 Bussholdeplass for skolebussene 2.4 Andre problemområder Vi har over omtalt en del problemområder som er spesielt drøftet i arbeidet. Det er også andre problemområder som har vært nevnt ved befaringer og vurderinger: Unødvendig kjøring ned til skolen. Det er ikke stengt for innkjøring ned til skolen, og vi har observert at dette skjer. Det bør ikke være nødvendig hverken for ansatte eller foreldre å kjøre ned til skolen i eller utenom skoletid. Stigning på avkjørslene. Det er bratte adkomster til skolen, både i nord og sør. Dette stiller høye krav til vintervedlikehold for at framkommeligheten for bussene skal være best mulig. Universell utforming. Høydeforskjellene i området tilsier at det er vanskelig å etablere tilfredsstillende stigning på alle gangveger, men det kan hende en nærmere studie ville gi mulighet for å etablere noen alternative ruter med bedre stigning. Generelt gjør den manglende definisjonen av gangarealer og ganglinjer det vanskelig for synshemmede å ta seg fram på egenhånd. Spesielt er det knyttet usikkerhet til manglende definisjoner av krysningspunkter mellom kjørende og gående. Det er ikke tilstrekkelig antall godesykkelparkeringsplasser knyttet til ungdomsskolen. Elevene setter i dag i hovedsak fra seg syklene oppover langs sørsida av adkomstvegen, men også andre plasser benyttes. Det er ønskelig å få en godt definert plass, med gode stativer.

TRAFIKKTILTAK 9 3. FORSLAG TIL LØSNINGER I arbeidet med løsninger er det tatt utgangspunkt i problemene som er omtalt over. Det er gjennomført en prosess der rådgiver har skissert løsninger som så er drøftet med trafikksikkerhetsutvalget i Søndre Land i flere omganger. I dette kapitlet oppsummeres noen av de ideene som har vært drøftet underveis. Da arbeidet startet ble det i første omgang sett på tiltak for oppgradering av dagens situasjon, i hovedsak mindre tiltak uten de store investeringsbehovene. Det ble gjennom drøftinger klart at dette bare til en viss grad vil løse de omtalte problemene. Kommunen har på den bakgrunn bedt om at det blir sett på hvilke muligheter som åpner seg hvis en også kan benytte boligeiendommen som ligger mellom fv. 34 og skoleområdet, og vurderer litt mer omfattende tiltak. Det understrekes at alle tiltakene som er vist i denne rapporten bare er skissemessig bearbeidet, og at løsningene ved mer detaljert planlegging og prosjektering vil måtte optimaliseres og endres. Det er ikke gjort konkrete undersøkelser av grunnforhold osv. og høydegrunnlaget er hentet fra kart. Vi mener imidlertid at løsningene er teknisk gjennomførbare, ut fra den kunnskapen vi har om området nå. 3.1 Mål Gjennom arbeidet, og spesielt i samråd med trafikksikkerhetsutvalget har det kommet opp noen målsettinger som har vært vegledende for utvikling av forslagene. Det er ikke alle målene en har klart å oppnå, men i drøftingen av hvilke løsninger en skal gå videre med har det vært lagt vekt på blant annet disse punktene: Best mulig skille mellom gang og sykkeltrafikken og kjøretrafikken. En har prøvd å unngå kryssingspunktet mellom kjørende og myke trafikanter. Etablere tilstrekkeligantall oppstillingsplasser for skolebussene, med akseptabelt fall og gode av/påstigningsforhold for elevene. Kort og sikker veg fra bussen til skoledøra. Skolebussene bør ha både kjøreveg og oppstilling som gir minst mulig konflikt med andre kjørende. Redusere mulighetene til feilparkering/villparkering som kan skape farlige situasjoner. En innser at noen elever vil bli kjørt til/fra skolen, og der er ønskelig med en tydelig definisjon av hvor henting og bringing av elever kan foregå. Etablere gang og sykkelveger med best mulig stigningsforhold. Terrenget i området er bratt, men det er likevel ønskelig å se på muligheten for gang- og sykkelveger med noe bedre stigning enn dagens. Forbedring av parkeringskapasiteten ved skolene.

