Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen

Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen

Arbeidsgruppe 3 Fisk og skalldyr - Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen UTGIVER REDAKSJON Forum Skagerrak II Arbeidsgruppe 3 Fisk og skalldyr Fiskeridirektoratet Region Sør Postboks 286 4379 Egersund Kontaktperson: Thomas C. Langeland Berit Weiby Gregersen FORSIDEFOTO Stig Sevenius TRYKKEÅR 2007 OPPLAG 300 ISBN-nr 978-91-89507-26-6 Hjemmesider: www.forumskagerrak.com

Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen Forum Skagerrak II Arbeidsgruppe 3 Fisk og skalldyr Foto: Stig Sevenius Forord Forum Skagerrak II har som et av arbeidsområdene å jobbe for en bærekraftig blåskjellnæring i Skagerrak. Av de ulike artene som det drives oppdrett på, er det blåskjell som har størst potensial i Skagerrak ut fra naturlige forutsetninger i havet. Blåskjelloppdrett er også en næring som har positive miljøeffekter. Skjell lever av føde de filtrerer fra vannet, alger og andre organiske partikler. Algene representerer "primærproduksjonen" - det aller første trinnet i næringskjeden i havet. Ved å høste skjell bruker vi av produksjonen i havet på den mest ressursvennlige måten, uten å sløse med energi ved å gå videre opp i næringskjeden. Forum Skagerrak II har valgt å legge vekt på kunnskaps- og erfaringsutveksling og nettverksbygging i vårt arbeid med blåskjelloppdrett. Det har vært avholdt to work-shops, i Nykøping Mors, Danmark 25 26. november 2005 og i Mandal, Norge 10 11. august 2006. Interessen i næringen har vært stor.

Foto: Dansk Skaldyrcenter Foto: Dansk Skaldyrcenter Denne rapporten er en oppsummering av de problemstilingene og utfordringene som vi ser dukker opp når det gjelder å utvikle næringen i Skagerrak. Innledning Skjellnæringen i Skagerrak står overfor store utfordringer med hensyn på å utvikle en lønnsom og bærekraftig næring innenfor rammene av de krav som markedene stiller til kvalitet på skjell og forutsigbarhet i leveranser. Den største utfordringen så langt har vært knyttet til å lykkes med produksjonen i sjø. En annen forutsetning for lønnsomhet i dagens og fremtidens skjellnæring er utvikling av en hensiktsmessig struktur både når det gjelder produsenter, pakkerier og logistikkløsninger.

Foto: Stig Sevenius Status for næringen i dag På globalt plan er skalldyroppdrett i en rivende utvikling, med Kina som førende nasjon. Blåskjellproduksjonen i Europa er på 592 000 tonn i året. I Europa har Spania den største produksjonen (295 000 tonn). Den mest utbredte form for dyrkingsmetode i Skandinavia i dag er hengekultur fra langline. Langlinemetoden ble utviklet i Sverige på 1980 tallet. Andre former for blåskjelldyrking er bunnkultur og dyrking fra flåte. Norge På den norske Skagerrakkysten (fra Svenskegrensa til Rogaland) er det i dag rundt 40 konsesjoner, fordelt på 17 selskap. De fleste er i Agderfylkene, i tillegg er det to selskap i Vestfold og ett i Østfold. I 2005 ble det høstet ca 1300 tonn langs Skagerrakkysten. Sverige På den svenske Bohuslänkysten er det 9 selskap av varierende størrelse. Det er et stort potensial for økt dyrking. De ni selskapene har samlet tillatelse til dyrking av ca 10 000 tonn, men den faktiske årsproduksjonen har så langt ligget på mellom 1000 og 1500 tonn. Danmark I Danmark er det et stort fiske etter blåskjell i Limfjorden. Det skrapes opp ca 100 000 tonn i året. Det meste av denne fangsten går til kokeri. Når det gjelder oppdrett av blåskjell er det i dag ca 17 selskap. Produksjonen i 2005 var 280 tonn.

