Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Del av prosjektet Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Valborg Kvakkestad Trondheim November 2013 1
Bakgrunn for studien Samisk reindrift og jordbruk er to viktig og til dels overlappende bruk av arealer i Norge Nyttbart reinbeiteareal utgjør ca 28 % av Norges fastlandsareal 77 prosent av Fastlands-Norge tilhører landbrukseiendommer. Finnmark: reinbeitearealet er eid av Finnmarkseiendommen. I Nordland og Troms: vesentlig deler av rein-beitet på statseiendom, men betydelige arealer er eiendom tilhørende private. Trøndelags-fylkene og i Hedmark: Store deler av reinbeitedistriktene er statsallmenning, men betydelige arealer er privat eid. politikken som føres for jordbruk og reindrift påvirker hverandres muligheter 2
Formål Hva har målsetningene og virkemidlene for de to politikkområdene vært? Hva har samfunnsoppdraget til jordbruket og reindrifta vært? Hvor godt koordinert har reindrifts- og jordbrukspolitikken vært? 3
Metode Tekstanalyse av offentlige dokumenter fra og med reindriftsavtalen ble etablert i 1976. Reindriftsloven med forarbeider Reindriftsavtalen og jordbruksavtalen Stortingsmeldinger, og Stortingets behandling av disse. 4
Målsetninger 1970-75 jordbruk Reindrift Sikre arbeidsplasser med god økonomi Inntekt/velferd (gjennom rasjonalisering, biintekter) 1976 Matvaresikkerhet Størst mulig kjøttproduksjon Inntekt/velferd (I mindre Inntekt/velferd (gjennom rasjonalisering) grad gjennom Samisk kultur (størst mulig rasjonalisering) reindriftsbefolkning) Bosetning 1978 Miljø (noe) Samfunnsgagnlig (tilpassing til andre interesser) utnytting av reinbeiteressursene 1985 Ikke lenger aktuelt å sammenligne inntekt med andre grupper 5
Målsetninger forts. År jordbruk Reindrift 1992 Mindre vekt på inntektsmål Lavere matvarepriser Binæringer (økt næringsmessig utnyttelse av utmarka) Matvaresikkerhet Økologisk bærekraft Økonomisk bærekraft (Produktkvalitet tilpasset markedet, Akseptable inntektsmuligheter (krav til produktivitet, fordeling)) Kulturell bærekraft 1996 Økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig. Trygge økonomiske og sosiale kår. Bevare reindriften som et viktig grunnlag for Samisk kultur. 2007 Bosetting Forurensing Biologisk mangfold Kulturarv Kulturlandskap Økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift til gagn for.. Bevare reindriften som et viktig grunnlag for Samisk kultur og samfunnsliv. Sikring av reindriftens arealer. Forsvarlig dyrevelferd
Målsetninger forts. År Jordbruk Reindrift 2011 Matsikkerhet Økt matproduksjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Sysselsetning/bosetning Økt verdiskapning Økt næringsutvikling basert på landbrukets ressurser Bærekraftig landbruk Kulturlandskap Naturmangfold Forurensning Bruk av grovfôr og beiter (kulturlandskap, kulturarv, biologisk mangfold) Økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift gjennom: - Tilpasset reintall - Reduserte tap - Økt produksjon Sikring av reindriftens arealer For mange som ønsker å drive med reindrift 7
Sammfunsgoder(onder) / sammfunsoppdrag Periode jordbruk Reindrift 1970-78 Matvaresikkerhet Bosetning Miljø (noe) Bruk av uutnytta utmarksressurser Bosetning Samisk kultur Beredskap 1978 Reindrift til gagn for samisk kultur, men også til ugagn (andre samiske og ikke samiske næringer og interesser) 1990- tallet Bosetting Matvaresikkerhet Forurensing Biologisk mangfold Kulturarv Kulturlandskap Bosetning (utnytter ressurser som har liten alternativ økonomisk verdi) Samisk kultur Beredskap Overbeiting 8
Sammfunsgoder/sammfunsoppdrag År Jordbruk Reindrift 2011 Matsikkerhet Biologisk mangfold Bosetning Kulturlandskap Forurensning Opptak og lagring av karbon God utnyttelse av beiteressurser Smakfullt og eksklusivt kjøtt Viktig næring i m. samiske områder Pleie av et særegent beitelandskap Overbeiting Bevaring og utvikling av samisk kultur. Kulturminner Goder som er viktig for annet næringsliv (reiseliv). Potensial for å tilby andre typer tjenester (læring og omsorg) til samfunnet. 9
Virkemidler jordbruk og reindrift 1976-1989 1990-2002 2003-2012 Reindrift Økte inntekter Inntektsutjamning produksjonsoptimalisering Reintallstilpassing Produksjonsoptimalisering Inntektsutjamning Produksjonsoptimalisering Verdiskaping Inntektsutjamning (delvis) Jordbruk Økte inntekter, inntektsutjamning Inntektsutjamning, mindre intensiv drift, kollektive goder Inntektsutjamning Kollektive goder Økt matproduksjon 10
Virkemidler jordbruk 120% 100% 80% 60% Price support Direct payments 40% 20% 0% 11
1980 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Virkemidler reindrift direkte tilskudd 120% 100% 80% 60% Decoupled Coupled 40% 20% 0% 12
1980 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Direkte tilskudd reindrift 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Snøskuterkompensasjon Produksjonstilskudd Ektefelletilegg Driftstislkudd Tidligslaktetilskudd Særskilt tilskudd til siidaandeler i VF Skinntilskudd Produksjonspremie Pristilskudd (tidligslakt Finnmark og Troms) Pristilskudd (grunntilskudd) Merslaktetilskudd Kalveslaktetilskudd 0 13
Konklusjon målsetninger/samfunnsoppdrag Jordbruk: nyttig for hele landet Reindrift: nyttig for den samiske befolkningen (noe endra ved siste St.meld) Lovverket skulle sikre at reindrifta ikke var til ugagn I begynnelsen av perioden var målsetningene ganske like (inntekt, utjamning) På 1990-tallet dreide reindriftspolitikken seg om reintallstilpasning, mens jordbrukspolitikken dreide seg om mer ekstensiv drift, binæringer og multifunksjonelt landbruk 2000-tallet har reindriftspolitikken fokusert på økt verdiskapning, jordbruk på multifunksjonelt, økt matproduksjon For mange som ønsker å drive med reindrift 14
Konklusjon virkemidler Fokus på flokkstrukturering i reindrifta i hele perioden I jordbruket har vi sett en tendens til mer produksjonsuavhengige tilskudd, men det motsatte har skjedd i reindrifta. I reindrifta har de fleste direkte tilskudd enten vært produksjonsavhengige eller det har vært knytta produksjonskrav til de. I jordbruket gis det tilskudd som er direkte knytta til kollektive goder. Hvorfor har man ikke knytta virkemidler i reindrifta til offentlige goder? 15
Konklusjon koordinering Selv om LMD/LD har hatt ansvaret for begge politikk-områdene er de dårlig koordinert, men reindrift i økende grad en del av landbrukspolitikken Målsetningen om økt næringsmessig utnyttelse av utmarka i jordbruket er i konflikt med målsetningen om å sikre reindriftas arealer. 16