TRAFIKKTILTAK 10 3.2 Forslag som har vært drøftet men ikke videreført Etter at muligheten for å benytte boligeiendommen på oversida av skolen kom fram har det vært skissert noen løsninger som etter drøftinger ikke er ført videre til anbefaling av tiltak. Her omtales disse kort, med begrunnelse for hvorfor de ikke anbefales. 3.2.1 Alternativ 1 Figur 16 Skisse til løsning, alternativ 1 Her etableres en ny bussholdeplass øverst i området, der eneboligen står i dag. Nord for denne etableres et område for henting og bringing av elever, mens parkering for ansatte og besøkende legges på dagens søndre p-plass. Løsningen skiller godt mellom kjørende og myke trafikanter, og gir en forbedret gangveg fra nord, med bedre stigning. Løsningen ble forlatt fordi: Den gir ikke spesielt gode manøvreringsforhold for bussene. Bussene må snu, noe som krever store areal. Høyde/stigningsforhold gjør det vanskelig å la bussene kjøre ut i søndre avkjørsel, samtidig som en opprettholder forbindelsen under gangkulverten. Det blir relativ langt mellom bussholdeplass og skole, med stor høydeforskjell. For å oppnå tilfredsstillende stigning blir det behov for lange ramper med støttemurer. Trapper gir større driftsbehov. Løsningen anses å ha for få parkeringsplasser. Det blir ikke parkeringsplasser i tilknytting til idrettshallen.

TRAFIKKTILTAK 11 3.2.2 Alternativ 2 Figur 17 Skisse til løsning, alternativ 2 Også her etableres en ny bussholdeplass øverst i området, der eneboligen står i dag, men den strekkes nordover for å gi plass til alle bussene langs én perrong. Henting og bringing av elever er lagt ned mot idrettshallen, mens parkering for ansatte og besøkende legges på dagens søndre p-plass. Løsningen skiller brukbart mellom kjørende og myke trafikanter, og gir en forbedret gangveg fra nord, med bedre stigning. Løsningen ble forlatt fordi: Det er ikke tilstrekkelig antall bussopstillingsplasser. Den gir ikke spesielt gode manøvreringsforhold for bussene. Bussene må snu, noe som krever store areal. Høyde/stigningsforhold gjør det vanskelig å la bussene kjøre ut i søndre avkjørsel, samtidig som en opprettholder forbindelsen under gangkulverten. Det blir relativ langt mellom bussholdeplass og skole, med stor høydeforskjell. For å oppnå tilfredsstillende stigning blir det behov for lange ramper med støttemurer. Trapper gir større driftsbehov. Det blir relativt bratt ned til hente/bringe-plass, og arealet kommer i samme område som elevens skal gå til/fra bussen. Arealet kan bli lite og krever en del støttemurer. Løsningen anses å ha for få parkeringsplasser. Det blir ikke parkeringsplasser i tilknytting til idrettshallen. I en variant er det avsatt mer areal til bussene for å få plass til tilstrekkelig antall. Da flyttes hente/bringearealet nederst på den søndre parkeringsplassen. Løsningen har i hovedsak de samme svakhetene som nevnt over, og hente/bringetrafikk ned mot barneskolen anses lite heldig. Figur 18 Skisse til løsning, alternativ 2b

TRAFIKKTILTAK 12 3.2.3 Alternativ 3 Figur 19 Skisse til løsning, alternativ 3 I denne skissa er bussarealet flyttet lenger ned på boligtomta, noe som sannsynligvis gjør det mulig å etablere en gjennomkjøring med utkjøring i søndre avkjørsel. Det krever imidlertid en relativ stor ombygging av søndre p-plass for å få tilfredsstillende stigning. Hente/bringeområdet er lagt øverst i området, mens dagens nordre p-plass i hovedsak er beholdt. Løsningen ble forlatt fordi: Busstrafikken må krysse gang/sykkeltrafikk flere steder. Innkjøring til bussholdeplassen ligger i de bratteste delen av adkomsten. Det blir relativ stor høydeforskjell mellom bussholdeplass og skoledør. For å oppnå tilfredsstillende stigning blir det behov for lange ramper med støttemurer. Trapper gir større driftsbehov. Hente og bringeplassen tar mye plass. Gående til/fra denne kommer fort i konflikt med bussene. Det blir behov for omfattende ombygging av p-plassen i sør, med mye ny veg. Likevel blir vegen i sør relativ bratt. Løsningen anses å ha for få parkeringsplasser. Det blir ikke parkeringsplasser i tilknytting til idrettshallen.