Alle de tre landene har en produksjon som ligger langt under produksjonskapasiteten. Det antas at med en forsiktig estimering av produksjonskapasiteten kan man med dagens konsesjoner regne med en produksjonskapasitet på ca 10 000 tonn pr år i hvert av de tre landene innenfor Skagerrakregionen. Hovedutfordringen framover blir hvordan man skal oppnå dette potensialet. For å oppnå dette må det jobbes med alle ledd innenfor verdikjeden. Dette har stort fokus i all de tre landene. Flere prosjekter jobber med ulike aspekter av problemstillingene. Verdikjeden I en hver biologisk produksjon kan man sette opp 4 prinsipielle stadier i produksjonen Rekruttering Påvekst Logistikk etter høsting Marked Rekruttering I mange andre land samler man inn yngel for deretter å sette denne ut igjen i riktig tetthet på lokaliteter for påvekst. Dette blir gjort for sikre god kvalitet på skjellene, god utnyttelse av lokalitetene og for at mengde biomasse produsert skal være forutsigbar. Dette har i liten grad blitt praktisert i Skandinavia, og heller ikke i vår region. Prosessen er arbeidsintensiv og krever godt utstyr og god organisering. For å redusere arbeidsinnsatsen er det vesentlig å investere i riktig utstyr. Dette krever igjen et kritisk minstevolum for at dette skal være lønnsomt. Det har i stor grad vært et problem at produsentene ikke har investert i godt nok utstyr, og driftsenhetene har vært for små til at dette er lønnsomt. En løsning på dette er at flere enheter kan gå sammen for å samarbeide om kvalifisert arbeidskraft og et godt egnet arbeidsfartøy. Dette vil senke arbeidskost pr kg produsert, øke produksjonsvolum, øke forutsigbarhet og kvalitet på produkt og dermed sikre god pris på produktet. Foto: Stig Sevenius Påvekst

I påvekstfasen etter utsetting av yngel, er det viktig å etterse og vedlikeholde anlegg på en forsvarlig måte for å ivareta biomassen, for å hindre havari av utstyr og for å få høstet biomassen slik at god kvalitet på produktet kan sikres. Til dette kreves godt utstyr med god motorkraft, hydraulikk, kran, høste-/sorteringsutstyr og arbeidsdekk. Det har vært et problem at arbeidsflåter og/eller arbeidsbåter ofte er underdimensjonert eller fraværende. Foto: Stig Sevenius Foto: Dansk Skaldyrcenter Logistikk etter høsting Etter høsting er det viktig å ivareta kvaliteten på skjellene og å få fylt en bil frem til pakkeri. Sverige og Danmark har pakkeri, mens det i Norge i dag ikke er noe pakkeri innenfor Skagerrakregionen. God kvalitet på skjellene sikrer god pris på skjellene og fulle biler senker fraktkostnadene. For å sikre begge deler er det viktig å ha god høstekapasitet og ha gode fasiliteter for å lande skjellene. Det vil i fremtiden også være ønskelig å få etablert lager for skjellene for å sikre kvalitet på produktet og forutsigbarhet i leveransene. Dette er en problemstilling som det har vært jobbet med i alle de tre landene, og ulike løsninger er foreslått og blir prøvd ut. Et problem er at det er en knapphet på adgang til sjønære arealer for landing av skjell og etablering av næringslokaler (lager til utstyr, lager til skjell, kontor/personale).

Foto: Stig Sevenius Foto: Dansk Skaldyrcenter Marked Akvakultur i verden i dag er ansett som den raskest voksende matproduserende sektoren og bidrar med nesten 50 % av all fangst fra fiskeri. Fra 1950 frem til 2004 har det i denne sektoren vært en gjennomsnittlig årlig vekst på 8 %. Kina og resten av Asia bidrar sterkest til denne veksten, med en andel av verdens akvakulturproduksjon på 90 %. Det blir produsert to arter blåskjell i Europa, Mytilus galloprovencialis (Middelhavet) og Mytilus edulis (Atlanteren). Produksjon av blåskjell fra akvakultur i Europa er 89.680 tonn av M. galloprovencialis og 502.700 tonn M. edulis i 2004. Dette volumet går i all hovedsak til fersk konsum. I tillegg til dette kommer villfangst av blåskjell på 147.258 tonn (2004), en stor del av volumet fra villfangst blir høstet i Danmark (Limfjorden), og dette går stort sett til koking. Det er kultiverte skjell til fersk konsum som er best betalt, og også det markedet man bør selge blåskjell fra oppdrett for å få lønnsomhet.

US$ (mill) 500 Førstehånds verdi blåskjell Europa mellom 1984 og 2004 400 300 200 Total produksjon blåskjell Akvakultur 100 0 1984 1994 2004 Årstall Figur 1: Verdi til dyrker av blåskjellproduksjonen i Europa (kilde: FAO). Figur 1 viser total førstehåndsverdi til dyrker for alle land i Europa for akvakultur. Total verdi dividert på totalt volum gir en gjennomsnittlig kilopris på 0,61 Euro til dyrker (kurs: 1US$ = 0,76 Euro). Pris varierer mye fra marked til marked. For å illustrere dette kan verdi og volum for Spania trekkes ut av regnestykket. Beregninger for total verdi og pris pr kg er vist i tabellen nedenfor. Spania er den desidert største produsent av blåskjell i Europa og er selvforsynt på hjemmemarkedet. Produksjon av blåskjell fra akvakultur i Europa. Verdi og volum 2004. Verdi i FAO sin statistikk er oppgitt i US$ (kurs: 1 US$ = 0,76 Euro benyttet) Område Tot. prod. (tonn) Tot. verdi (1000 US$) Tot. verdi (1000 Euro) Pris pr kg (Euro) Europa 592.382 477.407 362.829 0,61 Spania 294.826 103.189 78.424 0,27 Europa u/spania 297.556 374.218 284.406 0,96 Eksport og import av blåskjell Europa mellom 1975 og 2004 200000 150000 100000 Eksport (tonn) 50000 Import (tonn) 0 1976 1986 1996 Figur 2: Total eksport og import for alle europeiske land (kilde: FAO).

Etter 1980 har produksjonen av blåskjell i Europa vært ganske stabil. Dette skyldes først og fremst at produksjonskapasiteten i de tradisjonelle produksjonslandene er utnyttet. Videre er det slik at med et ferskt produkt som blåskjell så er det begrensende at produksjonslokalitetene ligger for langt unna markedene. Dette blir tydeliggjort når man ser på eksport og import i Europa hvor eksport og import mellom land stort sett er likt (se figur 2). Dette er en komparativ fordel for produsenter rundt Skagerrak, som ligger nærme ferskmarkedet i Europa (i forhold til for eksempel land som Chile og Canada). Det er i dag et reelt behov i Europa for å importere blåskjell til fersk konsum for å tilfredsstille etterspørselen i markedet. Skal man lykkes i et etablert marked som blåskjell med klare preferanser på kvalitet og krav til forutsigbarhet i leveranser må logistikk og organisering bygges opp på en profesjonell måte. Dette krever godt samarbeid mellom næringsaktører, og det bør være naturlig for aktørene i et område som Skagerrak å bygge opp nettverk for nettopp dette formålet. Veien videre Utfordringene næringen står overfor er mange, og det vil fremdeles være en lang vei fram til at dyrking av blåskjell blir en viktig næring i Skagerrakregionen. - Men det er ingen grunn til at blåskjellnæringen ikke skal bli stor. Det er naturlige gode forhold for dyrking av skjell og det er kort vei til markedene i Europa. Samarbeid For å få til en god bærekraftig blåskjellnæring vil det være viktig med samarbeid mellom aktørene og mellom aktører og forskningsinstitusjoner. Interesseorganisasjonene i de tre landene spiller en viktig rolle for samarbeid mellom aktørene. Forum Skagerrak II har gjennom to work-shops skapt forbindelser mellom landene, og det vil være en naturlig videreføring for et permanent Forum Skagerrak å fortsette å skape møteplasser for næringsaktørene og for forsknings- og utviklingsmiljøene i de tre landene. Det er etter økonomiske betraktninger ikke anbefalt å etablere pakkeri i et område før man har tilgang på et volum av god kvalitet på 2000-4000 tonn årlig. Med den produksjonen som foregår i Skagerrak i dag (ca 3000 tonn i 2005) vil det ikke være lønnsomt med pakkeri i alle tre landene. Det vil sannsynligvis være i næringens interesse å gå inn i samarbeid om