TRAFIKKTILTAK 13 3.2.4 Alternativ 4 Figur 20 Skisse til løsning, alternativ 4 For å sjekke hvilke muligheter som oppstår hvis en skulle ha et enda større areal tilgjengelig ble det også laget en skisse der bussarealet ble flytte til søndre p-plass og delvis ut på jordet sør for skolen. Henting og bringing er lagt til p-plassen på oversida av hallen, mens parkering er lagt til boligtomta. Løsningen gir en god separering av trafikantgruppene, og mulighet for stor parkeringskapasitet. Løsningen er ikke videreført: Den gir stor beslag av dyrka mark. Den blir dyrere enn andre løsninger. Det er relativt stor avstand og høydeforskjell mellom bussholdeplass og skolene. Samlet sett er det ingen fordeler ved denne løsningen som vurderes å være så fordelaktige at de forsvarer det store arealinngrepet.

TRAFIKKTILTAK 14 3.3 Forslag til tiltak Med grunnlag i element fra de skisserte løsningene over, har en gjennom drøfting med Trafikksikkerhetsutvalget kommet fram til et forslag som inneholder et sett løsninger som kan ses på som en meny av tiltak. Tiltakene vil ha nytte hver for seg, og det er ikke nødvendig å etablere alle for å få ut denne nytten. Det er også mulig å etablere tiltakene trinnvis. Nummereringen av tiltakene i figuren henviser til omtale i teksten under skissen. I omtalen under er det vist anslag på kostnader for de ulike elementene. Det understrekes at overslagene er grove og basert på det skissenivået planene er på nå. Det anbefales at det gjøres nye kostnadsoverslag når en har gjort en mer detaljert planlegging/prosjektering av tiltakene. Figur 21 Forslag til trafikktiltak. Under gis det en kort begrunnelse og beskrivelse av de ulike tiltakene som er forslått, med referanse til nummereringen i figuren. Oppstramming av avkjørsel og fjerning av busslomme vest for fylkesvegen Det bør foretas en generell oppstramming og definering av kjøre- og gangarealer i krysset mellom fylkesvegen og avkjørselen: Markere avkjørselen med tydelige kantsteinslinjer. Det bidrar til å senke farten og tydeliggjøre avkjørselen, samt at det gir tydeligere linjer for gang og sykkeltrafikken. Etablere rabatt mellom GS-vegen og kjørevegen nordover langs fylkesvegen. Dette innebærer at busslomma fjernes/flyttes. Etablere gangfelt der gangvegen krysser avkjørselen. Det kan vurderes om gangfeltet bør gjøres opphøyet. Anslått kostnad:0,1 mill kr. Fjerne busslomme og etablere skille mellom kjøreveg og GS-veg øst for fylkesvegen. For å unngå at busslomma brukes til unødvendig av/påstigning og hindre farlig kryssing forslås følgende:

TRAFIKKTILTAK 15 Fjerne/ flytte busslomme (se punkt 3). Etablere gjerde som hindrer uønsket kryssing av vegen. Gjerdet må ha tilstrekkelig høyde og lengde slik at det blir effektivt i forhold til de gangårene som kommer ned fra østsida av vegen. Anslått kostnad: 0,1 mill kr. Etablere nye busslommer langs fylkesvegen Busslommene langs fylkesvegen benyttes ikke av skolebussene. Brukerne av busslommene er beboerne i Hov syd som går gangvegen ned til fv. 34, og sannsynligvis noen ansatte ved skolen. Dagens busslommer har ikke tilfredsstillende standard og ligger i et område der det skjer veldig mye. De benyttes som droppsoner for elever som blir kjørt til skolen. For og "rydde opp " i dette området forslår vi derfor bl.a. å flytte busslommene, se punktene foran. For nordgående busser foreslår vi å flytte holdeplassen til sørsida av fotgjengerundergangen. Holdeplassen bør plasseres så nær undergangen som mulig, men en må ta hensyn til at gangvegen er kommet opp på nivå med busslomma. For sørgående busser foreslår vi å flytte holdeplassen til nordsida av adkomsten til boligen nord for avkjørselen til skolen. Begge holdeplassene må etableres med standard i henhold til vegnormalene, det vil si tilstrekkelig lengde (figuren antyder riktig dimensjon), riktig kantsteinshøyde og korrekt skilting. Anslått kostnad:0,7 mill kr. Tydelig skille mellom søndre parkeringsplass sør og gang og sykkelvegen Etablere rabatt som skille mellom arealene, rehabilitere/ bygge ny GS veg på en strekning på 25 meter. Anslått kostnad:0,3 mill kr. Ny bussholdeplass for skolebussene Gjennom arbeidet med skissene som er nevnt i kapittel 3.2 er det kommet fram at en flytting av bussholdeplassen for skolebussene lenger opp mot fylkesvegen er vanskelig. Det krever store arealer til manøvrering av busser som må snu, og lite effektiv arealbruk. Det blir stor høydeforskjell mellom bussholdeplass og skole, noe som krever lange gangramper, støttemurer og vanskeliggjør universell utforming. Det gir også mindre gode skiller mellom trafikantgruppene. En har derfor kommet fram til et forslag som innebærer å utvide dagens areal for bussoppstilling slik at det gir plass til inntil 8 busser samtidig. Løsningen innebærer bl.a.: Kjørearealet utvides mot øst med tilstrekkelig bredde for oppstilling av to parallelle rekker med busser, og mulighet for forbikjøring på østsida av disse rekkene. Etablering av fortau/ plattform mellom bussrekkene for beste mulig. av/påstigningsforhold. Hvis bussene skal ha faste plasser må de komme i riktig rekkefølge, gjelder særlig ved skoleslutt. Bussene må kjøre ut i samme rekkefølge som de kommer. Det må etableres en godt markert gangkryssing over bussarealet for gangvegen fra undergangen i sør. Kryssingen er der også i dag, men den blir lengre. Anslått kostnad: Forutsatt oppbygging av hele arealet:2,7 mill kr Forutsatt at dagens areal gjenbrukes, bare nytt areal bygges opp: 1,25 mill. kr Ny gangveg ned mot skolen fra nord Det er pekt på at forholdene ved nordre avkjørsel til skolen er spesielt kompleks, med mange trafikanter samtidig både i bil, buss på sykkel og til fots. Ved å etablere en ny gangforbindelse ned mot skolen nord for den nordre avkjørselen fjerner en gående og syk-

TRAFIKKTILTAK 16 lende fra dette konfliktpunktet, og gir elevene en tryggere adkomst til skolen. Løsningen innebærer bl.a.: Det må etableres en fylling nord på parkeringsplassen for å føre GS-vegen fra nivået langs fylkesvegen ned mot idrettshallen. Langs idrettshallen må det fylles opp noe for å gi godt tverrfall på GS-vegen. Det anlegges en bredere GS-veg/fortau her som tilgang til hente/bringe-arealet som omtales under pkt. 7. GS-vegen får noe bedre stigning enn dagens. Løsningen benytter noe av dagens parkeringsareal. Dette tiltaket bør etableres samtidig med tiltak 7. Anslått kostnad:0,6 mill kr. Nordre parkering reserveres gjester og hente/bringetrafikk En har sett at det er stor trafikk av foreldre som kjører og henter barn ved skolen. I dag skjer dette på flere områder, til dels på svært trafikkfarlige måter. Det er skolens mål at barna enten skal gå, sykle eller bruke skolebuss til/fra skolen, men en gjennom vurderingen som er gjort innsett at det bør legges til rette for at hentng/bringing kan skje på en sikrere måte enn i dag. Det foreslås derfor at nordre parkeringsplass bygges om til dette formålet, kombinert med parkering for gjester til skolen. Tiltaket innebærer bla. a.: Det er vurdert at løsningen kan ta utgangspunkt i dagens p-plass, selv om denne er noe bratt. Det etableres et bedre skille mellom parkeringsplassen og fortauet langs nordre adkomst, se også kapittel 2.2.2. Det etableres hente/bringeplasser for kortidsstopp midt på plassen. Det etableres gjesteplasser og plasser for henting bringing til SFO øverst på plassen. Det blir forbindelse direkte til ny GS-veg i nedkant av plassen. Anslått kostnad: Forutsatt at eksisterende plass benyttes, med nye rabatter og innkjøringer: 0,45 mill kr Alternativ kostnad ved full opparbeidelse av ny plass, som gjøres mindre bratt: 1,4 mill. kr. Ny parkering for ansatte i området sør for nordre avkjørsel Det er påpekt at det er behov for større parkeringskapasitet på skolen. Både bussløsningen og reduksjonen av nordre parkering spiser av dagens kapasitet. Det er derfor foreslått å etablere en ny parkeringsplass sør for nordre adkomst, med innkjøring fra denne. Løsningen innebærer bl.a.: Dagens bolig rives. Området er relativ flatt, så parkeringsplassen krever moderate terrenginngrep Skissen viser ca. 45 p-plasser. Anslått kostnad:2,15 mill kr. Nye sykkelparkeringsplasser Adkomsten til den nye parkeringsplassen nevn over fjerner noe av dagens sykkelparkering. I tillegg er det pekt på at det er behov for et bedre definert og tilrettelagt område for sykkelparkering for ungdomsskolen. Barneskolen har en god plass sør i området. Forslaget til løsning for ungdomsskolen innebærer bl.a.: Det etableres tilrettelagt plass for sykler på nord-østsida av bussareal. Området benyttes i dag til søppelcontainere. Det forslås å sette opp fastmonterte sykkelstativ av god standard. Det kan vurderes å bygge tak over disse. Det kan vurderes å etablere noen sykkelparkeringsplasser foran inngangen til idrettshallen. Anslått kostnad:0,1 mill kr.