pakkerier og vurdere markedsføringsfordelene ved å markedsføre skjell fra Skagerrak sammen. For at markedsføringen av Skagerrakskjell skal bli vellykket er det viktig å ha en god kvalitetskontroll på skjellene. Noe som igjen krever samarbeid om utvikling og kontroll av produksjonsparametrene. Arealdisponering og næringsutvikling Det er stor konkurranse om kystnære areal i regionen. Både bruken av land- og sjøarealene er under press. Det vil være svært viktig for å få en god utvikling av næringen at myndigheter og andre brukere av kysten slipper blåskjellnæringen til som den miljøvennlige og samfunnstjenlige næringen den er. Det er etablert prosjekt i blant annet Lysekil med den hensikt å ta opp næringssalter fra sjøen. Et permanent Forum Skagerrak kan bidra til å synliggjøre de positive effektene blåskjelldyrking har for både miljøet og for en positiv næringsutvikling i kystsamfunnene. Foto: Stig Sevenius Foto: Dansk Skaldyrcenter

Pågående og nylig avsluttede prosjekt Opdræt av blåmuslinger, Fase I III, startet i 1999 og avsluttes 2007. Et prosjekt som prøver ut oppdrettsteknikker i Limfjorden og samler erfaringer. Dansk Skaldyrcenter leder prosjektet som gjennomføres i samarbeid med DMU og DFU. Kontakt: Ditte Tørring, dt@skaldyrcenter.dk Norska och Svenska musslor til Europa, Interreg 3A Sverige/Norge. Et markedsanalyseprosjekt som ledes i Høgskolen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Vattenbrukarnas Riksforbund. Kontakt: Bjørn Lindblad, bjorn.lindblad@vattenbrukarna.se Kvalitetssäkring och avgiftning av diarrétoxiner i blåmusslor. Et Carpe Mare prosjekt i samarbeid med Scanfjord AB, Tjärnö Marinbiologiska Laboratorium och Lysekils Kommun. Kontakt: Susanne Lindergarth, susanne.lindergarth@tmbl.gu.se Blåskjellodling och nitrogenkvoter. Miljøkonsekvenser av dyrking av blåskjell. Prosjektet er et Interregprosjekt i samarbeid med Kristinebergs marina forskningsstation og Østfold Bærekraftig Utvikling. Kontakt: Odd Lindahl, odd.lindahl@kmf.gu.se Bæreevne og utforming av blåskjellanlegg. Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og NIFES. Kontakt: Tore Strohmeier, tore.strohmeier@imr.no Skjellnettverk Sør. Et nettverksutviklingsprosjekt med aktørene langs den norske Skagerrakkysten. Prosjektet består av Sjøsanden Næringshage AS, Skagerrak Skjellforum og Agderforskning. Kontakt: Atle Homme, atle@sjnh.no Biomasseregistrering, kvalitet og logistikk. Prosjektet har opplæring av blåskjelldyrkere og mottaksanlegg som hovedfokus, og er et samarbeid mellom fylkeskommunene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene og Innovasjon Norge. FHL er prosjekteier og NIFES er prosjektansvarlig. Kontakt: Arne Duinker, adu@nifes.no Interesseorganisasjoner: Vattenbrukarnas Riksforbund, http://www.vattenbrukarna.se/ Foreningen Dansk Skaldyropdræt, http://www.skaldyropdraet.dk/ Skagerrak Skjellforum v/ Stig Sevenius, e-post: stig@sevenius.no Forskning og utvikling: Dansk Skaldyrcenter, http://www.skaldyrcenter.dk/ Danmarks Miljøundersøkelser, http://www.dmu.dk/ Danmarks Fiskeriundersøgelser, http://www.dfu.min.dk/dk/index.asp Havforskningsinstituttet, http://www.imr.no NIFES, http://www.nifes.no Tjärnö Marinbiologiska Laboratorium, http://www.tmbl.gu.se/ Kristinebergs Marina Forskningsstation, http://www.kmf.kva.se/a/ Offentlig forvaltning: Fiskeridirektoratet i Danmark, http://webfd.fd.dk/ Fiskeridirektoratet i Norge, http://www.fiskeridir.no/ Fiskeriverket i Sverige, http://www.fiskeriverket.se/

FORUM SKAGERRAK II SAMARBETE FÖR RENARE HAV OCH KUSTER Regionerna runt Skagerrak, i Sverige, Norge och Danmark, samarbetar i EU-projektet Forum Skagerrak II. Syftet är att öka kunskapen och genomföra konkreta åtgärder för ett renare och attraktivare hav med omgivande kuster. Arbetet bedrivs tillsammans med statliga organisationer och andra intresserade. PROJEKTET OMFATTAR SJU OMRÅDEN: Övergödning i havet Miljöfarliga ämnen, nedskräpning och oljeutsläpp Fisk- och skaldjursfrågor Planeringsfrågor för kusten Samordnad miljöövervakning Ökad kunskap om känsliga djupa havsbottnar Informationsarbete. SAMARBEID OM RENERE HAV OG KYSTER Regionene rundt Skagerrak, i Norge, Sverige og Danmark, samarbeider i EU-prosjektet Forum Skagerrak II. Hensikten er å øke kunnskapen og gjennomføre konkrete tiltak for et renere og mer attraktivt hav med omkringliggende kyster. Arbeidet foregår i samarbeid med statlige organisasjoner og andre intresserte. PROSJEKTET OMFATTER SYV ULIKE OMRÅDER: Overgjødsling i havet Miljøfarlige stoffer, forsøpling og oljeutsipp Fisk- og skalldyr Planlegging av kystsonen Samordnet miljøovervåking Økt kunnskap om utsatte dype havbunner Informasjonsarbeid. SAMARBEJDE OM RENERE HAV OG KYSTER Regionerne omkring Skagerrak, i Danmark, Sverige og Norge, samarbejder i EU-projektet Forum Skagerrak II. Formålet er at få mere viden og gennemføre konkrete tiltag for et renere og mere attraktivt hav med omgivende kyster. Projektet foregår i samarbejde med statslige organisationer og andre interesserede. PROJEKTET ARBEJDER INDEN FOR FØLGENDE SYV OMRÅDER: Tilførslen af næringsstoffer til Skagerrak Miljøfarlige stoffer, affald og oliespild Fisk og skaldyr Planlægning i kystzonen Koordineret miljøovervågning Øget kendskab til bundforhold i de dybe dele af Skagerrak Formidling af ny viden om Skagerrak PARTNERS SWEDEN Länsstyrelsen Västra Götalands län Västra Götalandsregionen Fiskeriverket Tjärnö Marinbiologiska Laboratorium SMHI DENMARK Nordjyllands Amt NORWAY Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen I Vestfold Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Aust-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Fiskeridirektoratet, Region Skagerrakkysten Fagrådet Yttre Oslofjord LINKED FOR A LIVING SEA AND COASTLANDS The regions in Sweden, Norway and Denmark bordering Skagerrak collaborate in the EU project Forum Skagerrak II. The aim is to widen the knowledge of and deliver concrete actions for a cleaner and more attractive sea and coasts. The project work involves governmental and regional organisations as well as other interested parties. THE PROJECT INCLUDES WORK IN SEVEN AREAS: Eutrophication Hazardous substances, marine litter and oil spills Fish and shellfish issues Integrated coastal zone management and planning Coordinated environmental monitoring Mapping for increased knowledge on sensitive deep sea beds Dissemination of information. LINKED FOR A LIVING SEA AND COASTLANDS Forum Skagerrak ll Fyrbodals kommunalförbund Box 305 SE-451 18 Uddevalla Sweden Telefon +46 (0)522 44 08 20 info@forumskagerrak.com www.forumskagerrak.com