TRAFIKKTILTAK 17 Nye søppelcontainere Som en del av tiltaket er det sett på muligheten for å få satt ned nye og mindre dominerende søppelcontainere. Det er foreslått at det settes ned nedgravde containere (type Molok) på utsiden av nordenden av bussarealet. Dermed kan containerne tømmes fra biler som står i kjørevegen. Containerne blir lett tilgjengelige fra skolene. Kostnad er ikke vurdert. Mulighet for parkeringsutvidelse Det er også skissert en mulighet for ytterligere utvidelse av parkeringskapasiteten i området ve å anlegge en parkeringsplass ned mot bussarealet. Dette krever større terrenginngrep, enn den øverste plassen, men kan ellers opparbeides på samme måte. Deler av denne supplerende plassen bør da benyttes til sykkelparkering som foreslått i punkt 9. Kostnaden for denne plassen vil antagelig være noe høyere enn for den øvre plassen. Sammenstilling av kostnader Samlet er kostnadene for de forslåtte tiltakene oppsummert i tabellen under. Det understrekes at dette er grove overslag basert på en skissemessig vurdering av tiltakene. Tabell 1 Sammenstilling av kostnader (mill. kr) Tiltak Kostnad Alternativ kostnad 1 Oppstramming av avkjørsel og fjerning av busslomme vest for fylkesvegen 0,10 2 Fjerne busslomme og etablere skille mellom kjøreveg og GS-veg øst for fylkesvegen 0,10 3 Etablere nye busslommer langs fylkesvegen 0,70 4 Tydelig skille mellom søndre parkeringsplass sør og gang og sykkelvegen 0,30 5 Ny bussholdeplass for skolebussene 2,70 1,25 1) 6 Ny gangveg ned mot skolen fra nord 0,60 7 Nordre parkering reserveres gjester og hente/bringetrafikk 0,45 1,40 2) 8 Ny parkering for ansatte i området sør for nordre avkjørsel 2,15 9 Nye sykkelparkeringsplasser 0,10 Sum kostnader 7,20 1) Alternativ kostnad hvis en bare opparbeier utvidelsen av arealet Alternativ kostand med full opparbeidelse og mindre bratt plass

VEDLEGG 1 SKISSE TIL LØSNINGER PROFILER 2-1

188 0 A 0 B 188 187 Parkering ansatte Parkering ansatte 50 186 3,3% en 10% ykkel S l Sykke Buss S ist b ykkel, arn esk ol B 182 eks 50 50 185 184 183 100 7,3% parkering Gjester/Korttidss Hente/bringe 181 179 100 180 178 A FRYAL SKOLE TRAFIKKTILTAK Skisse til løsninger Mai 2016

AA BB 190 185 180 175 0 20 40 60 80 100 0 20 40 60

190 185 180 FRYAL SKOLE TRAFIKKTILTAK Lengdeprofil gang og sykkelveg Mai 2016 175 0 20 40 60 80 100 120 140 160